Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Om dere tar kontakt med en oppdretter eller en person som har en rase du er nysgjerrig på, og denne svarer hjertelig med informasjon tilbake, svarer dere da uansett om rasen (eller kombinasjonen/oppdrettet) ikke lenger er interessant?

Jeg tenker at det er helt vanlig høflighet uansett om en blir mer nysgjerrig eller ikke, men forundres stadig over at folk ikke gidder å sende en hilsen tilbake hvor de takker for info. Det skjer både her på sonen og på e-post. Og dette er ikke bare i forbindelse med det planlagte kullet mitt (det er egentlig ganske sjelden at folk forsvinner ut da), men egentlig mest generelt når det gjelder spørsmål om shiba.

Er det bare jeg som opplever dette? Jeg synes jo at sjøl om shiba er en sånn lure-på-rase, så er det normal høflighet å takke for svar, jeg da. :)

Skrevet

Jeg vet jeg kan være litt distre/glemsk, men jeg forsøker ihvertfall og svare, uansett hva svaret er. For meg faller det naturlig, og slår meg som vanlig høflighet, som du sier.

  • Like 3
Skrevet

Haha, må innrømme at jeg følte meg skikkelig truffet i et par sekunder her, for jeg er jo en av de som har sendt meg PM om Shiba og fått kjempelangt og utfyllende svar tilbake, men jeg hadde heldigvis vett på å takke ser jeg :lol:

Men ja, jeg pleier å svare uansett, om ikke annet enn et takk for at personen tok seg tid til å svare, om jeg skulle finne ut at det ikke var noe for meg allikevel.

Skrevet

Jeg har vært i kontakt med endel oppdrettere i det siste, og har ofte opplevd at det plutselig blir stille, eller at jeg ikke får svar..

Det synes jeg er minst like dårlig! Akkurat nå sitter jeg og svarer en person som maila meg for ei uke siden, og det har jeg skikkelig dårlig samvittighet for. Hva gjør du da? Tar du kontakt igjen? Jeg tenker at det kan være ganske lurt i flere tilfeller, for det er mange henvendelser å gå gjennom til tider, og bare kjekt med en liten påminnelse. :)

Skrevet

Før jeg fikk meg valp, var jeg i kontakt med maange oppdrettere. Jeg fikk mange gode og lange svar tilbake, og for meg er det en selvfølge å takke for svar. Selv når jeg fikk svar på min forespørsel mange måneder etter jeg hadde sendt mail (og etter jeg hadde fått meg valp fra annen oppdretter) så svarte jeg dem :)

  • Like 1
Skrevet

Dette tror jeg er et generelt problem rundt omkring med folk som ikke eier folkeskikk :aww:.
Jeg opplever dette tidvis gjennom jobben også. Jeg får en del faglige spørsmål fra folk rundt omkring, både fra folk internt, studenter og andre. Ofte stiller de spørsmål på en måte som krever at jeg stiller oppfølgende spørsmål for at de skal presisere hva de er ute etter etc, men så får jeg ikke mer svar fra dem. Jeg finner det særdeles uhøflig og litt merkelig, spesielt dersom jeg har gjort meg flid med svaret og brukt mye tid på å finne ut av det det spørres om.

  • Like 5
Skrevet

Jeg skal innrømme at når det haglet som verst med tilbakemeldinger fra oppdrettere måtte jeg gå over i etterkant og sjekke at alle hadde fått svar .

Det tok noen dager før jeg fikk svart alle og takket.

Men jeg gjør jo det, selvfølgelig. De fleste brukte jo mye tid og energi på å gi meg et svar liksom.

  • Like 1
Skrevet

Jepp, svarer nesten uansett på e-post. MEN, det hender det tar litt tid, og en sjelden gang dropper jeg bare å svare fordi det har gått så lenge at jeg ikke ser poenget. Det er litt av helsemessige grunner. Et veldig godt eksempel er at jeg hadde en god periode tidlig i mars, og sendte en haug med produktforespørsler til forskjellige produsenter. Så var jeg dårlig en periode, og det tok en måned før jeg i det hele tatt plukket opp igjen prosjektet, og svarte. Da droppet jeg bare de som var uaktuelle.

Dette var dog fra meg som kunde til profesjonelle bedrifter, private ville jeg nok svart uansett før eller senere.

  • Like 1
Skrevet

Det synes jeg er minst like dårlig! Akkurat nå sitter jeg og svarer en person som maila meg for ei uke siden, og det har jeg skikkelig dårlig samvittighet for. Hva gjør du da? Tar du kontakt igjen? Jeg tenker at det kan være ganske lurt i flere tilfeller, for det er mange henvendelser å gå gjennom til tider, og bare kjekt med en liten påminnelse. :)

Jeg har tatt kontakt igjen i noen tilfeller.

  • Like 1
Skrevet

Om dere tar kontakt med en oppdretter eller en person som har en rase du er nysgjerrig på, og denne svarer hjertelig med informasjon tilbake, svarer dere da uansett om rasen (eller kombinasjonen/oppdrettet) ikke lenger er interessant?

Jeg tenker at det er helt vanlig høflighet uansett om en blir mer nysgjerrig eller ikke, men forundres stadig over at folk ikke gidder å sende en hilsen tilbake hvor de takker for info. Det skjer både her på sonen og på e-post. Og dette er ikke bare i forbindelse med det planlagte kullet mitt (det er egentlig ganske sjelden at folk forsvinner ut da), men egentlig mest generelt når det gjelder spørsmål om shiba.

Er det bare jeg som opplever dette? Jeg synes jo at sjøl om shiba er en sånn lure-på-rase, så er det normal høflighet å takke for svar, jeg da. :)

Helt enig! Det er normal høflighet å takk for svar.

  • Like 1
Skrevet

Dette tror jeg er et generelt problem rundt omkring med folk som ikke eier folkeskikk :aww:.

Jeg opplever dette tidvis gjennom jobben også. Jeg får en del faglige spørsmål fra folk rundt omkring, både fra folk internt, studenter og andre. Ofte stiller de spørsmål på en måte som krever at jeg stiller oppfølgende spørsmål for at de skal presisere hva de er ute etter etc, men så får jeg ikke mer svar fra dem. Jeg finner det særdeles uhøflig og litt merkelig, spesielt dersom jeg har gjort meg flid med svaret og brukt mye tid på å finne ut av det det spørres om.

jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke alltid svarer HK i Danmark :P

Jeg ber de fikse noen strekkoder etc, de svarer når det er fikset og jeg svarer ikke. Da hender det jeg får spørsmål i ettertid om det funker nå. Men hadde det ikke fungert hadde jeg jo purret, sant! Jeg har begynt å svare takk eller flott til de jeg vet kan komme til å følge det opp da..

Skrevet

jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke alltid svarer HK i Danmark :P

Jeg ber de fikse noen strekkoder etc, de svarer når det er fikset og jeg svarer ikke. Da hender det jeg får spørsmål i ettertid om det funker nå. Men hadde det ikke fungert hadde jeg jo purret, sant! Jeg har begynt å svare takk eller flott til de jeg vet kan komme til å følge det opp da..

Jeg setter alltid pris på å få bare et lite signal på at svaret er mottatt sånn at jeg VET liksom :). Om så bare et OK (ok - jeg HATER å bare få OK til svar, men det er bedre enn ingenting :lol:).

Skrevet

Det er nok stor forskjell på oppdrettere og hva de forventer (og hvordan de svarer). Jeg har vært i kontakt med mange oppdrettere av rasen jeg har valgt, og mange oppdrettere av den alternative rasen. Førstnevnte gruppe har vært trege med å svare veldig lite interesserte i å svare utfyllende og da har jeg ikke akkurat følt noe press på å ta videre kontakt annet enn for evt. å sette meg på liste. De andre oppdretterne (av rasen jeg ikke valgte) er en helt annen historie. De har vært utrolig koselige og villige (og ivrige) etter å fortelle om foreldrene, samt finne ut mer om meg. Svar omtrent samme dag uansett om de har hatt kull på gang eller ikke. Det var nesten så jeg valgte den rasen delvis pga oppdretterne :D

Jeg tror jeg har svart alle og takket uansett, og jeg har informert de jeg var mest interessert i å få valp fra uten å velge, om at jeg har valgt et annet sted, men jeg har ikke akkurat følt noe press på å være høflig mot oppdretterne som knapt gadd å svare... :P

Skrevet

Jeg kan finne på å være dårlig på sånt, fordi jeg hater å skrive på mobilen, men jeg leser ofte sånne ting på mobilen. Men jeg prøver å huske på det! Sendte svar på en mail nå, for noen dager siden, som jeg hadde fått i februar. :whistle:

Skrevet

Jeg setter alltid pris på å få bare et lite signal på at svaret er mottatt sånn at jeg VET liksom :). Om så bare et OK (ok - jeg HATER å bare få OK til svar, men det er bedre enn ingenting :lol:).

jeg vet, men i en hektisk hverdag osv :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg takker alltid for tilbakemeldinger (prøver ihvertfall), både i jobbsammenheng og privat, om det enn bare er et "flott" eller takk for info. Jeg hater nemlig selv å ikke få en tilbakemelding ;)

  • Like 2
Skrevet

Jeg forsøker alltid så godt jeg kan å takke når folk tar seg tid til å svare meg på spørsmål jeg har. Men sonen er litt teit sånn, for hvis jeg sjekker sonen kjapt mens jeg venter (står i kø, venter på venterom, etc) så blir jeg jo så nysgjerrig at jeg må lese svaret med en gang, men det er veldig tungvint å svare på mobil. Så da risikerer jeg at det ramler ut.. Har lært meg at eposter, sms-er og ubesvarte anrop åpner jeg aldri på mobilen før jeg er sikker på at jeg har tid til å svare/ringe tilbake.

  • Like 1
Skrevet

Huff, jeg har alltid vært flink til sånt, men merker at det sklir ut nå. "Skal bare" og så vips er det glemt. :icon_redface: Men jeg pleier ikke å glemme å svare ordentlig, kan ta litt tid da, man er ikke distre for ingenting.

Skrevet

Jeg synes alltid det er fint å sende svar tilbake og ikke minst få svar.

Hender jeg glemmer det samme dag og kommer på det igjen dagen etter, men jeg har som egenregel at alle skal få svar uansett :)

  • Like 1
Skrevet

Ups. Føler meg veldig truffet her nå. Unnskyld SandyEyeCandy! Her er det nemlig også sånn at jeg leser på mobilen innimellom når jeg har tid. Også tenker jeg at jeg skal svare senere når jeg har mulighet, også glemmer jeg det helt ut!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...