Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening for vanskelig for de fleste?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

  • Svar 482
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har trent mye klikkertrening, lest mange bøker og til og med holdt valpekurs i nettopp klikkertrening. Det som forundrer meg med klikkertrening (jeg var jo faktisk der selv også) er at klikkertren

Jeg vil vel heller si at hunden er ikke motivert nok til å utføre øvelsen... Den kan det, men er ikke motivert for å gjøre det. Motivasjon er jo den grunnleggende faktoren i trening av hund. Er ikke

Jeg tror klikkertrening blir GJORT vanskelig for folk flest fordi svært mange klikkertrenere benytter en rekke akademiske og tungt tilgjengelige begreper. Hvis man hadde normalisert uttrykkene og bruk

 

 

Det er jo ikke gjort noen forskning på hvor mange hopp og sprett klikkertrenere gjør på treningene sine, så jeg kan jo kun basere meg på det jeg ser med egne øyne. Men jeg er jo tydeligvis ikke den eneste som har sett det. :)

 

Men at flere har sett det du sier her, betyr ikke at det er slik klikkertrening er når det gjøres riktig. :)

Angående vike fra metoder så er det svart på - Klikkertrening består av mange metoder og man leter etter det som funker på sin hund - det eneste vi helst ikke bruker er metoder som har negative konsekvenser for klikkertrening.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om alt er klikkertrening så er det vel egentlig vanskelig for folk flest å trene hund da? 

 

Järverud følger samme prinsippene bare med andre ord.

Ingen har sagt at alt er klikkertrening?

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe, klippe*

Jeg tror du er inne på noe veldig sentralt her. Det finnes mange veier til rom, også innen klikkertrening. Poenget er å bruke grunnprinsippene for å komme dit. Fellesnevneren er likevel å få en hund som tenker selv og som ikke blir hjelpavhengig. Det finnes flere måter å trene inn apport med klikkertrening. Det er ikke sånn at det er et fasitsvar på hvordan trene inn apport og man MÅ gjøre det på denne måten. Noen vil gjerne shape inn apporten, mens andre vil fange den atferden de vil ha. Bare der har man flere ulike framgangsmåter for å få fram samme resultat, selv om man enda bruker prinsippene bak klikkertrening.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har sagt at alt er klikkertrening?

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Klikkertrening inneholder regler/beskrivelser om

1) Mulige innlæringsmåter (shaping, fanging av atferd, targetting)

2) Innlæringsveien (fra å få frem atferden, få den frem i ulike settinger, flyt, osv til å få den under stimulus kontroll ("kommando") når det ønskes.

3) Lære inn grunnferdigheter som skal settes sammen til delmomenter som skal settes sammen til øvelser. Grunnferdighetene er ikke gitt på forhånd. Baklengskjeding er sentralt her, og doggie-zen.

4) De fire "hemmelighetene": Timing, kriterier, forsterkningskvalitet og forsterkningsfrekvens.

5) Sekundærforsterker

6) Premacks prinsipp

Og mange ting jeg ikke kommer på sikkert.

Alt dette kan du finne i Järverud sine prinsipper også. Bare med andre ord. Er Järverud sine metoder da klikkertrening?

Men jeg kommer ikke til å fortsette med "hva er klikkertrening". Tilbake til tema: klikkertrening for folk flest er vanskelig tror jeg pga:

Prøver igjen: ENHVER metode som følges slavisk, uten avvik, gir ikke rom for individ forsjeller og fremgang når man møter motstand. Da må man avvike fra "boken" og gjerne blande. Feks noe så enkelt som å legge på en påvirkning når man kun bruke shaping, eller bruke shaping for å få en hund til å slutte tygge på apporten hvor man normalt bare har lagt den i munnen på hunden og belønt. Eller faktisk putte ting i munnen på en hund og belønne for man kommer ingen vei med shaping.

Kunnskap om å avvike fra den gitte metoden og den informasjonen man samler på seg gir bedre og mer effektiv trening. Akkurat DET tror jeg kan gjøre klikkertrening vanskelig for noen som vil ha resultater. For man får en oppskrift som gjerne ikke avviker fra metoden, tiltross for at ikke hunden passer innenfor rammene.

Enhver metode der rammene er tydelig gitt og etthvert avvik fra dette er "big no-no" vil gjøre det vanskelig å trene og inneffektivt når metoden ikke gir løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hvorfor du drar inn Killis neddekk, de har jeg aldri gjort noe annet enn å skryte av. Jeg var også nøye med å påpeke i innlegget mitt at det ikke er sånn at det ikke fungerer for noen hunder, men det fungerer ikke for min ene.

Uansett, selv om klikkertrenere gir mye av seg selv så har jeg fremdeles lite til overs for tankegangen om å la hundene gjøre det på frivillig initiativ. Jeg synes det blir mye kav, mye usikkerhet og litt mye prøving og feiling. Jeg trives mye bedre med å veilede hunden til det rette.

Nei, jeg husker at du har skrytt av dem (takk for det!), men poenget mitt var at det å stå helt i ro like gjerne kan gi superkjappe ned-dekker. Jeg fikk et inntrykk av at statiske trenere nesten alltid resulterte i daue hunder. Jeg tviler på at jeg hører til fåtallet som får raske momenter ved å la hunden jobbe selvstendig.

Jeg har alltid vært der at jeg tror alle hunder kan klikkertrenes. Men evnen og viljen til å ta initiativ er nok, som du sier og erfarer, variabel og individuell. Dette kan selvsagt påvirke effekten av treningen, men jeg tror, merk TROR, at kvaliteten på belønningen har en del å si, for ikke å glemme kriterier. Det sagt, har jeg full forståelse for at folk forsøker andre ting når det resulterer i raskere progresjon.

Jeg er av den oppfatning at dersom det blir mye kav, usikkerhet og feiling, så gjør treneren noe feil. Jeg tenker at man da krever for mye, går for fort frem, belønner for dårlig og/eller for sjelden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Jäverud bruker da ikke utelukkende PF og NF, gjør han vel?

Det er ikke nevnt det i den listen heller:

Klikkertrening inneholder regler/beskrivelser om

1) Mulige innlæringsmåter (shaping, fanging av atferd, targetting)

2) Innlæringsveien (fra å få frem atferden, få den frem i ulike settinger, flyt, osv til å få den under stimulus kontroll ("kommando") når det ønskes.

3) Lære inn grunnferdigheter som skal settes sammen til delmomenter som skal settes sammen til øvelser. Grunnferdighetene er ikke gitt på forhånd. Baklengskjeding er sentralt her, og doggie-zen.

4) De fire "hemmelighetene": Timing, kriterier, forsterkningskvalitet og forsterkningsfrekvens.

5) Sekundærforsterker

6) Premacks prinsipp

Og mange ting jeg ikke kommer på sikkert.

Men nå stopper disusjonen om hva klikkertrening er for meg, for meg er trening av hund "trening av hund" uanhengig av metode.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nevnt det i den listen heller:

Klikkertrening inneholder regler/beskrivelser om

1) Mulige innlæringsmåter (shaping, fanging av atferd, targetting)

2) Innlæringsveien (fra å få frem atferden, få den frem i ulike settinger, flyt, osv til å få den under stimulus kontroll ("kommando") når det ønskes.

3) Lære inn grunnferdigheter som skal settes sammen til delmomenter som skal settes sammen til øvelser. Grunnferdighetene er ikke gitt på forhånd. Baklengskjeding er sentralt her, og doggie-zen.

4) De fire "hemmelighetene": Timing, kriterier, forsterkningskvalitet og forsterkningsfrekvens.

5) Sekundærforsterker

6) Premacks prinsipp

Og mange ting jeg ikke kommer på sikkert.

Men nå stopper disusjonen om hva klikkertrening er for meg, for meg er trening av hund "trening av hund" uanhengig av metode.

Det jeg uthever her, gir rom for å tilføye til listen. Og da burde PF og NF vært tilført. Fordi det også er sentralt i blant annet klikkertrening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Problemet med klikkertrening (som det praktiseres i Norge) er i all hovedsak at det er veldig begrensende og lite effektivt å måtte holde seg innen en metode. Det er viktigere å trene riktig enn å trene effektivt og finne gode løsninger. Og det er jo greit om metoden er det man syns er moro med treninga, men igjen, det blir begrensende om man vil ha resultater. Deretter at det har minst like stort fokus på begreper som på hva man faktisk gjør. Og til slutt. At de som er frelst er så nyfrelst at alle andre får det litt i vrangstrupen. Det siste er vel et dårlig argument, men ikke helt usant...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så mange år siden jeg har lest Järverud at det kan jeg ikke uttale meg om.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Det kan jeg, for jeg har begge bøkene her i hylla :D

Järverud forklarer læring vha læringsteori, men noen klikkertrener var han aldri, fordi ...

Men Jäverud bruker da ikke utelukkende PF og NF, gjør han vel?

Jeg glemte visst det viktigste i oppramsingen min; de fire konsekvensene ;-/ Järverud brukte nok også negativ forsterkning og positiv straff. Såvidt jeg husker er tvangsapport beskrevet i del 2 (s. 208, faktisk), men i forhold til tiden bøkene ble utgitt på så var han ikke så verst allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser om flere som mener at klikkertrening ikke fungerer på hundene deres, at det blir så statisk å bare klikke og belønne, og at hundene (og eierne) kjeder seg. Klikkertrening som metodikk får skylda.

Dette finner jeg besynderlig, men skulle gjerne hørt litt om hvordan dere, som har valgt å prøve å

klikkertrening for så å gå tilbake til andre måter å trene på, tenker at deres egen innsats har vært. Hvor godt har dere satt dere inn i metodikken og teorien bak? Føler du at du oppriktig kan si at "klikkertrening ikke fungerer på min hund" eller handler det om viljen til å lære seg å bli en god klikkertrener?
Er klikkertrening for vanskelig for de fleste? Min påstand er at en metodikk kun blir så bra som utøveren. Dersom hunden ikke lærer så er det ikke klikkertrening som sådan (eller at hunden ikke egner seg til klikkertrening) som er problemet, men tvert imot trenerens evner.
Hva mener du?
(NB! Dette handler ikke om hvorvidt klikkertrening er best eller det eneste rette, men at klikkertrening som metodikk får mye kritikk fra de som ikke (lenger) bruker det, og jeg synes det er interessant å vite hvordan man kommer frem til at det er metodikkens feil og ikke ens egen)

Jeg har hatt fint besøk i kveld og dermed fallt ut av hele denne tråden. Men for å oppsummere mitt evangelium: Klikkertrening - eller annen hundetrening - er neppe vanskelig om man trener hund med senkede skuldre. Har man skuldre ved øreflippene blir alt vanskelig. Også klikketrening :)

Og dermed har jeg sagt essensen av MIN treningsfilosofi :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte som smått med klikkertrening i -99, og har brukt filosofien (ikke nødvendigvis klikker-boksen) i aller høyeste grad i mitt hundehold siden den gang. Jeg har gått mange kurs hvor gjerne klikkertrening har vært metode gjennom årene. Det ironiske var at den eneste gangen jeg har fått klikkertrening opp i halsen (og instruktøren havnet samtidig i vrangstrupen min) var da jeg gikk et kurs ved en av de hundeskolene i Norge som omtrent påberoper seg til å være "best" på klikkertrening. Vel, instruktøren kunne ha senket skuldrene ørti hakk, kjeftet mindre på kursdeltakerne (meg), gaulet mindre og sånn generelt brukt en hyggelig variant av læringspsykologien på de tobeinte på kurset også. Hun hadde også en rigid og ensidig måte å tolke klikkertreningen på, og nåde deg hvis du prøvde å tenke litt selv. Jeg tenker med skrekk og gru dersom folk møter klikkertrening som første gang på et kurs slik som dette. Da snur mange i døra, tror jeg. Poenget er: det finnes de som er flinke til å lære fra seg, evner å tilpasse klikkertreningen til ekvipasjene, og har stort verktøyskrin å dele av, og da vil nok metoden være forståelig og berikende for hundeeiere flest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klikkertrening hviler mye på at treneren har satt seg inn i en del læringsteori - samt vet å omsette det i praksis. Et eksempel: jeg vil ikke at hundene skal sprette rundt som gale mens jeg kler på meg når vi skal gå tur. Hvor/når skulle man klikke her? Så mye enklere det er å bare brøle til dem å gi f***, eller kommandere dem i dekk eller bare sende dem ut av rommet (siste er jo mer en klikkersk respons, eventuelt gå og sette seg foran pc-en og bryte av tur-forberedelser når de er urolige - det tar mer tid, men er faktisk læring for hunden. Vil man bare ha ro mens man kler på seg og gir blaffen i om hunden skjønner det eller ei, så er de førstnevnte metodene både enklere, kjappere og man oppnår samme praktiske resultat!) Det blir lett litt langt mellom læringsteori og bikkjer som løper opp langs veggene mens du knyter skolissene liksom. I tillegg kommer god timing (men det er jo felles i alle treningsmetoder) og å vite når man kan presse videre.

Etter noen års klikker-forelskelse har jeg blitt mer avmålt, men synes mye klikker-kritikk kommer egentlig pga dårlige klikker-trenere, ikke nødvendigvis metodens rammeverk. Samtidig er klikker vanskelig synes jeg - jeg er statistiker og ble jo helt gal av den der 80 %-regelen - når hunden gjør rett i 80 % av forsøkene så skal man trappe opp - for at det skulle være statistisk signifikant for meg måtte jeg i verste fall måle på de siste 50 repetisjonene.. ja, 50 repetisjoner blir det for statistikeren - stresset rundt å telle sånt hele tiden drev meg nesten til vanvidd noen ganger. Og det synes jeg jeg har sett en del i klikkertrening - progresjonen kan utebli fordi det er faktisk vanskelig å balansere den der belønningsfrekvensen korrekt.

Dette med dårlig belønningskvalitet, statisk trening synes jeg ikke man kan laste metoden for altså!

For meg var oppdagelsen av klikkertrening helt fantastisk i sin tid og ga nye vinklinger og aspekter i hundetrening som jeg har enorm glede av den dag idag. Mange synes kanskje dette med doggie-zen, omvendt lokking etc er selvfølgeligheter men det har slets ikke alltid vært det. Å bytte ut tankesettet fra "slå ned på feil" til "belønn det som er bra", er faktisk en ganske fundamental endring i måten å trene hund på (uansett metode), og man får det så veldig mye hyggeligere i hundeholdet.

Min elskede lille basenji ble dressert etter Järverud og hun ville ikke være i samme rom som meg en gang. Vi hadde ingen kontakt, hun kunne ingen kommandoer etc - klikkeren snudde helt om på det. Hun ble 100 % trent med klikker men en del ting kunne ikke klikkermetodikk fikse (hunde.agresjon feks). Kelpiene bruker jeg ikke klikker som sådan, de er så førervare, alltid opptatt av hva vi mennesker holder på med, leser meg kontinuerlig, vet hva jeg kommer til å gjøre allerede før jeg har tenkt en tanke ferdig, menneske-oppmerksomhet er så belønnende i seg selv at klikker virker faktisk litt kunstig. For basenjien, selvstendig og engstelig med elendig avreagering og ingen iboende interesse for å trene, så var klikker med sine klare regler og hyppige belønninger optimalt. For kelpiene er det kortere vei med andre metoder. Når det er sagt, jeg vektlegger fremdeles å forsterke adferd jeg ønsker, jeg er veldig bevisst når en øvelse er slutt - kaster ikke bort masse tid på å irettesette hunden som bryter kommandoen akkurat i det jeg tenker på å gi fri-kommando (noen leser som sagt mennesker veldig godt),kassemetoden funket som gull på Strider men ikke apport innlæringen, jeg er obs på dette med baklengskjeding og bruker det en del også, jeg ser når Shy forsøker å få meg til å belønne henne oftere for mindre innsats etc så klikker har hatt mye å si for mitt hundehold selv om jeg ikke bruker metoden direkte (og mine hunder er crazy apekatter, men det er fordi jeg vil ha dem slik - er en masse ting jeg ikke gidder gjøre noe med - eller som gubben og jeg faktisk synes er morsomt...og så er det noen ting jeg ikke har klart å gjøre noe med, fordi jeg er meg og jeg er en elendig hundetrener faktisk, suger på kroppsbeherskelse og timing..)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig godt sagt Tonje, kjenner meg igjen. Her bedrives det også tankelesing og han er ofte langt foran meg.

Med Ellie vil jeg si vi har kommet ganske langt i forhold til hvordan hun er, og det er takket være klikkertrening. :)

Når det er sagt setter jeg ikke pris på strenge regler og rigid trening, hopper lett over den delen. :)

Også syntes jeg canis har et veldig overforenklet / begrensende syn på hva en hund er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er: det finnes de som er flinke til å lære fra seg, evner å tilpasse klikkertreningen til ekvipasjene, og har stort verktøyskrin å dele av, og da vil nok metoden være forståelig og berikende for hundeeiere flest

Hear hear! Tror mange har litt lite verktøy å dele av, og dermed går de i "fanatiker"-boksen, da de ikke helt vet hvordan de skal løse eventuelle problemer, og dermed gjør vanskelig for elever som ikke fikser dette og gjør hele greia litt for komplisert for Fru Hansen med toypuddelen.

Ellers synes jeg folk har vært kloke i løpet av natten Connie_twiddle-thumbs.gif

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig godt sagt Tonje, kjenner meg igjen. Her bedrives det også tankelesing og han er ofte langt foran meg.

Med Ellie vil jeg si vi har kommet ganske langt i forhold til hvordan hun er, og det er takket være klikkertrening. :)

Når det er sagt setter jeg ikke pris på strenge regler og rigid trening, hopper lett over den delen. :)

Også syntes jeg canis har et veldig overforenklet / begrensende syn på hva en hund er.

Det overforenklete synet på hunden kom nok som et svar på andre miljøers trang til å problematisere og overanalysere hundene. Feks det såkalte lederskapssynet var viktig å fjerne fra treningen fordi det kludret til bildet. Det samme med overtroer om hvorfor hunder gjør ditt eller datt. Folk var rett og slett for mye opptatt av hvorfor, og mindre opptatt av hvordan. Så dette tror jeg faktisk har vært veldig viktig for hundetreningen å komme bort fra. Men samtidig er jeg enig i at synet er overforenklet, og at det er på tide å få litt "følelser" inn i treningen igjen :-)

Hear hear! Tror mange har litt lite verktøy å dele av, og dermed går de i "fanatiker"-boksen, da de ikke helt vet hvordan de skal løse eventuelle problemer, og dermed gjør vanskelig for elever som ikke fikser dette og gjør hele greia litt for komplisert for Fru Hansen med toypuddelen.

Ellers synes jeg folk har vært kloke i løpet av natten Connie_twiddle-thumbs.gif

Dette har du selvsagt rett i, Margrete. Sånn sett er ikke klikkertrenere noe annerledes enn andre trenere. Det finnes erfarne og uerfarne, flinke og mindre flinke, og ikke minst de som er flinkere med folk enn andre. Jeg vil nå si at jeg har vært borti litt av hvert på blant ikke-klikkerinstruktører også, men jeg tror kanskje det forventes mer av en instruktør som kaller seg klikkertrener (og kanskje endel kursdeltagere til og med er litt forutinntatte).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg trur aldeles ikke at klikkertrening som teknikk er for vanskelig for folk flest. Det er tross alt ganske utbredt å lære å klikke ved ønska atferd, belønne raskt og ignorere uønska atferd. Det er når metoden blir så himla vitenskapelig, statistisk og klinisk at folk faller av. Jeg personlig kaster opp i munnen min av det å skulle krysse av på skjemaer for når hunden min har 80 % vellykka reps, og å skulle tenke på belønningsfrekvens, kriterier og plassering av kroppen utover det som intuitivt føles riktig. Jeg synes også, selvsagt avhengig av type hund, at det å ignorere uønska atferd framfor å vise hunden alternativet, er helt håpløst.

Jeg vil ha noe som funker raskt og som holder på motivasjonen til bikkja. Derfor bruker jeg klikker under innlæring, shaping og trening, og belønner som en villkvinne med rulling på bakken, drakamp med kyllingfileter og henrykt hyling. Men fordi jeg har en rase hvor interessen dabber fort, må jeg gå MYE raskere fram enn hva som er kosher innen klikkertrening, og jeg kan heller ikke pirke. For meg blir metoden klikkertrening for dogmatisk og klinisk, og veldig lite pragmatisk.

Edit: Jeg har gått for en instruktør som er helt fantastisk med hunder, superpositiv og kreativ, og som er klikkertrener på sin hals. Jeg har også gått for en klikkerinstruktør som framstår som antitesen, som aldri interagerer med hundene på kurset, kun fokuserer på det tekniske ved klikking, og som har en ekstremt monoton framtoning og virker fullstendig desillusjonert. Ingen av disse har kunnet hjelpe med min venninnes "problemhund", for det å stille krav til hunden og være tydelig blir litt vanskelig når du skal stå der og vente ut idiotatferd og feks klikke idet alle fire beina lander på bakken. Du belønner jo faktisk det som skjer i forkant av ønska atferd også.

Jeg synes klikking fungerer bra i en del treningssettinger, men at det som overordna livsfilosofi (utover positiv trening) ofte kommer til kort i møte med ekte hunder som ikke oppfører seg akkurat sånn som forventa. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er når metoden blir så himla vitenskapelig, statistisk og klinisk at folk faller av. Jeg personlig kaster opp i munnen min av det å skulle krysse av på skjemaer for når hunden min har 80 % vellykka reps, og å skulle tenke på belønningsfrekvens, kriterier og plassering av kroppen utover det som intuitivt føles riktig.

Dette viser hvor forskjellige vi er - for det er nettopp det vitenskaplige og konkrete med klikkertrening jeg liker.

Hvis noen forteller meg at treningen min går dårlig fordi "du har dårlig lederskap på hunden din" eller "du må fortelle hunden din at det kan den bare drite i", så sier det meg ingenting. Det blir for meg for vagt, og for basert på overtro. (Jeg sier ikke at du eller andre her i tråden bruker dette, dette er eksempler hentet fra andre instruktører osv). Hvis det er noe jeg ikke får til på trening, så vil min instruktør gi meg råd og tilbakemeldinger som er svært konkrete og svært nøyaktige. Og jeg forstår hvorfor de rådene kommer, hva de er basert på og hva jeg har gjort feil.

Det samme kan jeg nå etterhvert også gjøre selv, nå som jeg kommer mer inn i det og lærer mer. Hvis jeg ikke får det til, så begynner jeg nå å få verktøy som gjør at jeg kan analysere hvorfor og rette det opp - konkrete verktøy hentet fra læringsteori, ikke overtro om dominans, lederskap, "hunden viser meg fingern" og annet som ikke hjelper meg noe.

Jeg liker at det er metodisk, analytisk og detaljert. Jeg stortrives med å sette opp detaljert treningsplan, kode fremgang og ha en plan på dette. Uten så blir det planløst, uten struktur og dermed også med lite fremgang. Men så er jeg akademisk og analytisk anlagt også, og dette er derfor "right up my alley".

Men jeg ser jo selvsagt også at for folk som ikke er slik, så kan dette bli svært tungt, teknisk og kjedelig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker at det er metodisk, analytisk og detaljert. Jeg stortrives med å sette opp detaljert treningsplan, kode fremgang og ha en plan på dette. Uten så blir det planløst, uten struktur og dermed også med lite fremgang. Men så er jeg akademisk og analytisk anlagt også, og dette er derfor "right up my alley".

Men jeg ser jo selvsagt også at for folk som ikke er slik, så kan dette bli svært tungt, teknisk og kjedelig.

Jeg er også akademisk og analytisk anlagt altså, men jeg er ikke interessert nok i hundetrening til å gå i dybden på samme måten som ved ting jeg synes er viktige og interessant. Men det betyr ikke at jeg mangler respekt for dem som synes at det kliniske og tekniske er attraktivt, noe jeg ofte kan oppleve at ikke går samme vei tilbake. :P Jeg synes uansett det er superflott at noen gidder å vitenskapelig til verks, sånn at juksere som meg kan plukke det som er relevant for vår situasjon og benytte det vi ønsker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...