Gå til innhold
Hundesonen.no

Skille hunder som slåss - metodevalg og grunner


Raksha
 Share

Recommended Posts

Begge hundene mine kan kommandoene "forbi" for å gå forbi mat i grøftekanten, eller stopper om jeg sier "nei" om de prøver å ta maten. Om jeg følger med på hundene kan jeg alltid avverge problemer, og hundene er blitt ganske rutinerte på å la ting være når jeg ber dem om det. Problemet er når jeg ikke følger med 100% :) Det er det umulig å gjøre hele tiden rett og slett. Men etter et par uhell har jeg lært, og har fått mye bedre rutiner nå.

Ang. forsvar er begge hundene rågode på "slipp". De slipper leker, pinner og andre ting de plukker med seg på tur (de elsker å plukke ting :P ), men mat må jeg fysisk ta fra de om det er noe de ikke får. Begge kan også slippe kjøttbein, griseører osv. på kommando (i bytte mot godbit da). Ingen har heller ressursforsvar ovenfor mat mot mennesker. Jeg kan fint klappe begge hundene på nesa mens de spiser. Dette har vært grundig jobbing med å tilføre gode ting til maten siden de var små. Jeg visste jeg måtte jobbe med ressursforsvar før jeg kjøpte rasen :) De får heller ikke forsyne seg med mat, griseøre el. før jeg sier "hver så god".

Og ja, en levende kanin hadde nok vært en superforsterker. Tror jentene hadde blitt for tent til å få noe særlig læringsutbytte da riktignok :P

Skriver hva jeg gjør for å unngå det siden du kom de omtrent nøyaktig de samme tipsene som jeg har trent på :) Men ja, enig i det du sier. Men tror det meste av det har med å ha kontroll på ressursene og hundene når man følger med. Det hjelper altså ikke om jeg ikke har fokus på hundene (eller det er helt mørkt som i episoden jeg forklarte tidligere). Men de er altså fult kontrollerbare så lenge jeg har 100% fokus. Jeg skal love deg at hundene veit når jeg følger med og ikke. De er dritkjappe og har full kontroll på når de må oppføre seg.

Da skjønner jeg litt mer og! :-) Ting er jo ofte mye mer nyansert enn man får skrevet på et forum!

Da synes jeg ikke jeg tok så altfor galt om innlæringen da :-) eneste forskjellen er vel at jeg hadde lært den inn "klikkersk", som hvertfall i teorien skulle gjort sånn at jeg ikke trengte å passe på 100% for da skulle hunden(e) ha kommet til meg for godbit om de fant noe! (Men å lære polarraser det på den måten er nok vanskelig ;-) )

Men jeg synes du løser det kjempefint! :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 139
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvor lærer man konflikthåndtrening hen? Som jeg selv nevnte tidligere, så hjelper det ikke å lese seg til dette, men praktiske øvelser må til for å kunne lære seg rette teknikker osv. Ser for meg anno

Men man blir litt lei av gjenta seg selv, så jeg gir meg nå. Jeg kommer til å fortsette å gjøre sånn som har vist seg å fungere for meg hvis en sånn situasjon oppstår igjen.

Jeg har dessverre vært med på et par fæle slosskamper hvor hundene har hengt skikkelig godt i hverandre. Kort glatt pels, mye muskler, raske, det er søren ikke lett å få tak på de da. Men gjør som Sti

Men hva er best å gjøre hvis det skulle bli skikkelig slosskamp og man er alene? Hvilke triks bør man ha i bakhodet?

Kjæresten min har to Dogo Canario hannhunder og hvis de braker sammen når jeg er alene med de så har ikke jeg med mine 50kg mye jeg skulle ha sagt på styrken..
De er aldri løse sammen uten tilsyn men plutselig skjer det noe på tur eller når de skal fòres

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er best å gjøre hvis det skulle bli skikkelig slosskamp og man er alene? Hvilke triks bør man ha i bakhodet?

Kjæresten min har to Dogo Canario hannhunder og hvis de braker sammen når jeg er alene med de så har ikke jeg med mine 50kg mye jeg skulle ha sagt på styrken..

De er aldri løse sammen uten tilsyn men plutselig skjer det noe på tur eller når de skal fòres

Om man ikke klarer å skille de så ville jeg gått derfra slik at ingen av de "tror" de får støtte fra deg og kanskje tøffer seg litt ekstra

Vet ikke om det funker for andre, men det funket da jeg stod alene i skogen og ikke klarte å skille to kamphaner. Jeg orker ikke se eller høre på, så jeg fant ut at jeg bare måtte gå. Og kort tid etterpå kom de begge luskende og jeg fikk bundet den ene og gått til bilen med den andre, før jeg hentet sistemann.

Er man hjemme kan man kanskje prøve vanntrikset. Å skrike/hyle kan fort gjøre ting verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke helt tro på vanntrikset, så sant du ikke har en skikkelig vannslange så du kan spyle de ned ordentlig.

De gange jeg har måtte skille tre hunder eller flere, så måtte jeg først ta en ut av kampen og lukke den ute av rommet, så ta den andre og sette den inn på et annet rom osv, til man er tom for hunder som sloss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig utrolig lite erfaring med skikkelig slossing hunder imellom.

Mens Gåttfred var i verste slyngealderen, kunne han og Linus skikkelig brøle til hverandre, og da gikk Hampus gjerne imellom og brølte litt han og.

Men det har aldri vært tenner og slossing og lett å bryte av.

Ellers har det vært en del små episoder med verdens snilleste løse hunder som har løpt på mine som går i bånd.

Kommer det løse hunder, så tar jeg alltid mine bak meg, men det er jo ikke lett å forhindre at de kommer inntil.

Der har jeg tatt det jeg har hatt for hånden.

Sist uke fikk en boxer boksen til flexibåndet plantet i snuten da han stod over Gåttfred og brølte til han mens eieren stod 30 meter unna og ropte at den ikke var farlig.

Jeg står ikke da og ser om det løser seg av seg selv.

For Gåttfred, han svarer.

Og jeg har stort sett alltid Hampus også med, som jeg vet går imellom.

Derfor prøver jeg å bryte det av umiddelbart.

Heldigvis har det ikke blitt skikkelig skumle episoder.

Men for noen år siden passet min datter ei staffetispe pga at eierne var i ferd med å gå fra hverandre.

Så hun var ofte innom her.

En dag hun skulle dra hjem, kom denne tispa seg ut, og helt umotivert fløy hun på naboens lille hund Sara, en eldre dvergshcnauser dame som ikke engang så hva som kom før det skjedde.

Jeg var inne og hørte hylene fra den lille hunden, og løp ned i fjæra.

Der satt naboen oppå staffetispa som hadde bitt seg fast over nakken på den lille hunden.

Han hadde hånden sin inni munnen hennes for å få henne til å slippe taket.

Min datter hadde prøvd å få henne til å slippe men det virket nesten som om staffetispa hadde blokkert alt ute.

Alt gikk så fort da jeg kom ned og så situasjonen, at jeg bare knytta hånda og slo alt jeg klarte i panna, og snuten på staffetispa.

Hun ble forfjamset, og slapp, og da fikk jeg løfta Sara opp over hodet mitt, før staffetispa kom seg løs og prøvde å nå henne på nytt.

Min datter fikk kontroll over tispa, og tok henne bort.

Sara hadde stakkars fått flere hull, og blødde masse.

Det samme gjorde naboen.

Heldigvis gikk det bra med dem begge.

Vi hjalp til å få renset alle sår, og tok utgiftene ved skadene.

Naboen er en grei kar, og forlangte ingenting, men man ordner jo opp uansett tenker jeg.

Staffetispa ble levert tilbake til eieren, det ble uaktuelt for min datter å ha henne etter dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg bodde med eksen, og vi hadde to presahanner i hus, så barka de sammen et par ganger (pga uhell med å holde de fra hverandre). Vi tok tak i halsbåndet på hver vår hund, og løftet/kvelte de med halsbåndet til de slapp, og da dro de fra hverandre. Funka veldig greit. Har ikke vært borti å skille hunder som sloss utenom disse to gangene, men ville egentlig tro at det er den beste måten å gjøre det på.

MEN hvis jeg hadde vært aleine med to hunder som sloss, da aner jeg ikke hva jeg hadde gjort :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er best å gjøre hvis det skulle bli skikkelig slosskamp og man er alene? Hvilke triks bør man ha i bakhodet?

Kjæresten min har to Dogo Canario hannhunder og hvis de braker sammen når jeg er alene med de så har ikke jeg med mine 50kg mye jeg skulle ha sagt på styrken..

De er aldri løse sammen uten tilsyn men plutselig skjer det noe på tur eller når de skal fòres

Hvor gamle er de? Tispet jeg har fått er å hente et kobbel, feste den ene hunden til noe sikkert, og ta tak i den andre hunden og prøve å dra den vekk. Men vet ikke heeelt hvor bra det funker i praksis :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gamle er de? Tispet jeg har fått er å hente et kobbel, feste den ene hunden til noe sikkert, og ta tak i den andre hunden og prøve å dra den vekk. Men vet ikke heeelt hvor bra det funker i praksis :P

Det er akkurat det jeg har som slagplan om mine barker sammen igjen på tur. Bruker MR-kobbel med klips i begge ender + en haug av ringer. Vil da prøve å feste den ene bikkja i et tre (som forhåpentligvis er der, evt. noe annet), og prøve å dra løs den andre. Håper ikke jeg får bruk for denne slagplanen, men har nå ihvertfall tenkt det ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gamle er de? Tispet jeg har fått er å hente et kobbel, feste den ene hunden til noe sikkert, og ta tak i den andre hunden og prøve å dra den vekk. Men vet ikke heeelt hvor bra det funker i praksis :P

9mnd og 2år. I sin beste alder. :lol: Gode venner nå, men plutselig smeller det snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9mnd og 2år. I sin beste alder. :lol: Gode venner nå, men plutselig smeller det snart.

Ja, våre presahanner var det ett år imellom. De gikk kjempebra sammen helt frem til han minste blei kjønnsmoden isch (7-8 mnd ca.). Da ble kroppsspråket på han eldste helt annderledes når de var sammen. Så, jeg ville ikke regna med at de kommer til å gå like godt sammen nå etter hvert som den yngste blir mer voksen. Men jeg vet jo om en som har to dogo hanner sammen da, så det går jo ann. Men jeg hadde iallefall ikke tatt sjansen på å ha de løse sammen hvis jeg var aleine med de. Spørs jo helt på temperamentet dems. Litt ot men... :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, våre presahanner var det ett år imellom. De gikk kjempebra sammen helt frem til han minste blei kjønnsmoden isch (7-8 mnd ca.). Da ble kroppsspråket på han eldste helt annderledes når de var sammen. Så, jeg ville ikke regna med at de kommer til å gå like godt sammen nå etter hvert som den yngste blir mer voksen. Men jeg vet jo om en som har to dogo hanner sammen da, så det går jo ann. Men jeg hadde iallefall ikke tatt sjansen på å ha de løse sammen hvis jeg var aleine med de. Spørs jo helt på temperamentet dems. Litt ot men... :)

Nei vi regner ikke med at de kommer til å være bestevenner evig. Han yngste er veldig snill og rangen er tydeligvis på plass mellom de to, men spørs hvor lenge det holder. Han eldste er rolig og bestemt og han yngste er klovn og snill som dagen lang. Litt full av f, drittungen som jeg kaller han, men det er alderen.

Uansett så er det greit å ha en slags slagplan hvis det skulle skje. Er både jeg og Rørlegger'n der så går det nok å skille de siden vi er to, men det er sikkert ikke veldig lett å skille to hannhunder på 50/55 og 60kg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste gangen jeg har vært vitne til en slosskamp, så ble min lille 2,5kg's hund angrepet av en elghund-blanding på 25kg... Jeg trodde jeg skulle miste hunden min. Det som måtte gjøres for at angriperen skulle slippe taket var at eieren slo han HARDT(!) i hodet med knyttneven... Og eieren trente styrke og karate.

Huff. Håper jeg slipper unna noe lignende flere ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært mye alene med to hunder som slåss - men de har vært små (bc og sheltie). Hver gang har jeg røsket tak i det jeg kunne av nakkepels og tvunget de fra hverandre og prøvd å hive den ene inn på et annet rom. Hos meg var det alltid den samme som angrep (bcen, alltid fullstendig uprovosert), men den andre (sheltien) svarte godt opp og angrep tilbake, det nyttet derfor ikke å bare stoppe den ene. Jeg fikk et par bitt, og det ble mange vonde situasjoner for hundene (det er jo ikke behagelig å bli holdt i ører/skinn/pels/bein/hva man nå får tak i), og det var en innmari kjip periode. Hadde hundene vært større vet jeg med hundre prosent sikkerhet at jeg ikke hadde klart å skille de om jeg var alene, dersom det var en gjensidig kamp og ikke bare en som banket en annen. Krysser fingrene for at jeg slipper å stå i en sånn situasjon noen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...