Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening for vanskelig for de fleste?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

  • Svar 482
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har trent mye klikkertrening, lest mange bøker og til og med holdt valpekurs i nettopp klikkertrening. Det som forundrer meg med klikkertrening (jeg var jo faktisk der selv også) er at klikkertren

Jeg vil vel heller si at hunden er ikke motivert nok til å utføre øvelsen... Den kan det, men er ikke motivert for å gjøre det. Motivasjon er jo den grunnleggende faktoren i trening av hund. Er ikke

Jeg tror klikkertrening blir GJORT vanskelig for folk flest fordi svært mange klikkertrenere benytter en rekke akademiske og tungt tilgjengelige begreper. Hvis man hadde normalisert uttrykkene og bruk

Guest Snusmumrikk

Ok, veldig enkelt. Det er vanskelig for Hvermansen å skjønne. Det er lettere med lokking. Da man ser resultater med det samme (selv med tusen hjelpemidler). Ikke alle er spesielt interesserte ;)

Jeg er ikke sikker på om jeg syns det er så mye vanskeligere med klikkertrening, men når det første man møter er masse innfløkte begreper, så er det nok mange nybegynnere som styrer unna eller føler de ikke forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Ok, veldig enkelt. Det er vanskelig for Hvermansen å skjønne. Det er lettere med lokking. Da man ser resultater med det samme (selv med tusen hjelpemidler). Ikke alle er spesielt interesserte ;)

Det er da ikke vanskelig. Gjør pelsen det riktig så får den belønning. Gjør den det motsatte så driter du i å belønne den. Kan det bli enklere enn det? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke vanskelig. Gjør pelsen det riktig så får den belønning. Gjør den det motsatte så driter du i å belønne den. Kan det bli enklere enn det? :P

Det er jeg sikker på fam. Hvermansen med Beagelen Ulf synes også ;) Bare å vente til det nanosekundet bikkja ikke snuser, fange det og treffe før bikkja er limt i bakken igjen :P
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"jammen du må jo fortelle den hva den skal gjøre?!" Var standardsargumentet mot klikkertrening, hos nybegynnere, da jeg drev på.

Nå driver jeg ikke med noe som helst trening, så jeg er vel ikke noe som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Det er jeg sikker på fam. Hvermansen med Beagelen Ulf synes også ;) Bare å vente til det nanosekundet bikkja ikke snuser, fange det og treffe før bikkja er limt i bakken igjen :P

Nå er du bare vanskelig :P Du tajmer jo også når du driver og banker pelsene dine. Alle tradisser banker bikkjene sine har jeg lest så her handler det om å sparke udyra til rett tid. Alle som klikkertrener vet at det er sånn det er :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at dere tuller :) Men det ER jo faktisk ganske vanskelig med uønsket atferd, men det gjelder i og for seg all "positiv trening" - det er fort gjort å ubevisst lage en bjeffe-, hoppe- eller snuseatferdskjeder ved å belønne de for å slutte.

Jeg tuller faktisk ikke :) For det er nettopp det du sier der jeg tenker på

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den der 80% regelen gjelder jo det meste da. Og er veldig enkel. Blir det stort sett riktig så avanserer man. Blir det stort sett feil går man tilbake i treningen.

Ikke noe nytt, ikke noe hokus pokus , ikke særlig vanskelig.

Grunnen til at 80% regelen er "fastsatt" med et prosenttall var sikkert for å forenkle det og fordi det ER faktisk mange som ikke skjønner at det ikke nytter å terpe når bikkja ikke skjønner et kvidder og at hunder trenger mestringsfølelse som alle andre.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden denne tråden har sporet rimelig av vil jeg bare legge til:

Jeg er en fornøyd hundeeier, som er veldig fornøyd med hvordan pirajaen min starter å bli i en alder av snart 11 måneder.

Udyret er klikkertrent (hele filosofien bak +++ slik som canis beskriver den) fra vi fikk valpen med oss i bilen. Da hadde vi (jeg) lest 4 bøker om klikkertrening, diskutert/lært opp samboer og funnet kurs vi skulle starte på om en liten stund.

Reglene for hundeholdet hadde vi lagt før valpen kom (såklart litt underveis, men ikke noe drastisk).

For nesten 9 år siden trente jeg opp min første hund med tradisjonelle metoder (godbit + korreksjon), og helt ærlig - så er alt mye bedre/mer harmonisk nå!

Jeg skal ikke lyve å si at det ikke er irriterende til tider - men det er en helt annen følelse å trene hund uten korreksjon/lyst til å korrigere.

Kommer aldri til å gå tilbake til korreksjon! Det finnes så mange andre løsninger..

Og jeg bryr meg fint lite om hvordan andre trener - bare ingen prøver å korrigere vår hund (ja, har lært opp venner/familie/bekjente... Ikke alltid like lett - men må bare litt snakk til ;-) )

For dere andre som klikkertrener, så anbefaler jeg bloggen www.hundiaksjon.wordpress.com og evt facebook "Border collie Zera". Det er en blogg som hvertfall jeg finner inspirerende (også er hun utrolig flink og kreativ!!)

Avslutter vel med å si "nyt hundene deres alle sammen! :-) "

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør dere 100% klikkertrener/positivtrenere den dagen hunden deres stikker av og løper mot noe farlig? Eller står med hodet i søppelbøtta gjentatte ganger?

Her i huset brukes klikker på presisjonstrening. Ellers bruker jeg det som faller meg inn. Jeg korrigerer og kjefter der det trengs.

Den noe nervøse dvergen ble mye tryggere da jeg sluttet med klikker og fortalte henne hva jeg mente om drittoppførsel. Hun bjeffet på folk og løp etter fordi de var ekle. Nå går hun løs forbi alt omtrent.

Jeg har gått klikkerkurs og trent mye hest med klikker. Men jeg har valgt å gå mer bort fra det da hundene lærer mye fortere når de vet hva som forventes. Det er min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hva gjør dere 100% klikkertrener/positivtrenere den dagen hunden deres stikker av og løper mot noe farlig? Eller står med hodet i søppelbøtta gjentatte ganger?

1. Jeg vil tror at de fleste uansett treningsform vil stoppe en hund som stikker av og løper mot noe farlig. Jeg kan ikke se at det har noe å gjøre med klikkertrening spesielt?

2. Om hunden står med hodet i søppelbøtta ville jeg tatt den vekk fra bøtta. Og så ville jeg plassert bøtta et sted hvor hunden ikke ble fristet til å gjøre det flere ganger. Deretter ville jeg vurdert hvilke tiltak som burde iverksettes for om mulig å endre atferden. Det samme med søndagssteika på kjøkkenbenken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klikkertrening er fin-fint til innlæring av øvelser og momenter. Særlig for hunder som lever litt i sin egen verden, og helst skal bestemme alt selv :innocent:

Men det må da være et slit å følge filosofien i hverdagen? Altså; klikkertrening krever jo at man tenker en del. Og det er jo ikke hele døgnet man er like klar for å tenke? Ofte er det like greit å bare gjøre??

Synes for øvrig instruktøren jeg hadde på NKK trinn 1 kurset sa noe veldig bra; Hvis ens eneste redskap er en hammer, har et hvert problem en tendens til å likne en spiker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Jeg vil tror at de fleste uansett treningsform vil stoppe en hund som stikker av og løper mot noe farlig. Jeg kan ikke se at det har noe å gjøre med klikkertrening spesielt?

2. Om hunden står med hodet i søppelbøtta ville jeg tatt den vekk fra bøtta. Og så ville jeg plassert bøtta et sted hvor hunden ikke ble fristet til å gjøre det flere ganger. Deretter ville jeg vurdert hvilke tiltak som burde iverksettes for om mulig å endre atferden. Det samme med søndagssteika på kjøkkenbenken :)

1) joda men folk påstår hardnakket at de aldri sier nei og bare ignorerer så da lurer man jo :lol:

2) hcvorfor lage så mye styr når man på en enkel måte kan si fra en gang så gjør den det ikke igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør dere 100% klikkertrener/positivtrenere den dagen hunden deres stikker av og løper mot noe farlig? Eller står med hodet i søppelbøtta gjentatte ganger?

Det overrasker meg når det kommer sånne spørsmål fra en som påberoper seg kunnskap og erfaring i bruk av klikkertrening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

1) joda men folk påstår hardnakket at de aldri sier nei og bare ignorerer så da lurer man jo :lol:

2) hcvorfor lage så mye styr når man på en enkel måte kan si fra en gang så gjør den det ikke igjen?

Men det du spør om handler da ikkke om trening men om å avverge en mulig farlig situasjn eller stoppe noe man ikke ønsker. Har jeg ei bikkje som jakter biler venter jeg da ikke til bikkja er overkjørt. Og klikker for at den sluttet og ligger der død eller skadd på bakken. Om den jakter og biter en syklist venter jeg ikke til at den har bitt ferdig og klikker når den slutter? Slike situasjoner handler da ikke om trening såvidt jeg kan forstå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det du spør om handler da ikkke om trening men om å avverge en mulig farlig situasjn eller stoppe noe man ikke ønsker. Har jeg ei bikkje som jakter biler venter jeg da ikke til bikkja er overkjørt. Og klikker for at den sluttet og ligger der død på bakken. Om den jakter og biter en syklist venter jeg ikke til at den har bitt ferdig og klikker når den slutter? Slike situasjoner handler da ikke om trening såvidt jeg kan forstå?

Det var ikke et spm om selve treningen, men om man lever i hele 100% positiv stilen. Spm var satt på spissen. Hunder driver med mye rart og det er en million veier til rom. Hvorfor gjøre ting vanskeligere enn det må være? Hvorfor er det så farlig å si nei/korrigere? Det fungerer sabla godt og er i mange tilfeller mye mer effektivt. Jeg bryr meg ikke så mye om hvordan andre trener hundene sine, jeg er bare nysgjerrig.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det overrasker meg når det kommer sånne spørsmål fra en som påberoper seg kunnskap og erfaring i bruk av klikkertrening.

Det var ikke et spm om selve treningen, men om amn lever og åbder for det i all samhandling med hund. Jeg har aldri vært 100% der hele tiden, men brukte klikker i all nyinnlæring.

Å joda, jeg vet hvordan det fungerer. Er ivrig miljøarbeider og har lest og jobbet mye med atferd både med mennesker og dyr. Jeg er bare ikke overbevist om at det fungerer så bra alene. I mange situasjoner og innlæring ja. Som "livsfilosofi"? Nei. Ble litt uten om tema, men jeg syns det er interessant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg bryr meg fint lite om hvordan andre trener - bare ingen prøver å korrigere vår hund (ja, har lært opp venner/familie/bekjente... Ikke alltid like lett - men må bare litt snakk til ;-) )

Åh, jeg er så enig! Det var vel først etter å ha sett instruktør nappe i halsbåndet og sjøl prøve å stille "krav" til min eldste hund på et kurs at jeg skjønte at farlig er ikke lp-trening for meg. Om hun soner ut fordi treninga er kjedelig, så er ikke jeg komfortabel med å nappe henne ut av det, men vil heller gjøre det mer interessant. Og når det ikke funker, så dropper vi å trene. Så kjedelig synes jeg den vitenskapelige granskinga av motivasjon og det å komme videre er. :P Som hund, så eier, kanskje? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2) hcvorfor lage så mye styr når man på en enkel måte kan si fra en gang så gjør den det ikke igjen?

Hvorfor gjøre ting vanskeligere enn det må være? Hvorfor er det så farlig å si nei/korrigere? Det fungerer sabla godt og er i mange tilfeller mye mer effektivt. Jeg bryr meg ikke så mye om hvordan andre trener hundene sine, jeg er bare nysgjerrig.

Jeg velger å bruke matvraket av en flat coated som jeg vokste opp med, og som bor hos mine foreldre, som et eksempel for å svare på dette. Jeg liker ikke å utøve fysisk korreksjon på dyr. Jeg har tidligere tatt hardt i nakken på denne hunden og har den dag i dag fortsatt dårlig samvittighet for det. Dog kan jeg ofte dulte lett i siden på en hund for å få oppmerksomhet eller bryte en atferd (sistnevnte gjøres ikke i treningssituasjoner, men i hverdagen). Denne dultingen er den største form for korreksjon jeg er komfortabel med å bruke.

Flatten jeg sikter til er et matvrak av dimensjoner. Skulle jeg ha gått den enkle veien du nevner over her, og straffet denne hunden når den sto med hodet i søppelbøtten, måtte jeg ha gått særdeles hardt til verks. Jeg måtte ha filleristet dyret så den hylte, gjerne mens noen kastet kasseroller (lydberørt hund) rundt i rommet. Motivasjonen for å få tilgang til mat er for denne hunden langt større en motivasjonen for å slippe ubehag.

Og slik vil jeg aldri behandle et dyr.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke lyve å si at det ikke er irriterende til tider - men det er en helt annen følelse å trene hund uten korreksjon/lyst til å korrigere.

Kommer aldri til å gå tilbake til korreksjon! Det finnes så mange andre løsninger..

Kanskje du gjør det feil og ikke kan treningsmetoden godt nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Det var ikke et spm om selve treningen, men om amn lever og åbder for det i all samhandling med hund. Jeg har aldri vært 100% der hele tiden, men brukte klikker i all nyinnlæring.

Å joda, jeg vet hvordan det fungerer. Er ivrig miljøarbeider og har lest og jobbet mye med atferd både med mennesker og dyr. Jeg er bare ikke overbevist om at det fungerer så bra alene. I mange situasjoner og innlæring ja. Som "livsfilosofi"? Nei. Ble litt uten om tema, men jeg syns det er interessant :)

Vel, etter min mening kan det både være spørsmål om treningsfilosofi og at det kan være rase/individavhengig i f t hund. Jeg forstår ikke hva du mener med "livsfilosofi". Bruk av klikker er slik jeg forstår det et hjelpemiddel i innlæring. Klikker er vel ikke noe man går rundt med i lomma hele hundens levetid? Og siden det har hevdet at klikkertrening er statisk og at "verktøykassa er liten: slik jeg har forstått klikkertrening er det ingenting i veien for å sette ord på en atferd når den er innlært, belønne med verbale utrop, ball,"rulle rundt" eller agere klovn om man ønsker. Jeg vet om treningsentra for hunder som trener hunder til ulike formål men innlæringen skjer i forhold til rase og individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, etter min mening kan det både være spørsmål om treningsfilosofi og at det kan være rase/individavhengig i f t hund. Jeg forstår ikke hva du mener med "livsfilosofi". Bruk av klikker er slik jeg forstår det et hjelpemiddel i innlæring. Klikker er vel ikke noe man går rundt med i lomma hele hundens levetid? Og siden det har hevdet at klikkertrening er statisk og at "verktøykassa er liten: slik jeg har forstått klikkertrening er det ingenting i veien for å sette ord på en atferd når den er innlært, belønne med verbale utrop, ball,"rulle rundt" eller agere klovn om man ønsker. Jeg vet om treningsentra for hunder som trener hunder til ulike formål men innlæringen skjer i forhold til rase og individ.

Snakker om livsstilen 100% positiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...