Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Bare for å forklart litt forhold her: Jeg bor hos min farmor sammen med min hund Aspen (gutt) og hennes hund Mira (tispe).

I dag da Mira gikk forbi meg opp trappene tenkte jeg ved meg selv "Hmm.. har Mira lagt på seg?". Tenkte egentlig ikke så mye mer på det før min tante begynte å tulle med at hun skal ha valper. Da kom jeg på at 26. mars fikk Mira løpetid, og 19. februar var hun ferdig med den. I denne perioden har hundene vært sammen under oppsyn. Når jeg ikke har vært hjemme har det vært farmor som har passet på dem. Hun pleier da og ta sine middagslurer, men hun sier at det gjorde hun ikke i den perioden. Jeg blir jo selvfølgelig skeptisk, og håper for all del at hun ikke har sovnet på benken med dem til stede uten oppsyn! I min stille tanke tror jeg egentlig ikke at hun er drektig, men jeg har jo hørt de villeste historier hvor hunder har klart å parres gjennom netting... så alt går jo da strengt tatt ann.

Jeg ringte en venn som har oppdrett, og hun sa hun var stygt redd for at hun kan være drektig. Hun kommer innom på søndag for å se litt på henne. Hun har nok et mer trent øye enn meg, selv om UL er nok det sikreste.

Jeg har et bilde av sånn hun pleier å være og noen jeg tok for noen timer siden.

Sånn som hun normalt ser ut:

IMG_2478.jpg

Og sånn hun ser ut nå:

DSC_0735.jpg

DSC_0732.jpg

Synes det er forskjell altså...

Det er nok vanskelig å se, men hadde vært supert med tips og slikt! :)

Mvh Ellen Elise :)

(Er bildene for store kan jeg legge inn link istede)

Skrevet

Hmm, vanskelig å si. Det ER jo en forskjell :-)

men om hun startet løpetid 26 mars? så hadde hunden stådager ca rundt 7-8 april? om hun står rund dag 12-13 i løpetiden. Det er vell litt tidlig med bul på magen enda? Mest sannsynlig stod nok hunden enda senere også :-)

" Et meget godt tegn på tidlig drektighet er en forstørrelse av juret mellom 2 og 3 uker. Ved 3 ukers drektighet er spenene tydelig forstørret og har en rosa farge.

Enkelte tisper viser symptomer på kvalme og oppkast 2- 3 uker etter paring."

Skrevet

Ja, det er forskjell. Enten så har farmor fòret henne for mye, noe jeg ikke har lagt noe spesielt merke til fordi jeg når jeg flytta inn til farmor var Mira tykk og jeg måtte lære farmor rett fóring.

Nei, nei. Huff.. haha. Jeg mente hun fikk løpetid 26. februar og 19. mars var den helt ferdig. Altså, ikke mer blod. Jeg kan egentlig ikke så mye om stådager og slikt.. men den dagen +/- var hun blø fri. Da blir det kanskje mer rett med at hun er litt "tykkere"?

Jeg prøvde å se på pattene hennes, de er store og rosa... men jeg vet ikke om det er slik dem er til vanlig eller om de er større enn før, for jeg har ikke studert dem noe spesielt før.

Hun har fortsatt en stor kjønnsåpning, den ser hoven ut om det har noe å si?

Skrevet

Tok noen bilder av pattene jeg, sikker ikke så super lett å se men legger dem ved alikevell :)

DSC_0736.jpg

DSC_0737.jpg

DSC_0738.jpg

DSC_0739.jpg

Her ser man at magen buler litt

Som jeg sa, så vet jeg jo ikke om pattene er som de normalt er eller ikke :)

Skrevet

Jeg synes hun ser drektig ut jeg :P Ta en tur til vet på UL over helga? :) Hva slags blanding blir de eventuelle valpene? :P

Du gjør det ja? :P Vet ikke helt hva jeg skal si.. haha. Vet det er superlett med tyvparring på kanin, har selv vært oppdretter og det var et hekkane.. haha.. men hund hadde jeg aldri trodd :P

Hun jeg kjenner kommer hvertfall på søndag, og så får vi ta oss en tur til vet etter helga :)

Om det blir valper her blir det 50% Toller, 25% BC og 25% Labrador :P Rar blanding :P

Skrevet

Stjeler litt plass i tråden; Kan tisper få hovne patter etter løpetid, selv om de ikke er drektige?

Helt greit, tenker det samme selv. Kan hun ha disse tegnene og være innbilsk kanskje?

Skrevet

Stjeler litt plass i tråden; Kan tisper få hovne patter etter løpetid, selv om de ikke er drektige?

Både Minion og Kiwi har fått litt hovne patter etter løpetid. Ingen av de drektige selvsagt. :)

Skrevet

Tispa mi får melkeproduksjon også etter løpetid. Uten å være drektig... Nei, en veterinær kan vel bekrefte/avkrefte :)

Skrevet

Jeg syns ikke pattene så direkte hovne eller mer rosa enn vanlig ut. Nå vet jeg ikke hvordan de pleier å se ut på tispa de da. 5-6 uker drektig hadde tispa mi større patter og de hadde skiftet ganske kraftig farge. Men regner med at slikt er veldig individuelt.

Det kan være vanskelig å se både på UL og røntgen nå. Men snakk med veterinæren uansett.

  • Like 1
Skrevet

Bare et lite apropos; tispene er ikke ferdige med løpetid fordi de slutter å blø. De slutter som regel å blø omtrent når de står. Mine har ihvertfall lyserosa til klar utflod under stådagene sine.

  • Like 1
Skrevet

Tja, og njæ...

Man må jo såklart skille hann og tispe når hun har løpetid - ellers blir det (oftest) både parring og valper 2 mnd etterpå.

Har hann og tispe vært sammen hele løpetiden hennes og han har vært uinteressert hele tiden? Hanner pleier jo ellers å være rimelig "ufyselig" masete i alle fall noen dager før, under og etter "stå-dagene". Er sjelden slik at man bare kan være tilstede også lar de være å parre seg, liksom..

Så neppe at de har parret seg mens bestemor har tatt en høneblund og så at de har greid å liksom bare "late som ingenting" etterpå, vil jeg si.

Man merker når tispen er parringsklar, hannen merker det, og det stresses, mases, slikkes og slafses - hakker tenner og det trampes ganske bra rundt om på gulvet når de faktisk parrer seg. Og med fri tilgang på hverandre gjør de det heller neppe bare èn gang, da parres det flere ganger i døgnet i et par dager...

Så ja, hvis de har vært sammen løse (ute eller inne) i løpetiden - så har de troligvis parret seg, ja. Såfremt man ikke faktisk har overvåket dem 24 timer i døgnet....(Og i så fall ville jeg helst da si "stakkars" hunder - for et stress og mas en ukes tid der midt i løpetiden - for et stress for dem!)

Men sjekk med veterinæren, du - ta ultralyd - så kanskje man får noe sikrere svar da. (Selv om det er absolutt ikke 100% sikker diagnosisering det heller)

Lykke til, uansett!

Susanne

Skrevet

Tja, og njæ...

Man må jo såklart skille hann og tispe når hun har løpetid - ellers blir det (oftest) både parring og valper 2 mnd etterpå.

Har hann og tispe vært sammen hele løpetiden hennes og han har vært uinteressert hele tiden? Hanner pleier jo ellers å være rimelig "ufyselig" masete i alle fall noen dager før, under og etter "stå-dagene". Er sjelden slik at man bare kan være tilstede også lar de være å parre seg, liksom..

Så neppe at de har parret seg mens bestemor har tatt en høneblund og så at de har greid å liksom bare "late som ingenting" etterpå, vil jeg si.

Man merker når tispen er parringsklar, hannen merker det, og det stresses, mases, slikkes og slafses - hakker tenner og det trampes ganske bra rundt om på gulvet når de faktisk parrer seg. Og med fri tilgang på hverandre gjør de det heller neppe bare èn gang, da parres det flere ganger i døgnet i et par dager...

Så ja, hvis de har vært sammen løse (ute eller inne) i løpetiden - så har de troligvis parret seg, ja. Såfremt man ikke faktisk har overvåket dem 24 timer i døgnet....(Og i så fall ville jeg helst da si "stakkars" hunder - for et stress og mas en ukes tid der midt i løpetiden - for et stress for dem!)

Men sjekk med veterinæren, du - ta ultralyd - så kanskje man får noe sikrere svar da. (Selv om det er absolutt ikke 100% sikker diagnosisering det heller)

Lykke til, uansett!

Susanne

Planen var jo egentlig å gi Mira en p-sprøyte for å unngå slikt og at de kan være sammen hele tiden. Fikk vite at det var litt sent å sette sprøyte på henne, og måtte vente til litt etter løpetid. Så vi skal ta sprøyte på henne i sommer.

De har jo også hatt pauser fra hverandre. De bor jo på forskjellige rom, og går turer seperat. Men når de er hjemme og vi fulgte med hadde vi dem sammen. Det jeg er redd for er at farmor har sovnet fra dem..

Ser ut som det har skjedd ting der, ja :innocent:

Hehe...

Skrevet

Tja, og njæ...

Man må jo såklart skille hann og tispe når hun har løpetid - ellers blir det (oftest) både parring og valper 2 mnd etterpå.

Har hann og tispe vært sammen hele løpetiden hennes og han har vært uinteressert hele tiden? Hanner pleier jo ellers å være rimelig "ufyselig" masete i alle fall noen dager før, under og etter "stå-dagene". Er sjelden slik at man bare kan være tilstede også lar de være å parre seg, liksom..

Så neppe at de har parret seg mens bestemor har tatt en høneblund og så at de har greid å liksom bare "late som ingenting" etterpå, vil jeg si.

Man merker når tispen er parringsklar, hannen merker det, og det stresses, mases, slikkes og slafses - hakker tenner og det trampes ganske bra rundt om på gulvet når de faktisk parrer seg. Og med fri tilgang på hverandre gjør de det heller neppe bare èn gang, da parres det flere ganger i døgnet i et par dager...

Så ja, hvis de har vært sammen løse (ute eller inne) i løpetiden - så har de troligvis parret seg, ja. Såfremt man ikke faktisk har overvåket dem 24 timer i døgnet....(Og i så fall ville jeg helst da si "stakkars" hunder - for et stress og mas en ukes tid der midt i løpetiden - for et stress for dem!)

Men sjekk med veterinæren, du - ta ultralyd - så kanskje man får noe sikrere svar da. (Selv om det er absolutt ikke 100% sikker diagnosisering det heller)

Lykke til, uansett!

Susanne

Jeg har hatt to hanner som overhode ikke brydde seg om løpetispe de var mye med, så alt for sikker skal man ikke være.

Skrevet

Koios var med Minion under hele løpetiden under tilsyn, og hun ble fortsatt ikke drektig, ikke reagerte han på henne heller. Den som måtte skjermes av og til var Koios, da Minion forsøkte å ri på han noen ganger.
Så det er veldig forskjell fra hannhund til hannhund hvor mye stressmoment det er å la de være sammen med løpetisper. Koios reagerer svært lite på løpetid, og ikke gidder han å stresse seg opp.

Chow'en jeg hadde for mange år siden brydde seg heller ikke om løpetisper, han var rett og slett likegyldig til de.

Så får heller folk syns jeg er en fæl hundeeier som lar Koios oppleve "stresset" med å bo sammen med en tispe med løpetid. :sleep:
Han har det virkelig fælt. Spesielt nå når puddelen til søs nettopp ble ferdig med sin og Kiwi har begynte på sin løpetid. *titte bort på Koios som sover*

Når det er sagt så var Khal en typisk hormonell hannhund, og han ble holdt atskilt fra Kiwi så lenge han viste interesse for henne.

Skrevet

Da har vi vært hos dyrlegen med Mira og tatt UL :)

Det første dyrlegen sa når hun kjente på magen var at hun tror hun er drektig, var ikke sikkert men der var en mulighet. Når hun da gikk i gang med å bruke ultralyd aparatet fant vi heldigvis ingenting :) Så det var en liten lettelse, selv om at det hadde vært koselig med valper :)

Takk for alle kjekke svar her inne :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...