Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Begge hundene mine kan kommandoene "forbi" for å gå forbi mat i grøftekanten, eller stopper om jeg sier "nei" om de prøver å ta maten. Om jeg følger med på hundene kan jeg alltid avverge problemer, og hundene er blitt ganske rutinerte på å la ting være når jeg ber dem om det. Problemet er når jeg ikke følger med 100% :) Det er det umulig å gjøre hele tiden rett og slett. Men etter et par uhell har jeg lært, og har fått mye bedre rutiner nå.

Ang. forsvar er begge hundene rågode på "slipp". De slipper leker, pinner og andre ting de plukker med seg på tur (de elsker å plukke ting :P ), men mat må jeg fysisk ta fra de om det er noe de ikke får. Begge kan også slippe kjøttbein, griseører osv. på kommando (i bytte mot godbit da). Ingen har heller ressursforsvar ovenfor mat mot mennesker. Jeg kan fint klappe begge hundene på nesa mens de spiser. Dette har vært grundig jobbing med å tilføre gode ting til maten siden de var små. Jeg visste jeg måtte jobbe med ressursforsvar før jeg kjøpte rasen :) De får heller ikke forsyne seg med mat, griseøre el. før jeg sier "hver så god".

Og ja, en levende kanin hadde nok vært en superforsterker. Tror jentene hadde blitt for tent til å få noe særlig læringsutbytte da riktignok :P

Skriver hva jeg gjør for å unngå det siden du kom de omtrent nøyaktig de samme tipsene som jeg har trent på :) Men ja, enig i det du sier. Men tror det meste av det har med å ha kontroll på ressursene og hundene når man følger med. Det hjelper altså ikke om jeg ikke har fokus på hundene (eller det er helt mørkt som i episoden jeg forklarte tidligere). Men de er altså fult kontrollerbare så lenge jeg har 100% fokus. Jeg skal love deg at hundene veit når jeg følger med og ikke. De er dritkjappe og har full kontroll på når de må oppføre seg.

Da skjønner jeg litt mer og! :-) Ting er jo ofte mye mer nyansert enn man får skrevet på et forum!

Da synes jeg ikke jeg tok så altfor galt om innlæringen da :-) eneste forskjellen er vel at jeg hadde lært den inn "klikkersk", som hvertfall i teorien skulle gjort sånn at jeg ikke trengte å passe på 100% for da skulle hunden(e) ha kommet til meg for godbit om de fant noe! (Men å lære polarraser det på den måten er nok vanskelig ;-) )

Men jeg synes du løser det kjempefint! :-)

  • Like 1
  • Svar 139
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvor lærer man konflikthåndtrening hen? Som jeg selv nevnte tidligere, så hjelper det ikke å lese seg til dette, men praktiske øvelser må til for å kunne lære seg rette teknikker osv. Ser for meg anno

Men man blir litt lei av gjenta seg selv, så jeg gir meg nå. Jeg kommer til å fortsette å gjøre sånn som har vist seg å fungere for meg hvis en sånn situasjon oppstår igjen.

Jeg har dessverre vært med på et par fæle slosskamper hvor hundene har hengt skikkelig godt i hverandre. Kort glatt pels, mye muskler, raske, det er søren ikke lett å få tak på de da. Men gjør som Sti

Skrevet

Men hva er best å gjøre hvis det skulle bli skikkelig slosskamp og man er alene? Hvilke triks bør man ha i bakhodet?

Kjæresten min har to Dogo Canario hannhunder og hvis de braker sammen når jeg er alene med de så har ikke jeg med mine 50kg mye jeg skulle ha sagt på styrken..
De er aldri løse sammen uten tilsyn men plutselig skjer det noe på tur eller når de skal fòres

Skrevet

Men hva er best å gjøre hvis det skulle bli skikkelig slosskamp og man er alene? Hvilke triks bør man ha i bakhodet?

Kjæresten min har to Dogo Canario hannhunder og hvis de braker sammen når jeg er alene med de så har ikke jeg med mine 50kg mye jeg skulle ha sagt på styrken..

De er aldri løse sammen uten tilsyn men plutselig skjer det noe på tur eller når de skal fòres

Om man ikke klarer å skille de så ville jeg gått derfra slik at ingen av de "tror" de får støtte fra deg og kanskje tøffer seg litt ekstra

Vet ikke om det funker for andre, men det funket da jeg stod alene i skogen og ikke klarte å skille to kamphaner. Jeg orker ikke se eller høre på, så jeg fant ut at jeg bare måtte gå. Og kort tid etterpå kom de begge luskende og jeg fikk bundet den ene og gått til bilen med den andre, før jeg hentet sistemann.

Er man hjemme kan man kanskje prøve vanntrikset. Å skrike/hyle kan fort gjøre ting verre.

Skrevet

For meg har kjøkkenstolen funket her hjemme med mine 50 kiloser,og grabbet den som starter det hele.Men mine har vært pubertetsgutter som har slåss over mat/eiendel. Ikke hatslåsskamp på blodig alvor da...

Skrevet

Jeg har ikke helt tro på vanntrikset, så sant du ikke har en skikkelig vannslange så du kan spyle de ned ordentlig.

De gange jeg har måtte skille tre hunder eller flere, så måtte jeg først ta en ut av kampen og lukke den ute av rommet, så ta den andre og sette den inn på et annet rom osv, til man er tom for hunder som sloss.

Skrevet

Har egentlig utrolig lite erfaring med skikkelig slossing hunder imellom.

Mens Gåttfred var i verste slyngealderen, kunne han og Linus skikkelig brøle til hverandre, og da gikk Hampus gjerne imellom og brølte litt han og.

Men det har aldri vært tenner og slossing og lett å bryte av.

Ellers har det vært en del små episoder med verdens snilleste løse hunder som har løpt på mine som går i bånd.

Kommer det løse hunder, så tar jeg alltid mine bak meg, men det er jo ikke lett å forhindre at de kommer inntil.

Der har jeg tatt det jeg har hatt for hånden.

Sist uke fikk en boxer boksen til flexibåndet plantet i snuten da han stod over Gåttfred og brølte til han mens eieren stod 30 meter unna og ropte at den ikke var farlig.

Jeg står ikke da og ser om det løser seg av seg selv.

For Gåttfred, han svarer.

Og jeg har stort sett alltid Hampus også med, som jeg vet går imellom.

Derfor prøver jeg å bryte det av umiddelbart.

Heldigvis har det ikke blitt skikkelig skumle episoder.

Men for noen år siden passet min datter ei staffetispe pga at eierne var i ferd med å gå fra hverandre.

Så hun var ofte innom her.

En dag hun skulle dra hjem, kom denne tispa seg ut, og helt umotivert fløy hun på naboens lille hund Sara, en eldre dvergshcnauser dame som ikke engang så hva som kom før det skjedde.

Jeg var inne og hørte hylene fra den lille hunden, og løp ned i fjæra.

Der satt naboen oppå staffetispa som hadde bitt seg fast over nakken på den lille hunden.

Han hadde hånden sin inni munnen hennes for å få henne til å slippe taket.

Min datter hadde prøvd å få henne til å slippe men det virket nesten som om staffetispa hadde blokkert alt ute.

Alt gikk så fort da jeg kom ned og så situasjonen, at jeg bare knytta hånda og slo alt jeg klarte i panna, og snuten på staffetispa.

Hun ble forfjamset, og slapp, og da fikk jeg løfta Sara opp over hodet mitt, før staffetispa kom seg løs og prøvde å nå henne på nytt.

Min datter fikk kontroll over tispa, og tok henne bort.

Sara hadde stakkars fått flere hull, og blødde masse.

Det samme gjorde naboen.

Heldigvis gikk det bra med dem begge.

Vi hjalp til å få renset alle sår, og tok utgiftene ved skadene.

Naboen er en grei kar, og forlangte ingenting, men man ordner jo opp uansett tenker jeg.

Staffetispa ble levert tilbake til eieren, det ble uaktuelt for min datter å ha henne etter dette.

Skrevet

Da jeg bodde med eksen, og vi hadde to presahanner i hus, så barka de sammen et par ganger (pga uhell med å holde de fra hverandre). Vi tok tak i halsbåndet på hver vår hund, og løftet/kvelte de med halsbåndet til de slapp, og da dro de fra hverandre. Funka veldig greit. Har ikke vært borti å skille hunder som sloss utenom disse to gangene, men ville egentlig tro at det er den beste måten å gjøre det på.

MEN hvis jeg hadde vært aleine med to hunder som sloss, da aner jeg ikke hva jeg hadde gjort :P

Skrevet

Men hva er best å gjøre hvis det skulle bli skikkelig slosskamp og man er alene? Hvilke triks bør man ha i bakhodet?

Kjæresten min har to Dogo Canario hannhunder og hvis de braker sammen når jeg er alene med de så har ikke jeg med mine 50kg mye jeg skulle ha sagt på styrken..

De er aldri løse sammen uten tilsyn men plutselig skjer det noe på tur eller når de skal fòres

Hvor gamle er de? Tispet jeg har fått er å hente et kobbel, feste den ene hunden til noe sikkert, og ta tak i den andre hunden og prøve å dra den vekk. Men vet ikke heeelt hvor bra det funker i praksis :P

Skrevet

Hvor gamle er de? Tispet jeg har fått er å hente et kobbel, feste den ene hunden til noe sikkert, og ta tak i den andre hunden og prøve å dra den vekk. Men vet ikke heeelt hvor bra det funker i praksis :P

Det er akkurat det jeg har som slagplan om mine barker sammen igjen på tur. Bruker MR-kobbel med klips i begge ender + en haug av ringer. Vil da prøve å feste den ene bikkja i et tre (som forhåpentligvis er der, evt. noe annet), og prøve å dra løs den andre. Håper ikke jeg får bruk for denne slagplanen, men har nå ihvertfall tenkt det ut.

  • Like 1
Skrevet

Hvor gamle er de? Tispet jeg har fått er å hente et kobbel, feste den ene hunden til noe sikkert, og ta tak i den andre hunden og prøve å dra den vekk. Men vet ikke heeelt hvor bra det funker i praksis :P

9mnd og 2år. I sin beste alder. :lol: Gode venner nå, men plutselig smeller det snart.

Skrevet

9mnd og 2år. I sin beste alder. :lol: Gode venner nå, men plutselig smeller det snart.

Ja, våre presahanner var det ett år imellom. De gikk kjempebra sammen helt frem til han minste blei kjønnsmoden isch (7-8 mnd ca.). Da ble kroppsspråket på han eldste helt annderledes når de var sammen. Så, jeg ville ikke regna med at de kommer til å gå like godt sammen nå etter hvert som den yngste blir mer voksen. Men jeg vet jo om en som har to dogo hanner sammen da, så det går jo ann. Men jeg hadde iallefall ikke tatt sjansen på å ha de løse sammen hvis jeg var aleine med de. Spørs jo helt på temperamentet dems. Litt ot men... :)

  • Like 1
Skrevet

Ja, våre presahanner var det ett år imellom. De gikk kjempebra sammen helt frem til han minste blei kjønnsmoden isch (7-8 mnd ca.). Da ble kroppsspråket på han eldste helt annderledes når de var sammen. Så, jeg ville ikke regna med at de kommer til å gå like godt sammen nå etter hvert som den yngste blir mer voksen. Men jeg vet jo om en som har to dogo hanner sammen da, så det går jo ann. Men jeg hadde iallefall ikke tatt sjansen på å ha de løse sammen hvis jeg var aleine med de. Spørs jo helt på temperamentet dems. Litt ot men... :)

Nei vi regner ikke med at de kommer til å være bestevenner evig. Han yngste er veldig snill og rangen er tydeligvis på plass mellom de to, men spørs hvor lenge det holder. Han eldste er rolig og bestemt og han yngste er klovn og snill som dagen lang. Litt full av f, drittungen som jeg kaller han, men det er alderen.

Uansett så er det greit å ha en slags slagplan hvis det skulle skje. Er både jeg og Rørlegger'n der så går det nok å skille de siden vi er to, men det er sikkert ikke veldig lett å skille to hannhunder på 50/55 og 60kg..

Skrevet

Eneste gangen jeg har vært vitne til en slosskamp, så ble min lille 2,5kg's hund angrepet av en elghund-blanding på 25kg... Jeg trodde jeg skulle miste hunden min. Det som måtte gjøres for at angriperen skulle slippe taket var at eieren slo han HARDT(!) i hodet med knyttneven... Og eieren trente styrke og karate.

Huff. Håper jeg slipper unna noe lignende flere ganger...

Skrevet

Jeg har hatt hunder i 19 år å passet hunder i 7 år før det. Aldri opplevd noe slåssing håper virkelig det fortsetter slik.

Skrevet

Jeg har vært mye alene med to hunder som slåss - men de har vært små (bc og sheltie). Hver gang har jeg røsket tak i det jeg kunne av nakkepels og tvunget de fra hverandre og prøvd å hive den ene inn på et annet rom. Hos meg var det alltid den samme som angrep (bcen, alltid fullstendig uprovosert), men den andre (sheltien) svarte godt opp og angrep tilbake, det nyttet derfor ikke å bare stoppe den ene. Jeg fikk et par bitt, og det ble mange vonde situasjoner for hundene (det er jo ikke behagelig å bli holdt i ører/skinn/pels/bein/hva man nå får tak i), og det var en innmari kjip periode. Hadde hundene vært større vet jeg med hundre prosent sikkerhet at jeg ikke hadde klart å skille de om jeg var alene, dersom det var en gjensidig kamp og ikke bare en som banket en annen. Krysser fingrene for at jeg slipper å stå i en sånn situasjon noen gang.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...