Deres beste handlertips!

[Trillian]

Jeg er nysgjerrig på deres erfaringer som handlere. Hva er deres beste triks i utstillingsringen? Hva legger dere i en god handling?

Jeg har sett for meg at det bare er å stå der og lokke med en gobit, men jeg har på følelsen at det kanskje kan være mer komplisert enn som så

[Tabris]

Jeg har bare stilt to ganger, så det er mange her på sonen som har mye mer erfaring som handler enn meg. Men det beste tipset jeg kan gi er å gå ringtrening sammen med andre. Èn ting er hvor flink du og hunden er alene i stua, noe helt annet er det når hunden skal stå pent, fokusere på deg og trave pent i en ring med masse andre hunder, folk, ståk og forstyrrelser.

Det er også viktig å venne hunden til å bli håndtert av fremmede, samt venne den til å stå på bordet (regner med du med liten snuser skal stå på bordet). Dommeren vil se på tennene og saumfare hunden over hele kroppen, og det trekker ned om hunden åmer seg og tydelig viser at han ikke liker eller er vant med slik håndtering.

[Baskerville]

Når iført utstillingsbånd, er det bare vovven og meg i hele verden. Ingen snusing og aldri noen som helst form for hilsing. Fullt fokus er alfaomega.

Ha spesielt gode godbiter i ringen.

Mye ros, gjennom hele greia. Fikk faktisk ros av en dommer en gang fordi han hørte meg rose kontinuerlig gjennom hele trave-runden.

Tren på din egen skrittlengde; hvordan må du løpe for at hunden skal trave best?

Tren på oppstilling, så hunden er komfortabel i denne settingen.

Tren i utstillingsbåndet, så hunden forbinder det spesielle båndet med det som skal skje.

Husk at hunden er BIV (best i verden) uansett hva kritikken måtte si.

[Kaja]

Smil og pust med magen

[Trillian]

Det er så mye snakk om å være en "god handler", jeg skjønner ikke helt hva man kan gjøre til eller fra. Kommer det ikke mest ann på huden og hvor godt vandt den er i ringen?

[Annegru]

Jeg og Jesper er et godt team i ringen. Jeg er faktisk litt stolt, for vi har flere ganger fått "velvist" på kritikken

Her funker det bra når jeg roser ham masse. Jeg snakker til ham så og si hele tiden mens vi er i ringen, og så tøyser vi litt og har med ekstra gode godbiter som han får mens vi står og venter og når han har vært på bordet

[MaritaS]

Det er så mye snakk om å være en "god handler", jeg skjønner ikke helt hva man kan gjøre til eller fra. Kommer det ikke mest ann på huden og hvor godt vandt den er i ringen?

Kan jo komme med et eksempel her. I februar var jeg på firedagers utstilling med unghunden min. De to første dagene var han helt for ****** og å løpe rundt i ringen uten å henge i underarmsfettet mitt var helt utelukket mente han. Etter andre dagen var jeg helt klar til å gi opp da eieren av den andre unghunden som stilte kom bort og lurte på om han kunne hjelpe meg med Tanuki. Vi fant en tom ring og han løp opp og ned med han et par ganger og plutselig løp den viltre kenguruen min som som den elegante traveren jeg vet at han er. Denne fyren viste meg hvordan jeg skulle løpe med han og vips så klarte jeg det også.

Så ja, det er viktig å være en "god handler", bikkja trenger veiledning rundt om i ringen.

[Baskerville]

Det er så mye snakk om å være en "god handler", jeg skjønner ikke helt hva man kan gjøre til eller fra. Kommer det ikke mest ann på huden og hvor godt vandt den er i ringen?

Jeg tror det er en kombinasjon. Hunden bør vel i seg selv trives, men handler må holde nerver i sjakk og fungere som en støtte og hjelpende hånd. Frost og jeg har det fantastisk i ringen, men han vet så godt hca han skal gjøre og du ser han koser seg gløgg i hjel! Men mye ring trening tror jeg er viktig. For begge parter. Hunden blir komfortabel og du vet hvordan du skal bevege deg, stille opp hunden o.l.

Vi har fått mye ros for hans stødighet i ringen og der tror jeg min største jobb kommer inn. Frost ble nemlig angrepet av en hund når han var valp og jeg gikk imellom på ren refleks. Denne hendelsen satte kun ett spor min skatt og det var at jeg ordner alltid opp. Så han trenger ikke svare om temperaturen er høy i ringen, han har full tillit til at jeg fikser.

Og en skikkelig fjolleting; jeg kjøper alltid pølse i lompe og vaffel med rømme til Frost etter endt tur i ringen, uansett hvordan han har vist seg. Det ser ut til å være en verdsatt tradisjon.

[Trillian]

Kan jo komme med et eksempel her. I februar var jeg på firedagers utstilling med unghunden min. De to første dagene var han helt for ****** og å løpe rundt i ringen uten å henge i underarmsfettet mitt var helt utelukket mente han. Etter andre dagen var jeg helt klar til å gi opp da eieren av den andre unghunden som stilte kom bort og lurte på om han kunne hjelpe meg med Tanuki. Vi fant en tom ring og han løp opp og ned med han et par ganger og plutselig løp den viltre kenguruen min som som den elegante traveren jeg vet at han er. Denne fyren viste meg hvordan jeg skulle løpe med han og vips så klarte jeg det også.

Så ja, det er viktig å være en "god handler", bikkja trenger veiledning rundt om i ringen.

Whats the secret?

[SFX]

Hunden skal ha det morsomt, for den har ikke bedt om å bli meldt på.

Jeg bruker mye tid på valpeshow, hvor det er lov å være valp og lære seg at det er moro, før det blir mer seriøst og teller mer i offisielle klasser. Jeg bruker også tid på å trene det inn med lek hjemme og i andre settinger, slik at valpen/hunden forbinder det å stå rolig, å bli tatt på, å få sjekket tenner og baller, og å løpe pent med noe positivt og morsomt.

En god handler kjenner hundens feil og fortrinn, slik at de rette tingene kan framheves i ringen, og en kan forsøke å minimere feilene. Om du for eksempel har en hund som har gode sidebevegelser, men er trang bak, vil du legge opp trekanten annerledes enn om du har en hund hvor rygglinja faller sett fra siden, men fronten er god og fast. For eksempel. En løper ikke lengst mulig fra den kanten hvor hunden er dårligst, satt på spissen.

En god handler er usynlig i ringen, og har trent nok på forhånd med hunden slik at den kan stå og skinne på egen hund uten at handler diller og distraherer ved hele tiden å flytte på bein, justere halsbåndet, romstere etter godbiter, henge over hunden, dytte ned den høye halen, justere lepper, og alt mulig annet rart en kan finne på å gjøre av nervøse ticks.

Og det er her en hund kan gå fra en helt grei excellent til en soleklar CK, fordi handler får fram det lille ekstra og "tvinger" dommeren til primært å se på hundens fortrinn, framfor å framheve feil og svakheter.

Det er som i Miss Universe - det stiller opp mange fine damer, men en må ha det lille ekstra for å nå opp, og helt klart et team bak seg som har hjulpet en dit (i hundeverdenen er det altså den som fôrer og mosjonerer hunden, den som steller pelsen, og den som stiller hunden - uansett om det er en eller tolv personer).

Edit: For å understreke poenget mitt lenger opp - det som er riktig for å vise en hund, kan være helt feil på en annen hund. Det som gjør at en hund løper pent, kan være det som gjør at en annen hund går over i passgang. Det er ingen fasit. En må kjenne rasen og hvordan den skal ideelt se ut, og en må kjenne individet for å vise hvordan det bør stilles.

Eksempel på hvorfor det er greit å kjenne rasen: En juniorhandler stilte berner, og dro ut halen slik som en gjør på settere. Det gjør for så vidt ingenting, bortsett fra at det ser så rart ut at en blir så fiksert på det og glemmer det foran halefestet. Og det ser ikke proft ut, samme hvor snerten drakt og oppsatt hår handleren har da.

[patricia]

En god handlr kan rasen sin, og ikke minst, kan den hunden h*n fører. Dvs er fullt oppmerksom på akkurat den hundens svakheter og forcer iht rasestandarden, og sørger selvsagt for å vise frem de gode sidene og dempe de svake. I tillegg er handleren flink på å ha hundens tillit og kontakt, og får hunden til å synes at å løpe i ringen er rasende festlig. H*n hussker også på at det er hunden som skal fremvises ikke handleren. Akkurat der synes jeg mange bør skjerpe seg litt...

[Guest Jonna]

Lær hunden at det er gøy! En glad hund ser mye bedre ut i ringen. Gjør det hunden føler er behagelig: om det er fristilling eller oppstilling (jeg gir en stor f*** i den delen uansett hvilken rase jeg har stilt, og har lykkes med det for jeg har gjort det jeg føler hunden syns er behagelig. Har selv en hund som jeg fristiller, og 2 stk jeg stiller opp. Jeg både fristiller og stiller også opp andre raser selv om de "uoffisielle" reglene mener noe annet. Enda ikke sett en dommer bry seg om de "reglene".

Have fun and enjoy, en glad hund som liker seg gir ett mye bedre inntrykk enn en som ligger på ørene eller må slepes rundt i ringen for å bevege seg.

[Symra&Pippin]

Fokuser 100% på å få fram hundens bevegelser. Ringtren sammen noen som kan si deg akkurat hvordan du må løpe for at hunden skal vise seg optimalt, det er ikke så enkelt å se det selv. Øv helt til hunden står sånn at den viser seg aller best. Er du ny i gamet så er det veldig lurt å trene sammen noen som kan rasen.

Forøvrig er jeg helt enig med JeanetteH i at det skal være gøy, ikke stress.

[Monab88]

Jeg er litt Rema 1000 jeg, gjør det enkelt. Løper så hunden traver og stiller opp så den står pent - og har fått rimelig gode resultater med det

[Siri]

I tillegg til alt det andre smarte som er sagt her, så vil jeg si: se på hvordan andre, gode, handlere viser fram sine hunder. Man kan lære mye av å bare se på. Jeg husker jeg ofte satt og fulgte med på gruppefinalene før i tida, og studerte "de store gutta" hvordan de løp og håndterte hundene i ringen.

Og jeg gjør som Jeanette: jeg fristiller dersom det føles naturlig for den hunden, jeg stacker hunden om det er nødvendig. Med Willy må jeg føle litt på hvor han har oppmerksomheten sin og hvilket humør han er i mht hvordan jeg stiller ham. Jeg fristiller aldri da, men enten stacker jeg om han er samarbeidsvillig på det, eller jeg stiller ham på godbit om det er det som må til. Jeg foretrekker å stacke ham, fordi jeg da har bedre kontroll på hvor han har beina sine, men noen ganger er han litt Willikke, og da må jeg dra ham fram med en godbit for at han skal stå bra.

[Guest]

Min oppskrift er se, lær, spør og prøv. Jeg sitter hele dager på utstillinger uavhengig av hvordan det går, for å se både min egen rase og andres, og hvordan folk gjør ting. Jeg er nok tidvis litt irriterende på utstilling, for jeg spør om ditten og datten til hvem enn som er ved siden av meg. Også prøver jeg etterpå.

[MaritaS]

Whats the secret?

Ingenting spesielt egentlig Bare den gode gamle "være bestemt og si at tøv det kan han holde på med hjemme", noe jeg klarer helt fint på tur, men faila hardt på i utstillingssammenheng. Han synes fremdeles det er gøy å løpe, men nå gjør han det uten å henge i armene mine.

Det blir vel som ingvildoline over her sa: se, lær, prøv og spør