Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er nysgjerrig på deres erfaringer som handlere. Hva er deres beste triks i utstillingsringen? Hva legger dere i en god handling?

Jeg har sett for meg at det bare er å stå der og lokke med en gobit, men jeg har på følelsen at det kanskje kan være mer komplisert enn som så :)

Skrevet

Jeg har bare stilt to ganger, så det er mange her på sonen som har mye mer erfaring som handler enn meg. Men det beste tipset jeg kan gi er å gå ringtrening sammen med andre. Èn ting er hvor flink du og hunden er alene i stua, noe helt annet er det når hunden skal stå pent, fokusere på deg og trave pent i en ring med masse andre hunder, folk, ståk og forstyrrelser. :)

Det er også viktig å venne hunden til å bli håndtert av fremmede, samt venne den til å stå på bordet (regner med du med liten snuser skal stå på bordet). Dommeren vil se på tennene og saumfare hunden over hele kroppen, og det trekker ned om hunden åmer seg og tydelig viser at han ikke liker eller er vant med slik håndtering.

Skrevet

Når iført utstillingsbånd, er det bare vovven og meg i hele verden. Ingen snusing og aldri noen som helst form for hilsing. Fullt fokus er alfaomega.

Ha spesielt gode godbiter i ringen.

Mye ros, gjennom hele greia. Fikk faktisk ros av en dommer en gang fordi han hørte meg rose kontinuerlig gjennom hele trave-runden.

Tren på din egen skrittlengde; hvordan må du løpe for at hunden skal trave best?

Tren på oppstilling, så hunden er komfortabel i denne settingen.

Tren i utstillingsbåndet, så hunden forbinder det spesielle båndet med det som skal skje.

Husk at hunden er BIV (best i verden) uansett hva kritikken måtte si.

  • Like 3
Skrevet

Det er så mye snakk om å være en "god handler", jeg skjønner ikke helt hva man kan gjøre til eller fra. Kommer det ikke mest ann på huden og hvor godt vandt den er i ringen?

Skrevet

Jeg og Jesper er et godt team i ringen. Jeg er faktisk litt stolt, for vi har flere ganger fått "velvist" på kritikken :)

Her funker det bra når jeg roser ham masse. Jeg snakker til ham så og si hele tiden mens vi er i ringen, og så tøyser vi litt og har med ekstra gode godbiter som han får mens vi står og venter og når han har vært på bordet :)

  • Like 1
Skrevet

Det er så mye snakk om å være en "god handler", jeg skjønner ikke helt hva man kan gjøre til eller fra. Kommer det ikke mest ann på huden og hvor godt vandt den er i ringen?

Kan jo komme med et eksempel her. I februar var jeg på firedagers utstilling med unghunden min. De to første dagene var han helt for ****** og å løpe rundt i ringen uten å henge i underarmsfettet mitt var helt utelukket mente han. Etter andre dagen var jeg helt klar til å gi opp da eieren av den andre unghunden som stilte kom bort og lurte på om han kunne hjelpe meg med Tanuki. Vi fant en tom ring og han løp opp og ned med han et par ganger og plutselig løp den viltre kenguruen min som som den elegante traveren jeg vet at han er. Denne fyren viste meg hvordan jeg skulle løpe med han og vips så klarte jeg det også.

Så ja, det er viktig å være en "god handler", bikkja trenger veiledning rundt om i ringen. ;)

  • Like 2
Skrevet

Det er så mye snakk om å være en "god handler", jeg skjønner ikke helt hva man kan gjøre til eller fra. Kommer det ikke mest ann på huden og hvor godt vandt den er i ringen?

Jeg tror det er en kombinasjon. Hunden bør vel i seg selv trives, men handler må holde nerver i sjakk og fungere som en støtte og hjelpende hånd. Frost og jeg har det fantastisk i ringen, men han vet så godt hca han skal gjøre og du ser han koser seg gløgg i hjel! Men mye ring trening tror jeg er viktig. For begge parter. Hunden blir komfortabel og du vet hvordan du skal bevege deg, stille opp hunden o.l.

Vi har fått mye ros for hans stødighet i ringen og der tror jeg min største jobb kommer inn. Frost ble nemlig angrepet av en hund når han var valp og jeg gikk imellom på ren refleks. Denne hendelsen satte kun ett spor min skatt og det var at jeg ordner alltid opp. Så han trenger ikke svare om temperaturen er høy i ringen, han har full tillit til at jeg fikser.

Og en skikkelig fjolleting; jeg kjøper alltid pølse i lompe og vaffel med rømme til Frost etter endt tur i ringen, uansett hvordan han har vist seg. Det ser ut til å være en verdsatt tradisjon.

  • Like 1
Skrevet

Kan jo komme med et eksempel her. I februar var jeg på firedagers utstilling med unghunden min. De to første dagene var han helt for ****** og å løpe rundt i ringen uten å henge i underarmsfettet mitt var helt utelukket mente han. Etter andre dagen var jeg helt klar til å gi opp da eieren av den andre unghunden som stilte kom bort og lurte på om han kunne hjelpe meg med Tanuki. Vi fant en tom ring og han løp opp og ned med han et par ganger og plutselig løp den viltre kenguruen min som som den elegante traveren jeg vet at han er. Denne fyren viste meg hvordan jeg skulle løpe med han og vips så klarte jeg det også.

Så ja, det er viktig å være en "god handler", bikkja trenger veiledning rundt om i ringen. ;)

Whats the secret?

Skrevet

Hunden skal ha det morsomt, for den har ikke bedt om å bli meldt på.

Jeg bruker mye tid på valpeshow, hvor det er lov å være valp og lære seg at det er moro, før det blir mer seriøst og teller mer i offisielle klasser. Jeg bruker også tid på å trene det inn med lek hjemme og i andre settinger, slik at valpen/hunden forbinder det å stå rolig, å bli tatt på, å få sjekket tenner og baller, og å løpe pent med noe positivt og morsomt.

En god handler kjenner hundens feil og fortrinn, slik at de rette tingene kan framheves i ringen, og en kan forsøke å minimere feilene. Om du for eksempel har en hund som har gode sidebevegelser, men er trang bak, vil du legge opp trekanten annerledes enn om du har en hund hvor rygglinja faller sett fra siden, men fronten er god og fast. For eksempel. En løper ikke lengst mulig fra den kanten hvor hunden er dårligst, satt på spissen.

En god handler er usynlig i ringen, og har trent nok på forhånd med hunden slik at den kan stå og skinne på egen hund uten at handler diller og distraherer ved hele tiden å flytte på bein, justere halsbåndet, romstere etter godbiter, henge over hunden, dytte ned den høye halen, justere lepper, og alt mulig annet rart en kan finne på å gjøre av nervøse ticks.

Og det er her en hund kan gå fra en helt grei excellent til en soleklar CK, fordi handler får fram det lille ekstra og "tvinger" dommeren til primært å se på hundens fortrinn, framfor å framheve feil og svakheter.

Det er som i Miss Universe - det stiller opp mange fine damer, men en må ha det lille ekstra for å nå opp, og helt klart et team bak seg som har hjulpet en dit (i hundeverdenen er det altså den som fôrer og mosjonerer hunden, den som steller pelsen, og den som stiller hunden - uansett om det er en eller tolv personer).

Edit: For å understreke poenget mitt lenger opp - det som er riktig for å vise en hund, kan være helt feil på en annen hund. Det som gjør at en hund løper pent, kan være det som gjør at en annen hund går over i passgang. Det er ingen fasit. En må kjenne rasen og hvordan den skal ideelt se ut, og en må kjenne individet for å vise hvordan det bør stilles.

Eksempel på hvorfor det er greit å kjenne rasen: En juniorhandler stilte berner, og dro ut halen slik som en gjør på settere. Det gjør for så vidt ingenting, bortsett fra at det ser så rart ut at en blir så fiksert på det og glemmer det foran halefestet. Og det ser ikke proft ut, samme hvor snerten drakt og oppsatt hår handleren har da.

  • Like 5
Skrevet

En god handlr kan rasen sin, og ikke minst, kan den hunden h*n fører. Dvs er fullt oppmerksom på akkurat den hundens svakheter og forcer iht rasestandarden, og sørger selvsagt for å vise frem de gode sidene og dempe de svake. I tillegg er handleren flink på å ha hundens tillit og kontakt, og får hunden til å synes at å løpe i ringen er rasende festlig. H*n hussker også på at det er hunden som skal fremvises ikke handleren. Akkurat der synes jeg mange bør skjerpe seg litt...

  • Like 1
Skrevet

Lær hunden at det er gøy! En glad hund ser mye bedre ut i ringen. Gjør det hunden føler er behagelig: om det er fristilling eller oppstilling (jeg gir en stor f*** i den delen uansett hvilken rase jeg har stilt, og har lykkes med det for jeg har gjort det jeg føler hunden syns er behagelig. Har selv en hund som jeg fristiller, og 2 stk jeg stiller opp. Jeg både fristiller og stiller også opp andre raser selv om de "uoffisielle" reglene mener noe annet. Enda ikke sett en dommer bry seg om de "reglene".

Have fun and enjoy, en glad hund som liker seg gir ett mye bedre inntrykk enn en som ligger på ørene eller må slepes rundt i ringen for å bevege seg.

Skrevet

Fokuser 100% på å få fram hundens bevegelser. Ringtren sammen noen som kan si deg akkurat hvordan du må løpe for at hunden skal vise seg optimalt, det er ikke så enkelt å se det selv. Øv helt til hunden står sånn at den viser seg aller best. Er du ny i gamet så er det veldig lurt å trene sammen noen som kan rasen.

Forøvrig er jeg helt enig med JeanetteH i at det skal være gøy, ikke stress.

Skrevet

Jeg er litt Rema 1000 jeg, gjør det enkelt. Løper så hunden traver og stiller opp så den står pent - og har fått rimelig gode resultater med det :sleep:

  • Like 3
Skrevet

I tillegg til alt det andre smarte som er sagt her, så vil jeg si: se på hvordan andre, gode, handlere viser fram sine hunder. Man kan lære mye av å bare se på. Jeg husker jeg ofte satt og fulgte med på gruppefinalene før i tida, og studerte "de store gutta" hvordan de løp og håndterte hundene i ringen.

Og jeg gjør som Jeanette: jeg fristiller dersom det føles naturlig for den hunden, jeg stacker hunden om det er nødvendig. Med Willy må jeg føle litt på hvor han har oppmerksomheten sin og hvilket humør han er i mht hvordan jeg stiller ham. Jeg fristiller aldri da, men enten stacker jeg om han er samarbeidsvillig på det, eller jeg stiller ham på godbit om det er det som må til. Jeg foretrekker å stacke ham, fordi jeg da har bedre kontroll på hvor han har beina sine, men noen ganger er han litt Willikke, og da må jeg dra ham fram med en godbit for at han skal stå bra.

  • Like 1
Skrevet

Min oppskrift er se, lær, spør og prøv. Jeg sitter hele dager på utstillinger uavhengig av hvordan det går, for å se både min egen rase og andres, og hvordan folk gjør ting. Jeg er nok tidvis litt irriterende på utstilling, for jeg spør om ditten og datten til hvem enn som er ved siden av meg. Også prøver jeg etterpå.

Skrevet

Whats the secret?

Ingenting spesielt egentlig :P Bare den gode gamle "være bestemt og si at tøv det kan han holde på med hjemme", noe jeg klarer helt fint på tur, men faila hardt på i utstillingssammenheng. Han synes fremdeles det er gøy å løpe, men nå gjør han det uten å henge i armene mine.

Det blir vel som ingvildoline over her sa: se, lær, prøv og spør :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...