Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening for vanskelig for de fleste?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

  • Svar 482
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har trent mye klikkertrening, lest mange bøker og til og med holdt valpekurs i nettopp klikkertrening. Det som forundrer meg med klikkertrening (jeg var jo faktisk der selv også) er at klikkertren

Jeg vil vel heller si at hunden er ikke motivert nok til å utføre øvelsen... Den kan det, men er ikke motivert for å gjøre det. Motivasjon er jo den grunnleggende faktoren i trening av hund. Er ikke

Jeg tror klikkertrening blir GJORT vanskelig for folk flest fordi svært mange klikkertrenere benytter en rekke akademiske og tungt tilgjengelige begreper. Hvis man hadde normalisert uttrykkene og bruk

 

 

Det er jo ikke gjort noen forskning på hvor mange hopp og sprett klikkertrenere gjør på treningene sine, så jeg kan jo kun basere meg på det jeg ser med egne øyne. Men jeg er jo tydeligvis ikke den eneste som har sett det. :)

 

Men at flere har sett det du sier her, betyr ikke at det er slik klikkertrening er når det gjøres riktig. :)

Angående vike fra metoder så er det svart på - Klikkertrening består av mange metoder og man leter etter det som funker på sin hund - det eneste vi helst ikke bruker er metoder som har negative konsekvenser for klikkertrening.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om alt er klikkertrening så er det vel egentlig vanskelig for folk flest å trene hund da? 

 

Järverud følger samme prinsippene bare med andre ord.

Ingen har sagt at alt er klikkertrening?

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe, klippe*

Jeg tror du er inne på noe veldig sentralt her. Det finnes mange veier til rom, også innen klikkertrening. Poenget er å bruke grunnprinsippene for å komme dit. Fellesnevneren er likevel å få en hund som tenker selv og som ikke blir hjelpavhengig. Det finnes flere måter å trene inn apport med klikkertrening. Det er ikke sånn at det er et fasitsvar på hvordan trene inn apport og man MÅ gjøre det på denne måten. Noen vil gjerne shape inn apporten, mens andre vil fange den atferden de vil ha. Bare der har man flere ulike framgangsmåter for å få fram samme resultat, selv om man enda bruker prinsippene bak klikkertrening.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har sagt at alt er klikkertrening?

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Klikkertrening inneholder regler/beskrivelser om

1) Mulige innlæringsmåter (shaping, fanging av atferd, targetting)

2) Innlæringsveien (fra å få frem atferden, få den frem i ulike settinger, flyt, osv til å få den under stimulus kontroll ("kommando") når det ønskes.

3) Lære inn grunnferdigheter som skal settes sammen til delmomenter som skal settes sammen til øvelser. Grunnferdighetene er ikke gitt på forhånd. Baklengskjeding er sentralt her, og doggie-zen.

4) De fire "hemmelighetene": Timing, kriterier, forsterkningskvalitet og forsterkningsfrekvens.

5) Sekundærforsterker

6) Premacks prinsipp

Og mange ting jeg ikke kommer på sikkert.

Alt dette kan du finne i Järverud sine prinsipper også. Bare med andre ord. Er Järverud sine metoder da klikkertrening?

Men jeg kommer ikke til å fortsette med "hva er klikkertrening". Tilbake til tema: klikkertrening for folk flest er vanskelig tror jeg pga:

Prøver igjen: ENHVER metode som følges slavisk, uten avvik, gir ikke rom for individ forsjeller og fremgang når man møter motstand. Da må man avvike fra "boken" og gjerne blande. Feks noe så enkelt som å legge på en påvirkning når man kun bruke shaping, eller bruke shaping for å få en hund til å slutte tygge på apporten hvor man normalt bare har lagt den i munnen på hunden og belønt. Eller faktisk putte ting i munnen på en hund og belønne for man kommer ingen vei med shaping.

Kunnskap om å avvike fra den gitte metoden og den informasjonen man samler på seg gir bedre og mer effektiv trening. Akkurat DET tror jeg kan gjøre klikkertrening vanskelig for noen som vil ha resultater. For man får en oppskrift som gjerne ikke avviker fra metoden, tiltross for at ikke hunden passer innenfor rammene.

Enhver metode der rammene er tydelig gitt og etthvert avvik fra dette er "big no-no" vil gjøre det vanskelig å trene og inneffektivt når metoden ikke gir løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hvorfor du drar inn Killis neddekk, de har jeg aldri gjort noe annet enn å skryte av. Jeg var også nøye med å påpeke i innlegget mitt at det ikke er sånn at det ikke fungerer for noen hunder, men det fungerer ikke for min ene.

Uansett, selv om klikkertrenere gir mye av seg selv så har jeg fremdeles lite til overs for tankegangen om å la hundene gjøre det på frivillig initiativ. Jeg synes det blir mye kav, mye usikkerhet og litt mye prøving og feiling. Jeg trives mye bedre med å veilede hunden til det rette.

Nei, jeg husker at du har skrytt av dem (takk for det!), men poenget mitt var at det å stå helt i ro like gjerne kan gi superkjappe ned-dekker. Jeg fikk et inntrykk av at statiske trenere nesten alltid resulterte i daue hunder. Jeg tviler på at jeg hører til fåtallet som får raske momenter ved å la hunden jobbe selvstendig.

Jeg har alltid vært der at jeg tror alle hunder kan klikkertrenes. Men evnen og viljen til å ta initiativ er nok, som du sier og erfarer, variabel og individuell. Dette kan selvsagt påvirke effekten av treningen, men jeg tror, merk TROR, at kvaliteten på belønningen har en del å si, for ikke å glemme kriterier. Det sagt, har jeg full forståelse for at folk forsøker andre ting når det resulterer i raskere progresjon.

Jeg er av den oppfatning at dersom det blir mye kav, usikkerhet og feiling, så gjør treneren noe feil. Jeg tenker at man da krever for mye, går for fort frem, belønner for dårlig og/eller for sjelden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Jäverud bruker da ikke utelukkende PF og NF, gjør han vel?

Det er ikke nevnt det i den listen heller:

Klikkertrening inneholder regler/beskrivelser om

1) Mulige innlæringsmåter (shaping, fanging av atferd, targetting)

2) Innlæringsveien (fra å få frem atferden, få den frem i ulike settinger, flyt, osv til å få den under stimulus kontroll ("kommando") når det ønskes.

3) Lære inn grunnferdigheter som skal settes sammen til delmomenter som skal settes sammen til øvelser. Grunnferdighetene er ikke gitt på forhånd. Baklengskjeding er sentralt her, og doggie-zen.

4) De fire "hemmelighetene": Timing, kriterier, forsterkningskvalitet og forsterkningsfrekvens.

5) Sekundærforsterker

6) Premacks prinsipp

Og mange ting jeg ikke kommer på sikkert.

Men nå stopper disusjonen om hva klikkertrening er for meg, for meg er trening av hund "trening av hund" uanhengig av metode.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nevnt det i den listen heller:

Klikkertrening inneholder regler/beskrivelser om

1) Mulige innlæringsmåter (shaping, fanging av atferd, targetting)

2) Innlæringsveien (fra å få frem atferden, få den frem i ulike settinger, flyt, osv til å få den under stimulus kontroll ("kommando") når det ønskes.

3) Lære inn grunnferdigheter som skal settes sammen til delmomenter som skal settes sammen til øvelser. Grunnferdighetene er ikke gitt på forhånd. Baklengskjeding er sentralt her, og doggie-zen.

4) De fire "hemmelighetene": Timing, kriterier, forsterkningskvalitet og forsterkningsfrekvens.

5) Sekundærforsterker

6) Premacks prinsipp

Og mange ting jeg ikke kommer på sikkert.

Men nå stopper disusjonen om hva klikkertrening er for meg, for meg er trening av hund "trening av hund" uanhengig av metode.

Det jeg uthever her, gir rom for å tilføye til listen. Og da burde PF og NF vært tilført. Fordi det også er sentralt i blant annet klikkertrening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Problemet med klikkertrening (som det praktiseres i Norge) er i all hovedsak at det er veldig begrensende og lite effektivt å måtte holde seg innen en metode. Det er viktigere å trene riktig enn å trene effektivt og finne gode løsninger. Og det er jo greit om metoden er det man syns er moro med treninga, men igjen, det blir begrensende om man vil ha resultater. Deretter at det har minst like stort fokus på begreper som på hva man faktisk gjør. Og til slutt. At de som er frelst er så nyfrelst at alle andre får det litt i vrangstrupen. Det siste er vel et dårlig argument, men ikke helt usant...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så mange år siden jeg har lest Järverud at det kan jeg ikke uttale meg om.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Det kan jeg, for jeg har begge bøkene her i hylla :D

Järverud forklarer læring vha læringsteori, men noen klikkertrener var han aldri, fordi ...

Men Jäverud bruker da ikke utelukkende PF og NF, gjør han vel?

Jeg glemte visst det viktigste i oppramsingen min; de fire konsekvensene ;-/ Järverud brukte nok også negativ forsterkning og positiv straff. Såvidt jeg husker er tvangsapport beskrevet i del 2 (s. 208, faktisk), men i forhold til tiden bøkene ble utgitt på så var han ikke så verst allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser om flere som mener at klikkertrening ikke fungerer på hundene deres, at det blir så statisk å bare klikke og belønne, og at hundene (og eierne) kjeder seg. Klikkertrening som metodikk får skylda.

Dette finner jeg besynderlig, men skulle gjerne hørt litt om hvordan dere, som har valgt å prøve å

klikkertrening for så å gå tilbake til andre måter å trene på, tenker at deres egen innsats har vært. Hvor godt har dere satt dere inn i metodikken og teorien bak? Føler du at du oppriktig kan si at "klikkertrening ikke fungerer på min hund" eller handler det om viljen til å lære seg å bli en god klikkertrener?
Er klikkertrening for vanskelig for de fleste? Min påstand er at en metodikk kun blir så bra som utøveren. Dersom hunden ikke lærer så er det ikke klikkertrening som sådan (eller at hunden ikke egner seg til klikkertrening) som er problemet, men tvert imot trenerens evner.
Hva mener du?
(NB! Dette handler ikke om hvorvidt klikkertrening er best eller det eneste rette, men at klikkertrening som metodikk får mye kritikk fra de som ikke (lenger) bruker det, og jeg synes det er interessant å vite hvordan man kommer frem til at det er metodikkens feil og ikke ens egen)

Jeg har hatt fint besøk i kveld og dermed fallt ut av hele denne tråden. Men for å oppsummere mitt evangelium: Klikkertrening - eller annen hundetrening - er neppe vanskelig om man trener hund med senkede skuldre. Har man skuldre ved øreflippene blir alt vanskelig. Også klikketrening :)

Og dermed har jeg sagt essensen av MIN treningsfilosofi :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte som smått med klikkertrening i -99, og har brukt filosofien (ikke nødvendigvis klikker-boksen) i aller høyeste grad i mitt hundehold siden den gang. Jeg har gått mange kurs hvor gjerne klikkertrening har vært metode gjennom årene. Det ironiske var at den eneste gangen jeg har fått klikkertrening opp i halsen (og instruktøren havnet samtidig i vrangstrupen min) var da jeg gikk et kurs ved en av de hundeskolene i Norge som omtrent påberoper seg til å være "best" på klikkertrening. Vel, instruktøren kunne ha senket skuldrene ørti hakk, kjeftet mindre på kursdeltakerne (meg), gaulet mindre og sånn generelt brukt en hyggelig variant av læringspsykologien på de tobeinte på kurset også. Hun hadde også en rigid og ensidig måte å tolke klikkertreningen på, og nåde deg hvis du prøvde å tenke litt selv. Jeg tenker med skrekk og gru dersom folk møter klikkertrening som første gang på et kurs slik som dette. Da snur mange i døra, tror jeg. Poenget er: det finnes de som er flinke til å lære fra seg, evner å tilpasse klikkertreningen til ekvipasjene, og har stort verktøyskrin å dele av, og da vil nok metoden være forståelig og berikende for hundeeiere flest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klikkertrening hviler mye på at treneren har satt seg inn i en del læringsteori - samt vet å omsette det i praksis. Et eksempel: jeg vil ikke at hundene skal sprette rundt som gale mens jeg kler på meg når vi skal gå tur. Hvor/når skulle man klikke her? Så mye enklere det er å bare brøle til dem å gi f***, eller kommandere dem i dekk eller bare sende dem ut av rommet (siste er jo mer en klikkersk respons, eventuelt gå og sette seg foran pc-en og bryte av tur-forberedelser når de er urolige - det tar mer tid, men er faktisk læring for hunden. Vil man bare ha ro mens man kler på seg og gir blaffen i om hunden skjønner det eller ei, så er de førstnevnte metodene både enklere, kjappere og man oppnår samme praktiske resultat!) Det blir lett litt langt mellom læringsteori og bikkjer som løper opp langs veggene mens du knyter skolissene liksom. I tillegg kommer god timing (men det er jo felles i alle treningsmetoder) og å vite når man kan presse videre.

Etter noen års klikker-forelskelse har jeg blitt mer avmålt, men synes mye klikker-kritikk kommer egentlig pga dårlige klikker-trenere, ikke nødvendigvis metodens rammeverk. Samtidig er klikker vanskelig synes jeg - jeg er statistiker og ble jo helt gal av den der 80 %-regelen - når hunden gjør rett i 80 % av forsøkene så skal man trappe opp - for at det skulle være statistisk signifikant for meg måtte jeg i verste fall måle på de siste 50 repetisjonene.. ja, 50 repetisjoner blir det for statistikeren - stresset rundt å telle sånt hele tiden drev meg nesten til vanvidd noen ganger. Og det synes jeg jeg har sett en del i klikkertrening - progresjonen kan utebli fordi det er faktisk vanskelig å balansere den der belønningsfrekvensen korrekt.

Dette med dårlig belønningskvalitet, statisk trening synes jeg ikke man kan laste metoden for altså!

For meg var oppdagelsen av klikkertrening helt fantastisk i sin tid og ga nye vinklinger og aspekter i hundetrening som jeg har enorm glede av den dag idag. Mange synes kanskje dette med doggie-zen, omvendt lokking etc er selvfølgeligheter men det har slets ikke alltid vært det. Å bytte ut tankesettet fra "slå ned på feil" til "belønn det som er bra", er faktisk en ganske fundamental endring i måten å trene hund på (uansett metode), og man får det så veldig mye hyggeligere i hundeholdet.

Min elskede lille basenji ble dressert etter Järverud og hun ville ikke være i samme rom som meg en gang. Vi hadde ingen kontakt, hun kunne ingen kommandoer etc - klikkeren snudde helt om på det. Hun ble 100 % trent med klikker men en del ting kunne ikke klikkermetodikk fikse (hunde.agresjon feks). Kelpiene bruker jeg ikke klikker som sådan, de er så førervare, alltid opptatt av hva vi mennesker holder på med, leser meg kontinuerlig, vet hva jeg kommer til å gjøre allerede før jeg har tenkt en tanke ferdig, menneske-oppmerksomhet er så belønnende i seg selv at klikker virker faktisk litt kunstig. For basenjien, selvstendig og engstelig med elendig avreagering og ingen iboende interesse for å trene, så var klikker med sine klare regler og hyppige belønninger optimalt. For kelpiene er det kortere vei med andre metoder. Når det er sagt, jeg vektlegger fremdeles å forsterke adferd jeg ønsker, jeg er veldig bevisst når en øvelse er slutt - kaster ikke bort masse tid på å irettesette hunden som bryter kommandoen akkurat i det jeg tenker på å gi fri-kommando (noen leser som sagt mennesker veldig godt),kassemetoden funket som gull på Strider men ikke apport innlæringen, jeg er obs på dette med baklengskjeding og bruker det en del også, jeg ser når Shy forsøker å få meg til å belønne henne oftere for mindre innsats etc så klikker har hatt mye å si for mitt hundehold selv om jeg ikke bruker metoden direkte (og mine hunder er crazy apekatter, men det er fordi jeg vil ha dem slik - er en masse ting jeg ikke gidder gjøre noe med - eller som gubben og jeg faktisk synes er morsomt...og så er det noen ting jeg ikke har klart å gjøre noe med, fordi jeg er meg og jeg er en elendig hundetrener faktisk, suger på kroppsbeherskelse og timing..)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig godt sagt Tonje, kjenner meg igjen. Her bedrives det også tankelesing og han er ofte langt foran meg.

Med Ellie vil jeg si vi har kommet ganske langt i forhold til hvordan hun er, og det er takket være klikkertrening. :)

Når det er sagt setter jeg ikke pris på strenge regler og rigid trening, hopper lett over den delen. :)

Også syntes jeg canis har et veldig overforenklet / begrensende syn på hva en hund er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er: det finnes de som er flinke til å lære fra seg, evner å tilpasse klikkertreningen til ekvipasjene, og har stort verktøyskrin å dele av, og da vil nok metoden være forståelig og berikende for hundeeiere flest

Hear hear! Tror mange har litt lite verktøy å dele av, og dermed går de i "fanatiker"-boksen, da de ikke helt vet hvordan de skal løse eventuelle problemer, og dermed gjør vanskelig for elever som ikke fikser dette og gjør hele greia litt for komplisert for Fru Hansen med toypuddelen.

Ellers synes jeg folk har vært kloke i løpet av natten Connie_twiddle-thumbs.gif

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig godt sagt Tonje, kjenner meg igjen. Her bedrives det også tankelesing og han er ofte langt foran meg.

Med Ellie vil jeg si vi har kommet ganske langt i forhold til hvordan hun er, og det er takket være klikkertrening. :)

Når det er sagt setter jeg ikke pris på strenge regler og rigid trening, hopper lett over den delen. :)

Også syntes jeg canis har et veldig overforenklet / begrensende syn på hva en hund er.

Det overforenklete synet på hunden kom nok som et svar på andre miljøers trang til å problematisere og overanalysere hundene. Feks det såkalte lederskapssynet var viktig å fjerne fra treningen fordi det kludret til bildet. Det samme med overtroer om hvorfor hunder gjør ditt eller datt. Folk var rett og slett for mye opptatt av hvorfor, og mindre opptatt av hvordan. Så dette tror jeg faktisk har vært veldig viktig for hundetreningen å komme bort fra. Men samtidig er jeg enig i at synet er overforenklet, og at det er på tide å få litt "følelser" inn i treningen igjen :-)

Hear hear! Tror mange har litt lite verktøy å dele av, og dermed går de i "fanatiker"-boksen, da de ikke helt vet hvordan de skal løse eventuelle problemer, og dermed gjør vanskelig for elever som ikke fikser dette og gjør hele greia litt for komplisert for Fru Hansen med toypuddelen.

Ellers synes jeg folk har vært kloke i løpet av natten Connie_twiddle-thumbs.gif

Dette har du selvsagt rett i, Margrete. Sånn sett er ikke klikkertrenere noe annerledes enn andre trenere. Det finnes erfarne og uerfarne, flinke og mindre flinke, og ikke minst de som er flinkere med folk enn andre. Jeg vil nå si at jeg har vært borti litt av hvert på blant ikke-klikkerinstruktører også, men jeg tror kanskje det forventes mer av en instruktør som kaller seg klikkertrener (og kanskje endel kursdeltagere til og med er litt forutinntatte).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg trur aldeles ikke at klikkertrening som teknikk er for vanskelig for folk flest. Det er tross alt ganske utbredt å lære å klikke ved ønska atferd, belønne raskt og ignorere uønska atferd. Det er når metoden blir så himla vitenskapelig, statistisk og klinisk at folk faller av. Jeg personlig kaster opp i munnen min av det å skulle krysse av på skjemaer for når hunden min har 80 % vellykka reps, og å skulle tenke på belønningsfrekvens, kriterier og plassering av kroppen utover det som intuitivt føles riktig. Jeg synes også, selvsagt avhengig av type hund, at det å ignorere uønska atferd framfor å vise hunden alternativet, er helt håpløst.

Jeg vil ha noe som funker raskt og som holder på motivasjonen til bikkja. Derfor bruker jeg klikker under innlæring, shaping og trening, og belønner som en villkvinne med rulling på bakken, drakamp med kyllingfileter og henrykt hyling. Men fordi jeg har en rase hvor interessen dabber fort, må jeg gå MYE raskere fram enn hva som er kosher innen klikkertrening, og jeg kan heller ikke pirke. For meg blir metoden klikkertrening for dogmatisk og klinisk, og veldig lite pragmatisk.

Edit: Jeg har gått for en instruktør som er helt fantastisk med hunder, superpositiv og kreativ, og som er klikkertrener på sin hals. Jeg har også gått for en klikkerinstruktør som framstår som antitesen, som aldri interagerer med hundene på kurset, kun fokuserer på det tekniske ved klikking, og som har en ekstremt monoton framtoning og virker fullstendig desillusjonert. Ingen av disse har kunnet hjelpe med min venninnes "problemhund", for det å stille krav til hunden og være tydelig blir litt vanskelig når du skal stå der og vente ut idiotatferd og feks klikke idet alle fire beina lander på bakken. Du belønner jo faktisk det som skjer i forkant av ønska atferd også.

Jeg synes klikking fungerer bra i en del treningssettinger, men at det som overordna livsfilosofi (utover positiv trening) ofte kommer til kort i møte med ekte hunder som ikke oppfører seg akkurat sånn som forventa. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er når metoden blir så himla vitenskapelig, statistisk og klinisk at folk faller av. Jeg personlig kaster opp i munnen min av det å skulle krysse av på skjemaer for når hunden min har 80 % vellykka reps, og å skulle tenke på belønningsfrekvens, kriterier og plassering av kroppen utover det som intuitivt føles riktig.

Dette viser hvor forskjellige vi er - for det er nettopp det vitenskaplige og konkrete med klikkertrening jeg liker.

Hvis noen forteller meg at treningen min går dårlig fordi "du har dårlig lederskap på hunden din" eller "du må fortelle hunden din at det kan den bare drite i", så sier det meg ingenting. Det blir for meg for vagt, og for basert på overtro. (Jeg sier ikke at du eller andre her i tråden bruker dette, dette er eksempler hentet fra andre instruktører osv). Hvis det er noe jeg ikke får til på trening, så vil min instruktør gi meg råd og tilbakemeldinger som er svært konkrete og svært nøyaktige. Og jeg forstår hvorfor de rådene kommer, hva de er basert på og hva jeg har gjort feil.

Det samme kan jeg nå etterhvert også gjøre selv, nå som jeg kommer mer inn i det og lærer mer. Hvis jeg ikke får det til, så begynner jeg nå å få verktøy som gjør at jeg kan analysere hvorfor og rette det opp - konkrete verktøy hentet fra læringsteori, ikke overtro om dominans, lederskap, "hunden viser meg fingern" og annet som ikke hjelper meg noe.

Jeg liker at det er metodisk, analytisk og detaljert. Jeg stortrives med å sette opp detaljert treningsplan, kode fremgang og ha en plan på dette. Uten så blir det planløst, uten struktur og dermed også med lite fremgang. Men så er jeg akademisk og analytisk anlagt også, og dette er derfor "right up my alley".

Men jeg ser jo selvsagt også at for folk som ikke er slik, så kan dette bli svært tungt, teknisk og kjedelig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker at det er metodisk, analytisk og detaljert. Jeg stortrives med å sette opp detaljert treningsplan, kode fremgang og ha en plan på dette. Uten så blir det planløst, uten struktur og dermed også med lite fremgang. Men så er jeg akademisk og analytisk anlagt også, og dette er derfor "right up my alley".

Men jeg ser jo selvsagt også at for folk som ikke er slik, så kan dette bli svært tungt, teknisk og kjedelig.

Jeg er også akademisk og analytisk anlagt altså, men jeg er ikke interessert nok i hundetrening til å gå i dybden på samme måten som ved ting jeg synes er viktige og interessant. Men det betyr ikke at jeg mangler respekt for dem som synes at det kliniske og tekniske er attraktivt, noe jeg ofte kan oppleve at ikke går samme vei tilbake. :P Jeg synes uansett det er superflott at noen gidder å vitenskapelig til verks, sånn at juksere som meg kan plukke det som er relevant for vår situasjon og benytte det vi ønsker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...