Gå til innhold
Hundesonen.no

Plagsomme nabobarn


Tabris
 Share

Recommended Posts

(Dette er ikke kritikk mot deg på noen som helst måte, Tabris) Jeg fatter ikke at folk orker å bo i borettslag om det virkelig er sånn det er! Det høres helt villt ut. Skal det ikke være lov å sette opp en kompostgrind på egen platt? Fordi det ikke er "fint"? Jeg blir så oppgitt over at styrer tar seg slike "friheter", jeg fatter ikke at det kan være lov!

Sånn. Utblåsning ferdig. Heia tuja! :P

Helt enig med deg, jeg. Lover deg - dette er siste gang i mitt liv jeg bor i borettslag. Nå er borettslag forskjellig da, med ulike regler. Og jeg vet ikke om det ikke er lov med kompostgrind.

Grunnen til at vi bor her er mest økonomisk - vi hadde ikke råd til enebolig som førstegangseiere, og dette var en pen leilighet på en utrolig pen og praktisk beliggenhet. Neste gang blir det enebolig og tujahekk - og da er hunden løs i vår hage, så frekke barn får komme ubedt inn på eget ansvar. :devilbanana:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flytt. :aww:

Nei, jeg skjønner at det ikke er aktuelt. Sånn jeg ser det så har du et par alternativer. 1. bruk det for alt det er verd - tren masse. Kanskje prøv å gi unger som ikke er spesielt plagsomme gobiter og la dem gi han gobiter?

2. Snakk med styret.

3. Snakk med foreldre - jeg hadde blitt dritflau om noen kom og sa at ungen min ikke oppførte seg, og forhåpentligvis beklaget og tatt en prat med barnet.

Det du kan gjøre, som ingen kan ta deg på, er å sette opp kompostbinger som du fjerner når du ikke er der. Om du fester dem med kroker i veggene så de er lette å ta av og slå sammen når dere er ferdige på terrassen, så har du "gjerde" uten å sette opp noe permanent.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan høre med styrelederen om vi kan sette opp en slik kompostgrind, som noen nevnte. Kan forklare ham hvorfor, uten å legge det frem som en formell klagesak, men snakke med ham om problemet og si at vi forsøker å finne en løsning som er innenfor reglene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Dette er ikke kritikk mot deg på noen som helst måte, Tabris) Jeg fatter ikke at folk orker å bo i borettslag om det virkelig er sånn det er! Det høres helt villt ut. Skal det ikke være lov å sette opp en kompostgrind på egen platt? Fordi det ikke er "fint"? Jeg blir så oppgitt over at styrer tar seg slike "friheter", jeg fatter ikke at det kan være lov!

Sånn. Utblåsning ferdig. Heia tuja! :P

Om jeg hadde hatt leilighet på andre siden av huset her hadde jeg vært i Tabris sine sko mtp barn og kaos :P men når vi så på leiligheter rundt i borettslag så vi veldig på hvor det var aktivitet og folk :P

Her er det "poppis" å være redd for hundene og løpe og skrike og hyle når jeg kommer med de, og en som skal være tøff osv, er dritt irriterende det også :P er 99% innvandrerbarn, ingen foreldre som følger med og de løper rundt ute uten noe form for oppsyn.

MEN alle får gjerde inn hageflekkene sine, også er det store fellesområder. Og jeg haddde ikke hatt noen skrupler med å gjerde inn flekken min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett planter rundt hele og grinder på innsiden :aww:

Det er en av ulempene med borettslag, men det er regler i borettslag. Jeg skjønner om de ikke vil ha hummer og kanari av gjerder og levegger. Det som går an er å melde det inn som en sak til årsmøte, så får alle beboerne muligheten til å si sitt om gjerder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett planter rundt hele og grinder på innsiden :aww:

Det er en av ulempene med borettslag, men det er regler i borettslag. Jeg skjønner om de ikke vil ha hummer og kanari av gjerder og levegger. Det som går an er å melde det inn som en sak til årsmøte, så får alle beboerne muligheten til å si sitt om gjerder.

Smart!

Typisk at det akkurat har vært årsmøte - på tirsdag denne uken, faktisk. Og dette skjedde først i dag.

Hvis jeg er veldig heldig, så er det bare "nyhetens interesse" for barna, også går de fort lei. Men store planter blir det uansett på lørdag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd et slikt sted før, skrikende unger utenfor stuevinduet konstant. Hylende og dæljende med store stokker på konteineren som sto rett utenfor vinduet vårt. Var en gang en unge sto å skreik for moroskyld i 2 timer på lekeplassen. Sommeren gjennom tok de vannslangen å spylte inn og på vinduene våres, slik at vi aldri kunne ha vinduene på langsiden åpen... Plagde hundene så snart de fikk mulighet. Foreldrene sa aldri noe som helst, selv om vi gav beskjed.

Naboene over røykte konstant, og slapp sneipene sine ned foran inngangsdøren vår og ned på terrassen vår. Så koselig med andres søppel... (Det gav seg delvis når jeg en stund samlet sneipene opp i en pose, og hang dem på døren til naboen :teehe: )

Merket faktisk ikke hvor sliten jeg var av å bo der (mest pga skrik og skrål) før etter jeg flyttet.... Fy søren så deilig det er å bo et stille sted. :twitch:

Syns løsningen med kombinerte store krukker, og kompostgrinder (bak) som kan tas ned og opp ved behov hørtes lur ut. Du kan også henge håndkler (eller noe annet mer permanent) over kompostgrindene sånn at det ikke blir innsyn :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg vil ikke være "hun sure", jeg vil ikke lage dårlig stemning med naboene. Jeg vet ikke hvordan akkurat de foreldrene er, men ser for meg det ikke hadde vært særlig populært om jeg snakket strengt til barna deres og geleidet dem fysisk av terrassen. Siste i verden jeg ønsker er å forårsake en scene eller drama av noe slag, skal jo bo her noen år til.

Vet du hva, viss de kommer og klager på at du snakket til barna deres så kan du vel bare si at det hadde du jo sluppet om de hadde passet på selv. Dette er deres ansvar, ikke ditt. Du kan selvfølgelig la vær og ta dem i armen eller slikt, men at du snakker til dem, that's just life.

Og du må slutte å tenke slik, du vil ikke lage dårlig stemning med naboene, men det er greit at du skal ha dårlig stemning i et par år til? Vanlige folk tåler at man tar opp ting, og viss du skulle treffe på noen av dem som ikke gjør det, javel, det er deres problem. Det er ikke du som gjør noe galt her og du forsøker å fikse opp på en grei måte, mer kan du ikke gjøre og om de ikke liker det så får de passe på bedre slik at de slipper slike episoder igjen.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de gamle nok til å leke alene ute så er de gamle nok til å få klar beskjed om hvor nabogrensene går også tenker jeg :aww:

Tror minstegutten er rundt tre. Jenta er litt eldre, kanskje rundt fem. De andre barna var også rundt den alderen.

Tror ikke de var ute helt uten oppsyn, men dette er svært nær leilighetene, så tror noen av foreldrene satt på egen terrasse. Da ser de ikke alt. Faren kom og fjernet minstegutten til slutt, da var vi på vei inn.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det ikke an å bare være skikkelig streng og si GÅ VEKK! :P La oss være i fred og ikke lek på verandaen vår. Ja man kan virke sur og grinete, men man får i hvert fall være i fred. :D Jeg vil gjerne være i fred når jeg skal sitte utenfor døra mi, og jeg bør kunne be barna gå bort hvis de bråker og plager opp hunden min. Litt hilsing og sånnt er ok, men ikke mye og ofte. Jeg sier ofte til barn at Nå er det nok, nå skal hunden ha fred, må dere gå å leke en annen plass osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det ikke an å bare være skikkelig streng og si GÅ VEKK! :P La oss være i fred og ikke lek på verandaen vår. Ja man kan virke sur og grinete, men man får i hvert fall være i fred. :D Jeg vil gjerne være i fred når jeg skal sitte utenfor døra mi, og jeg bør kunne be barna gå bort hvis de bråker og plager opp hunden min. Litt hilsing og sånnt er ok, men ikke mye og ofte. Jeg sier ofte til barn at Nå er det nok, nå skal hunden ha fred, må dere gå å leke en annen plass osv.

er ikke helt kultur som vi er vant til det altså :aww: folkeskikk og kultur er to forskjellige verdener her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det ikke an å bare være skikkelig streng og si GÅ VEKK! :P La oss være i fred og ikke lek på verandaen vår. Ja man kan virke sur og grinete, men man får i hvert fall være i fred. :D Jeg vil gjerne være i fred når jeg skal sitte utenfor døra mi, og jeg bør kunne be barna gå bort hvis de bråker og plager opp hunden min. Litt hilsing og sånnt er ok, men ikke mye og ofte. Jeg sier ofte til barn at Nå er det nok, nå skal hunden ha fred, må dere gå å leke en annen plass osv.

Det er jo dette jeg egentlig har lyst til. :P

Og @Malamuten - du har selvsagt helt rett. :)

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfart at hvis man slipper barn" inn i varmen" (lar de leke i hagen, komme og gå som de vil, stå å henge rund deg), så kan man bli "plaget" av dem . så da er det like greit å holde en viss avstand til dem og holde kontakten til det minimale ( barn man ikke har noe med å gjøre i hverdagen, ja det hjelper også mot innpåslitne naboer og rare folk man ikke vil ha så mye kontakt med, jeg bor på landet og her er det en del hehe,). Man kan si ifra til dem at de kan gå en annen plass, uten å være skummel eller fæl, bare vær tydelig men vennlig. Barn som leker alene uten foreldrene forstår såpass. Hvis man prøver å si ifra mange ganger og de ikke respekterer deg, så må man ta det videre til foreldrene og si at barna lager uro på verandaen og at hunden blir veldig urolig og man er redd for at det skal skje noe osv.

Men jeg forstår at det kan være vanskelig å si ifra, selv til unger, for man vil jo være høflig, tolerang osv. :) Men har troen på at å si mer ifra kan hjelpe.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg hvor du bor,og jeg går forbi hver dag når jeg skal på jobb :fear::shifty::lol:

Jeg har funnet ut at når det gjelder barn,så er det beste å snakke med de,å forklare hvor de ikke kan gjøre sånt. Hunden blir redd og lei seg,og det vil vi jo ikke osv. De vet ofte selv godt hvordan det er å være både redd og lei,så jeg er ganske sikker på at mange av de vil slutte da.

Men det er jo et problem hvis de ikke forstår språket.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror minstegutten er rundt tre. Jenta er litt eldre, kanskje rundt fem. De andre barna var også rundt den alderen.

Tror ikke de var ute helt uten oppsyn, men dette er svært nær leilighetene, så tror noen av foreldrene satt på egen terrasse. Da ser de ikke alt. Faren kom og fjernet minstegutten til slutt, da var vi på vei inn.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Hadde sønnen min holdt på sånn ( det hadde han ikke, han er alltid under nøye oppsyn :P ) hadde jeg ønsket at naboene tok det med meg, og jeg hadde uansett ikke blitt sur hvis naboene tok det med han på en skikkelig måte.

Hund eller ei, man vil jo stort sett ikke at barna skal plage naboene liksom. Bråk på lekeplassen må du finne deg i, men på egen tomt skal man få være i fred for andres avkom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det høres skikkelig slitsomt ut. Nå har du jo fått mange gode tips her, og sier som mange andre at det faktisk er lov å snakke strengt til andres barn. De skal jo lære seg å forholde seg til andre mennesker, så det er bare en del av oppveksten det. Men man må være forholdsvis kort og veldig tydelig når man snakker, hvis ikke er det lett at de faller litt av lasset. Det nytter i allefall ikke å gå rundt grøten, ikke at jeg sier at du gjør det, men vær så tydelig som mulig. Også liker jeg forslaget fra malamuten, de som ikke tar det til seg- spør hvor de bor og si at du gjerne vil prate med foreldrene dems. Det kan virke preventivt i seg selv det :)

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk tenkt på det lenge og sette opp en kompostgrind slik at jeg slipper å ha Ozu i bånd på terrassen. Men for det første synes jeg ikke det er så veldig pent, for det andre så vet jeg ikke om det heller er lov siden levegg ikke var lov.

Altså, jeg er ingen tålmodig helgen med barn (men takk for komplimentet :ahappy: ). Jeg har egentlig mindre enn gjennomsnittelig tålmodighet med barn og barnestøy, og jeg satt i dag og kokte innvendig når de holdt på sånn. Er jo ikke gøy å sitte på egen terrasse med slik oppførsel.

Men jeg vil ikke være "hun sure", jeg vil ikke lage dårlig stemning med naboene. Jeg vet ikke hvordan akkurat de foreldrene er, men ser for meg det ikke hadde vært særlig populært om jeg snakket strengt til barna deres og geleidet dem fysisk av terrassen. Siste i verden jeg ønsker er å forårsake en scene eller drama av noe slag, skal jo bo her noen år til.

Vet du om tidligere eier spurte om å sette opp permanent levegg? Er jo litt forskjell på en som står løst og kan flyttes og en permanent med "grunnmur" vil jeg tro?

Plantasjen og sånn selger jo "enkeltstående" levegger som kan flyttes på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg jobber med og er veldig glad i barn, og mange forteller meg at jeg har veldig god tålmodighet (da spesielt med barn og dyr), men det er ikke greit at barn plager dyr på noen måte og når jeg ser det blir jeg virkelig streng/gir klar beskjed.

Og jeg hadde ikke funnet meg i at unger holdt på slik med hunden min heller.

Nytter det ikke å si det pent, må man bare være enda klarere på at det ikke er greit (om det er nogen lunde samme barn det alltid gjelder). Og finn ut av hvem foreldrene er og fortell dem det også, på en allright måte såklart. :)

Et annet alternativ til komposthrinder er Park-a-kid (barnegrind) som da enkelt kan flyttes på: http://www.babyshop.no/flex-xl?nosto=nosto-productpage-1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er kostnadene ved å bo i borettslag og i nærheten av lekeplassen :) men jeg hadde skjerma av med grinder og planter. Så tror jeg det er lettere for barna å forholde seg til at de ikke skal hilse på hunden når han er ute på plattingen. Men at det feks er lov å komme bort å hilse når dere går tur. Jeg tror nyhetene interesse også vil dale etterhvert. Forklar styreleder hvorfor du har behov for å skjerme av for da får du informert om saken uten å lage en klage. Så hadde jeg snakka generelt med foreldrene du treffer også. Foreldre snakker jo seg i mellom også så da kan de få gitt beskjed til hverandre.

Jeg tror det kan være greit å prøve å ta en litt hyggelig tone i første omgang det er stort sett lettere å få den andre parten til å forstå hva som er problemet enn hvis man går rett i angrep.

Ellers er dett jo litt festlig at man skal suge tak i barn som ikke nødvendigvis skjønner situasjonen, men se aldri stygt på en hund :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk med barna, det går fint an å forklare en 3åring hva som er greit og ikke, samt å fortelle dem hva som kan bli konsekvensene av at de plager dere. Si også til barna at dere gjerne vil snakke med foreldrene deres! Små barn er som svamper, og forstår sikkert mer norsk enn du er redd for:)

Jeg driver aktiv opplæring i bhg, om hvordan man oppfører seg mot hunder:p barn som ikke vet kan fort havne i en farlig situasjon hvor de ikke har forutsetning for å forstå hva som foregår..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...