Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det var en tanke som plutselig slo meg, hvordan ville det fungert dersom man ville drevet oppdrett ute å ha lappen på bil?

Da tenker jeg slik at konsekvensen er at valpene ikke får kjørt bil før de flytte hjemmefra, og at veterinæren som chipper og vaksinerer kommer på hjemme besøk i stede for at man drar til klinikken.

Foruten om dette ville valpene fått det de skal ha av stell, plass og sosialisering.

Ville dere tenkt at dette hadde vært et useriøst/dårlig oppdrett?

Guest Bølla
Skrevet

Det var en tanke som plutselig slo meg, hvordan ville det fungert dersom man ville drevet oppdrett ute å ha lappen på bil?

Da tenker jeg slik at konsekvensen er at valpene ikke får kjørt bil før de flytte hjemmefra, og at veterinæren som chipper og vaksinerer kommer på hjemme besøk i stede for at man drar til klinikken.

Foruten om dette ville valpene fått det de skal ha av stell, plass og sosialisering.

Ville dere tenkt at dette hadde vært et useriøst/dårlig oppdrett?

Overhodet ikke.

Jeg er nådeløs ift oppdrettere som ikke avler med helse og gemytt som førende variabler - og ikke eksteriør. Det kommer på tredjeplass. Jeg gir en lang blaff i om valpene har vært i bil eller ei, det jeg derimot vektlegger er om alle helsetester er bestått, hvilken grad av innavl det er, hvordan genpopulasjonen i rasen er og hvor man har hentet parringspartner fra osv osv.

Å være en ansvarlig oppdretter medfører vannvittig mye jobb.

Skrevet

om en ikke kjører selv, har en kanskje noen bekjente som kan kjøre mot betaling? Sånn sett kan bilkjøring ordnes.

Klart man kan, og de fleste kjenner jo alltid noen som kanskje kan kjøre, men en kan jo ikke belage seg på slikt. Så tanken var worst case scenario 0-bill erfaring for valpene.

Overhodet ikke.

Jeg er nådeløs ift oppdrettere som ikke avler med helse og gemytt som førende variabler - og ikke eksteriør. Det kommer på tredjeplass. Jeg gir en lang blaff i om valpene har vært i bil eller ei, det jeg derimot vektlegger er om alle helsetester er bestått, hvilken grad av innavl det er, hvordan genpopulasjonen i rasen er og hvor man har hentet parringspartner fra osv osv.

Å være en ansvarlig oppdretter medfører vannvittig mye jobb.

Veldig enig, først helse og gemytt, så eksteriør. For meg er også dette mye mer viktig, enn om oppdretteren har lappen eller ikke.

Men så synes jeg jo at det virker veldig vanlig å kjøre land og strand med valpene, gå i byen med de, ha de med i skauen, på stranden, osv osv. Ofte ser jeg at oppdrettere har med seg valpekull slike steder man ofte er avhengi av bil for å kunne komme seg til. Hva når dette uteblir? Blir valpene dårlig sosialisert av den grunn? F.eks hvis det er snakk om en rase som bør ha mye sosialisering tidlig...

Skrevet

Det jeg tenker er om det skulle skje noe akutt med en av valpene eller med tispa under fødsel (f.eks. behov for keisersnitt). Selv om man kan få venner til å kjøre, er det kanskje ikke like lett å få noen til å stille opp på kort varsel klokka tre natt til mandag liksom. Så da må man vel belage seg på at det potensielt kan komme ei dyr drosjeregning.

Så er det jo også det at man må komme seg til hannhundeier så man får gjennomført parring. Ikke alle hannhundeiere bor så det er fryktelig lett å komme seg dit kollektivt (selv om de sikkert kan stille opp med å hente på flyplass, togstasjon osv). Dessuten må man jo gjerne dra på relativt kort varsel med mindre man satser på å være der lenge. Det kan nok være litt greiere å pakke alt inn i bilen og komme seg avgårde enn å bestille billetter (som gjerne er dyrest like før avreise), organisere avreise, få hundepass til den/de andre hundene (de kan jo ellers bare bli med i bilen) osv.

Skrevet

Det jeg tenker er om det skulle skje noe akutt med en av valpene eller med tispa under fødsel (f.eks. behov for keisersnitt). Selv om man kan få venner til å kjøre, er det kanskje ikke like lett å få noen til å stille opp på kort varsel klokka tre natt til mandag liksom. Så da må man vel belage seg på at det potensielt kan komme ei dyr drosjeregning.

Så er det jo også det at man må komme seg til hannhundeier så man får gjennomført parring. Ikke alle hannhundeiere bor så det er fryktelig lett å komme seg dit kollektivt (selv om de sikkert kan stille opp med å hente på flyplass, togstasjon osv). Dessuten må man jo gjerne dra på relativt kort varsel med mindre man satser på å være der lenge. Det kan nok være litt greiere å pakke alt inn i bilen og komme seg avgårde enn å bestille billetter (som gjerne er dyrest like før avreise), organisere avreise, få hundepass til den/de andre hundene (de kan jo ellers bare bli med i bilen) osv.

Mange gode poeng!

Ang keisersnitt, så finnes det jo veterinærer som har dyreambulanse, men tror neppe det er noe billigere enn en taxi regning ;)

Spesielt det med å komme seg til hannhunden, var et godt poeng, men her kan vel kanskje god planlegning løse mye, hvis man har ei tispe som løper veldig jevnt.

Jeg tenker at man da som oppdretter må ha satt av en del penger til reise, både til hannhund og i tilfelle det skulle ha skjedd noe under fødselen.

Ville denne lappen-løse oppdretteren ha blitt sett på som mindre seriøs enn han med lappen?

Skrevet

Om en oppdretter har lappen eller ikke, kommer iallefall veldig langt ned på min prioriteringsliste når jeg skal velge oppdretter :) Kan ikke se for meg at man skulle bli sett på som noe mindre seriøs bare fordi man ikke har lappen. Om en oppdretter ikke har lappen, blir jo det kanskje litt stress for han selv, men det går jo ikke utover valper og valpekjøper.

  • Like 2
Skrevet

Selv om ikke oppdretter har lappen så er det da ikke sagt at vedkommende ikke kjenner andre med bil som kan hjelpe til? Jeg må innrømme at om oppdretter har sertifikat ikke en gang er med på listen over ting som jeg er interessert i å vite når jeg ser etter ny hund.

  • Like 1
Skrevet

Enig med de andre, for MEG som valpekjøper spiller det ikke noen rolle om oppdretter har lappen eller ikke. Men for min egen del - hvis jeg skulle vært oppdretter - ville jeg skaffet meg bil først av rent praktiske årsaker. Det hadde sikkert ordnet seg uansett, men. Akkurat det er jo også litt avhengig av hvordan man selv bor, hvor langt det er til veterinær, hvor langt det er til hannhundeier og om man kjenner folk som evt kan stille opp med bil (mot betaling selvfølgelig) ved behov.

(Nå har jeg selv en rase hvor man helst vil ha litt meritter på en avlshund. Jeg har jo selv etter hvert fått erfare hvor klønete det er å skulle trene og konkurrere aktivt i lydighet og bruks uten å ha bil. Det er jo også noe å tenke på dersom man er oppdretter, ikke har bil/lappen og ønsker å bruke hunden sin i avl.)

  • Like 2
Skrevet

Jeg har faktisk ikke tenkt over det selv heller, før tanken bare slo meg sånn helt plutselig. Hvordan blir det sett på liksom?

Jeg har konkurrert med hund selv, uten lappen, og det er et mareritt. Bussen går ikke forbi den lokale hundeklubben her en gang, så da ryker den treninga liksom...Men så har jeg starta på lappen da, måtte bare sette det på vent pga huset osv. Men den er på vei.. Faktisk aner jeg ikke om noen av oppdretterene jeg har kjøpt hund av har lappen eller ikke :S

Skrevet

Jeg vet om flere dårlig sosialiserte valper, som ikke har fått det utgangspunktet de trenger i valpekassa, som kommer til sin nye eier og er redd for verden, og aldri har sett mer enn valpekassa - til tross for at oppdretter har lappen.

Som ved så mange andre faktorer, så er det helhetsinntrykket og den fulle pakka som teller, i mine øyne.

At noen har førerkort, betyr ikke det at hunden har kjørt bil før valpekjøper henter den.

Men at en valp ikke har kjørt bil, betyr heller ikke at den er dårlig sosialisert og ikke har fått se verden.

Jeg vet også om flere dårlig sosialiserte valper, som ikke har fått det utgangspunktet de trenger i valpekassa, som kommer til sin nye eier og er redd for verden - selv om de har vært med på bilturer og blitt tatt med på ting. Det har skortet på andre ting, det har ikke vært kvalitet på det som har blitt gjort, og kanskje også kombinasjon med genetisk dårlig utgangspunkt.

Parrer du drittbikkje med drittbikkje, får du lettere drittvalper, samme hvor mye korrekt valpesosialisering du gjør. Mens andre ganger er den genetiske nervekonstruksjonen så sterk at det ikke spiller så stor rolle at oppdretter ikke gjør så mye, fordi valpen har så mye positivt med seg fra biologien, og dør ikke på seg hos ny eier selv om den aldri har sett en støvsuger, vært i en bil, tråkket på grus, sett andre mennesker, hørt på radio, vært på skogstur, hatt på seg lenke, blitt håndtert og møtt fremmede.

En venninne hentet en valp som var oppvokst i åttendeetasje midt i Oslo - valpen var suveren ved levering, og fortsatte å være suveren, selv om den aldri var utenfor leiligheten de første åtte ukene. Fordi oppdretter avlet på gode dyr, og gjorde riktige ting de åtte ukene. Jeg sier ikke dette som en anbefaling, men som et eksempel på at en må se på helheten.

Denne valpen ble for øvrig hentet av sin nye eier med fly, og det gikk uproblematisk, selv om valpen ikke hadde vært i fly før. Det er ikke alt en må trene på for at en valp likevel skal ta det på strak pote og med høy hale - inkludert bilkjøring. Det er helheten av tiden hos oppdretter - samt genetisk forutsetning - som avgjør hvordan valpen ser på verden.

Edit: Jeg er for øvrig helt enig med Ingvild, jeg som oppdretter vil ikke kvitte meg med bilen min :D

På siste kull ble det keisersnitt en fredag kveld, hos akuttvakta, og da hadde vi så dårlig tid at det ville antagelig kostet meg både valper og tispe om jeg måtte bruke tid på å finne en venn med bil. Og å få tak i taxi på en fredag kveld når du bor i gokk, med opplysning om at du har fødende tispe på slep, er ikke så lett - ser jeg for meg.

  • Like 5
Skrevet

Hadde jeg ikke hatt bil, hadde jeg ikke drevet oppdrett, det hadde blitt altfor tungvint. Jeg hadde vel neppe hatt hund idet hele tatt, det måtte blitt en bittelliten en, og det er ikke aktuelt...

Skrevet

Hadde ikke spilt noen rolle for meg, det som er viktig er at valpene får det de trenger av trening i miljø, samme hvordan de får det. Nå har de jeg har kjøpt hund av tidligere hatt lappen, men eneste grunn for at jeg vet det er at jeg har sett de kjøre bil, sånn utover det så må jeg si som Bones, det står ikke engang på listen over ting jeg er interessert i å finne ut..

  • Like 1
Skrevet

Som valpekjøper ville jeg ikke brydd meg. Det er positivt med all ekstra sosialisering som oppdretter får gjort, men jeg forventer faktisk ikke at valpene skal ha opplevd så mye utenfor oppdretters hus/hage. Mulig det er noe nymotens opplegg som jeg ikke har fått med meg. :)

Den eneste som blir skadelidende av det er oppdretter selv, som da må legge til rette for parringsbesøk og veterinæroppfølgning på en helt annen måte. Den eneste grunnen til at jeg i det hele tatt vet at min oppdretter hadde lappen var fordi hun hentet og kjørte meg til flyplassen! Det ville nok vanskeliggjort ting for meg som kjøper hvis hun ikke hadde hatt den muligheten, men det hadde nok ordnet seg det og.

Skrevet

Som så mange andre har svart, så er ikke det noe jeg tenker på i det hele tatt når jeg ser etter oppdrettere. Men klart, å ha lappen forenkler mange situasjoner for oppdretter :)

Fytterakkern det blåser ute! Det bråker og slår og slamrer og hviner. Deilig...

Feil tråd? :lol:

  • Like 2
Skrevet

Har aldri spurt noen av mine oppdrettere om de har lappen. Ei heller har noen av mine valpekjøpere spurt meg om jeg har lappen...

"Er foreldrendyrene hd fri, øyleyst og ellers friske? Har de godt gemytt? Har du lappen?" :rofl:

  • Like 3
Skrevet

Hei hei. bye.gif Jeg heter Sandra, er snart 34 år, har ikke lappen, men en veldig fin hund jeg skal ha kull på dette året.

Jeg har verdens beste, lojale, snille, støttende og happy-go-lucky venninne som ikke bare tar det for gitt at det selvsagt er vi som skal kjøre til Sverige for å hente hannhunden, vi har allerede planlagt hvordan vi skal ha med valpene på bilturer og selvsagt det personen som bistår meg under fødsel (hun har tatt imot to egne shibakull). I tillegg har jeg en huseier som hadde stått opp midt på natta og kjørt meg til dyrlegen om jeg hadde bedt henne om det.

Ingen av alle de menneskene som er innom oss for å hilse på levende shibaer har noengang spurt meg om jeg har lappen, sjøl om det hadde vært helt greit. Jeg har jo et svar på det også, jeg. Mulig det føles som litt underordna når vi dønn ærlig snakker om utfordringer med rasen, slektshistorikk, bruksegenskaper, hvorfor jeg tilbakefører penger etter at de sjekker bikkja si og hvorfor jeg dekker MH, hva slags behandling og oppfølging valpene får hos meg før de flytter og hva som er lurt å fortsette med hjemme, tankene og målsetninga med oppdrettet og den konkrete kombinasjonen og hva det å leve med en shiba egentlig innebærer. ;)

  • Like 3
Skrevet

Jeg har fått skeptiske spørsmål fra oppdrettere da vi skulle kjøpe valp. Der var det altså oppdretter som var skeptisk til om vi var "bra nok" siden verken jeg eller sambo har lappen. Da jeg fikk forklart hvordan hverdagen vår ser ut uten bil, og at det går helt strålende, så var saken grei. Vi endte med å kjøpe valp fra et annet sted da, men av helt andre grunner enn skeptiske spørsmål til en tilværelse uten bil. Men bekymringene kan altså snus begge veier.

Og ang oppdretter uten bil, så tror jeg det er null stress. Er man seriøs nok klarer man det meste ;)

  • Like 2
Skrevet

Skulle jeg noen gang hatt kull her oppe i åttende etasje uten lapp, ville det for det første vært uaktuellt å gå gjennom noen fødsel (ja, tispa, ikke meg, jeg har hatt mine kull og er tatt ut av avl) uten å ha med meg aller helst Margrete som både har vært gjennom det før og har lappen og bil. Er det bare jeg som er så heldig å ha venner som jeg vet at stiller opp når som helst, hvis det er viktig? :heart:

Når jeg først er inne og fabulerer om dette kullet, ville jeg tatt dem med på buss og t-bane og veterinærbesøk helt selv. Veterinæren her er nede ved t-banen og en akkurat passe lang spasertur for småttiser. Regner med at jeg hadde fått hjelp til det også, jeg. Jøss, Kommer til å tære på vennskap dette, kjenner jeg :lol:

  • Like 1
Skrevet

Når jeg først er inne og fabulerer om dette kullet, ville jeg tatt dem med på buss og t-bane og veterinærbesøk helt selv. Veterinæren her er nede ved t-banen og en akkurat passe lang spasertur for småttiser.

Det har jeg også tenkt at jeg skal gjøre, men det blir fryktelig mye å holde styr på fire shibasprettpopcorn på en buss, trur jeg. :D

Skrevet

Det har jeg også tenkt at jeg skal gjøre, men det blir fryktelig mye å holde styr på fire shibasprettpopcorn på en buss, trur jeg. :D

Man trenger ikke ta med alle på èn gang, vet du :D

  • Like 1
Skrevet

Hvorvidt en person driver et seriøst eller useriøst oppdrett, kan man aldri vite før de faktisk har gjort jobben. Om man først skal forhåndsdømme på grunnlag av lapp eller ikke-lapp, burde man jo samtidig kikke på rulleblad, kredittsjekk, hygiene i hjemmet og hvordan ungene deres gjør det sosialt og karaktermessig, liksom. En oppdretter med lappen og alt på stell på papiret kan jo faktisk la være å sosialisere, glemme å fore, la være å gi ormekurer etc. Det å spørre om en oppdretter uten lappen er useriøs på blir nesten som å spørre om en person uten høyere utdanning virkelig burde bli forelder.

Men når alt det er sagt, er jeg sjeleglad for at jeg har lappen og varebil! :P

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...