Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten lettstelt sak


Wednesday
 Share

Recommended Posts

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei. Det blir shiba.

Helt sikker på at radius ikke er så viktig når du har to gutter som glemmer å lukke ytterdører og porter?

Om pinscheren er aktuell, så ville jeg absolutt tatt kontakt med Nina Brattestå, hun er veldig flink og seriøs http://www.dijontoma.com/ - Skulle jeg hatt pinscher hadde det definitivt blitt fra hen

Kjefter som F på jakt og LC, ja..men begge mine har vært/er helt stille i hverdagen. Så vil ikke si det er en typisk "bråkete" rase!

Forøvrig vil jeg ikke anbefale rasen dersom man ikke digger mynde-vesenet. Fantastisk rase på mange måter, men usikker på om den oppfyller kriteriene her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig vil jeg ikke anbefale rasen dersom man ikke digger mynde-vesenet. Fantastisk rase på mange måter, men usikker på om den oppfyller kriteriene her?

Hva er det som gjør at den ikke passer da?

Edit: Størrelsen! :P Kom på at whippetene mannen kjenner, er hannhunder. Og det må vi jo ikke ha. En whippet-tispe kan umulig være for stor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjefter som F på jakt og LC, ja..men begge mine har vært/er helt stille i hverdagen. Så vil ikke si det er en typisk "bråkete" rase!

Forøvrig vil jeg ikke anbefale rasen dersom man ikke digger mynde-vesenet. Fantastisk rase på mange måter, men usikker på om den oppfyller kriteriene her?

Her har jo TS erfaring med Basenji, da. Jeg tror myndevesenet er en light-versjon av den urhunden du får i basenji på mange måter. Igjen så har ikke jeg utstrakt erfaring med noen av rasene, men kan ikke helt se at en whippet blir "feil" hvis man leter etter noe bittelitt mer "normalt" enn en basenji :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp :D Det var så stille på vårprøven når de to rasene gikk alene på søndagen :) Whippets er noen "kjeftesmeller" :D

Hehe, tenkte meg det var LC du tenkte på. :P Ikke helt representativt for vanlig hverdag. Her er stressnivået skyhøyt, og hundene vet de skal ut å gjøre det de syns er best i verden... :) Forøvrig syns jeg ikke støynivået var så særlig høyt på søndagen, med tanke på at det var over 70 hunder tilstede. Har hørt verre bjeffing på hundejordet med 10 hunder tilstede liksom :lol:

Generelt sett er whippeten en rase med lite lyd i :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,det var ikke først og fremst LC jeg tenkte på,men jeg har mange (tosifret) whippetvenner og går mye tur sammen med. De har en tendens til å bruke kjeft når de prater til oss,når de leker,mot andre,når de sladrer på de andre hundene. Ect etc. Jeg oppfatter dem som rett bråkete :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lurer litt på å kjøpe en annen rase når basenjien ikke er her mer. Men er ikke helt sikre på om det vi vil ha finnes engang :P Er jo veldig fornøyd med basenjien da, og det kan godt tenkes vi ender på den igjen. Men jeg synes det hadde vært fint med en som passer bedre inn i det livet vi har nå. En som kan bli med på tur i allslags vær uten å fryse ihjel. Og som kanskje har litt mindre samkjønnsaggresjon. Prøver å lage en liste!

- Lite lyd

- Lettstelt pels. Ikke for lang. Ikke klippe/nappe. (Hvis den må klippes/nappes må det isåfall være veldig enkelt!)

- Lite hundelukt

- Ikke noe særlig større enn en basenji

- Så frisk som mulig

- Ikke flat nese eller andre skavanker

- Liten radius? Ikke noe must. Men hadde vært interessant å prøve en slik rase og :lol:

Jeg vil bruke hunden til tur, kos og familieliv. Den skal kunne være med på alt. Vil også ha mulighet til å bruke den til utstilling. Blodspor er også gøy.

Jeg foreslo whippet for mannen, men han syntes den var for stor. Ellers tenker jeg shiba. Andre forslag?

Hva er det som gjør at den ikke passer da?

Edit: Størrelsen! :P Kom på at whippetene mannen kjenner, er hannhunder. Og det må vi jo ikke ha. En whippet-tispe kan umulig være for stor...

Beklager at jeg ikke leste hele tråden før jeg svarte, kun de aller siste innleggene og ditt første. Ser jo at du liker IG og mynder generelt, så da blir det noe annet:-)

"En som kan bli med på tur i allslags vær uten å fryse ihjel" - var det jeg la merke til. Jovisst, whippeten er ikke så skjør som enkelte tror og den kan holde ut både her og der, men jeg oppfatter den absolutt ikke som hardfør ift vær og vind. Dog er det noe variasjoner, men tispa jeg har nå må tvinges ut i en del vær - ikke nødvendigvis bare mange minusgrader. De andre kravene oppfyller den jo, fra linjer med stødig gemytt.

Ang str så er en liten tispe helt innafor.

Nei,det var ikke først og fremst LC jeg tenkte på,men jeg har mange (tosifret) whippetvenner og går mye tur sammen med. De har en tendens til å bruke kjeft når de prater til oss,når de leker,mot andre,når de sladrer på de andre hundene. Ect etc. Jeg oppfatter dem som rett bråkete :D

Kanskje et definsjonsspørsmål dette med lyd? Å leve med en whippet er veldig stillferdig. Selvom de kan bruke munnen i flokk blant annet..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager at jeg ikke leste hele tråden før jeg svarte, kun de aller siste innleggene og ditt første. Ser jo at du liker IG og mynder generelt, så da blir det noe annet:-)

"En som kan bli med på tur i allslags vær uten å fryse ihjel" - var det jeg la merke til. Jovisst, whippeten er ikke så skjør som enkelte tror og den kan holde ut både her og der, men jeg oppfatter den absolutt ikke som hardfør ift vær og vind. Dog er det noe variasjoner, men tispa jeg har nå må tvinges ut i en del vær - ikke nødvendigvis bare mange minusgrader. De andre kravene oppfyller den jo, fra linjer med stødig gemytt.

Ang str så er en liten tispe helt innafor.

Kanskje et definsjonsspørsmål dette med lyd? Å leve med en whippet er veldig stillferdig. Selvom de kan bruke munnen i flokk blant annet..

Jeg kjenner til en god del whippets jeg også og har samme erfaring som Elisabeth00. Lite lyd, bortsett fra i lek med andre, da kan det gå heftig for seg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje et definsjonsspørsmål dette med lyd? Å leve med en whippet er veldig stillferdig. Selvom de kan bruke munnen i flokk blant annet..

Er nok det :) Særlig om dere er vant med raser som kanskje er hakket værre?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje et definsjonsspørsmål dette med lyd? Å leve med en whippet er veldig stillferdig. Selvom de kan bruke munnen i flokk blant annet..

Er nok det :) Særlig om dere er vant med raser som kanskje er hakket værre?

Nå er de fleste raser hakket verre enn whippeten, så akkurat den er ikke så vanskelig å tilfredsstille. Vi har hatt både retrievere, bc og dvergpinscher tidligere, i tillegg har jeg vanket i hundemiljøer så lenge jeg kan huske. Whippeten er den desidert stilleste hunden vi har vært borti. Deilig med hund som ikke henger seg på når andre bjeffer. Men hva er egentlig poenget med å diskutere dette?

Whippeten blir av folk flest regnet som en stille rase, med høy terskel for å bjeffe. Man finner helt sikkert raser som bjeffer mindre, og man finner definitvt raser som bjeffer mer. Blant rasene som har blitt foreslått, så er whippeten klart en av de stillere rasene, derfor blir det for meg helt merkelig å fremstille det slik du gjør. Første personen jeg har hørt beskrive whippeten som en rase med mye lyd, greit å få med i forhold til andre som kanskje vurderer rasen. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen grunn til å hverken bli spydig eller ta på vei. Det er tross alt en gr 10 hund og ikke en terrier.Men, For meg personlig spiller det ingen rolle Ha en fin kveld videre.

Svarte bare på det du spurte om jeg. :P Beklager om innlegget ble oppfattet sånn, det var ikke intensjonen. Ha en god kveld videre ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at shiba kan passe veldig bra siden dere pr i dag har en basenji og sier dere er fornøyd med det. :ahappy:
Blir litt dotter utav dem i røyteperioden, men ikke noe pelsstell annet enn kanskje litt gjennomgreing for å få bort de løse dottene. Jeg er VELDIG glad i "nevøen og niesene" mine ( @Bikipile sine) og selvfølgelig også de andre jeg kjenner. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,det var ikke først og fremst LC jeg tenkte på,men jeg har mange (tosifret) whippetvenner og går mye tur sammen med. De har en tendens til å bruke kjeft når de prater til oss,når de leker,mot andre,når de sladrer på de andre hundene. Ect etc. Jeg oppfatter dem som rett bråkete :D

Whippeter er stillle de.... frem til det skjer noe! :P

Mye lyd i Hermes når han leker og/eller vil jage noe (men han holder kjeft når han jager, som rasen skal).

Jeg kjenner til en god del whippets jeg også og har samme erfaring som Elisabeth00. Lite lyd, bortsett fra i lek med andre, da kan det gå heftig for seg.

Second that.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk svensk gårdshund, japansk spisshund, kooikerhund og norsk lundehund tror jeg går sånn noen lunde under dine krav. Du kan jo sjekke rasene litt ut :-)

Japansk spisshund er det vel en del lyd i? Hvertfall de jeg kjenner/har kjent. Også så mye pels som de har :lol: Nei. Norsk lundehund - kanskje? Kan sjekke den litt ut.

Buhund kanskje? Møtte en nett liten tispe på utstilling, den var veeldig fin :) vet ikke om den fyller alle kravene da.

De vet jeg veldig lite om, men kan jo lese litt :)

Manchester terrier?

Om du vurderer raser som cairn så kan ved DS passe likevel, for det er ikke mindre napping der.

Vurderer vel ikke cairn akkurat, bare har møtt noen som jeg har likt. Men om det er mye pelsstell, utgår den :) Manchester terrier ja... Har møtt noen sånne også, og synes de er pene. Skal lese om den også :)

Åh. :wub:

Bedlington kunne nok passet veldig fint, bortsett fra én ting: kombinasjonen av disse to:

Bedlington er dessverre klipperase deluxe, i hvert fall hvis man skal bruke den til utstilling. Jeg har strengt tatt aldri prøvd, men kan levende forestille meg at det må være en del jobb.

Jeg trooor forresten at dandie dinmont er en napperase, men er litt usikker.

Synd at det er så mye pelsstell på den! For ellers hadde den helt sikkert passet veldig godt inn!

Så frisk som mulig? Passelig størrelse? Beagle! :D

De er utrolig friske som rase, og har vel få eller ingen plagsomme rasetypiske sykdommer utenom det hunder generelt kan få som individer. Iflg et hundeprogram jeg så på tv en gang, er beagle den friskeste rasen. Det er også en svært gammel rase. Fin størrelse. Ikke miniatyr, men heller ikke stor rase.

De uler litt istedenfor å bjeffe i blant, så da ligner de kanskje litt på den basenjien du har, sånn sett :)

Ulempen med en beagle er vel at det er jakthund i genene (selv om mange avles mer som selskapshunder nå til dags), så den har nok litt større radius omkring deg enn en typisk gjeterhund.

Nei. Enkelt og greit :lol: (Av grunnene som de andre har listet opp)

Om jeg ikke hadde hatt lundehund, hadde jeg nok kikket nærmere på liten portugisisk podengo.

Jeg liker dem! Mye lyd, som de andre sier? Men jeg vil sjekke dem ut litt likevel.

Puli! :lol: :lol:

De har ekstremt liten radius, krever lite pelsstell når pelsen har snoret seg og er glad i barn.

* ignorere pelsstell første året og lyden*

Neida, kødder.

Jeg slår et slag for whippet. Italiener virker litt skjøre mtp to smågutter.

Puli utgår veldig! :lol: Fine når de bor hos noen andre :aww:

Whippet, shiba og italiener er vel (bortsett fra basenji) de mest aktuelle da. Om whippetene bråker mye på LC-banen, i lek og i flokk, er jo absolutt ikke noe problem. Jeg er mer redd for gneldring og bråk hjemme jeg. Gidder ikke masse bråk hver gang naboen kommer hjem f.eks. Eller bjeffing når den er hjemme alene. Men da virker det ikke som det er noe problem med whippeten :) Med basenji slipper vi jo dette helt, men jeg er litt redd for å kjøpe ny basenji også. Ikke lett dette altså!

Og minibullterrier? De er så kule! Når man er vant med basenji, så bør man klare en slik også? Leste i en annen tråd at de ikke er spesielt lettrente og at man kan risikere å dra den etter seg på tur. Det er jo sånn jeg har det nå :lol: Kan den passe inn, tror dere? Hvordan er helsa på disse i forhold til staffen f.eks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret saluki! :D Eller saluki generelt. :D Om whippet, shiba og italiener er aktuelt så burde salukien også være det, muligens med untak av størrelsen. Kortisen så slipper du unna med omtrent like mye røyting som basenjiene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret saluki! :D Eller saluki generelt. :D Om whippet, shiba og italiener er aktuelt så burde salukien også være det, muligens med untak av størrelsen. Kortisen så slipper du unna med omtrent like mye røyting som basenjiene.

Jaaaaa, saluki! Den har jeg jo tenkt på lenge. Men da med ørefrynser :wub: Må definitivt dra med mannen på utstilling så han får se en i virkeligheten. Det kan jo ikke være mulig å ikke få lyst på en slik da. Størrelse ja... Men de er jo ikke STORE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaaaaa, saluki! Den har jeg jo tenkt på lenge. Men da med ørefrynser :wub: Må definitivt dra med mannen på utstilling så han får se en i virkeligheten. Det kan jo ikke være mulig å ikke få lyst på en slik da. Størrelse ja... Men de er jo ikke STORE.

Tispene er jo ikke såååå store da. Noen av hannene kan bli ganske store. Dra han med :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaaaaa, saluki! Den har jeg jo tenkt på lenge. Men da med ørefrynser :wub: Må definitivt dra med mannen på utstilling så han får se en i virkeligheten. Det kan jo ikke være mulig å ikke få lyst på en slik da. Størrelse ja... Men de er jo ikke STORE.

Jeg skal ikke pushe saluki på deg, men om dere vil se dem i mangfold er spesialen et fint sted å dra. Lørdag 16. august på Lier videregående skole i Drammen. Jeg skal dit så du kjenner iaf en som er der :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke pushe saluki på deg, men om dere vil se dem i mangfold er spesialen et fint sted å dra. Lørdag 16. august på Lier videregående skole i Drammen. Jeg skal dit så du kjenner iaf en som er der :)

Det er ikke nødvendig å pushe den på meg, men du kan jo prøve å pushe en på han? :P Merker meg dato og sted, så ser vi åssen det blir :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så frisk som mulig? Passelig størrelse? Beagle! :D

De er utrolig friske som rase, og har vel få eller ingen plagsomme rasetypiske sykdommer utenom det hunder generelt kan få som individer. Iflg et hundeprogram jeg så på tv en gang, er beagle den friskeste rasen. Det er også en svært gammel rase. Fin størrelse. Ikke miniatyr, men heller ikke stor rase.

De uler litt istedenfor å bjeffe i blant, så da ligner de kanskje litt på den basenjien du har, sånn sett :)

Ulempen med en beagle er vel at det er jakthund i genene (selv om mange avles mer som selskapshunder nå til dags), så den har nok litt større radius omkring deg enn en typisk gjeterhund.

@MiO : Beagle er en herlig rase ja, ingen tvil om det, jeg kjenner et par stykker. Men det er en jakthund og jeg mener de bør brukes til det. Jaktinnstinktet er stort og sterkt og det er ikke nødvendigvis så veldig lett å ha de løse...

@MiO - Enig, beagler er helt nydelige, men iogm at det faktisk er en drivende jakthund, så veit jeg at det kan være problematisk å få tak i en iaff i Norge om du ikke jakter. Og det synes jeg er helt greit, hvorfor kjøpe en losende jakthund med MYE krutt og motor (og hinsides stor radius) om du ikke skal bruke den? :)

Beagle er det ofte MYE lyd i; uling og piping er ikke unormalt. Litt størra radius er vel åta svakt i, det er selvstendige hunder som uten å mukke går laangt fra eier og er borte lenge. Beagelen som jakthund er kjent for å være borte i dagevis (før man fikk gps) I nnrge skal man lete lenge for å få ikkejaktavla linjer. Den er jo da også glad i vilt og stikker mer enn gjerne etter :lol:

Beaglen er ofte kjent for lyd, men man kan få dem så godt som lydløse også, så sant man ikke har dem stående i hundegård etc. Og trener på det fra de er små. Min varsler i form av "nå vil jeg inn" og da med 1 -4 bjeff, spørs hvor kjapp jeg er med å sleppe ham inn.

Han varsler når mat er utenfor hans rekkevidde, type godbitballer som havner bak sofaen, kattemat som detter ned fra vinduskarmen og bak/under ting. Godbitsøk hvor han greier å dytte godbiten for langt vekk istedenfor å spise den etc. Da kan han bli noe desperat :P

Kan også finne på å ule når han står ute og koser seg, men det er svært sjeldent. (Da virker det som han rett og slett nyter sin egen stemme et lite minutt eller så. Ikke høy lyd, men tydelig beagle ul :P )

Når det er sakt så er det en losende jakthund, og kommer bikkja i los er det MYE lyd. Min loser gris av alle ting. :P

Inkalling er et kapittel for seg selv. Jeg har kanskje 25% innkalling på min og da må jeg gå i godt tempo på tur og han må tro han er under kontroll i form av bånd etc. Står ei dør åpen her og han kommer seg ut så stikker han sin vei uten å nøle. Andre jeg kjenner har knall innkalling helt til bikkja er ca 50meter vekke, da stikker den om den føler for det. Radiusen er STOR. Type kan være borte i 30minutt før du ser den igjen og da springer den ut på ny rundtur og sjekker inn kanskje en time senere f.eks. Tror jeg bare vet om 1 beagle som vandrer i beina på eieren på tur og den er knallfeit, type du ser ikke konturer på bikkja, tønne med bein. Veldig selvstendige hunder som ikke trenger støtte fra fører, stae kan de også være. Veldig "What's in it for me" i treningssituasjoner og generelt i hverdagen. Må være uhyre konsekvent for at ting skal sitte. Veldig typisk 1 gang lov alltid lov. Eller i hvert fall fikk jeg lov 1 gang så får jeg sikkert lov en gang ved et senere tidspunkt, så da prøver vi med ujevne mellomrom.

Matvrak uten like. Kan det spises så spiser man det. Det være seg sukkererter eller kjøtt.

Veldig god med unger da, har en tålmodighet fra en annen verden og så finner man jo gjerne mat rundt disse små så de er jo levende godbitautomater. Kjenner dog folk som har omplassert voksen dressert hund pga familieforøkelse, 2 små barn og beagle ble rett og slett for mye. Elsker oppmerksomhet og kos, i hvert fall inne. Ute kan de være litt mer i sin egen duftverden, men logrer gjerne med halen når du klapper på dem selv om de står med nesa planta i bakken.

Og man kan feile ganske mye uten at det blir et problem, min er prøvekladd og han har da endt opp som en ok kar. :P

Tykkhudet hund som tåler mye, det være seg fra andre hunder eller mennesker. Rister av seg uheldige møter med andre svært fort. (Noe som nok kommer fra jaktavlen, de skal jo tross alt tåle en eventuell trøkk i jakta uten å bli videre affisert) Veldig rettferdige i væremåte, gode på språk og demper og trekker seg bort så lenge det er mulig. Har aldri opplevd noe mer fra en beagle enn at de legger andre hunder i bakken om de absolutt er nødt, før de igjen trekker seg bort. Min søker alltid til meg om andre blir for innpåslitne.

Som mange andre jakthunder, kan de være rimelig krevende i ungund perioden.

Glade, happy go lucky hunder, med verdens søteste dådyrøyne når de vil noe. Og de vet virkelig å utnytte det, og er fult klar over hvilke personer i omgangskretsen sin som det er mulig å få godbiter fra.

Men, dette er jakthunder, min er ren familiehund og fra jaktlinjer. Det går greit, men instinktene ligger latent. Losen dukker opp i rett situasjoner, finner han ei lukt i skogen går han rett i søksmodus og blir gjerne "døv" i samme slengen, da er det kun lukta som står i hode hans. Kunne jeg valgt på ny ville jeg absolutt ikke valgt jakthund omigjen, selv om bikkja i seg selv er super. Jeg jakter ikke og har ikke interesse av det og da er det "waste" og ha en fullblods jakthund i hus. De sterke jaktinnstinktene kolliderer også med hva jeg ønsker i en hund. Trening ute er vanskelig, ute er man nemlig på alerten. Kyllingbiter og det som måtte være blir bare spyttet ut igjen om han ikke er fysisk sliten først. Inne hadde han omtrent dødd for de samme godbitene.

Dette ble noe generelt og noe ganske spesifikt på min hund. Kjenner ikke allverdens andre beagler så har ikke store sammenligningsgrunnlaget.

EDIT: Forøvrig en relativt frisk rase, men kan ha noe høy innavlsgrad pga mye brukte hanner og generel ikke så veldig stor populasjon. (Er det jeg fikk beskjed om når jeg diskuterte stammtavla til min hund på ett beagle forum i sin tid)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaaaaa, saluki! Den har jeg jo tenkt på lenge. Men da med ørefrynser :wub: Må definitivt dra med mannen på utstilling så han får se en i virkeligheten. Det kan jo ikke være mulig å ikke få lyst på en slik da. Størrelse ja... Men de er jo ikke STORE.

Dra han heller med på LC :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...