Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Om dere tar kontakt med en oppdretter eller en person som har en rase du er nysgjerrig på, og denne svarer hjertelig med informasjon tilbake, svarer dere da uansett om rasen (eller kombinasjonen/oppdrettet) ikke lenger er interessant?

Jeg tenker at det er helt vanlig høflighet uansett om en blir mer nysgjerrig eller ikke, men forundres stadig over at folk ikke gidder å sende en hilsen tilbake hvor de takker for info. Det skjer både her på sonen og på e-post. Og dette er ikke bare i forbindelse med det planlagte kullet mitt (det er egentlig ganske sjelden at folk forsvinner ut da), men egentlig mest generelt når det gjelder spørsmål om shiba.

Er det bare jeg som opplever dette? Jeg synes jo at sjøl om shiba er en sånn lure-på-rase, så er det normal høflighet å takke for svar, jeg da. :)

Skrevet

Jeg vet jeg kan være litt distre/glemsk, men jeg forsøker ihvertfall og svare, uansett hva svaret er. For meg faller det naturlig, og slår meg som vanlig høflighet, som du sier.

  • Like 3
Skrevet

Haha, må innrømme at jeg følte meg skikkelig truffet i et par sekunder her, for jeg er jo en av de som har sendt meg PM om Shiba og fått kjempelangt og utfyllende svar tilbake, men jeg hadde heldigvis vett på å takke ser jeg :lol:

Men ja, jeg pleier å svare uansett, om ikke annet enn et takk for at personen tok seg tid til å svare, om jeg skulle finne ut at det ikke var noe for meg allikevel.

Skrevet

Jeg har vært i kontakt med endel oppdrettere i det siste, og har ofte opplevd at det plutselig blir stille, eller at jeg ikke får svar..

Det synes jeg er minst like dårlig! Akkurat nå sitter jeg og svarer en person som maila meg for ei uke siden, og det har jeg skikkelig dårlig samvittighet for. Hva gjør du da? Tar du kontakt igjen? Jeg tenker at det kan være ganske lurt i flere tilfeller, for det er mange henvendelser å gå gjennom til tider, og bare kjekt med en liten påminnelse. :)

Skrevet

Før jeg fikk meg valp, var jeg i kontakt med maange oppdrettere. Jeg fikk mange gode og lange svar tilbake, og for meg er det en selvfølge å takke for svar. Selv når jeg fikk svar på min forespørsel mange måneder etter jeg hadde sendt mail (og etter jeg hadde fått meg valp fra annen oppdretter) så svarte jeg dem :)

  • Like 1
Skrevet

Dette tror jeg er et generelt problem rundt omkring med folk som ikke eier folkeskikk :aww:.
Jeg opplever dette tidvis gjennom jobben også. Jeg får en del faglige spørsmål fra folk rundt omkring, både fra folk internt, studenter og andre. Ofte stiller de spørsmål på en måte som krever at jeg stiller oppfølgende spørsmål for at de skal presisere hva de er ute etter etc, men så får jeg ikke mer svar fra dem. Jeg finner det særdeles uhøflig og litt merkelig, spesielt dersom jeg har gjort meg flid med svaret og brukt mye tid på å finne ut av det det spørres om.

  • Like 5
Skrevet

Jeg skal innrømme at når det haglet som verst med tilbakemeldinger fra oppdrettere måtte jeg gå over i etterkant og sjekke at alle hadde fått svar .

Det tok noen dager før jeg fikk svart alle og takket.

Men jeg gjør jo det, selvfølgelig. De fleste brukte jo mye tid og energi på å gi meg et svar liksom.

  • Like 1
Skrevet

Jepp, svarer nesten uansett på e-post. MEN, det hender det tar litt tid, og en sjelden gang dropper jeg bare å svare fordi det har gått så lenge at jeg ikke ser poenget. Det er litt av helsemessige grunner. Et veldig godt eksempel er at jeg hadde en god periode tidlig i mars, og sendte en haug med produktforespørsler til forskjellige produsenter. Så var jeg dårlig en periode, og det tok en måned før jeg i det hele tatt plukket opp igjen prosjektet, og svarte. Da droppet jeg bare de som var uaktuelle.

Dette var dog fra meg som kunde til profesjonelle bedrifter, private ville jeg nok svart uansett før eller senere.

  • Like 1
Skrevet

Det synes jeg er minst like dårlig! Akkurat nå sitter jeg og svarer en person som maila meg for ei uke siden, og det har jeg skikkelig dårlig samvittighet for. Hva gjør du da? Tar du kontakt igjen? Jeg tenker at det kan være ganske lurt i flere tilfeller, for det er mange henvendelser å gå gjennom til tider, og bare kjekt med en liten påminnelse. :)

Jeg har tatt kontakt igjen i noen tilfeller.

  • Like 1
Skrevet

Om dere tar kontakt med en oppdretter eller en person som har en rase du er nysgjerrig på, og denne svarer hjertelig med informasjon tilbake, svarer dere da uansett om rasen (eller kombinasjonen/oppdrettet) ikke lenger er interessant?

Jeg tenker at det er helt vanlig høflighet uansett om en blir mer nysgjerrig eller ikke, men forundres stadig over at folk ikke gidder å sende en hilsen tilbake hvor de takker for info. Det skjer både her på sonen og på e-post. Og dette er ikke bare i forbindelse med det planlagte kullet mitt (det er egentlig ganske sjelden at folk forsvinner ut da), men egentlig mest generelt når det gjelder spørsmål om shiba.

Er det bare jeg som opplever dette? Jeg synes jo at sjøl om shiba er en sånn lure-på-rase, så er det normal høflighet å takke for svar, jeg da. :)

Helt enig! Det er normal høflighet å takk for svar.

  • Like 1
Skrevet

Dette tror jeg er et generelt problem rundt omkring med folk som ikke eier folkeskikk :aww:.

Jeg opplever dette tidvis gjennom jobben også. Jeg får en del faglige spørsmål fra folk rundt omkring, både fra folk internt, studenter og andre. Ofte stiller de spørsmål på en måte som krever at jeg stiller oppfølgende spørsmål for at de skal presisere hva de er ute etter etc, men så får jeg ikke mer svar fra dem. Jeg finner det særdeles uhøflig og litt merkelig, spesielt dersom jeg har gjort meg flid med svaret og brukt mye tid på å finne ut av det det spørres om.

jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke alltid svarer HK i Danmark :P

Jeg ber de fikse noen strekkoder etc, de svarer når det er fikset og jeg svarer ikke. Da hender det jeg får spørsmål i ettertid om det funker nå. Men hadde det ikke fungert hadde jeg jo purret, sant! Jeg har begynt å svare takk eller flott til de jeg vet kan komme til å følge det opp da..

Skrevet

jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke alltid svarer HK i Danmark :P

Jeg ber de fikse noen strekkoder etc, de svarer når det er fikset og jeg svarer ikke. Da hender det jeg får spørsmål i ettertid om det funker nå. Men hadde det ikke fungert hadde jeg jo purret, sant! Jeg har begynt å svare takk eller flott til de jeg vet kan komme til å følge det opp da..

Jeg setter alltid pris på å få bare et lite signal på at svaret er mottatt sånn at jeg VET liksom :). Om så bare et OK (ok - jeg HATER å bare få OK til svar, men det er bedre enn ingenting :lol:).

Skrevet

Det er nok stor forskjell på oppdrettere og hva de forventer (og hvordan de svarer). Jeg har vært i kontakt med mange oppdrettere av rasen jeg har valgt, og mange oppdrettere av den alternative rasen. Førstnevnte gruppe har vært trege med å svare veldig lite interesserte i å svare utfyllende og da har jeg ikke akkurat følt noe press på å ta videre kontakt annet enn for evt. å sette meg på liste. De andre oppdretterne (av rasen jeg ikke valgte) er en helt annen historie. De har vært utrolig koselige og villige (og ivrige) etter å fortelle om foreldrene, samt finne ut mer om meg. Svar omtrent samme dag uansett om de har hatt kull på gang eller ikke. Det var nesten så jeg valgte den rasen delvis pga oppdretterne :D

Jeg tror jeg har svart alle og takket uansett, og jeg har informert de jeg var mest interessert i å få valp fra uten å velge, om at jeg har valgt et annet sted, men jeg har ikke akkurat følt noe press på å være høflig mot oppdretterne som knapt gadd å svare... :P

Skrevet

Jeg kan finne på å være dårlig på sånt, fordi jeg hater å skrive på mobilen, men jeg leser ofte sånne ting på mobilen. Men jeg prøver å huske på det! Sendte svar på en mail nå, for noen dager siden, som jeg hadde fått i februar. :whistle:

Skrevet

Jeg setter alltid pris på å få bare et lite signal på at svaret er mottatt sånn at jeg VET liksom :). Om så bare et OK (ok - jeg HATER å bare få OK til svar, men det er bedre enn ingenting :lol:).

jeg vet, men i en hektisk hverdag osv :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg takker alltid for tilbakemeldinger (prøver ihvertfall), både i jobbsammenheng og privat, om det enn bare er et "flott" eller takk for info. Jeg hater nemlig selv å ikke få en tilbakemelding ;)

  • Like 2
Skrevet

Jeg forsøker alltid så godt jeg kan å takke når folk tar seg tid til å svare meg på spørsmål jeg har. Men sonen er litt teit sånn, for hvis jeg sjekker sonen kjapt mens jeg venter (står i kø, venter på venterom, etc) så blir jeg jo så nysgjerrig at jeg må lese svaret med en gang, men det er veldig tungvint å svare på mobil. Så da risikerer jeg at det ramler ut.. Har lært meg at eposter, sms-er og ubesvarte anrop åpner jeg aldri på mobilen før jeg er sikker på at jeg har tid til å svare/ringe tilbake.

  • Like 1
Skrevet

Huff, jeg har alltid vært flink til sånt, men merker at det sklir ut nå. "Skal bare" og så vips er det glemt. :icon_redface: Men jeg pleier ikke å glemme å svare ordentlig, kan ta litt tid da, man er ikke distre for ingenting.

Skrevet

Jeg synes alltid det er fint å sende svar tilbake og ikke minst få svar.

Hender jeg glemmer det samme dag og kommer på det igjen dagen etter, men jeg har som egenregel at alle skal få svar uansett :)

  • Like 1
Skrevet

Ups. Føler meg veldig truffet her nå. Unnskyld SandyEyeCandy! Her er det nemlig også sånn at jeg leser på mobilen innimellom når jeg har tid. Også tenker jeg at jeg skal svare senere når jeg har mulighet, også glemmer jeg det helt ut!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...