Gå til innhold
Hundesonen.no

Pulien Nico og Alaska Husky Toddy


Mud
 Share

Recommended Posts

  • Svar 497
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nico er en Ungarsk Puli fra Kennel Häxeboet

Toddy er en Alaska Husky på 1 år som ble vår litt sånn tilfeldig. Han er ikke særlig glad i å løpe fort og langt, han vil mye heller kose. Sånt blir det tidlig pensjon av. Enn så lenge bor ha

Advarsel : skryt! Siste runden i valperingen er unnagjort og det ble BIR og en dommer som var fornøyd med det han så. Men det jeg er mest fornøyd med er hodet på lille krapylet. Selv på dogs4a

Posted Images

Nydelig hun er. Hvor stor er hun nå i vekt og høyde? Søte jenta

Aner egentlig ikke. Tror hun er ca 38 høy og i underkant av 10 kg? :P

Så søte hun og A er sammen :wub:

Håper jeg får sett en puli live engang. De virker veldig kule :ahappy:

De er et radarapar :lol:

Pulier er ofte litt "utilgjengelige" for fremmede, men de mykner fort opp :) Nico rr ikke helt der enda og kan gjerne overfalle fremmede i pur glede. Enn så lenge :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Så fin størrelse på henne da :)

Og savner bilder av sortefrøkna ?

Hun er vanskelig å ta bilde av med mobil :P

But here we go...

Hun må alltid bøye hodet bakover. Alltid. Hun er så myk at hodet noen ganger ligger flatt oppå halen...

20141221_103324.jpg

Med Sharo

20141221_111032-1.jpg

'Hvor ble han av!!'

20141221_111033-1.jpg

Innkallingen er snart 100%

20141221_1110421.jpg

Søt..

20141221_110914-1.jpg

Viktig med "parkdress" i skogen når man er mopp..

20141213_111452.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha så kul! Skjønner hun er vanskelig å ta bilde av. Sort er jo vanskelig, men sort og krøller...

Men hun der veldig fin ut! Og det parkdressbildet så vi jo konturene av kroppen også! :)

Den parkdressen er spesialdesignet for Puli, så den er veldig romslig frem til hun er fullpelset :P

Hun har en slank og kvadratisk kroppsbygning, under pelsen er kroppen ganske lik Sharo sin, bare lengre hals og snute selvfølgelig :P

Hun har en lang slank hals som hun slanger rundt nakkene på folk når hun koser :) Og faktisk et feminint og renskåret hode under pelsen...

Hun har et nesten yndig utrykk når man graver det frem :lol:

Det er liksom en helt annen hund under der !

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Litt sent svar, men så artig å høre om at det er to Niko. :) En med pels og en under pelsen. Savner å høre flere oppdateringer om kule Niko. Så venter spent på mer. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sent svar, men så artig å høre om at det er to Niko. :) En med pels og en under pelsen. Savner å høre flere oppdateringer om kule Niko. Så venter spent på mer. :)

Det er liksom ikke så mye å skrive :P

Vi gjør jo ikke så mye fornuftig med henne, hun er familiehund, prinsesse, levende mopp og kiddens bestekompis :)

Hun har fått prøvd seg litt på snørekjøring og der er hun et naturtalent ! Hun elsker det!

Hun er og blir kulere enn kulest da. En av de sterkeste personlighetene på 4 ben jeg noensinne har møtt :)

Egentlig er jeg ikke særlig glad i pels i ansiktet og liker ofte hunder med litt mer størrelse, men puli-personligheten har virkelig gitt mersmak :)

Det eneste jeg ikke trives med er voktingen , men det er bare en liten drawback i forhold til all sjarmen :wub:

20150218_163245.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg glemmer noen ganger at Nico er jente, jeg tenker bare på henne som pulien gitt!

Men nydelig, det er hun! Jeg synes nesten dere må bli skikkelig bitt av utstillingsbasillen og reise hele landet rundt på turnè til alle oss som har lyst til å hilse på henne.. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så mange historier at det er vanskelig å komme på en :P

Jeg er for dårlig til å oppdatere denne tråden kjenner jeg. Det havner fort i AN.

Det er fortsatt ingen tvil om hvem som er hennes herre og mester da..

Vi kan faktisk ikke kile han uten at hun blander seg inn og prøver å jage oss vekk.

Og er han syk må hun ligge så nærme som mulig, selv om det innebærer at hun må ligge å balansere på armlenet.

20150219_144029.jpg

Det er artig å se hvordan de to snur seg i samme sekund når de har spurt om noe pg hvordan de leker sammen :)

Hun jobber hardt på et stort kontor hver dag.

mms_img1172651468.jpg

mms_img2064567135.jpg

mms_img224357779.jpg

Hun har fortsatt de kuleste koselydene, de blir bare høyere og høyere egentlig :lol:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er veldig morsom!

Det er fascinerende at hun er ekstremt lettrent, men samtidig litt vanskelig å oppdra.

Hun fungerer tydelig bare på positiv forsterkning, negative tilbakemeldinger går bare ikke inn...

Hun har mao ingen Will to please What so ever , men mer enn nok will to eat and play.

Desverre er hun dritsmart, så jeg har egentlig ikke løst det der med at hun plutselig sitter på bordet når vi snur ryggen til. Hun sitter der som det mest naturlige i verden , men går motvillig ned ved beskjed.

Vi får ikke belønnet henne for å ikke gå opp siden hun ikke gjør det når vi ser på henne, og ikke pokker om jeg belønner den bikkja for å gå ned :P

Hun har forresten verdens søteste måte å sjekke om vi er våkne på, hun sniffer oss på øyenbryna og åpner vi ikke øynene da lager hun noen sutrende stønn før hun legger seg ned i midten med masse nnmngh nnghhhh lyder :wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Alltid herlig å lese om radarparet og sjarme til Nico. Radarparet minner meg faktisk om da sønn var 5 og jeg kjøpte hund. Det ble mange fine sprø minner å ta med seinere i livet. Dumt jeg ikke skrev dem ned

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Så fantastisk ho ser ut! :D

Og en ekte puli personlighet! Man må jo bare elske de! <3 :D

Jah.. hun sliter ikke akkurat med manglende personlighet :lol:

Den sjarmen gjør at man slipper unna mye :wub:

Bare måten hun koser på ( hun gir klemmer ) gjør at hun tilgis det meste :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...