Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres verste unghund historier


Cavalierflat
 Share

Recommended Posts

Mocca er nå midt i en unghund periode og bytter på å oppføre seg som ett monster og en engel. Helt typisk unghund.

Men, greia er at min mamma ikke tror helt på meg at alle er sånn og hun vil gjerne ha andres unghund historier.

Så fortell meg om ganger dere har hatt lyst til å kaste unghundene deres ut av vinduet osv.

Jeg vil høre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mayah ødela og tygde på alt hun fant frem til hun var ca. 2 år. Har to historier som peker seg mest ut på henne: - Da hun var ca 1 år (kanskje litt mer), skulle hun være alene inne. Hun hadde til

Ikke at det er det verste han kunne funnet på, men herlig typisk valp/unghund

Altså, hva kan jeg si. Arthur nærmer seg 10 mnd, og vi har vel egentlig den verste perioden igjen. Frem til nå har han ødelagt en uendelig liste av ting. Han kan rett og slett ikke være alene. Overmad

Min var (er) stort sett ganske så grei, men om han ble sliten på tur så var han en real drittsekk med tulltak og skarpe tenner. Værste var en morgentur hvor vi var nesten hjemme da han klikket i vinkel (eneste som funker da er stramt bånd og skvising inntil vegg), men før jeg rakk det hoppet han opp og tok tak i skjorte-ermet mitt og rev det rett av. Så da står jeg der da, midt i Budapest med en kort og en lang arm. Jakka gikk rett i søppla og jeg gikk fly-forbanna hjem :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det desidert verste her var da hannhunden var rundt 2 år og hadde 3 mnd sammenhengende hvor han oppførte seg som om det var en høyløpsk tispe i huset, pip, pesing, masing... Stress.. Han hadde det jo ikke så greit selv heller stakkar, men da var det like før jeg kvelte han selv altså, så slitsomt ble det.. Men vi kom oss gjennom det å han ble da en sanset kar :)

Tispa mi fikk en periode rundt 9 mnd hvor hun begynte å spise på ting, og ikke bare små ubetydelige ting, men sengeramma, veggen(!), bilseter osv.... Veldig gøy...

I tillegg så har vi selvfølgelig vært igjennom det "vanlige" som døve ører, pøbelstreker, markering inne osv...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper ble ikke husren før han var nærmere 7 mnd og marinerte hele leiligheten i piss. Også var han en mester i å gnage i stykker ting...og gjerne dyre, viktige ting. Han spiste passet til samboer kcelden før han skulle på jobbreise. Han gnagde også over ledningen til et par hodetlf til 4000 kr, støvsugeren og div annet. Jeg regnet ut at han klarte å ødelegge for sikkert 20 000 kr minst!

Ellers var han på ingen måte kosete eller interessert i å noe særlig å gjøre med oss eierne..han var fryktelig selvstendig. Jfg opplevde han som personlighets"løs".

Jeg ble også helt svett av han som begynte å hyle kl 04 hver morgen.

Det gikk over :)

Han sluttet å gnage, sluttet å tisse inne, ble roligere, ble kosete og er nå mammas store gullgutt ♡

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste med Koda var at han ALDRI hørte på noe jeg sa med mindre vi var i stua og ingen andre var der.

Ute så stoppet han for å ule, pipe, bjeffe på hunder som var 500 meter unna oss.

Han hoppet opp og beit konstant i båndet, som resulterte i to bånd som røk.

Han åpnet alle dørene i huset, og brøyt seg ut ved flere anledninger.

Han bjeffet masse hele tiden og spesielt om natten.

Det eneste Zelda gjorde var å ødelegge ting, noe Koda aldri hadde gjort så det var litt veldig frustrerende. Hun kunne ikke være alene hjemme et sekund uten at hun ødela noe. Og hvis jeg glemte å legge henne i buret når jeg gikk så var hun over alt og dro ting utover gulvet før hun tilslutt gikk i vinduskarmen og tok det som var det. Vinduskarmen jeg nå snakker om er 2meter over bakken!

Zelda har spist minst 5 gensere, 10 boksere, 20 sokker, x antall tepper og masse annet. Heldigvis tok hun aldri noe av stor verdi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mayah ødela og tygde på alt hun fant frem til hun var ca. 2 år. Har to historier som peker seg mest ut på henne:

- Da hun var ca 1 år (kanskje litt mer), skulle hun være alene inne. Hun hadde til da ødelagt alt hun fikk tak i av løse gjenstander på rommet mitt (bodde i kollektiv), så jeg bestemte meg for å ha henne i yttergangen. Der var det ingenting løst å tygge på. Hun fikk endel leker og et tyggebein å kose seg med. Da jeg kom hjem igjen kom jeg til en lykkelig malamute som hadde prøvd å gnage seg igjennom veggen.. Vinduskarmene i gangen var gnagd på, det samme var skohylla (skoene var fjernet). Huseier syns ikke det var kult, og det ble litt ekstra utgifter for meg..

- Etter katastrofen i gangen fikk Mayah ligge på rommet mitt igjen. Hun var en raser på å klatre å finne ting jeg hadde satt bort. En dag jeg kom hjem fra forelesning hadde bikkja klarta opp hyllene på veggen (en ikea-hylle), og kommet seg opp til øverste hylle der hun hadde fått tak i en tube med trelim. Denne hadde hun såklart dratt med seg opp i senga og leika seg med. Hele hunden + min andre hund på daværende tidspukt var fulle av trelim da jeg kom hjem (kan jo nevne at det var TO dager til Mayah skulle på utstilling og). Men ikke nok med det. Dyna, puta og lakenet var limt fast i madrassen! Jeg måtte ødelegge dynetrekket for å få det av. Om overmadrassen måtte kastes. Takk Mayah...

Unghund er gøy! :D:|

Har en unghund nå og. Hun er tre hakk for voldsom og rimelig mye. Har ingen konkrete historier, da jeg lærte etter Mayah. Malamutene er nå ute i hundegård når jeg ikke er hjemme :P Det går kun utover hundehusene, og det er greit.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beit på alt! Gikk både en dyr telefon og et digitalkamera i kjeften hans. Bordet fikk gnagemerker ved timoutplassen. (Bånd bundet i bordbenet) Har ikke peiling på hvor mange bukser og gensere det ble hull i som måtte kastes. Biteraptuser var ikke uvanlige, type bånn gass børning på gulvet for så å henge seg fast i et familiemedlem sine klær, bein eller hender. Før man fikk fatt i ham og fikk satt ham i timout/ro trening.

Hadde også en periode hvor han var helt borte i stress og hormoner, var plent umulig å få kontakt med en liten periode. (Skal sies han sto på kennel i 3uker før dette da vi var på ferie og han var midt i en pubertetsperiode, hadde nok litt å si det også ) Det var fyktelig slitsomt og rimelig utmattende for oss. Helt døv på tur og lå omtrent flatt i selen og dro. Gikk heldigvis over det også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin har tygd istykker så mange fjernkontroller at jeg ga opp å kjøpe nye til slutt, brukte en som hang sammen ved hjelp av gaffatape i flere år. Han har også ødelagt et dyrt brillepar og flere mobiltelefoner. Et gammelt, arvet skap med utskjæringer blir aldri helt pent igjen pga tiss, og parketten på spisestua må skiftes før eller siden fordi han tisset på tepper som ikke var fargeekte (teppene var persiske håndknyttete og er kastet for lengst).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn bortsett fra å være en spinn gæren var (og er) Ganzie lite destruktiv. Hun var mest energisk og spant veggmellom. Det "verste" hun gjorde var å tygge på et håndtak på en billig kommode, og tygge litt på hundesenga si.

Inya derimot... Mistenker at det er litt bever i genene hennes :P Hun har tygd på to vinduskarmer, tygd på verandadekket, samt revet av (jupp :blink: ) en bit av verandaen. Hun har også gått løs på ene stolen til spisestua, basten var visst veldig god å tygge på. (heldigvis er de stolene gamle og stygge og skal skiftes ut uansett)

Ellers er hun som en lettantennelig bombe, det skal lite til før hun "går av" :lol: Finnes ingenting vondt i henne, men det er mye hopping, og veldig, veldig mye lyd.
Men det roer seg, merker allerede nå at hun har roet seg betraktelig bare på et par uker :ahappy: (straks 17 mnd)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Angus var ikke særlig destruktiv i pøbelperioden (men mer som valp, fy **** altså :| ), men en episode som sitter imprenta i hodet var den gangen jeg og sambis var på ekebergsletta sent om kvelden (typ 23++). Mot oss kommer det en mann på ski med to settere løpende rundt seg (en valp og en voksen). Angus ser dem, fryser og går i jaktlek. Vi klarer så og si akkurat å ikke få tak i han før han spurter bort til dem og skremmer livet av valpen hans.... Nå som han er mer voksen oppfører han seg som en lekeonkel i stede for å være en pøbeldrittsekk, så det er jeg fornøyd med :P

Alice er "bare" destruktiv hun. Og hun er kun destruktiv når jeg ligger og sover. Frøken drittunge..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lupin var artig, han henta ned tallerker og kopper og sånt fra bord og benker, og slapp dem i gulvet til de knuste, sånn at han kunne gnage på de rue kantene på porselenet. :aww: Den ene hunden knuste mer det første året av sitt liv, enn mine andre 7 hunder har gjort til sammen. :lol:

Og han var ørlite granne kreativ, glemmer ikke da han åpnet en skuff, fant posen med en uåpnet boks med fiskemat, åpnet den og spiste innholder. :lol: Han ble ikke dårlig i magen engang... Men ganske dyr bikkjemat.

Han åpnet skuffer og plukket ut alt han fant når han kjedet seg :lol: Da han ble året så begynte han å klippe ledninger. Heldigvis kun ledninger som ikke var plugget i noen plass.

Kasko var i grunnen veldig grei, gnag på noen dørkarmer (det har han forsåvidt gjort i voksen alder også). Og han og lupin gikk sammen om å drepe mp3spillern min.

Kahlo... Hvor skal jeg begynne... Hun hadde mye vondt, og skulle holdes i ro i perioder pga halthet. Hun fant da ut at hun kunne gå opp i senga mi og ta løpefart og kaste seg så langt utover gulvet som hun bare kom! Dritartig! Da var hun 4 mnd. :lol: Omtrent samme alder så løp hun rett opp en rett fjellvegg så langt opp hun kom og kastet seg baklengs utover...

Hun hadde en forkjærlighet for bruskbokser og ølbokser og sånt da hun var rundt året, og en gang jeg hadde vært i sverige hadde jeg en eske med colabokser stående under skrivebordet. Kahlo stjal en boks, jeg tok den og satte meg til igjen, så gikk jeg en tur på do og kom tilbake og tenkte ikke noe mer over det, boksen stod på bordet den. Plutselig hører jeg psjt! fra senga og da står colaspruten i taket. :lol: Hadde henta ny boks hun. :aww:

Hun hadde en greie med å løpe og hoppe når hun passerte meg og nappe meg i skuldra. Eller enda mer behagelig, ta løpefart og virkelig stemple meg i låret - gjerne den lomma jeg hadde nøklene i. :lol: Eller hoppe opp bak ryggen min og bite i hestehalen... Hun hadde en periode der hun hata alle i røde klær - og november/desember/januar i oslo så er det mye røde vinterjakker ute å går. Dritfestlig.

Morosmt å se tilbake på endel av disse tinga, men glad det er over. :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pip pip pip piiiiiiip, tass tass tass tass.

Tesh var ekstremt på å ødelegge alt muligrart, uansett hvor mye aktivitet hun fikk. Fram til hun var to var det ikke mulig å ha henne løs alene, for hun tygde på det hun kunne. Når hun brått ble voksen var det nada problem.

Ymse også skikkelig makulator, men heldigvis ikke på treverk. Han har dager hvor han er veldig masete, det også uansett aktivitet.

De stresser generelt mer enn yngre og eldre hunder. Plutselig kunne ikke Ymse høre noe som helst, og spesielt ikke gå pent i bånd. Noen dager er han kjempeflink, andre ikke :lol: det går over forteller jeg meg selv, ofte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har åpenbart selektiv hukommelse, for i det jeg åpnet tråden så tenkte jeg "var unghundperioden så ille da?". Så begynte jeg å lese, og da var det mer sånn "åja, det gjorde Emma også.. Åja, sånn gjorde Nora og.. Åja, sånn var jo Emma også" osv.. Emma er den verste unghunden jeg har hatt i hus. Ikke bare gnagde hun på møbler, men hun klatra i bokhylla mi. Dustebikkje. Jeg husker jeg hadde lagt 300 kr på den øverste hylla, og de lagde hun puslespill av.. Fjols..

Herverket var tidvis døv og svært så eplekjekkas, men Zarten husker jeg ikke hadde noen spesielle issues. Ikke at han ikke hadde issues, for det hadde han, men jeg tror neppe de var relatert til pubertet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unghundperiodene jeg har vært igjennom her har ikke vært så ille. Men de var ikke fullstendig smertefrie heller. Venus var en halvhysterisk valp, maltrakterte en madrass, sagde i stykker stolbein, håndbrekk og kommodeknotter og ble sent stuerein.

Cujo var ganske grei han, han har hatt en fiks idé i det siste om at utagering i bånd er tingen. Jeg har nå fortalt ham at det ikke er tilfellet. Også har han putefetisj. Og det har han fortsatt, men han er nå enda unghund :)

367_zpsd35335ca.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leste Ganzie sitt innlegg kom jeg på at kreket tygde i stykker den første senga si. Ei håndfletta seng av pil eller noe. Var oprinnelig katteseng, den levde ikke lenge når valpen kom i hus gitt :P

Kjøpte ny seng i lær, dyr sak med teddyfor i og den ble gnagd på, på teddy delen. Var deeeeilig å gnage hull i teddyfor, både seng og bamser. :P Og ullsokker, ulsokker måtte drepes.
Bamser og teddyfor/lær seng var også himmels å jokke på i perioder. :x Bamser ble til slutt helt slutt på og senga heiv jeg nå i fjor. Den blei nedpissa av kattene et par ganger så nå gav jeg opp hele greia. :P

Papir skulle også makuleres, sammentrykkede tomme konvolutter var favoritten.

Han tygde også i stykker klips låsen på et par halsbånd og en grime.

CDr og DVDr samt coverne til disse ble også offer for hundetenner.

Jeg har sikkert fortrengt flere ting han har tygd på, det var en god del. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonnie var det ingen store problemer med. Bortsett fra bilsyke, og åpning av dører. Det siste gav hun seg aldri med. Ailo var også veldig grei, lagde kun noen skraper på ett sofabein, og var litt bøs i bånd i møte med andre hunder en periode.

Så kom Tahlly. Mr. Makulator. Uansett mengde aktivitet og antall lovlige tyggeting tilgjengelig, så ble alt innenfor rekkevidde herpet. En stk trapp godt opptygget. Dørlister og gulvlister fikk gjennomgå. Samt litt tapet mente han måtte av veggen. Noen BH-er har også blitt knertet i prosessen på å vokse opp... Han har også noen laken på samvittigheten. Og ikke minst ett par (uleste) bøker og en vekkerklokke. De tre siste tingene gikk med etter at han ble puttet i bur :P Etter at eg begynte å stole på han igjen, så har han tygget på ett hjørne på en rammemadrass, samt knertet noen flere BH-er.

Og som om det ikke var nok, så brukte han lang tid på konseptet gå pent i bånd. Han kunne gå i slakk line ett stykke før gutten plutselig kastet seg avgårde i turbofart. Med påfølgende rykk i nakke eller kropp. Og "utagering". Viktig å knurre og bjeffe på motgående hunder, da får han sikkert lov å hilse...

Heldigvis er han langt bedre nå, snart 2,5 år gammel. Men eg er sikker på at han har laget nok faenskap for alle valper som har vert, og kommer i hus :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en fantastisk motiverende tråd å lese, haha. Det er håp!

Ico er egentlig ikke sååå ille. Eplekjekk og tennåring til tusen, og store feite dotter i ørene som blokkerer for det meste. Stresser og piper noe volsomt om vi må stå stille på tur, uansett hvor mye vi trener på det, og kjeder seg lett. Ikke destruktiv, men volsom. Lykken er å finne en sokk og filleriste den og hoppe opp og rundt og spinnløpe rundt spisebordet med sokken i munnen. Til tross for at han vet utmerket god at man skal være rolig inne, og stort sett også veldig flink til det. Men man ser det liksom i blikket hans, når valpen i han tar over :P

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deilig tråd. Innimellom får man en følelse at alle andres hunder er perfekt og veloppdragen fra "vogge til grav"

Heldigvis har jeg glemt/fortrengt det meste

Så jeg velger å huske/se på yngste av mine 5 hunden som er 1 år og 2,5 kg nå..

SÅ det er ikke så mye som er "farlig" liksom. Blir ikke så kjempe dyrt iallefall.

Prøver seg med å kjefte på alt og alle..har tygd litt på ryggen på noe bøker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yang har nettopp fylt 9 måneder, og pøbelen begynner å komme frem. Han skal på død og liv hilse på alle andre hunder, legger seg flat i selen og skaaal bort til de. Folk heromkring er flink til å si ifra dersom hunden deres har issues, så vi går rimelig ofte til siden og lar de passere. Men: Han kan sitte pent og bare se på de, men bjeffer den andre hunden mer enn noen få ganger, da skaper han seg noe helt fryktelig. Bjeffer og hyler og SKAL bort til den andre hunden. Tar gasellehopp ned i lekestilling og gauler. Piper for moroskyld innendørs. I går plasserte jeg ham på soverommet en halvtimes tid (øver på å ikke sutre når han er alene), og stille var han. Da jeg kom tilbake var det tiss over alt. I buret hans, senga hans OG i min seng, heeeele gulvet, og puta mi var revet i stykker. Skjønner ikke bæret av hvor alt kom fra, hadde nettopp gått tur. Så jeg måtte vel kaste ting for ca 5000 i går, siden jeg er fryktelig flink til å la veskene mine og jakker ligge på gulvet. Alle skal hoppes på så fort jeg snur ryggen til. Han har dotter i ørene både inne og ute. Men altså, bortsett fra i går så synes jeg ikke det er så ille :P Han har spist opp to tomme og en full godbitpose, ødelagt en gammel mobillader og en blomstervase (fjasete uhell).

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker denne tråden! Det er så deilig å vite at min ikke er noe unikum (og at han kanskje til og med er litt "bedre" enn enkelte andre, haha)!

Meesha er 9 mnd. og har vært et troll siden han var halvåret, omtrent. Han er veldig uforutsigbar, og er tidvis den enkleste og besteste hunden i verden.

- Når vi går i bånd finner han gjerne på å plutselig sette fart fra 0 til 100 på et halvt millisekund. Det kan jo hende at det muligens var et løvblad som blafret litt rundt den svingen der borte, bak steinen som vi såvidt ser. Derfor går vi i sele og magebelte, eller i halsbånd hvor vi trener på å gå fint.

- Å passere hunder på tur er et spennende prosjekt. Noen ganger går han strålende ved fot, med dønn stødig kontakt, og er så "på jobb" som en hund i bånd kan bli, tror jeg. De fleste gangene kaster han seg frem i båndet, snurrer rundt på stedet, låser øynene på den andre hunden og driter i alle mine forsøk på å få hans oppmerksomhet. Da må jeg fysisk dra han med meg langs bakken eller løfte han i selen for å få han med meg (han SPRELLER). Om den andre hunden lager et lite hint av lyd (eller mye lyd) høres Meesha ut som en miks mellom en grevling og et helikopter. Når vi er passert går han enten rett inn i en perfekt lineføring med kontakt, eller så hopper han oppetter meg, biter meg i armene, biter i båndet og er klikk i hodet i alt mellom et halvt og ti minutter etterpå.

- Utendørs, i bånd, får han jevnlige biteraptuser. Da skal han bite på bånd og meg. All form for "korreksjon" (avlede med godbit, avlede med kommando, ignorere og stå i ro, ignorere og gå videre, holde han fast i armene, holde han fast på bakken ved å ha hendene på kroppen hans, holde han fast på bakken ved å holde i halsbåndet, ta han i nakken, holde i selen) fører til grevlinghelikopterkombo. Man må liksom bare prøve alt og se hva som fungerer akkurat i dag.

- Han er svært kreativ alene hjemme. Derfor er han forvist til soverommet, noe som fungerer tålelig greit så lenge alt er ryddet unna i lukkede skuffer. Foreløpig har han ødelagt/spist:

Lader til laptop x2

Headset x3

Ryggputer i sofaen

Diverse pledd og saueskinn

Diverse papir, bl.a. skattekortet mitt

En ryggsekk

Sitt eget halsbånd

Plastposer

Gulvtepper

- Og ikke minst, standarden: hvorvidt han er døv for kommandoer eller ikke, er et sjansespill fra minutt til minutt.

Valper er søte, men jeg har bestemt at vår neste hund skal være en voksen omplasseringshund :P

EDIT: Glemte å nevne vinduskarmer og enkelte vegghjørner. Der er det rett inn til metallbeskyttelsen på hjørnene gitt, for Meesha har spist maling og gips.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine har noengang ødelagt noe av betydning. Trur ikke Imouto har ødelagt noe ubetydelig engang. Aiko har et par ledninger og hjørnene på stuebordet på samvittigheten.

Imouto har vært ekstremt enkel, skjønn og snill. De negative sidene ved henne har ingenting med unghundperioden å gjøre. :P

Aiko var helt alvorlig verdens mest perfekte hund (bortsett fra ressursforsvar mot andre hunder) fram til hun var 15 mnd og fikk sin andre løpetid samtidig som hun hadde fått en valp å passe på (lillesøster Imouto). Da skulle hun plutselig spise andre tisper og banka opp bestevenninna si pga en kjepp i parken. Det gikk ikke hull på Kiyomi, men guriland så lang tid det tok å bygge opp tilliten mellom dem igjen. Helt ærlig er vel ikke det spesielt relatert til unghundperioden heller, så hormonforstyrra som hun blei under løpetider etter det varte jo fram til hun blei kastrert som toåring. Men poenget er at det finnes verre ting bikkja brått kan finne på enn å makulere noe... :P At hun en gang åt opp en dorull og kvesta ei palme er bare søte anekdoter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker denne tråden! Det er så deilig å vite at min ikke er noe unikum (og at han kanskje til og med er litt "bedre" enn enkelte andre, haha)!

Meesha er 9 mnd. og har vært et troll siden han var halvåret, omtrent. Han er veldig uforutsigbar, og er tidvis den enkleste og besteste hunden i verden.

- Når vi går i bånd finner han gjerne på å plutselig sette fart fra 0 til 100 på et halvt millisekund. Det kan jo hende at det muligens var et løvblad som blafret litt rundt den svingen der borte, bak steinen som vi såvidt ser. Derfor går vi i sele og magebelte, eller i halsbånd hvor vi trener på å gå fint.

- Å passere hunder på tur er et spennende prosjekt. Noen ganger går han strålende ved fot, med dønn stødig kontakt, og er så "på jobb" som en hund i bånd kan bli, tror jeg. De fleste gangene kaster han seg frem i båndet, snurrer rundt på stedet, låser øynene på den andre hunden og driter i alle mine forsøk på å få hans oppmerksomhet. Da må jeg fysisk dra han med meg langs bakken eller løfte han i selen for å få han med meg (han SPRELLER). Om den andre hunden lager et lite hint av lyd (eller mye lyd) høres Meesha ut som en miks mellom en grevling og et helikopter. Når vi er passert går han enten rett inn i en perfekt lineføring med kontakt, eller så hopper han oppetter meg, biter meg i armene, biter i båndet og er klikk i hodet i alt mellom et halvt og ti minutter etterpå.

- Utendørs, i bånd, får han jevnlige biteraptuser. Da skal han bite på bånd og meg. All form for "korreksjon" (avlede med godbit, avlede med kommando, ignorere og stå i ro, ignorere og gå videre, holde han fast i armene, holde han fast på bakken ved å ha hendene på kroppen hans, holde han fast på bakken ved å holde i halsbåndet, ta han i nakken, holde i selen) fører til grevlinghelikopterkombo. Man må liksom bare prøve alt og se hva som fungerer akkurat i dag.

- Han er svært kreativ alene hjemme. Derfor er han forvist til soverommet, noe som fungerer tålelig greit så lenge alt er ryddet unna i lukkede skuffer. Foreløpig har han ødelagt/spist:

Lader til laptop x2

Headset x3

Ryggputer i sofaen

Diverse pledd og saueskinn

Diverse papir, bl.a. skattekortet mitt

En ryggsekk

Sitt eget halsbånd

Plastposer

Gulvtepper

- Og ikke minst, standarden: hvorvidt han er døv for kommandoer eller ikke, er et sjansespill fra minutt til minutt.

Valper er søte, men jeg har bestemt at vår neste hund skal være en voksen omplasseringshund :P

EDIT: Glemte å nevne vinduskarmer og enkelte vegghjørner. Der er det rett inn til metallbeskyttelsen på hjørnene gitt, for Meesha har spist maling og gips.

Omg, jeg trur våre hunder er tvillingsjeler! Spesielt de gå-på-tur problemene kjenner jeg meg igjen i! Heldigvis lenger og lenger mellom hver gang det skjer nå da jeg har blitt rimelig flink på å lese han og komme han i forkjøpet, men om han får opp farta får jeg vondt.

Jeg brukte å gå med sele+halsbånd, nå går jeg med halsbånd+strup (fordi jeg føler jeg har bedre kontroll i halsbånd, og strup kommer han seg ikke ut av uansett hvor kraftig tulltak han har).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...