Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg lurte på om noen vet om det finnes catalburun hund i Norge? Viss ikke, vet noen hvor det er marked for disse hundene? Jeg lurer også på om noen kan og vet noe om disse hundenes væremåte, gemytt etc?

Vurderer ikke denne rasen selv altså, men synes den så så interessant ut! :)

SNV85826.JPG

Guest Jonna
Skrevet

Aldri hørt om før.... Skal nesen være sånn som den på bildet har? Hva slags type hund er det? Synes den så litt rar ut jeg.... :|

Ja, de er avlet for å ha "to neser". Desverre kommer det også litt defekter av det som kan ligne på hareeskår, åpne ganer o.l.

1319792973_8864aff97e95.jpg

315607d1341424229-catalburun1.jpg

Skrevet

Ja de har splitt nese! Finnes kun tre hunderaser i verden som har det. Catalburun, Pachon Navarro og Andean Tiger-hound. Aner ikke hvor disse blir solgt, hadde vært litt interessant å vite!

Skrevet

Dette snakka vi en del om da det dukka opp en oversikt over de sjeldneste hunderasene, og det for det meste var den her splittnesa færrest hadde vært borte i.

De kommer vel fra Italia elns? Som andre raser med framelska/avla ekstremiteter, er det særs tvilsomt at dette er spesielt ålreit for bikkja. Hvorfor er to neser bedre enn en når inntrykkene prosesseres i samme hjerne, mener jeg? Bare tull. :(

Skrevet

Ser jo helt feil ut, og den på andre bildet som JeanetteH la ut ser jo... Du ser jo fortennene på den! :( Nei uff, stakkars dyr. Ser en del av slik avl på katteraser også, helt horribelt.

Skrevet

De ser jo ut som de har en form for kromosomfeil, med øynene langt fra hverandre og rar nese. Dette finner man også på innavlede hvite tigre i dyreparker som råavler på slikt for å tjene penger.

yLiKEDt.jpg

Menneskers syke diller…. Gir ikke mening.

Skrevet

Har lest litt mer om dem, og mange ser ut som om dem får problemer.. Er det noen grunn for at de har splitt nese, eller er det bare mennesker som avler videre fordi de synes det er "kult"?

Skrevet

Har lest litt mer om dem, og mange ser ut som om dem får problemer.. Er det noen grunn for at de har splitt nese, eller er det bare mennesker som avler videre fordi de synes det er "kult"?

det var en praktisk grunn til at de avlet frem splitnesen på dem, en av dem var vell at de skulle være enda bedre sporhunder. Det var jegerne som foretrakk splitnese på sine jakthunder, så dette er nok ikke et resultat av avl fordi det var kult. :-)

caninespk.blogspot.no/2010/12/turkish-pointer.html?m=1

Skrevet

det var en praktisk grunn til at de avlet frem splitnesen på dem, en av dem var vell at de skulle være enda bedre sporhunder. Det var jegerne som foretrakk splitnese på sine jakthunder, så dette er nok ikke et resultat av avl fordi det var kult. :-)

caninespk.blogspot.no/2010/12/turkish-pointer.html?m=1

Tviler på om det fungerte, bare overtro tror nå jeg. Hvorfor i alle dager skal en splittet nese være noe mer funskjonelt? Hadde det vært det, ville det helt klart vært et seleksjonspress i naturen for slike neser dersom disse mutantene hadde noen fordel av det, og vi hadde sett flere eksempler på arter i naturen som hadde slike neser...

Bare menneskelig overtro, tull og tøys og stakkars hunder.

  • Like 8
Skrevet

Tviler på om det fungerte, bare overtro tror nå jeg. Hvorfor i alle dager skal en splittet nese være noe mer funskjonelt? Hadde det vært det, ville det helt klart vært et seleksjonspress i naturen for slike neser dersom disse mutantene hadde noen fordel av det, og vi hadde sett flere eksempler på arter i naturen som hadde slike neser...

Bare menneskelig overtro, tull og tøys og stakkars hunder.

Sier meg enig med deg.. :hmm:

Skrevet

Tviler på om det fungerte, bare overtro tror nå jeg. Hvorfor i alle dager skal en splittet nese være noe mer funskjonelt? Hadde det vært det, ville det helt klart vært et seleksjonspress i naturen for slike neser dersom disse mutantene hadde noen fordel av det, og vi hadde sett flere eksempler på arter i naturen som hadde slike neser...

Bare menneskelig overtro, tull og tøys og stakkars hunder.

Det er en annen sak, jeg skulle bare frem til at det ikke var pga utseendet at dette ble avlet på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...