Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ludvig er nå 9,5 måned og umulig å klippe klør på. Han klorer, biter, hyler, stresser, får nesten blodspreng i øynene, blir helt panisk.. Ja, alt er fælt.

Hvordan kan vi trene vekk dette og gjøre kloklipp til noe greit? Har aldri klippet han til blods, så ingen negative opplevelser der :no:

Skrevet

Kan du fortelle litt om hvordan du er (stresser du selv?) og hvordan hele prosessen går fra rett før du henter frem tanga og til dere er ferdige/gir opp (har gitt opp selv før jeg). Hvordan har du ham når du klipper, godbiter, en og en klo/pote per gang, osv?

Det er mange tråder her om samme tema forøvrig.

Skrevet

For en del hunder funker det om du bare forholder deg rolig og bestemt, og det i seg selv vil roe hunden nok til at du kan klippe klørne.

Det hjalp ikke på min hund, så hvis det heller ikke hjelper på Ludvig, så ville gjort en gradvis tilvenning og endret hele assosiasjonen han har med klotang og kloklipp til noe positivt.

Hvor sakte du må gå frem kommer helt an på hvordan din hund reagerer, men du kan f.eks starte med å ta frem klotangen og gi ham en godbit. Legge klotangen på gulvet og gi en godbit når han snuser på den osv. Uavhengig av dette kan du ta på labben hans (uten klotang i hånda) og gi godbit, løfte en labb og ta litt på kloen og gi godbit osv. Som sagt - hvor sakte og detaljert du må gå frem kommer helt an på hvordan Ludvig reagerer. Hensikten er å gi ham positive assosiasjoner med kloklipp.

Jeg trengte ikke gjøre det så gradvis på Ozu, men jeg begynte med å gi ham en godbit per klippet klo. Når jeg så at det hadde roet ham, så klippet jeg et par klør før han fikk godbit. Nå får han som regel en eller to godbiter når jeg er ferdig med baklabbene, samt en liten neve når jeg er ferdig med resten. :)

  • Like 1
Skrevet

Har du prøvd å la noen andre gjøre det?

Vofsen min blir rimelig hysterisk av kloklipp, men hvis en bestemt og myndig veterinærmann gjør det, så står hun helt i ro. Hun blir stressa, men det går :)

Skrevet

Kan du fortelle litt om hvordan du er (stresser du selv?) og hvordan hele prosessen går fra rett før du henter frem tanga og til dere er ferdige/gir opp (har gitt opp selv før jeg). Hvordan har du ham når du klipper, godbiter, en og en klo/pote per gang, osv?

Jeg føler selv jeg er veldig rolig og bestemt under seansen. Stresser ikke, kjefter ikke eller noe i den duren. Forholder meg rolig, snakker avslappet til han og tar meg god tid.

Vi går først inn på badet (han elsker å være på badet), koser litt og så tar jeg fram tangen som jeg da legger på gulvet sånn at han kan snuse. Videre prøver jeg å ta én og én klo. Han står som regel oppreist da han bare blir mer stresset om jeg legger han ned på gulvet.. Godbiter har jeg sluttet med da han tar den imot, spytter den ut eller `kveler´ seg nesten ved å sette den i halsen da han er stresset.

Vi gir opp når han er helt manisk - røde øyne, full pesing, glovarm, hylende. Det er ikke gøy å se på. Det blir som regel 2-3 klør, kanskje 1 pote hver gang. Kun en gang har vi klippet alle 4 poter samme gang. Jeg gir meg fordi jeg til slutt ikke klarer å holde roen når han er så stresset, det er rett og slett fælt å se.

For en del hunder funker det om du bare forholder deg rolig og bestemt, og det i seg selv vil roe hunden nok til at du kan klippe klørne.

Det hjalp ikke på min hund, så hvis det heller ikke hjelper på Ludvig, så ville gjort en gradvis tilvenning og endret hele assosiasjonen han har med klotang og kloklipp til noe positivt.

Hvor sakte du må gå frem kommer helt an på hvordan din hund reagerer, men du kan f.eks starte med å ta frem klotangen og gi ham en godbit. Legge klotangen på gulvet og gi en godbit når han snuser på den osv. Uavhengig av dette kan du ta på labben hans (uten klotang i hånda) og gi godbit, løfte en labb og ta litt på kloen og gi godbit osv. Som sagt - hvor sakte og detaljert du må gå frem kommer helt an på hvordan Ludvig reagerer. Hensikten er å gi ham positive assosiasjoner med kloklipp.

Jeg trengte ikke gjøre det så gradvis på Ozu, men jeg begynte med å gi ham en godbit per klippet klo. Når jeg så at det hadde roet ham, så klippet jeg et par klør før han fikk godbit. Nå får han som regel en eller to godbiter når jeg er ferdig med baklabbene, samt en liten neve når jeg er ferdig med resten. :)

Jeg føler selv jeg er rolig og bestemt, og at vi har tatt tilvenningen gradvis. Tar ofte fram kloklipperen uten å klippe (bare dulter borti labbene hans med den). Godbiter fungerer dessverre ikke. Vi tar også mye på labbene uten kloklipperen, og da er det helt greit. Han drar ofte labbene vekk da, men det er fordi tålmodigheten hans kanskje går ut.

Har du prøvd å la noen andre gjøre det?

Vofsen min blir rimelig hysterisk av kloklipp, men hvis en bestemt og myndig veterinærmann gjør det, så står hun helt i ro. Hun blir stressa, men det går :)

Veterinæren klippet klørne ned sist vi var der, men da var han under narkose så det teller jo ikke. Skal få stikket innom Synnøve på veterinærkontoret hun jobber på eller veterinæren i nærmiljøet der jeg er fra, hvor de er veldig flinke. Om det fungerer er det verdt å betale for.

Skrevet

Hvis han blir så stresset at han ikke tar i mot godbit, så bør du kanskje gå saktere frem? Dvs, at du gir ham godbit i en situasjon hvor han fortsatt er komfortabel og ikke øker kriteriene så mye og så fort at han stresser og blokker ut.

Hvor langt når du før han begynner å stresse? Når går han fra å være avslappet til å stresse? Det er kanskje der du kan legge inn flere små steg.

Skrevet

Hvis han blir så stresset at han ikke tar i mot godbit, så bør du kanskje gå saktere frem? Dvs, at du gir ham godbit i en situasjon hvor han fortsatt er komfortabel og ikke øker kriteriene så mye og så fort at han stresser og blokker ut.

Hvor langt når du før han begynner å stresse? Når går han fra å være avslappet til å stresse? Det er kanskje der du kan legge inn flere små steg.

Ja, du sier noe der.

Han går fra avslappet til stresset i det sekundet han skjønner at klørne skal klippes. Da bryter ******* løs for han og det er helt forferdelig å være Ludvig plutselig.. Kan også legge til at han verken vil kose eller ha kontakt 20-30 minutter etterpå, da ligger han bare i et hjørne og ser stygt på meg :hmm:

Skrevet

Når er det han skjønner at klørne skal klippes? Hvis du analyserer nøyaktig hva det er du gjør som utløser stresset, så vet du mer nøyaktig hvor du må sette inn arbeidet for å gjøre ham tryggere.

Skrevet

Han skjønner det når vi setter oss ned, jeg tar tak i ene labben og tar kloklipperen i hånden. Da blir det panikk i hjemmen..

Skrevet

Han skjønner det når vi setter oss ned, jeg tar tak i ene labben og tar kloklipperen i hånden. Da blir det panikk i hjemmen..

Da vet du nøyaktig hvor du kan begynne å jobbe. :)

Skrevet

Da setter du deg ned med han og kloklippern, kooser, tar på labbene og klipper ikke en eneste klo. Også gjentar du det noen ganger. Sett han opp på et bord og løft opp en labb med klippern i hånda, ta ei klo og sett han ned.

Jeg er egentlig ikke for dilling som det der, det har ikke funket her, her var det bare å holde fast og ikke godta tull og gjøre seg ferdig, men forskjellige hunder trenger forskjellige metoder. Bare ikke la det gå slik at han har deg rundt lillefingeren fordi du slutter når han blir gal. Han overdriver nok masse, og det kan eskalere.

Liker han å ligge på rygg og kose? Khela ligger enten på rygg på fanget mitt eller sitter vedsidenav i sofaen, da funker det best.

Mengdetrening er forøvrig gull. Det er et nødvendig onde han bare må akseptere.

  • Like 1
Skrevet

Når jeg har hatt hunder som ikke vil klippe klør, har jeg begynt å klippe flere ganger hver dag, 1 klo om gangen, helt til de slutter å stresse med det. Er rolig og vennlig, men bestemt og ikke "trøstende", og har et fast rituale for hele seansen.

Klipper ellers klør ukentlig.

Skrevet

Jeg føler selv jeg er veldig rolig og bestemt under seansen. Stresser ikke, kjefter ikke eller noe i den duren. Forholder meg rolig, snakker avslappet til han og tar meg god tid.

Vi går først inn på badet (han elsker å være på badet), koser litt og så tar jeg fram tangen som jeg da legger på gulvet sånn at han kan snuse. Videre prøver jeg å ta én og én klo. Han står som regel oppreist da han bare blir mer stresset om jeg legger han ned på gulvet.. Godbiter har jeg sluttet med da han tar den imot, spytter den ut eller `kveler´ seg nesten ved å sette den i halsen da han er stresset.

Vi gir opp når han er helt manisk - røde øyne, full pesing, glovarm, hylende. Det er ikke gøy å se på. Det blir som regel 2-3 klør, kanskje 1 pote hver gang. Kun en gang har vi klippet alle 4 poter samme gang. Jeg gir meg fordi jeg til slutt ikke klarer å holde roen når han er så stresset, det er rett og slett fælt å se.

Jeg føler selv jeg er rolig og bestemt, og at vi har tatt tilvenningen gradvis. Tar ofte fram kloklipperen uten å klippe (bare dulter borti labbene hans med den). Godbiter fungerer dessverre ikke. Vi tar også mye på labbene uten kloklipperen, og da er det helt greit. Han drar ofte labbene vekk da, men det er fordi tålmodigheten hans kanskje går ut.

Veterinæren klippet klørne ned sist vi var der, men da var han under narkose så det teller jo ikke. Skal få stikket innom Synnøve på veterinærkontoret hun jobber på eller veterinæren i nærmiljøet der jeg er fra, hvor de er veldig flinke. Om det fungerer er det verdt å betale for.

Du går kanskje så sakte frem at han opparbeider seg mer og mer stress. Dere går på badet (han starter å ane at noe skal skje). Du tar frem tangen (så starter han å stresse). Så starter du å ta på en og en klo noe som bare øker stresset og redselen.

Kloklipping skal selvsagt ikke være en opplevelse som gir en hund varige mèn, samtidig så er det enkle av og til det beste.

En av mine er rimelig hysterisk for kloklipping. Løsningen er å holde henne fast og tvinge henne. Hun er rimelig stiv men protesterer sjeldent. Hun har rett og slett lært at det ikke er noen vits.

  • Like 1
Skrevet

Og for all del ikke slutt når han er på topp, da blir det bare værre neste gang.

Ta en del økter hvor han bare skal ligge rolig på ryggen (i fanget). Han kommer ingen vei med å stresse men får komme løs når han er rolig. Gjør det samme sammen med klosaksa. Ikke dill, ille godbit, ikke prat. Godbit kan han få etterpå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...