Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Verdens fineste lille gutt, arvtaker etter verdens fineste høye mørke som dessverre forlot meg så altfor tidlig. Han har store sko å fylle, lille Adagio, men så langt innfrir han og mer til. Jeg er så glad for at det kom en liten gutt til meg i Ida sitt kull, og enda mer glad for at han er alt jeg kan ønske meg i en brukshund. I og med at planen er å flytte utenlands til neste år, så vet jeg ikke hvilken gren vi kommer til å satse i. Dermed blir det å legge et generelt grunnlag første året, så får vi se hva vi finner på. Jeg tror han kan passe til det meste jeg. Og ja, jeg er KVALMT forelsket. :wub:

Adagio kom til verden den 18. mars, Ida hadde en enkel fødsel uten noe form for komplikasjoner, og hun ordnet alt selv. Selv om hun tok en pause etter sjette tispa, og fikk meg til å tro at det ikke kom noen hannhund til meg. :P Etter å ha hvilt halvannen time, satte hun i gang igjen, og ut kom Adagio. Jeg var littegranne skuffet, fordi jeg ville jo gjerne ha et par hannhunder å velge i, men i og med at Ida er flink prinsesse, så ordna hun selvsagt verdens kuleste fyr til meg, selv om han kom som eneste hanen i høneflokken. :D

Vi valgte hverandre vi, Adagio og jeg. Jeg husker en dag jeg satt i valpekassa, før de kunne gå, se eller høre noe særlig. Valpene våknet og skulle ha mat, og alle sammen krøp mot mor for å spise, bortsett fra en. Adagio krøp i motsatt retning, la hodet på foten min, og sovnet.

Siden den gang har han blitt mer og mer spinna gærn. Det nytter ikke å holde han innestengt i kompostbinger og lignende, han tar sats og hopper rett over, om han ikke bare bryter seg forbi de. Han henger i alt som dingler foran han, enten det er en bukse eller en søster. :whistle: Samtidig er han verdens største koseklump, han elsker å ligge på rygg i fanget og kline.

Ehh ja, jeg kunne nok skrevet mye mer, men har vel mistet de fleste allerede i kvalmt skryt. :D

Inni her ligger han, ikke engang en dag gammel:

130319-01.jpg

1 uke gammel

Adagio1uke.jpg

4 uker på de neste to bildene

130416-04.jpg

På bord for første gang, og vi kan streeekke oss vi, hehe

130416-05.jpg

6-7 uker

130428.jpg

8 uker

130512-02.jpg

11 uker

130607-01.jpg

  • Like 11
Skrevet

Ehh ja, jeg kunne nok skrevet mye mer, men har vel mistet de fleste allerede i kvalmt skryt. :D

Du mista ikke meg, for et herlig innlegg :-) For en nydelig, nydelig liten klump :wub:

  • Like 3
Skrevet

Jeg måtte gråte litt mens jeg leste jeg :) Jeg unner deg så en perfekt groen! Det fortjener du virkelig! Gleder meg til å se mer av denne karen :D

  • Like 1
Skrevet

Ja det må jeg og si, prikk lik mamma jo :D Supersøt liten fyr, og jeg er sikker på at han kommer til å bli en skikkelig kjekkas! Gleder meg skikkelig til å følge dere videre!

  • Like 1
Skrevet

Åååh, så koselig! Jeg er så glad på dine vegne, Carina, men mest av alt på Adagio sine! Han har virkelig ikke aning om hvor heldig han er, og hvilket fantastisk liv med spennende utfordringer og artige aktiviteter som venter foran ham. Du skulle bare visst, Adagio! Heldige, heldige du! :kiss:

Skrevet

Nydelig :wub: Lykke til med han! Hvor skal du flytte forresten?

Planen er å flytte til California, men visumet tar tiiiid (220 dagers behandlingstid).

Jøss for en herlig fyr! :) Du kunne skrevet sååå mye mer og jeg hadde fortsatt å lese ;)

Mer bilder?

Kommer nok mer bilder etterhvert, akkurat nå er det ikke mye tid til overs om dagene, hver valp skal ha sitt og de skal oppleve nye ting. Etterhvert som søstrene får nye hjem, så blir det mer tid for meg og Adagio, og daaaa blir det nok en del spamming. :D

Det blikket han har på 6-7 ukers bildet er bare :wub:

Ååå, du skulle sett han i virkeligheten, han er en sånn type som man nesten lurer på om ser sjela di. Vakreste brune blikket. :wub:

Jeg måtte gråte litt mens jeg leste jeg :) Jeg unner deg så en perfekt groen! Det fortjener du virkelig! Gleder meg til å se mer av denne karen :D

Aww, tusen takk. :wub:

Får han samme pels som mammaen sin?? :-)

Jeg tror han får litt bedre kvalitet, samt noe mer av den. Noe som ikke er et minus. :whistle: Hun har ikke akkurat mye av sånt noe. :P

Han er prikk lik mammaen sin altså! Nydelige lille Adagio :wub:

Ja det må jeg og si, prikk lik mamma jo :D Supersøt liten fyr, og jeg er sikker på at han kommer til å bli en skikkelig kjekkas! Gleder meg skikkelig til å følge dere videre!

Synes dere virkelig? Jeg synes ikke de er så like. :P Til sammenligning, her er Ida som valp, rundt 8 uker gammel:

100505-11.jpg

Åååh, så koselig! Jeg er så glad på dine vegne, Carina, men mest av alt på Adagio sine! Han har virkelig ikke aning om hvor heldig han er, og hvilket fantastisk liv med spennende utfordringer og artige aktiviteter som venter foran ham. Du skulle bare visst, Adagio! Heldige, heldige du! :kiss:

Maaaari, nå får jeg jo klump i halsen jo. :icon_redface:

Tusen takk for alle hyggelige kommentarer, dere er så søte at jeg blir helt rørt. :icon_cry: Håper jeg får ha denne flotte karen ved min side i mangemange år fremover. :wub:

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes ikke han ligner på mammaen sin, jeg synes muligens han ser ut til å kunne bli pen ( no offence Ida, du er søt og vakker, men ikke på den utstillingsmåten liksom :) ) .

Uten at jeg er ekspert på groen-valper synes jeg at jeg ser langt mer av pappaen der.

Umulig å si enda, ( spesielt for meg) men jeg synes han ser veldig bra bygd ut. Han ser ut til å kanskje kunne komme til å se ut som en Groen slik jeg liker de.

Velbygd, kjønnspreg, ikke så snipete og med et våkent, men sanset, utrykk.

Mulig jeg bare ser det jeg vil se, siden jeg digger linjene til faren såpass :P

Skrevet

Jeg synes ikke han ligner på mammaen sin, jeg synes muligens han ser ut til å kunne bli pen ( no offence Ida, du er søt og vakker, men ikke på den utstillingsmåten liksom :) ) .

Uten at jeg er ekspert på groen-valper synes jeg at jeg ser langt mer av pappaen der.

Umulig å si enda, ( spesielt for meg) men jeg synes han ser veldig bra bygd ut. Han ser ut til å kanskje kunne komme til å se ut som en Groen slik jeg liker de.

Velbygd, kjønnspreg, ikke så snipete og med et våkent, men sanset, utrykk.

Mulig jeg bare ser det jeg vil se, siden jeg digger linjene til faren såpass :P

Ja, altså i mine øyne er mamma Ida selvsagt verdens nydeligste, men det er vel helst mammahjertet som taler, ikke rasestandarden. :P Han er penere enn mamman sin, og han er faktisk veldig fint bygd. Ser ut til å få et veldig sunt og godt eksteriør, hvilket er veldig viktig for meg. Alle ser egentlig fine ut, har en som er litt knapp, spesielt bak, ellers er det bryst og vinkler på de. :) Så er det vel en som er laaaang, men de er ikke sånn jevnt over så lange som jeg kanskje hadde "fryktet".

Edit: Og du ser akkurat det jeg ser, så da er vi isåfall begge på jordet pga linjene, hehe.

Skrevet

Cane var jo ikke helt ulik Chac, du har ikke noen valpebilder av Cane man kan sammenligne med? Litt ufint å begynne å sammenligne han med Cane allerede, stakkars. ..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...