Gå til innhold
Hundesonen.no

Trivelig hund for barnefamilie?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Et vennepar av meg vurderer å kjøpe seg hund, og ønsker noen raseforslag til en stødig og trivelig familiehund. De har tre barn mellom 8 og 12 år, og de vil gjerne at hunden skal være av en håndterlig størrelse for barnene. Ikke for stor og sterk, men ingen miniatyrhund heller. En mellomstor hund er ønskelig.

Foreldrene er glade i hunder begge to, og hun er oppvokst med hund. Aktive mennesker som er glade i å gå på tur. Det skal være en familiehund, og de har ingen ambisjoner per dags dato om deltakelse innen hundesport.

De har ikke tenkt så mye på pelsstell, men ønsker i utgangspunktet ikke f.eks. puddelpels eller beardispels, men ikke absolutte krav her. De vil selvsagt helst ha en frisk rase, og vil ikke ha "flateneseraser". Det aller aller viktigste er godt gemytt og en hund som passer inn i en barnefamilie.

Tenkte først og fremst å komme med noen raseforslag til dem som de kan undersøke videre. Har dere forslag til raser som kan passe, så er det bare å komme med dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kjempekreativ her. Labrador eller Golden?

Hehe, det enkle er da ofte det beste?

Jeg skal nevne rasene for dem, men jeg tror i utgangspunktet at de ser for seg noe litt mindre. Sånn rundt 40 cm? Men alle forslag er av interesse uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund slo meg, selv om jeg vanligvis ikke liker å anbefale egen rase :P de må jo trives med mildt spisshundgemytt, men gjør de det er den innenfor de andre kriteriene.

Tispene er gjennomsnittlig rundt 15 kg, hannene rundt 20, men med store individuelle variasjoner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle forslag. Skal bringe det videre. :)

Hva ligger i håndterlig størrelse for barna? Hvis de skal gå tur med hunden vil jeg ikke gå langt over 10 kg. Lapphund, dsg, cocker spaniel?

Nei, jeg tenkte vel første og fremst at de ikke skal bli dratt overende av en stor hund ved det minste rykk i båndet. Er ikke slik at de kommer til å sende åtteåringen på tur med hunden alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det enkle er da ofte det beste?

Jeg skal nevne rasene for dem, men jeg tror i utgangspunktet at de ser for seg noe litt mindre. Sånn rundt 40 cm? Men alle forslag er av interesse uansett.

Labradortisper er bittesmå ifht en goldenhanne, men det veit du sikkert :P

Nabojentene på 6-14 klarer fint å håndtere golden retriever tispene og hannhundene som florerer i gata (alle de spanske vannhundene er byttet ut med golden retrievere på kort tid, helt sykt, vi har nå 2 tisper og 3 hannhunder i gata), selv den viltreste av de. Men jeg synes ikke det er fryktelig morsomt å møte på de da, de har "kontroll" :P Bikkjene er bare gode og snille så det er ikke et stort problem, alle kjenner alle osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en seksåring kan holde i båndet til en stor hund, er vel et oppdragelsesspørsmål, både når det gjelder hund og barn :D Men først skal de nå gjennom en valpe- og unghundperiode og innen den er over er barna eldre og hunden forstandig. Jeg ser for meg en springer spaniel i hagen med alle barna, jeg. En sjokolade og hvit liten tispe. Akkurat passe :dog_running::D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en seksåring kan holde i båndet til en stor hund, er vel et oppdragelsesspørsmål, både når det gjelder hund og barn :D Men først skal de nå gjennom en valpe- og unghundperiode og innen den er over er barna eldre og hunden forstandig. Jeg ser for meg en springer spaniel i hagen med alle barna, jeg. En sjokolade og hvit liten tispe. Akkurat passe :dog_running::D

Haha, tante har akkurat fårr seg en slik (voksen) og får en til om en mnd (valp). Men jeg synes nok fortsatt at de er litt for store for barna, tatt i betraktning hvor sterke mine egne hunder er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En cocker fra en seriøs og flink oppdretter må jo være midt i blinken :) Blide hunder i finfin størrelse. De familiene jeg kjenner med cocker er veldig fornøyd. At rasen er litt håpløs, som jeg tidvis har sett en tendens til at noen synes, er jeg ikke enig i. Pelsen klarer de fleste med litt hjelp og gemytt avhenger av linjer og en flink oppdretter. :) Jeg tenkte forøvrig også på bichon havanais. Den MÅ jo klippes eller stelles skikkelig, men den møter kriteriene godt synes jeg. Litt mindre bare.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller enkleste pelsen jeg har vært borti, er Tinka sin. Tre tak med børsten, så er hun gjennombørstet :D Er hun løs i magen, er det bare å sette henne i vasken på badet og skylle stompen, som på en baby. Etter en tur i regnværet, frotteres hun littegranne så er hun tørr igjen. Liten hund uten underull, svært praktisk. Hun ville også passet svært godt i en barnefamilie, men jeg vet ikke om hun er så veldig rasetypisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktiv familie, hva med beagle? Selv om de ikke tenker å bli aktive bruksfolk, kan hunder som liker å gå spor, være veldig gøy i en familie.

Mine barn var fem og syv når vi fikk schæfer og en liten blanding. Den store interessen de utviklet for hund, grodde fram av å "gå seg bort" i terrenget, legge igjen sokker og leker i løypa...

En beagle trenger mye mosjon, jeg kjenner flere familier med barn som har valgt beagle, de er kosete, vennlige og grei å ha i huset... Og veldig kjekke på turer. De har lengre turer et par ganger i uken.

Husk å tenke på at unger kan få stort engasjement i det hunden elsker selv, for da gir hunden mye tilbake.

Og tenk framover! Ungene blir eldre, vi fikk en adskillig mer aktiv og krevende hund (og med mye større potensiale) når de var tolv og fjorten.

Ønsker familien lykke til :-) barn og hund er givende for hverandre. Ta høyde for at barna mulig utvikler stor interesse, etterhvert som de oppdager hva hunden får til. :-)

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktiv familie, hva med beagle? Selv om de ikke tenker å bli aktive bruksfolk, kan hunder som liker å gå spor, være veldig gøy i en familie.

Mine barn var fem og syv når vi fikk schæfer og en liten blanding. Den store interessen de utviklet for hund, grodde fram av å "gå seg bort" i terrenget, legge igjen sokker og leker i løypa...

En beagle trenger mye mosjon, jeg kjenner flere familier med barn som har valgt beagle, de er kosete, vennlige og grei å ha i huset... Og veldig kjekke på turer. De har lengre turer et par ganger i uken.

Husk å tenke på at unger kan få stort engasjement i det hunden elsker selv, for da gir hunden mye tilbake.

Og tenk framover! Ungene blir eldre, vi fikk en adskillig mer aktiv og krevende hund (og med mye større potensiale) når de var tolv og fjorten.

Ønsker familien lykke til :-) barn og hund er givende for hverandre. Ta høyde for at barna mulig utvikler stor interesse, etterhvert som de oppdager hva hunden får til. :-)

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Altså, beagle er herlige hunder og jeg kjenner et par. Men de har sterkt jaktinnstinkt og jeg mener de bør brukes til akkurat det..nemlig jakt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Collietispe fra trivelige linjer :ahappy: De er myke og veldig førervennlige selv mot barn, min 3åring kan fint holde dem på tur, de har veldig veldig liten radius, de er lettlærte uten å kreve så mye :) Er man litt flink til å gjøre forarbeid er det ikke noe problem å få en pels som Lyra og Ivy som ikke trengs å børstes når de blir eldre :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange fine forslag. :) Har snakket såvidt med dem i dag, og puddel og den type hund var utelukket. Delvis fordi de ikke liker utseende og delvis pga. pelsstell. De vil ikke ha stor hund. De hadde nok gjerne tatt med seg Onkel om de hadde fått lov, men egentlig synes de at våre hunder(settere) er for store.

De nevnte forskjellige raser som japansk spisshund, welsh og engelsk springer, cocker spaniel, dachs, schnauzer m.fl. Så de vet om en del raser, men ville gjerne ha råd om hvilke som kunne passe inn i en barnefamilie og hvilke som kanskje er mindre egnet. Med barn i skolealder og en mor som jobber deltid så vil ikke hunden være så veldig mye alene, og vil få være med på det meste, men de vil helst ikke ha en rase som krever altfor mye mosjon. Tror en liten springertispe er bortimot det største de ser for seg.

Jeg kjenner jo til en del raser selv, men om dere kommer på noen dere tror kan passe spesielt godt, eller tror at noen av rasene nevnt i tråden kanskje er lurt å styre unna, så gi beskjed. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...