Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ludvig er nå 9,5 måned og umulig å klippe klør på. Han klorer, biter, hyler, stresser, får nesten blodspreng i øynene, blir helt panisk.. Ja, alt er fælt.

Hvordan kan vi trene vekk dette og gjøre kloklipp til noe greit? Har aldri klippet han til blods, så ingen negative opplevelser der :no:

Skrevet

Kan du fortelle litt om hvordan du er (stresser du selv?) og hvordan hele prosessen går fra rett før du henter frem tanga og til dere er ferdige/gir opp (har gitt opp selv før jeg). Hvordan har du ham når du klipper, godbiter, en og en klo/pote per gang, osv?

Det er mange tråder her om samme tema forøvrig.

Skrevet

For en del hunder funker det om du bare forholder deg rolig og bestemt, og det i seg selv vil roe hunden nok til at du kan klippe klørne.

Det hjalp ikke på min hund, så hvis det heller ikke hjelper på Ludvig, så ville gjort en gradvis tilvenning og endret hele assosiasjonen han har med klotang og kloklipp til noe positivt.

Hvor sakte du må gå frem kommer helt an på hvordan din hund reagerer, men du kan f.eks starte med å ta frem klotangen og gi ham en godbit. Legge klotangen på gulvet og gi en godbit når han snuser på den osv. Uavhengig av dette kan du ta på labben hans (uten klotang i hånda) og gi godbit, løfte en labb og ta litt på kloen og gi godbit osv. Som sagt - hvor sakte og detaljert du må gå frem kommer helt an på hvordan Ludvig reagerer. Hensikten er å gi ham positive assosiasjoner med kloklipp.

Jeg trengte ikke gjøre det så gradvis på Ozu, men jeg begynte med å gi ham en godbit per klippet klo. Når jeg så at det hadde roet ham, så klippet jeg et par klør før han fikk godbit. Nå får han som regel en eller to godbiter når jeg er ferdig med baklabbene, samt en liten neve når jeg er ferdig med resten. :)

  • Like 1
Skrevet

Har du prøvd å la noen andre gjøre det?

Vofsen min blir rimelig hysterisk av kloklipp, men hvis en bestemt og myndig veterinærmann gjør det, så står hun helt i ro. Hun blir stressa, men det går :)

Skrevet

Kan du fortelle litt om hvordan du er (stresser du selv?) og hvordan hele prosessen går fra rett før du henter frem tanga og til dere er ferdige/gir opp (har gitt opp selv før jeg). Hvordan har du ham når du klipper, godbiter, en og en klo/pote per gang, osv?

Jeg føler selv jeg er veldig rolig og bestemt under seansen. Stresser ikke, kjefter ikke eller noe i den duren. Forholder meg rolig, snakker avslappet til han og tar meg god tid.

Vi går først inn på badet (han elsker å være på badet), koser litt og så tar jeg fram tangen som jeg da legger på gulvet sånn at han kan snuse. Videre prøver jeg å ta én og én klo. Han står som regel oppreist da han bare blir mer stresset om jeg legger han ned på gulvet.. Godbiter har jeg sluttet med da han tar den imot, spytter den ut eller `kveler´ seg nesten ved å sette den i halsen da han er stresset.

Vi gir opp når han er helt manisk - røde øyne, full pesing, glovarm, hylende. Det er ikke gøy å se på. Det blir som regel 2-3 klør, kanskje 1 pote hver gang. Kun en gang har vi klippet alle 4 poter samme gang. Jeg gir meg fordi jeg til slutt ikke klarer å holde roen når han er så stresset, det er rett og slett fælt å se.

For en del hunder funker det om du bare forholder deg rolig og bestemt, og det i seg selv vil roe hunden nok til at du kan klippe klørne.

Det hjalp ikke på min hund, så hvis det heller ikke hjelper på Ludvig, så ville gjort en gradvis tilvenning og endret hele assosiasjonen han har med klotang og kloklipp til noe positivt.

Hvor sakte du må gå frem kommer helt an på hvordan din hund reagerer, men du kan f.eks starte med å ta frem klotangen og gi ham en godbit. Legge klotangen på gulvet og gi en godbit når han snuser på den osv. Uavhengig av dette kan du ta på labben hans (uten klotang i hånda) og gi godbit, løfte en labb og ta litt på kloen og gi godbit osv. Som sagt - hvor sakte og detaljert du må gå frem kommer helt an på hvordan Ludvig reagerer. Hensikten er å gi ham positive assosiasjoner med kloklipp.

Jeg trengte ikke gjøre det så gradvis på Ozu, men jeg begynte med å gi ham en godbit per klippet klo. Når jeg så at det hadde roet ham, så klippet jeg et par klør før han fikk godbit. Nå får han som regel en eller to godbiter når jeg er ferdig med baklabbene, samt en liten neve når jeg er ferdig med resten. :)

Jeg føler selv jeg er rolig og bestemt, og at vi har tatt tilvenningen gradvis. Tar ofte fram kloklipperen uten å klippe (bare dulter borti labbene hans med den). Godbiter fungerer dessverre ikke. Vi tar også mye på labbene uten kloklipperen, og da er det helt greit. Han drar ofte labbene vekk da, men det er fordi tålmodigheten hans kanskje går ut.

Har du prøvd å la noen andre gjøre det?

Vofsen min blir rimelig hysterisk av kloklipp, men hvis en bestemt og myndig veterinærmann gjør det, så står hun helt i ro. Hun blir stressa, men det går :)

Veterinæren klippet klørne ned sist vi var der, men da var han under narkose så det teller jo ikke. Skal få stikket innom Synnøve på veterinærkontoret hun jobber på eller veterinæren i nærmiljøet der jeg er fra, hvor de er veldig flinke. Om det fungerer er det verdt å betale for.

Skrevet

Hvis han blir så stresset at han ikke tar i mot godbit, så bør du kanskje gå saktere frem? Dvs, at du gir ham godbit i en situasjon hvor han fortsatt er komfortabel og ikke øker kriteriene så mye og så fort at han stresser og blokker ut.

Hvor langt når du før han begynner å stresse? Når går han fra å være avslappet til å stresse? Det er kanskje der du kan legge inn flere små steg.

Skrevet

Hvis han blir så stresset at han ikke tar i mot godbit, så bør du kanskje gå saktere frem? Dvs, at du gir ham godbit i en situasjon hvor han fortsatt er komfortabel og ikke øker kriteriene så mye og så fort at han stresser og blokker ut.

Hvor langt når du før han begynner å stresse? Når går han fra å være avslappet til å stresse? Det er kanskje der du kan legge inn flere små steg.

Ja, du sier noe der.

Han går fra avslappet til stresset i det sekundet han skjønner at klørne skal klippes. Da bryter ******* løs for han og det er helt forferdelig å være Ludvig plutselig.. Kan også legge til at han verken vil kose eller ha kontakt 20-30 minutter etterpå, da ligger han bare i et hjørne og ser stygt på meg :hmm:

Skrevet

Når er det han skjønner at klørne skal klippes? Hvis du analyserer nøyaktig hva det er du gjør som utløser stresset, så vet du mer nøyaktig hvor du må sette inn arbeidet for å gjøre ham tryggere.

Skrevet

Han skjønner det når vi setter oss ned, jeg tar tak i ene labben og tar kloklipperen i hånden. Da blir det panikk i hjemmen..

Skrevet

Han skjønner det når vi setter oss ned, jeg tar tak i ene labben og tar kloklipperen i hånden. Da blir det panikk i hjemmen..

Da vet du nøyaktig hvor du kan begynne å jobbe. :)

Skrevet

Da setter du deg ned med han og kloklippern, kooser, tar på labbene og klipper ikke en eneste klo. Også gjentar du det noen ganger. Sett han opp på et bord og løft opp en labb med klippern i hånda, ta ei klo og sett han ned.

Jeg er egentlig ikke for dilling som det der, det har ikke funket her, her var det bare å holde fast og ikke godta tull og gjøre seg ferdig, men forskjellige hunder trenger forskjellige metoder. Bare ikke la det gå slik at han har deg rundt lillefingeren fordi du slutter når han blir gal. Han overdriver nok masse, og det kan eskalere.

Liker han å ligge på rygg og kose? Khela ligger enten på rygg på fanget mitt eller sitter vedsidenav i sofaen, da funker det best.

Mengdetrening er forøvrig gull. Det er et nødvendig onde han bare må akseptere.

  • Like 1
Skrevet

Når jeg har hatt hunder som ikke vil klippe klør, har jeg begynt å klippe flere ganger hver dag, 1 klo om gangen, helt til de slutter å stresse med det. Er rolig og vennlig, men bestemt og ikke "trøstende", og har et fast rituale for hele seansen.

Klipper ellers klør ukentlig.

Skrevet

Jeg føler selv jeg er veldig rolig og bestemt under seansen. Stresser ikke, kjefter ikke eller noe i den duren. Forholder meg rolig, snakker avslappet til han og tar meg god tid.

Vi går først inn på badet (han elsker å være på badet), koser litt og så tar jeg fram tangen som jeg da legger på gulvet sånn at han kan snuse. Videre prøver jeg å ta én og én klo. Han står som regel oppreist da han bare blir mer stresset om jeg legger han ned på gulvet.. Godbiter har jeg sluttet med da han tar den imot, spytter den ut eller `kveler´ seg nesten ved å sette den i halsen da han er stresset.

Vi gir opp når han er helt manisk - røde øyne, full pesing, glovarm, hylende. Det er ikke gøy å se på. Det blir som regel 2-3 klør, kanskje 1 pote hver gang. Kun en gang har vi klippet alle 4 poter samme gang. Jeg gir meg fordi jeg til slutt ikke klarer å holde roen når han er så stresset, det er rett og slett fælt å se.

Jeg føler selv jeg er rolig og bestemt, og at vi har tatt tilvenningen gradvis. Tar ofte fram kloklipperen uten å klippe (bare dulter borti labbene hans med den). Godbiter fungerer dessverre ikke. Vi tar også mye på labbene uten kloklipperen, og da er det helt greit. Han drar ofte labbene vekk da, men det er fordi tålmodigheten hans kanskje går ut.

Veterinæren klippet klørne ned sist vi var der, men da var han under narkose så det teller jo ikke. Skal få stikket innom Synnøve på veterinærkontoret hun jobber på eller veterinæren i nærmiljøet der jeg er fra, hvor de er veldig flinke. Om det fungerer er det verdt å betale for.

Du går kanskje så sakte frem at han opparbeider seg mer og mer stress. Dere går på badet (han starter å ane at noe skal skje). Du tar frem tangen (så starter han å stresse). Så starter du å ta på en og en klo noe som bare øker stresset og redselen.

Kloklipping skal selvsagt ikke være en opplevelse som gir en hund varige mèn, samtidig så er det enkle av og til det beste.

En av mine er rimelig hysterisk for kloklipping. Løsningen er å holde henne fast og tvinge henne. Hun er rimelig stiv men protesterer sjeldent. Hun har rett og slett lært at det ikke er noen vits.

  • Like 1
Skrevet

Og for all del ikke slutt når han er på topp, da blir det bare værre neste gang.

Ta en del økter hvor han bare skal ligge rolig på ryggen (i fanget). Han kommer ingen vei med å stresse men får komme løs når han er rolig. Gjør det samme sammen med klosaksa. Ikke dill, ille godbit, ikke prat. Godbit kan han få etterpå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...