Skille hunder som slåss - metodevalg og grunner

[Elita2005]

Da er vel jeg veldig blåøyd!:-)

Men feks hunder med ressursforsvar vil jeg si at har en veldig dårlig egenskap (hele gemytt (holdningen/væremåte)/mentalitet (måten å tenke på) trenger jo ikke å være dårlig, men den delen av det).

Og nettopp med dette "hvem man møter på sin vei" - kan forme hunden veldig. Noen hunder blir jo usikker på andre hunder etter evt angrep, og da innehar vel ikke disse hundene et godt gemytt under situasjoner med andre hunder (så fremst det ikke trenes opp igjen)

Samt at en hund med svak mentalitet kanskje blir lettere påvirket etter et angrep, enn en hund med veldig sterk mentalitet som "rister det av seg".

Og to hunder med godt språk som møtes vil vel lese hverandre lenge før det trenger å bli noen slåsskamp? (Den ene hunden varsler med å knurre - den andre trekker seg unna)

Edit: prøver virkelig ikke å gjøre meg noe "bedre" enn andre! Jeg har en rase som er kjent for svak mentalitet og tankegang "alt er negativt til det motsatte er bevist".

[Stine]

Situasjoner oppstår, noen hunder tåler bare ikke trynet på hverandre mens noen hunder har et så oppesen utrykk så de inviterer til bråk uten egentlig å ville det. Mine har et kroppspråk som kan provosere andre hunder (høy hale og "stolt" holdning) noen hunder blir provosert av dette og kan da utagere, og da sier mine sjeldent nei. Nå er ikke det noe stort problem her i gården, da jeg er fryktelig påpasselig med mine hunder. Men Trym har blitt hoppet på av en annen Staff, jeg feilberegnet båndlengden den hunden var bindt i. Det som oftest skjer er at det går en kule varmt her hjemme med de 3 som bor sammen, eller mellom Trym og Vigdis er mer riktig å si, Tuva er aldri involvert i noe sånt tull her hjemme, men er det noen andre hunder (bortsett fra Trym) som sier ifra til Vigdis at nok er nok så er Tuva rask på pletten for å gruse den andre hunden. Derfor får aldri Vigdis og Tuva være sammen med andre hunder sammen, kun hver for seg. Vigdis får generelt ikke lov til å være sammen med andre hunder, fordi hun har et ganske høyt stressnivå som kan bikke over (noe Trym smertelig har fått erfare) rolige hunder som ikke bryr seg om henne går kjempebra, hunder som skal leke går ikke bra da hu hauser seg sånn opp.

Som regel når det går en kule varmt så trenger jeg bare å bruke stemmen, mye tannfekting, lyd og sikkel på halsen, kun en gang har det endt med bitt. Hjelper ikke stemmen så er det å få "sparket" vekk en hund og/eller grabbe tak i en hund. Da er det glemt med en gang, og med en gang jeg setter ned en hund så er det ikke noe problem lenger. De har ganske god avreagering på dette.

[Djervekvinnen]

Så da er det beste å ha en av hvert kjønn hjemme da? Siden det høres ut som at de samme kjønn kan sloss innad i familien. Jeg har bare hatt 2 av hvert kjønn så jeg vet ikke, men det er jo tispe mot tispe og hanne mot hanne jeg har hatt opplevelser med, ikke ulikt kjønn. Det er jo veldig synd om det oppstår en konflikt innad i hjemmet og hunder som bli uvenner og ikke kan være sammen uten oppsyn, vet ikke om jeg hadde orket det.

[Maria]

Da er vel jeg veldig blåøyd!:-)

Men feks hunder med ressursforsvar vil jeg si at har en veldig dårlig egenskap (hele gemytt (holdningen/væremåte)/mentalitet (måten å tenke på) trenger jo ikke å være dårlig, men den delen av det).

Og nettopp med dette "hvem man møter på sin vei" - kan forme hunden veldig. Noen hunder blir jo usikker på andre hunder etter evt angrep, og da innehar vel ikke disse hundene et godt gemytt under situasjoner med andre hunder (så fremst det ikke trenes opp igjen)

Samt at en hund med svak mentalitet kanskje blir lettere påvirket etter et angrep, enn en hund med veldig sterk mentalitet som "rister det av seg".

Og to hunder med godt språk som møtes vil vel lese hverandre lenge før det trenger å bli noen slåsskamp? (Den ene hunden varsler med å knurre - den andre trekker seg unna)

Edit: prøver virkelig ikke å gjøre meg noe "bedre" enn andre! Jeg har en rase som er kjent for svak mentalitet og tankegang "alt er negativt til det motsatte er bevist".

Jeg skal ikke dra denne så mye lenger, men jeg ser jo at vi har litt ulike oppfatinger av hva "dårlig gemytt" eller gemytt i det hele tatt er. Selv synes jeg min tispe har et særdeles godt gemytt. Hun er fantastisk med alt av mennesker og er helt til å stole på med folk. Sammen med andre hunder er hun den som går foran, viser vei og er den mange unge hunder gjerne følger etter som et forbilde. Med valper er hun streng, men rettferdig og aldri stygg. Med den bittelille tispa hun bor sammen med er hun så forsiktig så forsiktig selv om den lille tar i alt hun har i lek. MEN - hun er en selvsikker type. Hun sier i fra på den ene og den andre måten og som regel er det nok. Men om en annen hund er "på" henne svarer hun nesten garantert. Jeg synes allikevel ikke det kvalifiserer som dårlig gemytt. Det er hennes måte å være på i enkelte situasjoner.

Men nok om min hund

Så da er det beste å ha en av hvert kjønn hjemme da? Siden det høres ut som at de samme kjønn kan sloss innad i familien. Jeg har bare hatt 2 av hvert kjønn så jeg vet ikke, men det er jo tispe mot tispe og hanne mot hanne jeg har hatt opplevelser med, ikke ulikt kjønn. Det er jo veldig synd om det oppstår en konflikt innad i hjemmet og hunder som bli uvenner og ikke kan være sammen uten oppsyn, vet ikke om jeg hadde orket det.

Det kommer helt an på. Jeg kjenner flere med en av hvert kjønn der hannen har blitt rabiat på andre hannhunder etter at det kom tispe i hus - han passer på tispa si. Jeg kjenner også folk som har hatt to tisper som ikke tåler trynet på hverandre og som ikke kunne bo sammen, samme med to hanner. jeg har jo to tisper sammen i fred og harmoni. Men det hadde ikke funket dersom det ikke var for at det er langt mellom dem i alder og fordi de er som de er. Den store er "dominant" og tøff, den lille er en "follower"-type som er mer usikker og pysete. Den store liker at den lille ser opp til henne, tror jeg Den lille liker å ha den store å lene seg på, og de utfyller i så måte hverandre. Hadde begge vært som Chess.. tja..

Desto mer jevnaldrende de er jo mer sannsynlig er det vel også at det kan skje ting. En godt skrudd sammen, voksen hund vil vel nødig gå til angrep på en hund som introduseres flokken som valp. Jeg er glad jeg ventet såpass lenge før jeg fikk to. Hadde jeg fått en hund til da gamla var 2-3 år er det ikke sikkert det hadde gått spesielt bra. men det veit man jo aldri.. Jeg tror forøvrig den enkelte hunden har mer å si enn kjønn.

[Stine]

Så da er det beste å ha en av hvert kjønn hjemme da? Siden det høres ut som at de samme kjønn kan sloss innad i familien. Jeg har bare hatt 2 av hvert kjønn så jeg vet ikke, men det er jo tispe mot tispe og hanne mot hanne jeg har hatt opplevelser med, ikke ulikt kjønn. Det er jo veldig synd om det oppstår en konflikt innad i hjemmet og hunder som bli uvenner og ikke kan være sammen uten oppsyn, vet ikke om jeg hadde orket det.

Nå er det tispe X hannhund som pleier å diskutere her, aldri tispe X tispe (men det er nok mest fordi Tuva er så tålmodig med Vigdis og ikke lar seg vippe av pinnen så lett) Alle 3 går sammen hjemme aleine, fordi de er rolige og sover da Det er når Vigdis girer seg opp at det kan smelle (og at de finner gammel hestebæsj på tur som begge to bare må ha )

[Elita2005]

@Stine : men da tar du hvertfall noen forhåndsregler!

Jeg har nesten spesifikk sosialisert min hund med snille staff og rottweiler pga kroppsspråket deres (og andre hunder av "samme type") er litt annerledes enn hos mange andre hunder (helt stiv med høy hale - så bykse frem og full lek - repeat! :-) )

(Og ja, sosialisert han med snille hunder i alle mulige raser og!)

Men er ikke SBT også "kjent" for samkjønnsaggresjon? Det er jo sånt oppdrettere og valpekjøpere må være bevisst på!

[Khela]

@Elita2005 Vi har 14 hunder, og de hundene vi har nå går ganske godt sammen, men det har vært en del hunder ut og inn av kennelen, og det er ikke gitt at alle hunder går bra med alt og alle. De vi har nå har kjempebra gemytt, det gjelder omtrent alle hundene vi har hatt, men av og til blir det litt klinsj og uenigheter. Den verste slosskampen vi har hatt var som sagt mellom to tisper som kjente hverandre godt og som normalt gikk greit sammen.

Jeg tenker at så lenge du ikke har opplevd noe slikt syns jeg ikke helt om slike bastante kommentarer. Mange av situasjonene her er ikke engang mellom fremmede hunder.

Selv ulver sloss.

[Stine]

SBT er kjent for sammekjønnsaggresivitet ja, de fleste er beviste på det

[Elita2005]

Har ikke sagt at det ikke kan oppstå uenigheter hundene i mellom, men når hundene "går inn for å drepe hverandre" - så kan det umulig være bra?

Beklager om det virker bastant, det munner vel ut i at om jeg hadde hatt en hund som ikke gikk med andre - så hadde jeg holdt den borte (evt trent den til å være med andre igjen).

Sånn at disse "jeg vil drepe deg"-slåsskampene ikke fant sted.

Jeg har opplevd "slåsskamper" jeg og, med litt blod involvert. Dette ødela veldig for den ene hunden familien hadde (pga en annen eier hadde en hund som ikke likte hannhunder(vår hund?) i slutten av en agilitybane).

Edit: det er vel det som er risken med å ha flere enn en hund, om da det blir gnisninger feks med ressursforsvar, valper (har opplevd dette) etc.

Men klarer ikke å si at en hund som flyr på andre hunder har et godt språk/godt gemytt i møte med andre hunder.

Kan også legge til at familiehunden hadde gått en svært god MH, men ble etter denne episoden usikker på andre hannhunder og hans tankemåte (mentalitet) til andre hannhunder var ødelagt.

[yurij]

Det er jo tusen anledninger til hvorfor en slåsskamp starter.....

[Khela]

Hvis jeg skal være litt Cesar da, og ta de to tispene som ville drepe hverandre:

To tisper lik i størrelse, alder, "dominans" og energi. De hadde gått fint sammen lenge, men begge er sånn at om de får kjeft av andre hunder er det urettferdig og de vil svare fordi de er så høyt oppe i selvtillit og energi. En dag skulle jeg gjøre som jeg gjorde hver dag som vanlig, slippe løs Tequila og ta henne med meg, hun løper som vanlig mellom alle hundene og sier kort hei og girer seg litt opp, men når hun kommer bort til Nikki er det noe som sier klikk, Nikki vil ikke ha noe av oppgiringen til Tequila og knurrer og glefser mot henne, dette vil ikke T ha noe av og svarer, plutselig står de oppå hverandre og skal regelrett ta den andre.

Begge har godt språk og går som regel veldig bra med alt og alle.

Etter denne hendelsen var vi mye mer førevar og korrigerte med stemmen før noe eskalerte mellom dem og vi hadde aldri mer problemer dem to imellom. N har nå flytta til ei som kjører hund kun for hobby, så det er ikke noe vi må passe på lenger.

Tequila har fortsatt høy energi og selvtillit, avreageringen er god, men av og til blir hun litt usikker med noen andre tisper som kan minne om N, hun vet ikke helt hvordan hun har "lov" til å være, men hun har begynt å bare holde seg inntil meg og "vurdere" hundene og situasjonene før hun blir med, det vil jeg påstå er en hund med godt gemytt. Med de andre tispene våre er hun mer på/høy da, men det er naturlig nok fordi hun kjenner dem.

[Tabris]

Jeg ville vel sagt at om en hund har lett for å svare/bli provosert, så har den verken høy selvtillit eller dominans - den er tvert om temmelig usikker. En selvsikker hund som er dominant ovenfor en annen i en bestemt situasjon, har ikke behov for å hevde seg etter bli provosert.

Sånn er det jo blant mennesker også. De som roper høyest, er bøllete og gjør mye ut av seg ovenfor andre er som regel ikke de med mest selvtillit og mest trygghet på seg selv.

[jaktlykke]

Mine to gutter har barka sammen to ganger; og det er pga tispa som kjæresten min har. Fram til Storm var et år gammel så var det aldri noe problem; Amigo gav beng i ungdommene som herja og lekte og brydde seg aldri. Men så kom gutten i puberteten og ble høy på seg selv og tispa kom i sin (Storm og Tara er like gamle) og begynte å ri på Storm - smack sa det og guttene røyk i hverandre. Begge to har et slags eierforhold til tispa og det var min feil at det ble som det ble. Jeg ble veldig paff og tatt på senga da det skjedde og fikk litt panikk all den tid jeg er så redd for ryggen til gamlingen. Men jeg grabba bare tak i første beste hund og løfta ham rett opp og heiv han i hjørne mens jeg brøla ganske kraftig for å få dem til å slutte. De gikk bare og skulte på hverandre så for å løse opp i situasjonen så tok vi dem ut på tur i bånd og prøvde å komme tilbake til normalen igjen. Turen gikk helt fint og de brydde seg lite om hverandre, men det tok en hel stund før jeg turde å ha dem sammen uten tilsyn igjen - mulig det bare er jeg som er hysterisk...

Guttene fungerer helt fint sammen nå og det er sjelden noe murring; men tispa får ikke være sammen med gutta lenger dessverre. Dvs - ikke alle tre på engang i samme rom. Der blir det for mye tensjon vil jeg tro så jeg tar ingen sjanser. Jeg er også oppmerksom på at når Amigo har vondt i ryggen så er han mer irritabel overfor jyplingen som ser sitt snitt til å hevde seg. Så jeg må jobbe mer aktivt for å unngå at det oppstår situasjoner. Jeg har hatt to tisper sammen før uten problemer, men ser at det er mer å tenke på når jeg nå har to hanner.

[Elita2005]

Med der er vi vel ganske forskjellige, for jeg hadde aldri "fortalt" til min hund verbalt/fysisk at dette "gidder jeg ikke"..

Jeg ser så utrolig mange hunder hver dag som utagerer (usikre) og de fleste får masse kjeft og blir enda mer usikre.. (Dette har ingen sammenheng med det du skrev!)

Om jeg skulle kjøpt en ny valp nå og hadde fått høre av oppdretter at foreldrene hadde god mentalitet og gemytt, så hadde jeg blitt veldig forbauset om de "angrep" andre hunder både om det enten var samme eller motsatt eller begge kjønn. Og da hadde jeg takket nei..

@jaktlykke : Sånt kan man nok ikke vite før det kommer! Og synd at de ikke går sammen alle 3.

[jaktlykke]

Skal man ha garanti for at ting ikke skal kunne skje så sliter man... Hunder er ingen maskiner; det kan være forskjellige ting som kan trigge fram en reaksjon.

Overfører man dette til mennesker så er det mange gode foreldre som har fått drittunger...

[Khela]

Jeg ville vel sagt at om en hund har lett for å svare/bli provosert, så har den verken høy selvtillit eller dominans - den er tvert om temmelig usikker. En selvsikker hund som er dominant ovenfor en annen i en bestemt situasjon, har ikke behov for å hevde seg etter bli provosert.

Sånn er det jo blant mennesker også. De som roper høyest, er bøllete og gjør mye ut av seg ovenfor andre er som regel ikke de med mest selvtillit og mest trygghet på seg selv.

Jeg sa de var like i "dominans" betyr ikke nødvendigvis at de mente at de var høye i dominans

Jeg kjenner vel T best, det var ikke mye usikkerhet i henne, hun er hakket mer usikker ifht tisper nå (men mer i den grad at hun avventer først nå), men svarer mindre også, analyser den ihjel, du.

Edit: T er ikke bøllete heller, det har jeg skrevet, så ser ikke helt sammenligningen din på slutten der. Hun svarer som regel om noen går på henne, hun legger seg ikke ned og er underdanig (annet enn for papillonen når ho har fått nok snusing eller lek og sier i fra :lol ), men hun går ikke på andre. Bølle, langt derifra.

[Tabris]

@Khela - mitt svar var ment generelt, ikke bare på dine hunder, så du trenger ikke bli snippete.

[Elita2005]

Skal man ha garanti for at ting ikke skal kunne skje så sliter man... Hunder er ingen maskiner; det kan være forskjellige ting som kan trigge fram en reaksjon.

Overfører man dette til mennesker så er det mange gode foreldre som har fått drittunger...

Men for meg ville jeg ikke ha sagt at dine hunder hadde dårlig gemytt/mentalitet av den grunnen du skisserer (bare så det er sagt :-) ).

For jeg vil anta at dine hunder går fint sammen med andre, men det som setter den ene tispa i særskilt posisjon er at dere har tilbrakt mye tid med den - hvor den da har blitt i "eie" av den ene. Ikke at man kan sammenligne det med en leke, men har vel litt samme efekt?

Som når tispa er tilstedet - anspent stemning.

Når leke er tilstedet mellom en som har ressursforsvar - anspent stemning.

Og løsningen er jo så "enkel" som å fjerne tispa..

Men jeg er ingen ekspert, og vil anta at det ligger et naturlig innstinkt der.

Uansett hvor rart og dårlig dette ble skrevet vil jeg frem til at i din situasjon ville jeg ikke ha sagt at hunden(e) hadde dårlig gemytt mtp andre hunder.

[Maria]

Jeg ville vel sagt at om en hund har lett for å svare/bli provosert, så har den verken høy selvtillit eller dominans - den er tvert om temmelig usikker. En selvsikker hund som er dominant ovenfor en annen i en bestemt situasjon, har ikke behov for å hevde seg etter bli provosert.

Sånn er det jo blant mennesker også. De som roper høyest, er bøllete og gjør mye ut av seg ovenfor andre er som regel ikke de med mest selvtillit og mest trygghet på seg selv.

Det er stor forskjell på å forsvare seg mot angrep og på å aktivt gå inn og starte slåsskamp. Min hund har aldri startet en slåsskamp alene. Det har alltid vært to om det. Og bare for å fortsette om min egen hund - hun har overhode ikke lett for å bli provosert. Tvert imot. Slåssing er jo siste utvei, uansett. Jeg er enig med deg i at en usikker hund sikkert slåss mer enn en som er trygg på seg selv, men for mitt vedkommende er det ikke slik jeg opplever den jeg har i hus i alle fall. Opplever ikke de få (bank i bordet) slåsskampene hun har vrt involvert i som noe som oppstår på grunn av usikkerhet.

Jeg tror den beste konklusjonen på dette er som det ble nevnt over her - det er utallige grunner til at det oppstår slåsskamper. Det er helt klin umulig å generalisere slåssing som fenomen.Også er det viktig å ha tunga rett i munnen i forhold til hvilken "side" hunden man diskuterer er på. Noen kommer med eksempler der hunden har svart på angrep, andre kommer med eksempler der hunden har angrepet en annen og noen skisserer en kamp mellom to der begge er "på" hverandre. Totalt ulike situasjoner.

[Tabris]

Absolutt, det er jo selvsagt noe helt annet om man forsvarer seg selv fordi man blir angripet.

[MonicaT]

Jeg tror den beste konklusjonen på dette er som det ble nevnt over her - det er utallige grunner til at det oppstår slåsskamper. Det er helt klin umulig å generalisere slåssing som fenomen.Også er det viktig å ha tunga rett i munnen i forhold til hvilken "side" hunden man diskuterer er på. Noen kommer med eksempler der hunden har svart på angrep, andre kommer med eksempler der hunden har angrepet en annen og noen skisserer en kamp mellom to der begge er "på" hverandre. Totalt ulike situasjoner.

Helt enig, som en annen skrev tidligere, det er mange grunner til slosskamper og ulike slosskamper.

[Raksha]

Hvis så heftige slåsskamper er så vanlige at man har med en slik på tur, da vil jeg begynne å lure litt på mentaliteten til hunden.

At bullehunder kan finne på å slåss er jo ikke noe overraskelse - og de som kan bruke break stick får skilt dem kjapt og effektivt, uten noe mer om og men, så njanei, ikke helt enig.

Det var ikke noe moro nei. Klarte å skille en gang, men så føyk de på og jeg klarte ikke å skille. Tilslutt måtte jeg bare gå for jeg klarte ikke å se/høre på at de sloss. Begge to måtte sy flere sting i ansiktet så det gikk hardt for seg. Den dag i dag er de ikke venner, selv om ting går bedre. De lever adskilt og er på bur i omgang.

Huff Har hatt hunder skilt i perioder jeg og, men har aldri vært så store skader at de har måttet sy. Jeg har hatt noen omganger på antibiotika pga bitt fordi min første reaksjon er å stikke armene mellom (jeg har lært etterhvert )

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan man kommer opp i disse situasjonene eller hvorfor :-/ Høres ut som mye dårlig mentalitet og gemytt.

Ikke la hunden hilse på fremmede hunder - stopp alle fremmede hunder som prøver å hilse.

Leser jo om noen som virkelig har hatt uflaks (hund kommer løpende inn på gårdsplassen feks).

Og har man hunder med sterkt ressursforsvar bærer man en stor risk ved å ha de gående sammen..

Feil sammensetning av raser/individer er vel støste årsak. Hos meg har det nok vært fysiske ting som har gjort at det har gått "gæernt", og mentalitet - helt klart.

Så da er det beste å ha en av hvert kjønn hjemme da? Siden det høres ut som at de samme kjønn kan sloss innad i familien. Jeg har bare hatt 2 av hvert kjønn så jeg vet ikke, men det er jo tispe mot tispe og hanne mot hanne jeg har hatt opplevelser med, ikke ulikt kjønn. Det er jo veldig synd om det oppstår en konflikt innad i hjemmet og hunder som bli uvenner og ikke kan være sammen uten oppsyn, vet ikke om jeg hadde orket det.

Største arret jeg har etter slåsskamp var tispe og hanhund som barket Men sånn gjevnt over så er nok det tryggeste valget.

Det siste du skriver syns jeg faktisk er veldig viktig å ta stilling til før man skaffer seg to hunder, spesielt to av samme kjønn i raser som er kjent for å ikke være overbegeistret for samme kjønn, eller andre hunder generelt. Det er lov å si "dette orker jeg ikke" og omplassere - men man bør jo ha tenkt gjennom muligheten FØR man skaffer seg hunden og forestille seg hvordan man eventuelt vil løse det OM det skulle bli at man må ha et delt hundehold. Delt hundehold har aldri vært noe problem for meg før, jeg har måttet ha det i perioder. Men nå når jeg har barn så ser jeg at det ikke er spesielt aktuelt på fast basis. de gutta jeg har nå krever det i perioder, og det er helt greit. Men det kommer ikke to hanhunder som er gjevne i alder inn her igjen (eller hannhunder i det heletatt )

Det er jo tusen anledninger til hvorfor en slåsskamp starter....

Yep. Matforsvar ser jeg på som ganske naturlig hos de fleste hunder.

[Khela]

Sånn break stick, åssen brukes den? Stikkes den bare inn i kjeften og vipper/bryter opp kjeften? Googla bilde og de er jo så spisse i enden?

[Pringlen]

Det er vel ikke ofte det oppstår bråk av type "jeg dreper deg" med fremmede bikkjer? Jeg synes det meste man møter etter veien oppfører seg riktig bra. De jeg kjenner som klager over det motsatte, har "merkelig nok" bråkete bikkjer selv

Alt jeg har opplevd av slåssing har vært innad i flokken. Da dreier det seg om en som kommer på kant med en eller flere andre. Når det først har smelt, er alle enige om hvem som er utløseren, og den skal tas.

Korthåren gikk i makuleringsmaskinen da hun var 2-3 år gml. Da smalt hun på en unghund mens jeg luftet alle løse. Alle 7 andre var veldig klar på hvem som skulle tas Etter en sånn greie er det grenser for hvor lenge det funker i samlet flokk...

[Elita2005]

Tja, i Oslo er det ikke uvanlig @Pringlen ! :-) Men veldig forskjell på miljøet (er ikke såååå mange her, men møter stadig noen, men forflytter man seg 10 min gåtur vestover så kryr det av dem..)

Off.T: Men jeg skjønner ikke de som har "jeg dreper deg" eller "jeg er super usikker" typer løs i parkene. Møtte en irsk setter som kom løpende og knurret på samboeren min ( jeg som stod med hunden 20 meter unna).

Og har ingen bråkete hund - alltid stille om hunden(e) bjeffer, knurrer eller hyler.