Gå til innhold
Hundesonen.no

Skille hunder som slåss - metodevalg og grunner


Raksha
 Share

Recommended Posts

Begge hundene mine kan kommandoene "forbi" for å gå forbi mat i grøftekanten, eller stopper om jeg sier "nei" om de prøver å ta maten. Om jeg følger med på hundene kan jeg alltid avverge problemer, og hundene er blitt ganske rutinerte på å la ting være når jeg ber dem om det. Problemet er når jeg ikke følger med 100% :) Det er det umulig å gjøre hele tiden rett og slett. Men etter et par uhell har jeg lært, og har fått mye bedre rutiner nå.

Ang. forsvar er begge hundene rågode på "slipp". De slipper leker, pinner og andre ting de plukker med seg på tur (de elsker å plukke ting :P ), men mat må jeg fysisk ta fra de om det er noe de ikke får. Begge kan også slippe kjøttbein, griseører osv. på kommando (i bytte mot godbit da). Ingen har heller ressursforsvar ovenfor mat mot mennesker. Jeg kan fint klappe begge hundene på nesa mens de spiser. Dette har vært grundig jobbing med å tilføre gode ting til maten siden de var små. Jeg visste jeg måtte jobbe med ressursforsvar før jeg kjøpte rasen :) De får heller ikke forsyne seg med mat, griseøre el. før jeg sier "hver så god".

Og ja, en levende kanin hadde nok vært en superforsterker. Tror jentene hadde blitt for tent til å få noe særlig læringsutbytte da riktignok :P

Skriver hva jeg gjør for å unngå det siden du kom de omtrent nøyaktig de samme tipsene som jeg har trent på :) Men ja, enig i det du sier. Men tror det meste av det har med å ha kontroll på ressursene og hundene når man følger med. Det hjelper altså ikke om jeg ikke har fokus på hundene (eller det er helt mørkt som i episoden jeg forklarte tidligere). Men de er altså fult kontrollerbare så lenge jeg har 100% fokus. Jeg skal love deg at hundene veit når jeg følger med og ikke. De er dritkjappe og har full kontroll på når de må oppføre seg.

Da skjønner jeg litt mer og! :-) Ting er jo ofte mye mer nyansert enn man får skrevet på et forum!

Da synes jeg ikke jeg tok så altfor galt om innlæringen da :-) eneste forskjellen er vel at jeg hadde lært den inn "klikkersk", som hvertfall i teorien skulle gjort sånn at jeg ikke trengte å passe på 100% for da skulle hunden(e) ha kommet til meg for godbit om de fant noe! (Men å lære polarraser det på den måten er nok vanskelig ;-) )

Men jeg synes du løser det kjempefint! :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 139
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvor lærer man konflikthåndtrening hen? Som jeg selv nevnte tidligere, så hjelper det ikke å lese seg til dette, men praktiske øvelser må til for å kunne lære seg rette teknikker osv. Ser for meg anno

Men man blir litt lei av gjenta seg selv, så jeg gir meg nå. Jeg kommer til å fortsette å gjøre sånn som har vist seg å fungere for meg hvis en sånn situasjon oppstår igjen.

Jeg har dessverre vært med på et par fæle slosskamper hvor hundene har hengt skikkelig godt i hverandre. Kort glatt pels, mye muskler, raske, det er søren ikke lett å få tak på de da. Men gjør som Sti

Men hva er best å gjøre hvis det skulle bli skikkelig slosskamp og man er alene? Hvilke triks bør man ha i bakhodet?

Kjæresten min har to Dogo Canario hannhunder og hvis de braker sammen når jeg er alene med de så har ikke jeg med mine 50kg mye jeg skulle ha sagt på styrken..
De er aldri løse sammen uten tilsyn men plutselig skjer det noe på tur eller når de skal fòres

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er best å gjøre hvis det skulle bli skikkelig slosskamp og man er alene? Hvilke triks bør man ha i bakhodet?

Kjæresten min har to Dogo Canario hannhunder og hvis de braker sammen når jeg er alene med de så har ikke jeg med mine 50kg mye jeg skulle ha sagt på styrken..

De er aldri løse sammen uten tilsyn men plutselig skjer det noe på tur eller når de skal fòres

Om man ikke klarer å skille de så ville jeg gått derfra slik at ingen av de "tror" de får støtte fra deg og kanskje tøffer seg litt ekstra

Vet ikke om det funker for andre, men det funket da jeg stod alene i skogen og ikke klarte å skille to kamphaner. Jeg orker ikke se eller høre på, så jeg fant ut at jeg bare måtte gå. Og kort tid etterpå kom de begge luskende og jeg fikk bundet den ene og gått til bilen med den andre, før jeg hentet sistemann.

Er man hjemme kan man kanskje prøve vanntrikset. Å skrike/hyle kan fort gjøre ting verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke helt tro på vanntrikset, så sant du ikke har en skikkelig vannslange så du kan spyle de ned ordentlig.

De gange jeg har måtte skille tre hunder eller flere, så måtte jeg først ta en ut av kampen og lukke den ute av rommet, så ta den andre og sette den inn på et annet rom osv, til man er tom for hunder som sloss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig utrolig lite erfaring med skikkelig slossing hunder imellom.

Mens Gåttfred var i verste slyngealderen, kunne han og Linus skikkelig brøle til hverandre, og da gikk Hampus gjerne imellom og brølte litt han og.

Men det har aldri vært tenner og slossing og lett å bryte av.

Ellers har det vært en del små episoder med verdens snilleste løse hunder som har løpt på mine som går i bånd.

Kommer det løse hunder, så tar jeg alltid mine bak meg, men det er jo ikke lett å forhindre at de kommer inntil.

Der har jeg tatt det jeg har hatt for hånden.

Sist uke fikk en boxer boksen til flexibåndet plantet i snuten da han stod over Gåttfred og brølte til han mens eieren stod 30 meter unna og ropte at den ikke var farlig.

Jeg står ikke da og ser om det løser seg av seg selv.

For Gåttfred, han svarer.

Og jeg har stort sett alltid Hampus også med, som jeg vet går imellom.

Derfor prøver jeg å bryte det av umiddelbart.

Heldigvis har det ikke blitt skikkelig skumle episoder.

Men for noen år siden passet min datter ei staffetispe pga at eierne var i ferd med å gå fra hverandre.

Så hun var ofte innom her.

En dag hun skulle dra hjem, kom denne tispa seg ut, og helt umotivert fløy hun på naboens lille hund Sara, en eldre dvergshcnauser dame som ikke engang så hva som kom før det skjedde.

Jeg var inne og hørte hylene fra den lille hunden, og løp ned i fjæra.

Der satt naboen oppå staffetispa som hadde bitt seg fast over nakken på den lille hunden.

Han hadde hånden sin inni munnen hennes for å få henne til å slippe taket.

Min datter hadde prøvd å få henne til å slippe men det virket nesten som om staffetispa hadde blokkert alt ute.

Alt gikk så fort da jeg kom ned og så situasjonen, at jeg bare knytta hånda og slo alt jeg klarte i panna, og snuten på staffetispa.

Hun ble forfjamset, og slapp, og da fikk jeg løfta Sara opp over hodet mitt, før staffetispa kom seg løs og prøvde å nå henne på nytt.

Min datter fikk kontroll over tispa, og tok henne bort.

Sara hadde stakkars fått flere hull, og blødde masse.

Det samme gjorde naboen.

Heldigvis gikk det bra med dem begge.

Vi hjalp til å få renset alle sår, og tok utgiftene ved skadene.

Naboen er en grei kar, og forlangte ingenting, men man ordner jo opp uansett tenker jeg.

Staffetispa ble levert tilbake til eieren, det ble uaktuelt for min datter å ha henne etter dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg bodde med eksen, og vi hadde to presahanner i hus, så barka de sammen et par ganger (pga uhell med å holde de fra hverandre). Vi tok tak i halsbåndet på hver vår hund, og løftet/kvelte de med halsbåndet til de slapp, og da dro de fra hverandre. Funka veldig greit. Har ikke vært borti å skille hunder som sloss utenom disse to gangene, men ville egentlig tro at det er den beste måten å gjøre det på.

MEN hvis jeg hadde vært aleine med to hunder som sloss, da aner jeg ikke hva jeg hadde gjort :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er best å gjøre hvis det skulle bli skikkelig slosskamp og man er alene? Hvilke triks bør man ha i bakhodet?

Kjæresten min har to Dogo Canario hannhunder og hvis de braker sammen når jeg er alene med de så har ikke jeg med mine 50kg mye jeg skulle ha sagt på styrken..

De er aldri løse sammen uten tilsyn men plutselig skjer det noe på tur eller når de skal fòres

Hvor gamle er de? Tispet jeg har fått er å hente et kobbel, feste den ene hunden til noe sikkert, og ta tak i den andre hunden og prøve å dra den vekk. Men vet ikke heeelt hvor bra det funker i praksis :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gamle er de? Tispet jeg har fått er å hente et kobbel, feste den ene hunden til noe sikkert, og ta tak i den andre hunden og prøve å dra den vekk. Men vet ikke heeelt hvor bra det funker i praksis :P

Det er akkurat det jeg har som slagplan om mine barker sammen igjen på tur. Bruker MR-kobbel med klips i begge ender + en haug av ringer. Vil da prøve å feste den ene bikkja i et tre (som forhåpentligvis er der, evt. noe annet), og prøve å dra løs den andre. Håper ikke jeg får bruk for denne slagplanen, men har nå ihvertfall tenkt det ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gamle er de? Tispet jeg har fått er å hente et kobbel, feste den ene hunden til noe sikkert, og ta tak i den andre hunden og prøve å dra den vekk. Men vet ikke heeelt hvor bra det funker i praksis :P

9mnd og 2år. I sin beste alder. :lol: Gode venner nå, men plutselig smeller det snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9mnd og 2år. I sin beste alder. :lol: Gode venner nå, men plutselig smeller det snart.

Ja, våre presahanner var det ett år imellom. De gikk kjempebra sammen helt frem til han minste blei kjønnsmoden isch (7-8 mnd ca.). Da ble kroppsspråket på han eldste helt annderledes når de var sammen. Så, jeg ville ikke regna med at de kommer til å gå like godt sammen nå etter hvert som den yngste blir mer voksen. Men jeg vet jo om en som har to dogo hanner sammen da, så det går jo ann. Men jeg hadde iallefall ikke tatt sjansen på å ha de løse sammen hvis jeg var aleine med de. Spørs jo helt på temperamentet dems. Litt ot men... :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, våre presahanner var det ett år imellom. De gikk kjempebra sammen helt frem til han minste blei kjønnsmoden isch (7-8 mnd ca.). Da ble kroppsspråket på han eldste helt annderledes når de var sammen. Så, jeg ville ikke regna med at de kommer til å gå like godt sammen nå etter hvert som den yngste blir mer voksen. Men jeg vet jo om en som har to dogo hanner sammen da, så det går jo ann. Men jeg hadde iallefall ikke tatt sjansen på å ha de løse sammen hvis jeg var aleine med de. Spørs jo helt på temperamentet dems. Litt ot men... :)

Nei vi regner ikke med at de kommer til å være bestevenner evig. Han yngste er veldig snill og rangen er tydeligvis på plass mellom de to, men spørs hvor lenge det holder. Han eldste er rolig og bestemt og han yngste er klovn og snill som dagen lang. Litt full av f, drittungen som jeg kaller han, men det er alderen.

Uansett så er det greit å ha en slags slagplan hvis det skulle skje. Er både jeg og Rørlegger'n der så går det nok å skille de siden vi er to, men det er sikkert ikke veldig lett å skille to hannhunder på 50/55 og 60kg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste gangen jeg har vært vitne til en slosskamp, så ble min lille 2,5kg's hund angrepet av en elghund-blanding på 25kg... Jeg trodde jeg skulle miste hunden min. Det som måtte gjøres for at angriperen skulle slippe taket var at eieren slo han HARDT(!) i hodet med knyttneven... Og eieren trente styrke og karate.

Huff. Håper jeg slipper unna noe lignende flere ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært mye alene med to hunder som slåss - men de har vært små (bc og sheltie). Hver gang har jeg røsket tak i det jeg kunne av nakkepels og tvunget de fra hverandre og prøvd å hive den ene inn på et annet rom. Hos meg var det alltid den samme som angrep (bcen, alltid fullstendig uprovosert), men den andre (sheltien) svarte godt opp og angrep tilbake, det nyttet derfor ikke å bare stoppe den ene. Jeg fikk et par bitt, og det ble mange vonde situasjoner for hundene (det er jo ikke behagelig å bli holdt i ører/skinn/pels/bein/hva man nå får tak i), og det var en innmari kjip periode. Hadde hundene vært større vet jeg med hundre prosent sikkerhet at jeg ikke hadde klart å skille de om jeg var alene, dersom det var en gjensidig kamp og ikke bare en som banket en annen. Krysser fingrene for at jeg slipper å stå i en sånn situasjon noen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...