Gå til innhold
Hundesonen.no

Praksis for tilbakemelding på henvendelser


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Om dere tar kontakt med en oppdretter eller en person som har en rase du er nysgjerrig på, og denne svarer hjertelig med informasjon tilbake, svarer dere da uansett om rasen (eller kombinasjonen/oppdrettet) ikke lenger er interessant?

Jeg tenker at det er helt vanlig høflighet uansett om en blir mer nysgjerrig eller ikke, men forundres stadig over at folk ikke gidder å sende en hilsen tilbake hvor de takker for info. Det skjer både her på sonen og på e-post. Og dette er ikke bare i forbindelse med det planlagte kullet mitt (det er egentlig ganske sjelden at folk forsvinner ut da), men egentlig mest generelt når det gjelder spørsmål om shiba.

Er det bare jeg som opplever dette? Jeg synes jo at sjøl om shiba er en sånn lure-på-rase, så er det normal høflighet å takke for svar, jeg da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, må innrømme at jeg følte meg skikkelig truffet i et par sekunder her, for jeg er jo en av de som har sendt meg PM om Shiba og fått kjempelangt og utfyllende svar tilbake, men jeg hadde heldigvis vett på å takke ser jeg :lol:

Men ja, jeg pleier å svare uansett, om ikke annet enn et takk for at personen tok seg tid til å svare, om jeg skulle finne ut at det ikke var noe for meg allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i kontakt med endel oppdrettere i det siste, og har ofte opplevd at det plutselig blir stille, eller at jeg ikke får svar..

Det synes jeg er minst like dårlig! Akkurat nå sitter jeg og svarer en person som maila meg for ei uke siden, og det har jeg skikkelig dårlig samvittighet for. Hva gjør du da? Tar du kontakt igjen? Jeg tenker at det kan være ganske lurt i flere tilfeller, for det er mange henvendelser å gå gjennom til tider, og bare kjekt med en liten påminnelse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg fikk meg valp, var jeg i kontakt med maange oppdrettere. Jeg fikk mange gode og lange svar tilbake, og for meg er det en selvfølge å takke for svar. Selv når jeg fikk svar på min forespørsel mange måneder etter jeg hadde sendt mail (og etter jeg hadde fått meg valp fra annen oppdretter) så svarte jeg dem :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette tror jeg er et generelt problem rundt omkring med folk som ikke eier folkeskikk :aww:.
Jeg opplever dette tidvis gjennom jobben også. Jeg får en del faglige spørsmål fra folk rundt omkring, både fra folk internt, studenter og andre. Ofte stiller de spørsmål på en måte som krever at jeg stiller oppfølgende spørsmål for at de skal presisere hva de er ute etter etc, men så får jeg ikke mer svar fra dem. Jeg finner det særdeles uhøflig og litt merkelig, spesielt dersom jeg har gjort meg flid med svaret og brukt mye tid på å finne ut av det det spørres om.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal innrømme at når det haglet som verst med tilbakemeldinger fra oppdrettere måtte jeg gå over i etterkant og sjekke at alle hadde fått svar .

Det tok noen dager før jeg fikk svart alle og takket.

Men jeg gjør jo det, selvfølgelig. De fleste brukte jo mye tid og energi på å gi meg et svar liksom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, svarer nesten uansett på e-post. MEN, det hender det tar litt tid, og en sjelden gang dropper jeg bare å svare fordi det har gått så lenge at jeg ikke ser poenget. Det er litt av helsemessige grunner. Et veldig godt eksempel er at jeg hadde en god periode tidlig i mars, og sendte en haug med produktforespørsler til forskjellige produsenter. Så var jeg dårlig en periode, og det tok en måned før jeg i det hele tatt plukket opp igjen prosjektet, og svarte. Da droppet jeg bare de som var uaktuelle.

Dette var dog fra meg som kunde til profesjonelle bedrifter, private ville jeg nok svart uansett før eller senere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg er minst like dårlig! Akkurat nå sitter jeg og svarer en person som maila meg for ei uke siden, og det har jeg skikkelig dårlig samvittighet for. Hva gjør du da? Tar du kontakt igjen? Jeg tenker at det kan være ganske lurt i flere tilfeller, for det er mange henvendelser å gå gjennom til tider, og bare kjekt med en liten påminnelse. :)

Jeg har tatt kontakt igjen i noen tilfeller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere tar kontakt med en oppdretter eller en person som har en rase du er nysgjerrig på, og denne svarer hjertelig med informasjon tilbake, svarer dere da uansett om rasen (eller kombinasjonen/oppdrettet) ikke lenger er interessant?

Jeg tenker at det er helt vanlig høflighet uansett om en blir mer nysgjerrig eller ikke, men forundres stadig over at folk ikke gidder å sende en hilsen tilbake hvor de takker for info. Det skjer både her på sonen og på e-post. Og dette er ikke bare i forbindelse med det planlagte kullet mitt (det er egentlig ganske sjelden at folk forsvinner ut da), men egentlig mest generelt når det gjelder spørsmål om shiba.

Er det bare jeg som opplever dette? Jeg synes jo at sjøl om shiba er en sånn lure-på-rase, så er det normal høflighet å takke for svar, jeg da. :)

Helt enig! Det er normal høflighet å takk for svar.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette tror jeg er et generelt problem rundt omkring med folk som ikke eier folkeskikk :aww:.

Jeg opplever dette tidvis gjennom jobben også. Jeg får en del faglige spørsmål fra folk rundt omkring, både fra folk internt, studenter og andre. Ofte stiller de spørsmål på en måte som krever at jeg stiller oppfølgende spørsmål for at de skal presisere hva de er ute etter etc, men så får jeg ikke mer svar fra dem. Jeg finner det særdeles uhøflig og litt merkelig, spesielt dersom jeg har gjort meg flid med svaret og brukt mye tid på å finne ut av det det spørres om.

jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke alltid svarer HK i Danmark :P

Jeg ber de fikse noen strekkoder etc, de svarer når det er fikset og jeg svarer ikke. Da hender det jeg får spørsmål i ettertid om det funker nå. Men hadde det ikke fungert hadde jeg jo purret, sant! Jeg har begynt å svare takk eller flott til de jeg vet kan komme til å følge det opp da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke alltid svarer HK i Danmark :P

Jeg ber de fikse noen strekkoder etc, de svarer når det er fikset og jeg svarer ikke. Da hender det jeg får spørsmål i ettertid om det funker nå. Men hadde det ikke fungert hadde jeg jo purret, sant! Jeg har begynt å svare takk eller flott til de jeg vet kan komme til å følge det opp da..

Jeg setter alltid pris på å få bare et lite signal på at svaret er mottatt sånn at jeg VET liksom :). Om så bare et OK (ok - jeg HATER å bare få OK til svar, men det er bedre enn ingenting :lol:).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok stor forskjell på oppdrettere og hva de forventer (og hvordan de svarer). Jeg har vært i kontakt med mange oppdrettere av rasen jeg har valgt, og mange oppdrettere av den alternative rasen. Førstnevnte gruppe har vært trege med å svare veldig lite interesserte i å svare utfyllende og da har jeg ikke akkurat følt noe press på å ta videre kontakt annet enn for evt. å sette meg på liste. De andre oppdretterne (av rasen jeg ikke valgte) er en helt annen historie. De har vært utrolig koselige og villige (og ivrige) etter å fortelle om foreldrene, samt finne ut mer om meg. Svar omtrent samme dag uansett om de har hatt kull på gang eller ikke. Det var nesten så jeg valgte den rasen delvis pga oppdretterne :D

Jeg tror jeg har svart alle og takket uansett, og jeg har informert de jeg var mest interessert i å få valp fra uten å velge, om at jeg har valgt et annet sted, men jeg har ikke akkurat følt noe press på å være høflig mot oppdretterne som knapt gadd å svare... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter alltid pris på å få bare et lite signal på at svaret er mottatt sånn at jeg VET liksom :). Om så bare et OK (ok - jeg HATER å bare få OK til svar, men det er bedre enn ingenting :lol:).

jeg vet, men i en hektisk hverdag osv :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsøker alltid så godt jeg kan å takke når folk tar seg tid til å svare meg på spørsmål jeg har. Men sonen er litt teit sånn, for hvis jeg sjekker sonen kjapt mens jeg venter (står i kø, venter på venterom, etc) så blir jeg jo så nysgjerrig at jeg må lese svaret med en gang, men det er veldig tungvint å svare på mobil. Så da risikerer jeg at det ramler ut.. Har lært meg at eposter, sms-er og ubesvarte anrop åpner jeg aldri på mobilen før jeg er sikker på at jeg har tid til å svare/ringe tilbake.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg har alltid vært flink til sånt, men merker at det sklir ut nå. "Skal bare" og så vips er det glemt. :icon_redface: Men jeg pleier ikke å glemme å svare ordentlig, kan ta litt tid da, man er ikke distre for ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ups. Føler meg veldig truffet her nå. Unnskyld SandyEyeCandy! Her er det nemlig også sånn at jeg leser på mobilen innimellom når jeg har tid. Også tenker jeg at jeg skal svare senere når jeg har mulighet, også glemmer jeg det helt ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...