Jump to content
Hundesonen.no

Irsk terrier, deres erfaringer.


Renate A
 Share

Recommended Posts

Møtte ei helt nydelig Irsk terrier på tur i dag, og ble veldig nydgjerrig på rasen.

Har sett flere IT og har egentlig veldig godt inntrykk av dem.

Utseendemessig så syntes jeg at hele hunden er helt "perfekt", en utrolig vakker rase :)

Hva er deres erfaringer rundt rasen? Good or bad ;)

Link to comment
Share on other sites

Ingen erfaringer herfra, men er enig i at de er nydelige :wub: Vi vurderte rasen, når vi skulle ha Airdale, men fant ut at de var enda vanskeligere å få tak i enn Airedalen, så vi slo det fra oss.Tror ikke det finne mange oppdrettere i Norge dessverre.... så muligens man må kikke til utlandet... :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Kjenner en, den er søtest i verden! Høyenergihund, med endel lyd, men veldig søt.

Tror dog som @Mardina at det er et lite miljø i Norge. Ser at de som har den jeg kjenner sliter veldig ifht opplæring på pelsstellet og generelt den gode rasekunnskapsformidlingen som man gjerne får av et godt rasemiljø.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

@Renate A : det trodde ikke jeg heller, før vi fikk vår Airedale. Men min far er og vil alltid være et terrier menneske, så når vi først skulle ha hund, så måtte det være en terrier i følge min far :) Har ikke angret siden, for den hunden krøp så til de grader innunder huden på meg :wub: Og før vi fikk Dina, så var jeg vant til en Storpuddel og en dorsk og "kjedelig" Golden retriever tispe.... :P Jeg elsker terrier-tempramentet og ikke minst utseende :heart: Jeg SKAL ha terrier igjen, livet er ikke det samme uten :P Og jeg tror en terrier hadde fått det supert hos deg jeg :heart:

@Pippin&Symra : Ja... :wub: Jeg drømmer stadig vekk om en ny Airedale eller en Welsh/Lakeland :wub: :wub:

Link to comment
Share on other sites

  • 3 years later...

Håper noen flere kanskje skriver litt her, jeg. :) Snuser litt på rasen selv. Kjenner ett individ som er en flott hund (dog ikke verdens enkleste hund, men så er det ikke nødvendigvis det jeg ønsker heller). 

Link to comment
Share on other sites

De er nok ikke markant heitere enn andre terriere mot andre hunder, men det er kan ofte virke litt mer alvorlig mtp størrelse. De fleste terriere har jo også en god dose iboende skarphet og går ikke av veien for å uttrykke sin mening om de mener de blir urettferdig behandla.

Personlig liker jeg attituden og humoren til terriere godt, de har vanvittig mye personlighet :)

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg har møtt den norske oppdretteren flere ganger, hun har flotte hunder.

De er ganske heite altså, i hvert fall hannhundene. Hun jeg har snakket med selger ikke hanner til førstegangseiere i det hele tatt. De irske jeg kjenner er supre, høy energi og full fres, og rolige inne. Men de krever en bestemt eier, man greier seg ikke nødvendigvis med klikker og pølser altså.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

22 timer siden, Woola skrev:

Men de krever en bestemt eier, man greier seg ikke nødvendigvis med klikker og pølser altså.

Og fordi at de er en terrier som vet hva de vil og ikke vil så skal man derfor bruke metoder som er urettferdige eller innebærer positiv straff? Det er fullt mulig å faktisk klikkertrene og samtidig ha faste rammer og regler samt sette krav til hunden. Blir du ufin mot den rette terrieren så oppnår du i beste fall en hund som driter fullstendig i deg, og i verste fall så får du deg tidenes tur på legevakta...

  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

Akkurat nå, Bjornal skrev:

Og fordi at de er en terrier som vet hva de vil og ikke vil så skal man derfor bruke metoder som er urettferdige eller innebærer positiv straff? Det er fullt mulig å faktisk klikkertrene og samtidig ha faste rammer og regler samt sette krav til hunden. Blir du ufin mot den rette terrieren så oppnår du i beste fall en hund som driter fullstendig i deg, og i verste fall så får du deg tidenes tur på legevakta...

I alle dager? Jeg har sagt bestemt, jeg har ikke snakket om hverken straff eller å være ufin. Ta deg en bolle.

Link to comment
Share on other sites

Akkurat nå, Woola skrev:

I alle dager? Jeg har sagt bestemt, jeg har ikke snakket om hverken straff eller å være ufin. Ta deg en bolle.

Det at du sa at de "krever en bestemt eier, man greier seg ikke nødvendigvis med klikker og pølser altså" impliserer jo at du mener de ikke kan trenes med positiv innlæring, så da bør kanskje du vurdere å ordlegge deg på en bedre måte neste gang?

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

1 time siden, Bjornal skrev:

Det at du sa at de "krever en bestemt eier, man greier seg ikke nødvendigvis med klikker og pølser altså" impliserer jo at du mener de ikke kan trenes med positiv innlæring, så da bør kanskje du vurdere å ordlegge deg på en bedre måte neste gang?

Hva du mener at jeg impliserer får stå for din egen regning.

 

Link to comment
Share on other sites

Vil anbefale alle som vurderer rasen å treffe en del hunder, prate med eiere og besøke oppdretter(e), særlig om de ikke har erfaring med andre strie, aktive terriere. Har inntrykk av at rasen har mange ”stereotypiske” terrierfakter, og disse må man like ellers blir hundeholdet bare en belastning. Vær kritisk til mentalitet. Vær obs på stress, redsler og hvordan de er rundt andre hunder.

Siden airedale og irsk ble nevnt tidligere, kan jeg jo si at de to er ganske forskjellige typer om noen skulle vurdere de to rasene. Førstnevnte har historie som jakt- og brukshund der samarbeid og førbarhet ble lagt vekt på, det gjør at airedale er ganske dresserbar sett i forhold til mange andre raser. Irsk har ikke samme historie med denne graden av samarbeid. F.eks. tjenestegjorde begge rasene under 1. verdenskrig, men det var hovedsaklig irsks sosiale vesen som gjorde den brukbar til å sende meldinger på fronten. Airedale hadde langt mer avanserte oppgaver og har også blitt brukt videre som politi-, bruks og jakthund etter krigen.
Irsk er altså striere, selv om de skal være svært sosiale med relativt liten radius.


Hva angår oppdragelse, er det greit å sette seg inn i hvilken type terrier man vurderer. Mange har et bilde av hva en "terrier" er, noe som er synd da det er himmelvide forskjeller mellom en cairn, staff, kerry, fox og airedale. En terrier er ikke en terrier, det er store forskjeller på hvor harde, strie og samarbeidsvillige de er. Noen er i tillegg veldig aktive, impulsive og heftige i alt de gjør, som naturligvis krever mer av eier, mens andre raser er roligere og mer balanserte. 
 
En stri, selvstendig terrier vil alltid stille to spørsmål når den får en beskjed, og du vil ikke at svaret på begge disse skal være nei; Er det i min egeninteresse å gjøre dette? Har jeg alternativ?
Å bygge opp et godt samarbeid gjennom aktiviteter hunden liker og med mye belønning gjør mye, men det viktigste for en velfungerende hverdag er å være konsekvent, rettferdig og mer utholdende enn hunden. Enhver matmotivert terrier kan gjøre det meste for belønning, men de må lære å gidde det samme uten. Det er å få dem til å sitte når du ber om det uten godbit, og ting som å få dem til å slutte å gå på bord, bombe besøket og jage katten innomhus, som ofte byr på utfordringer. Disse hundene vil prøve å gjøre det de har lyst til igjen, og igjen, og igjen, og igjen. Når det omsider sitter, gjør de det straks du snur ryggen til eller de blir passet av andre. De tester grenser hele tiden som unge, titt og ofte som voksne. Og gir du dem først litt "slækk", blir det mye slækk på veldig kort tid.
Klikk og pølse er ikke løsningen på alle utfordringene som oppstår med denne typen hund. Da mener jeg overhode ikke at man skal ty til straff eller hardhendt behandling, men å være konsekvent ved å vente dem ut, ligge i forkant, ikke gi dem mulighet og å ta dem bort fra ting de ikke får lov til.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Flott forklaring @CrazyTerrierLady

Jeg mener generelt at man må være konsekvent når man oppdrar en hund. Men når man oppdrar en terrier kreves det en helt annen konsekvens. 

Jeg har vel skrevet det i en annen tråd før, men læll: Min terrier må fortelles det samme om og om og om igjen. Har gjør ikke noe bare fordi han kjenner kommandoen eller har en will to please eller fordi det blir forventet av han.  Og jeg har ikke engang en av de strieste rasene.

Vi har innlært alle morsomme triks og kommandoer med klikker og godbiter, men viktige kommandoer er lært inn med negativ konsekvens. Ikke straff eller brøling, men f.eks øyeblikkelig fjerning fra situasjoner. Og at jeg alltid er på vakt slik at jeg kan være i forkant. Og han har fått høre ordet nei, ganske høyt, akkompagnert av klappelyder, mye oftere enn alle hunder jeg har hatt før. Hadde jeg lært inn alt med godbiter hadde han bare jobbet for godbiter, punktum. Og det kan fort bli et problem i seg selv.

Jeg tror man må oppleve en (stri) terrier for å skjønne hvor egenrådige de kan være. Dette kombinert med at de er harde og heite er virkelig ikke noe for enhver.

 

Link to comment
Share on other sites

19 minutter siden, Woola skrev:

Flott forklaring @CrazyTerrierLady

Jeg mener generelt at man må være konsekvent når man oppdrar en hund. Men når man oppdrar en terrier kreves det en helt annen konsekvens. 

Jeg har vel skrevet det i en annen tråd før, men læll: Min terrier må fortelles det samme om og om og om igjen. Har gjør ikke noe bare fordi han kjenner kommandoen eller har en will to please eller fordi det blir forventet av han.  Og jeg har ikke engang en av de strieste rasene.

Vi har innlært alle morsomme triks og kommandoer med klikker og godbiter, men viktige kommandoer er lært inn med negativ konsekvens. Ikke straff eller brøling, men f.eks øyeblikkelig fjerning fra situasjoner. Og at jeg alltid er på vakt slik at jeg kan være i forkant. Og han har fått høre ordet nei, ganske høyt, akkompagnert av klappelyder, mye oftere enn alle hunder jeg har hatt før. Hadde jeg lært inn alt med godbiter hadde han bare jobbet for godbiter, punktum. Og det kan fort bli et problem i seg selv.

Jeg tror man må oppleve en (stri) terrier for å skjønne hvor egenrådige de kan være. Dette kombinert med at de er harde og heite er virkelig ikke noe for enhver.

Jeg har en helt annen erfaring med min bedlington... Jeg fikk ham som 14-åring, men syntes han var kjempelettlært, lydig og grei, kom når jeg ropte på ham, stakk vel ikke av så vidt jeg kan huske. Det eneste jeg kan huske som negativt med ham var at han stresset litt når vi lekte med ball... det var nok min feil vil jeg tro, som lekte masse uten at det var noe plan over det. Men jeg lærte ham masse rart, innlært med godbiter (det var lenge før klikkeren fantes) - og det gikk da helt strålende, det...  

Link to comment
Share on other sites

Det er mange myke og greie Bedlington, men også ganske så mange som har litt mer terrier enn whippetgemytt. Jeg synes ikke rasen er særlig homogen på akkurat det området.

Problemet er ikke å lære dem ting med godbiter, problemet er gjerne hvordan å lære dem å ikke gjøre noe som de selv mener at de burde gjort.

Min er veldig grei og snill, men veldig stri og kamplysten når det gjelder andre bikkjer f.eks. Klikker og  Kinderegg er ikke noe han responderer på når han har bestemt seg for noe.

Det som jeg synes er veldig positiv med mange terriere er jo at de ofter tåler mer også. En venninne av meg har strihåret Foxterrier, samtidig som hun har en hund i gruppe 1, og hun sier ofte at gjeteren hadde blitt helt traumatisert av behandlingene foxene fikk- uten at de tar noe som helst skade av det. 

Og bare for å understreke så menes det heller ikke her noen form for fysisk avstraffelse eller noe i den gaten. 

 

Link to comment
Share on other sites

Min bedlington hadde ikke noe mykt whippetgemytt (jeg har blitt kjempeskuffet mange ganger når jeg i ettertid har møtt "myke" bedlingtons som har vært mer engstelige og unnvikende enn de terrierne jeg mener de skal være). Han var tøff og trygg heldigvis, slik jeg mener en terrier skal være, men han var liksom ikke veldig sta og vanskelig. Nå var dette på begynnelsen av 80-tallet, så det kan jo være jeg har glemt en del - men inntrykket jeg satt igjen med etter å ha hatt ham i 11 år, var en tøff, trygg og lettlært hund som passet utmerket til en ungdom. 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...