Gå til innhold
Hundesonen.no

Praksis for tilbakemelding på henvendelser


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Om dere tar kontakt med en oppdretter eller en person som har en rase du er nysgjerrig på, og denne svarer hjertelig med informasjon tilbake, svarer dere da uansett om rasen (eller kombinasjonen/oppdrettet) ikke lenger er interessant?

Jeg tenker at det er helt vanlig høflighet uansett om en blir mer nysgjerrig eller ikke, men forundres stadig over at folk ikke gidder å sende en hilsen tilbake hvor de takker for info. Det skjer både her på sonen og på e-post. Og dette er ikke bare i forbindelse med det planlagte kullet mitt (det er egentlig ganske sjelden at folk forsvinner ut da), men egentlig mest generelt når det gjelder spørsmål om shiba.

Er det bare jeg som opplever dette? Jeg synes jo at sjøl om shiba er en sånn lure-på-rase, så er det normal høflighet å takke for svar, jeg da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, må innrømme at jeg følte meg skikkelig truffet i et par sekunder her, for jeg er jo en av de som har sendt meg PM om Shiba og fått kjempelangt og utfyllende svar tilbake, men jeg hadde heldigvis vett på å takke ser jeg :lol:

Men ja, jeg pleier å svare uansett, om ikke annet enn et takk for at personen tok seg tid til å svare, om jeg skulle finne ut at det ikke var noe for meg allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i kontakt med endel oppdrettere i det siste, og har ofte opplevd at det plutselig blir stille, eller at jeg ikke får svar..

Det synes jeg er minst like dårlig! Akkurat nå sitter jeg og svarer en person som maila meg for ei uke siden, og det har jeg skikkelig dårlig samvittighet for. Hva gjør du da? Tar du kontakt igjen? Jeg tenker at det kan være ganske lurt i flere tilfeller, for det er mange henvendelser å gå gjennom til tider, og bare kjekt med en liten påminnelse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg fikk meg valp, var jeg i kontakt med maange oppdrettere. Jeg fikk mange gode og lange svar tilbake, og for meg er det en selvfølge å takke for svar. Selv når jeg fikk svar på min forespørsel mange måneder etter jeg hadde sendt mail (og etter jeg hadde fått meg valp fra annen oppdretter) så svarte jeg dem :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette tror jeg er et generelt problem rundt omkring med folk som ikke eier folkeskikk :aww:.
Jeg opplever dette tidvis gjennom jobben også. Jeg får en del faglige spørsmål fra folk rundt omkring, både fra folk internt, studenter og andre. Ofte stiller de spørsmål på en måte som krever at jeg stiller oppfølgende spørsmål for at de skal presisere hva de er ute etter etc, men så får jeg ikke mer svar fra dem. Jeg finner det særdeles uhøflig og litt merkelig, spesielt dersom jeg har gjort meg flid med svaret og brukt mye tid på å finne ut av det det spørres om.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal innrømme at når det haglet som verst med tilbakemeldinger fra oppdrettere måtte jeg gå over i etterkant og sjekke at alle hadde fått svar .

Det tok noen dager før jeg fikk svart alle og takket.

Men jeg gjør jo det, selvfølgelig. De fleste brukte jo mye tid og energi på å gi meg et svar liksom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, svarer nesten uansett på e-post. MEN, det hender det tar litt tid, og en sjelden gang dropper jeg bare å svare fordi det har gått så lenge at jeg ikke ser poenget. Det er litt av helsemessige grunner. Et veldig godt eksempel er at jeg hadde en god periode tidlig i mars, og sendte en haug med produktforespørsler til forskjellige produsenter. Så var jeg dårlig en periode, og det tok en måned før jeg i det hele tatt plukket opp igjen prosjektet, og svarte. Da droppet jeg bare de som var uaktuelle.

Dette var dog fra meg som kunde til profesjonelle bedrifter, private ville jeg nok svart uansett før eller senere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg er minst like dårlig! Akkurat nå sitter jeg og svarer en person som maila meg for ei uke siden, og det har jeg skikkelig dårlig samvittighet for. Hva gjør du da? Tar du kontakt igjen? Jeg tenker at det kan være ganske lurt i flere tilfeller, for det er mange henvendelser å gå gjennom til tider, og bare kjekt med en liten påminnelse. :)

Jeg har tatt kontakt igjen i noen tilfeller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere tar kontakt med en oppdretter eller en person som har en rase du er nysgjerrig på, og denne svarer hjertelig med informasjon tilbake, svarer dere da uansett om rasen (eller kombinasjonen/oppdrettet) ikke lenger er interessant?

Jeg tenker at det er helt vanlig høflighet uansett om en blir mer nysgjerrig eller ikke, men forundres stadig over at folk ikke gidder å sende en hilsen tilbake hvor de takker for info. Det skjer både her på sonen og på e-post. Og dette er ikke bare i forbindelse med det planlagte kullet mitt (det er egentlig ganske sjelden at folk forsvinner ut da), men egentlig mest generelt når det gjelder spørsmål om shiba.

Er det bare jeg som opplever dette? Jeg synes jo at sjøl om shiba er en sånn lure-på-rase, så er det normal høflighet å takke for svar, jeg da. :)

Helt enig! Det er normal høflighet å takk for svar.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette tror jeg er et generelt problem rundt omkring med folk som ikke eier folkeskikk :aww:.

Jeg opplever dette tidvis gjennom jobben også. Jeg får en del faglige spørsmål fra folk rundt omkring, både fra folk internt, studenter og andre. Ofte stiller de spørsmål på en måte som krever at jeg stiller oppfølgende spørsmål for at de skal presisere hva de er ute etter etc, men så får jeg ikke mer svar fra dem. Jeg finner det særdeles uhøflig og litt merkelig, spesielt dersom jeg har gjort meg flid med svaret og brukt mye tid på å finne ut av det det spørres om.

jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke alltid svarer HK i Danmark :P

Jeg ber de fikse noen strekkoder etc, de svarer når det er fikset og jeg svarer ikke. Da hender det jeg får spørsmål i ettertid om det funker nå. Men hadde det ikke fungert hadde jeg jo purret, sant! Jeg har begynt å svare takk eller flott til de jeg vet kan komme til å følge det opp da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke alltid svarer HK i Danmark :P

Jeg ber de fikse noen strekkoder etc, de svarer når det er fikset og jeg svarer ikke. Da hender det jeg får spørsmål i ettertid om det funker nå. Men hadde det ikke fungert hadde jeg jo purret, sant! Jeg har begynt å svare takk eller flott til de jeg vet kan komme til å følge det opp da..

Jeg setter alltid pris på å få bare et lite signal på at svaret er mottatt sånn at jeg VET liksom :). Om så bare et OK (ok - jeg HATER å bare få OK til svar, men det er bedre enn ingenting :lol:).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok stor forskjell på oppdrettere og hva de forventer (og hvordan de svarer). Jeg har vært i kontakt med mange oppdrettere av rasen jeg har valgt, og mange oppdrettere av den alternative rasen. Førstnevnte gruppe har vært trege med å svare veldig lite interesserte i å svare utfyllende og da har jeg ikke akkurat følt noe press på å ta videre kontakt annet enn for evt. å sette meg på liste. De andre oppdretterne (av rasen jeg ikke valgte) er en helt annen historie. De har vært utrolig koselige og villige (og ivrige) etter å fortelle om foreldrene, samt finne ut mer om meg. Svar omtrent samme dag uansett om de har hatt kull på gang eller ikke. Det var nesten så jeg valgte den rasen delvis pga oppdretterne :D

Jeg tror jeg har svart alle og takket uansett, og jeg har informert de jeg var mest interessert i å få valp fra uten å velge, om at jeg har valgt et annet sted, men jeg har ikke akkurat følt noe press på å være høflig mot oppdretterne som knapt gadd å svare... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter alltid pris på å få bare et lite signal på at svaret er mottatt sånn at jeg VET liksom :). Om så bare et OK (ok - jeg HATER å bare få OK til svar, men det er bedre enn ingenting :lol:).

jeg vet, men i en hektisk hverdag osv :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsøker alltid så godt jeg kan å takke når folk tar seg tid til å svare meg på spørsmål jeg har. Men sonen er litt teit sånn, for hvis jeg sjekker sonen kjapt mens jeg venter (står i kø, venter på venterom, etc) så blir jeg jo så nysgjerrig at jeg må lese svaret med en gang, men det er veldig tungvint å svare på mobil. Så da risikerer jeg at det ramler ut.. Har lært meg at eposter, sms-er og ubesvarte anrop åpner jeg aldri på mobilen før jeg er sikker på at jeg har tid til å svare/ringe tilbake.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg har alltid vært flink til sånt, men merker at det sklir ut nå. "Skal bare" og så vips er det glemt. :icon_redface: Men jeg pleier ikke å glemme å svare ordentlig, kan ta litt tid da, man er ikke distre for ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ups. Føler meg veldig truffet her nå. Unnskyld SandyEyeCandy! Her er det nemlig også sånn at jeg leser på mobilen innimellom når jeg har tid. Også tenker jeg at jeg skal svare senere når jeg har mulighet, også glemmer jeg det helt ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...