Liten, brukbar hund - dvergpinscher?

[C.J]

Min neste hund skal være liten. Dvs. under 35 cm. i mankehøyde. Jeg har en god stund siklet på pinscheren, men høydemessig blir den feil i forhold til ønsket bruk (agility). Jeg har derfor sett på miniatyrutgaven, dvergpinscheren, og håper noen med erfaring kan komme med innspill og tanker rundt denne rasen.

Jeg kan starte med å ramse opp litt kriterier:

• et livlig og våkent temperament
• noe førerorientert
• lekelyst
• drifter i form av jakt og kamp er ønskelig
• god helse, ikke mange arvelige issues å bekymre seg for
• kan godt være reservert overfor fremmede
• må ikke være kjent for å være berørt av nye miljø/fremmede ting (nervøsitet/frykt)
• må heller ikke være en typisk samkjønnsaggresjon-type...
• vil ha mye hund i liten kropp!
• lettstelt pels
• noe vokt/vakt godtas, men gneldring for ingenting er FY (vet at det i høy grad er en treningssak, men noen raser er vel mer disponert for det enn andre...)

Hunden skal trenes mot konkurranse i både agility og lydighet, men det er ikke utelukket at den vil få bryne seg på spor og rundering også.

Dere pinscherfolk; hvordan er deres erfaringer med rasen i forhold til kriterielisten? Jeg er spesielt interessert i å vite mer om hvordan hundene er under trening, hva som fungerer, hva som ikke fungerer, hvilke forsterkere som benyttes, hvor lange økter/hvor mange repetisjoner før dem går lei m.m.

Og til alle andre miniatyrhundeiere der ute; er det andre raser dere absolutt synes jeg burde sett nærmere på?

Bør kanskje også nevnes at valpen vil vokse opp i en flokk med tre belgere, to hanner og en tispe. Min neste hund skal dessuten være en hann.

[Kaja]

Mye gneldring og nervøsitet på rasen hvertfall. Men herlige arbeidsjern! Kan være vanskelig å lekmotivere men mat slår sjelden feil. Kua repererer til hun dør om det er mat til stede. Hun sporer, lett å trene i ag og lp (bortsett fra apport..) hun trekker kjetting til den store gullmedalje og er med på alt av turer. Har til nå ikke sett henne skikkelig sliten. Det er ikke en rase jeg kommer til å ha igjen. Litt liten og mye lyd for min smak. Lyd er en treningssak men det skal mye trening til for å få en stille dp!

[Elisabeth00]

Så lenge man bygger opp en god lek fra de er små, så er min erfaring at lek er gull å belønne med. Men man må jobbe aktivt med det fra de er små, man får det som regel ikke gratis. Rasen er supermorsom å trene i agility, de er kjempe kvikke og raske, og de liker å jobbe.

Jeg mener rasen passer til samtlige av punktene du har listet opp. Min erfaring er at selv de dårlige individene er miljøsterke. Det er altså ikke her problemet til rasen ligger. Det er heller nervøsitet overnfor folk og hunder (og da bjeffing og gjerne "angrep er beste forsvar"-løsning fra hundenes side).

Det har som nevnt vært mye dårlig mentalitet på rasen, men det har blitt og blir jobbet aktivt med, og rasen er på god vei. Men det er uten tvil en rase jeg ville brukt ekstra tid på å undersøke før valg av oppdretter og individ. Ikke ta det oppdrettere sier for god fisk, men besøk hundene og helst se dem i forskjellige situasjoner. Det skal være morsomme klovnehunder som ikke er redde. Sier en oppdretter at hunden er reservert, så ville jeg styrt unna (da reserverthet lenge har betydd noe annet i dette miljøet). Jeg kan gjerne anbefale en oppdretter jeg vet har kjempe trivlige hunder, og som tar mentalitet på alvor.

Det er lite sykdom på rasen, men sjekk at oppdretter følger klubbens krav.

Enig i det som blir skrevet over ang lyd. Får du en dvergpinscher som bjeffer mye, så er det vanskelig/umulig å få den til å være helt stille. Som regel får man en som er midt på treet, og da er det relativt greit å sette restriksjoner på når det er greit å bjeffe. Men ikke forvent en helt stille hund. De skal forøvrig ikke bjeffe for ingenting (gneldre), men de varsler. Forøvrig har jeg selv en dvergpinscher som ikke bjeffer, det er ikke på grunn av meg, hun bare er sånn. Pleier å si at hun er feilvare

[Sprettballen]

Jeg har ikke hatt DP selv, men har bodd med ei som fikk seg DP valp. Denne var, i mine øyne, ikke helt god. Hun bjeffa på alt og alle av folk og hunder, takla miljø dårlig og var svært avhenging av eieren sin. Hun var ei gneldrebikkje til tusen og bjeffa mer enn hun var stille. Innendørs bjeffa hun på "ingenting". Ute på tur var hun nervøs og gneldra på både folk, dyr og ting. Hun var her bare to måneder for hun ble sendt tilbake til oppdretter, da folk som både har peiling på problemhunder og rasen generelt sa at selv om hun bare var valpen, var det lite sannsynlig at dette ville bli bedre, om man ikke la store mengder trening i hunden og selv da, så var det ikke sikkert den ville bli bra. Så roomie ble råda til å sende henne tilbake. Hun ville ha hund med tanke på LP og AG og det var ikke treningsviljen det sto på. Men roomie ønsket seg ikke en hund hun måtte jobbe med på den måten. Klart får man alltid noen utfordringer, men jeg anså denne valpen som ganske ekstrem til valp å være. Selv folk hun hadde truffet flere ganger, nektet hun å hilse på, sto bare på avstand og gneldra. Det var alt tre hunder her fra før, og spesielt hun ene ble det litt klinsj med. Ikke det at de ikke godtok hverandre, men når den ene kjeftesmella starta, så kasta den andre seg på. Så de fôra hverandres usikkerhet slik at det ble helt uutholdelig å bo under samme tak.

Jeg digger DPen som hund, de er klovner til tusen, har en god porsjon egenvilje men er samtidig lette å motivere. Men med den mentale pakka denne bikkja hadde, så har jeg fått helt avsmak for rasen. Uansett hvor nydelige og herlige de er, når de bare er trygge.

Jeg har også en nabo jeg går mye sammen med, som har en DP som ikke er god i huet. Han biter folk og kan være skikkelig ekkel. Hun som har han er kjempeflink og kan mye om problematferd og trener med hunden daglig på å takle normale situasjoner. Jeg har kommet på godfot med bikkja og han kan sitte i fanget mitt og dele ut nusser i fleng. Men selv jeg, som han liker og kjenner, har han snerra helt krakilsk til ved en anledning.

[Elisabeth00]

@Sprettballen, pm om hvilken oppdretter dette var fra? Jeg har vært lenge i miljøet, og aldri hørt om noen som har vært i nærheten av så ille som du beskriver. Men er flere useriøse oppdrettere på rasen, så forundrer meg ikke.

[Maria]

Jeg synes papillon matcher kravene dine. Vurdert den rasen?

[Snorken]

hva med en terrier av no slag? parson, boston eller manchester? Lundehund er kanskje en mulighet? Bichon Havanais har jeg en oppfatning av er ganske stabile hunder også. Finnes ganske mange gode små, arbeidsjern der ute som kanskje har mindre nervøstitet enn DP´en er disponert for. men såklart, hvis du finner en god oppdretter, med gode linjer, så synes jeg jo DP´en passer lista di perfekt.

[simira]

Jeg vet ikke om boston eller bichon har arbeidsviljen og trenbarheten til å nå langt i ag og lp. Da ville jeg isåfall tittet på jrt eller heeler, f.eks.

[Elisabeth00]

Her er en fin start i alle fall. Trivlig dame, trivlige hunder (samtlige jeg har møtt), setter helse og mentalitet høyt

http://www.estrellapinsch.com/

[simira]

Her er en fin start i alle fall. Trivlig dame, trivlige hunder (samtlige jeg har møtt), setter helse og mentalitet høyt

http://www.estrellapinsch.com/

Så koslig at Gry driver fortsatt!

[C.J]

Mye gneldring og nervøsitet på rasen hvertfall. Men herlige arbeidsjern! Kan være vanskelig å lekmotivere men mat slår sjelden feil. Kua repererer til hun dør om det er mat til stede. Hun sporer, lett å trene i ag og lp (bortsett fra apport..) hun trekker kjetting til den store gullmedalje og er med på alt av turer. Har til nå ikke sett henne skikkelig sliten. Det er ikke en rase jeg kommer til å ha igjen. Litt liten og mye lyd for min smak. Lyd er en treningssak men det skal mye trening til for å få en stille dp!

Hvilken nervøsitet sikter du til? Miljø, mennesker, skudd?

Så lenge man bygger opp en god lek fra de er små, så er min erfaring at lek er gull å belønne med. Men man må jobbe aktivt med det fra de er små, man får det som regel ikke gratis. Rasen er supermorsom å trene i agility, de er kjempe kvikke og raske, og de liker å jobbe.

Jeg mener rasen passer til samtlige av punktene du har listet opp. Min erfaring er at selv de dårlige individene er miljøsterke. Det er altså ikke her problemet til rasen ligger. Det er heller nervøsitet overnfor folk og hunder (og da bjeffing og gjerne "angrep er beste forsvar"-løsning fra hundenes side).

Det har som nevnt vært mye dårlig mentalitet på rasen, men det har blitt og blir jobbet aktivt med, og rasen er på god vei. Men det er uten tvil en rase jeg ville brukt ekstra tid på å undersøke før valg av oppdretter og individ. Ikke ta det oppdrettere sier for god fisk, men besøk hundene og helst se dem i forskjellige situasjoner. Det skal være morsomme klovnehunder som ikke er redde. Sier en oppdretter at hunden er reservert, så ville jeg styrt unna (da reserverthet lenge har betydd noe annet i dette miljøet). Jeg kan gjerne anbefale en oppdretter jeg vet har kjempe trivlige hunder, og som tar mentalitet på alvor.

Det er lite sykdom på rasen, men sjekk at oppdretter følger klubbens krav.

Enig i det som blir skrevet over ang lyd. Får du en dvergpinscher som bjeffer mye, så er det vanskelig/umulig å få den til å være helt stille. Som regel får man en som er midt på treet, og da er det relativt greit å sette restriksjoner på når det er greit å bjeffe. Men ikke forvent en helt stille hund. De skal forøvrig ikke bjeffe for ingenting (gneldre), men de varsler. Forøvrig har jeg selv en dvergpinscher som ikke bjeffer, det er ikke på grunn av meg, hun bare er sånn. Pleier å si at hun er feilvare

Har måttet jobbe for å utvikle lek som forsterker med belgeren jeg har i dag, så jeg har litt erfaring på det planet Skulle jo helst sett at neste hund har såpass med drifter at gjenstandsinteresse og jaktlyst bare "er der", men det er ikke noe problem å bygge det opp selv. Jeg har høyt fokus på lek fra valpen kommer i hus.

Synd at oppdrettere skjuler dårlig atferd bak ord som "reservert". Reservert er jo ikke det samme som skeptisk...

Det er et absolutt krav at oppdretter følger raseklubbens retningslinjer, ja Blir glad for tips om oppdretter, bare til sende meg en PM.

[Kaja]

Hvilken nervøsitet sikter du til? Miljø, mennesker, skudd?

Har måttet jobbe for å utvikle lek som forsterker med belgeren jeg har i dag, så jeg har litt erfaring på det planet Skulle jo helst sett at neste hund har såpass med drifter at gjenstandsinteresse og jaktlyst bare "er der", men det er ikke noe problem å bygge det opp selv. Jeg har høyt fokus på lek fra valpen kommer i hus.

Synd at oppdrettere skjuler dårlig atferd bak ord som "reservert". Reservert er jo ikke det samme som skeptisk...

Det er et absolutt krav at oppdretter følger raseklubbens retningslinjer, ja Blir glad for tips om oppdretter, bare til sende meg en PM.

Mennesker spesielt, og andre hunder.

[C.J]

Jeg synes papillon matcher kravene dine. Vurdert den rasen?

For å være helt ærlig tenker jeg at dem blir for "pinglete". Men så har jeg ikke møtt særlig mange av dem heller. Jeg er jo litt opptatt av utseende også, og burde vel spesifisert det. Liker hunder som ser litt barske ut, hvis du skjønner?

hva med en terrier av no slag? parson, boston eller manchester? Lundehund er kanskje en mulighet? Bichon Havanais har jeg en oppfatning av er ganske stabile hunder også. Finnes ganske mange gode små, arbeidsjern der ute som kanskje har mindre nervøstitet enn DP´en er disponert for. men såklart, hvis du finner en god oppdretter, med gode linjer, så synes jeg jo DP´en passer lista di perfekt.

Terriere har jeg vært inne på, da spesielt irsk terrier. Men den blir for høy igjen. Parson KAN være et alternativ, men med terriere er jeg litt skeptisk jaktinstinktet. Hvordan er dem å ha løs i skogen og slikt? Og er dem så "sta" og "egen" mange vil ha det til?

Jeg vet ikke om boston eller bichon har arbeidsviljen og trenbarheten til å nå langt i ag og lp. Da ville jeg isåfall tittet på jrt eller heeler, f.eks.

JRT har jeg også snust bittelitt på. Dog er jeg litt skeptisk den lange ryggen. Jeg liker kvadratiske hunder uten dvergpreg.

[Guest Bølla]

Jeg har ikke hatt DP selv, men har bodd med ei som fikk seg DP valp. Denne var, i mine øyne, ikke helt god. Hun bjeffa på alt og alle av folk og hunder, takla miljø dårlig og var svært avhenging av eieren sin. Hun var ei gneldrebikkje til tusen og bjeffa mer enn hun var stille. Innendørs bjeffa hun på "ingenting". Ute på tur var hun nervøs og gneldra på både folk, dyr og ting.

Dette summerer opp alle mine erfaringer med både dverg- og mellompinschere.

For å være helt ærlig tenker jeg at dem blir for "pinglete". Men så har jeg ikke møtt særlig mange av dem heller. Jeg er jo litt opptatt av utseende også, og burde vel spesifisert det. Liker hunder som ser litt barske ut, hvis du skjønner?

Terriere har jeg vært inne på, da spesielt irsk terrier. Men den blir for høy igjen. Parson KAN være et alternativ, men med terriere er jeg litt skeptisk jaktinstinktet. Hvordan er dem å ha løs i skogen og slikt? Og er dem så "sta" og "egen" mange vil ha det til?

JRT har jeg også snust bittelitt på. Dog er jeg litt skeptisk den lange ryggen. Jeg liker kvadratiske hunder uten dvergpreg.

De fleste småhunder er mye mer verbale enn de større rasene. Pinschere og terriere kan være ekstremt terretoriale, og mange sliter dessverre med endel samkjønnsaggresjon osv. Uansett så kommer du nesten ikke vekk fra gneldringen. JRT er jo klin gærne, men det er bare min personlig oppfatning.

[C.J]

De fleste småhunder er mye mer verbale enn de større rasene. Pinschere og terriere kan være ekstremt terretoriale, og mange sliter dessverre med endel samkjønnsaggresjon osv. Uansett så kommer du nesten ikke vekk fra gneldringen. JRT er jo klin gærne, men det er bare min personlig oppfatning.

Klin gærne, faktisk Vel, jeg har bare møtt et fåtall, to av dem konkurrerer i agility og er dyktige der, men ikke spesielt kjapp. Fine vesen begge to. Har en valp på kurs nå og den er dødsfin. Utrolig lærevillig, liten hund!

Har sett litt på DSG også, forresten... Har du @simira noe fornuftig å si om den rasen i forhold til mine kriterier?

[Guest Bølla]

Klin gærne, faktisk Vel

, jeg har bare møtt et fåtall, to av dem konkurrerer i agility og er dyktige der, men ikke spesielt kjapp. Fine vesen begge to. Har en valp på kurs nå og den er dødsfin. Utrolig lærevillig, liten hund!

Har sett litt på DSG også, forresten... Har du @simira noe fornuftig å si om den rasen i forhold til mine kriterier?

De er lærevillige inntil ett visst punkt og ikke spesielt glad i verken nye mennesker eller andre dyr, retteret sagt så sliter også de med svært mye samkjønnsaggresjon. Så det spørs vel hva man ser etter i en hund også, jeg finner dem kjedelige og utrolig lite tilpasningsdyktige med andre hunder.

DSG er noe helt annet :-)

[xxx12345]

DS, eller er pelsen et problem?

DS har jo samme opprinnelse som DP, men de er litt større og mer robuste, og siden det ikke har vært en poppisrase så er mentaliteten også en god del stødigere generelt (min mening ut fra observasjoner).

[Symra&Pippin]

Terriere er terriere, men jeg vet om i alle fall to JRT'er som er veldig trygge og harmoniske, så alle er jo ikke klin gærne.

[Elisabeth00]

Dette summerer opp alle mine erfaringer med både dverg- og mellompinschere.

Da kan du ikke ha særlig mye erfaring med rasen

Likevel er det trist når folk har den oppfatningen av rasen, for de skal slettes ikke være nervøse gneldrebikkjer.

Har måttet jobbe for å utvikle lek som forsterker med belgeren jeg har i dag, så jeg har litt erfaring på det planet Skulle jo helst sett at neste hund har såpass med drifter at gjenstandsinteresse og jaktlyst bare "er der", men det er ikke noe problem å bygge det opp selv. Jeg har høyt fokus på lek fra valpen kommer i hus.

Synd at oppdrettere skjuler dårlig atferd bak ord som "reservert". Reservert er jo ikke det samme som skeptisk...

Det er et absolutt krav at oppdretter følger raseklubbens retningslinjer, ja Blir glad for tips om oppdretter, bare til sende meg en PM.

De fleste dvergpinschere har mye lek som valper, så det pleier ikke være så vanskelig å bygge det opp

Enig der, derfor er det viktig å ikke ta oppdretteres ord på noe, men undersøk selv.

La ved link til Estrellapinsch over, skulle jeg hatt ny dvergpinscher hadde det blitt fra henne

DS, eller er pelsen et problem?

DS har jo samme opprinnelse som DP, men de er litt større og mer robuste, og siden det ikke har vært en poppisrase så er mentaliteten også en god del stødigere generelt (min mening ut fra observasjoner).

Absolutt noe å vurdere Må legge til at jeg syns dvergpinscherne som regel har mer futt på AG-banen. De er kanskje litt "mer" hund, på godt og vondt.

Her er MH-verdier fra sverige på begge rasene, relativt likt, men likevel noen små forskjeller:

[LinL]

Mye gneldring og nervøsitet på rasen hvertfall. Men herlige arbeidsjern! Kan være vanskelig å lekmotivere men mat slår sjelden feil. Kua repererer til hun dør om det er mat til stede. Hun sporer, lett å trene i ag og lp (bortsett fra apport..) hun trekker kjetting til den store gullmedalje og er med på alt av turer. Har til nå ikke sett henne skikkelig sliten. Det er ikke en rase jeg kommer til å ha igjen. Litt liten og mye lyd for min smak. Lyd er en treningssak men det skal mye trening til for å få en stille dp!

Enig i alt egentlig. Rotta kan også repetere lenge. Takler helt fint fellestrening i en time uten å bli uinteressert.

Så lenge man bygger opp en god lek fra de er små, så er min erfaring at lek er gull å belønne med. Men man må jobbe aktivt med det fra de er små, man får det som regel ikke gratis. Rasen er supermorsom å trene i agility, de er kjempe kvikke og raske, og de liker å jobbe.

Jeg mener rasen passer til samtlige av punktene du har listet opp. Min erfaring er at selv de dårlige individene er miljøsterke. Det er altså ikke her problemet til rasen ligger. Det er heller nervøsitet overnfor folk og hunder (og da bjeffing og gjerne "angrep er beste forsvar"-løsning fra hundenes side).

Det har som nevnt vært mye dårlig mentalitet på rasen, men det har blitt og blir jobbet aktivt med, og rasen er på god vei. Men det er uten tvil en rase jeg ville brukt ekstra tid på å undersøke før valg av oppdretter og individ. Ikke ta det oppdrettere sier for god fisk, men besøk hundene og helst se dem i forskjellige situasjoner. Det skal være morsomme klovnehunder som ikke er redde. Sier en oppdretter at hunden er reservert, så ville jeg styrt unna (da reserverthet lenge har betydd noe annet i dette miljøet). Jeg kan gjerne anbefale en oppdretter jeg vet har kjempe trivlige hunder, og som tar mentalitet på alvor.

Det er lite sykdom på rasen, men sjekk at oppdretter følger klubbens krav.

Enig i det som blir skrevet over ang lyd. Får du en dvergpinscher som bjeffer mye, så er det vanskelig/umulig å få den til å være helt stille. Som regel får man en som er midt på treet, og da er det relativt greit å sette restriksjoner på når det er greit å bjeffe. Men ikke forvent en helt stille hund. De skal forøvrig ikke bjeffe for ingenting (gneldre), men de varsler. Forøvrig har jeg selv en dvergpinscher som ikke bjeffer, det er ikke på grunn av meg, hun bare er sånn. Pleier å si at hun er feilvare

Ooog enig.

Jeg har ikke så mye erfaring med rasen annet enn at jeg har en selv, og at jeg stopper og snakker med nesten alle DPeiere jeg møter på veldig enig i det Elisabeth skriver ang miljø. Min tar alt på strak labb, bortsett fra mennesker. Det er forsåvidt noe som faktisk har forverret seg jevnt siden 17 måneders alder, til tross for mye jobbing. Nå har jeg helt sikkert gjort mye feil ift han, men bortsett fra dette med mennesker så er han faktisk en super hund. Han har veldig god lek, noe jeg ikke begynte å jobbe med før han var en 9 mnder. Kan leke over alt og synes det er dødsår gøy. Kjempe lett og belønne. Har jeg ikke godbiter plukker jeg opp en pinne eller en kongle på tur, så kan han gjøre hva som helst bare for å få leke litt han er ganske lydig, og hadde gått veldig mye løs hvis det ikke hadde vært for usikkerheten på folk, spesielt barn. Dette er også grunnen til at jeg ikke har turt å starte. Før sommerferien i fjor var han strengt tatt startklare i både LP og AG, AG uten nevneverdig innsats egentlig. Bare naturtalent! Før jul tok vi fly for første gang, i kabinen. I et bittelite wideroe fly som bråker som et reint helve*e. Rotta lå og sov han. Brydde seg plutselig ikke om folk rundt eller noe, han bare fungerte og oppførte seg.. Var flybytte og generelt mye stress og venting. Min er ikke særlig bråkete av seg heller, kun hvis han får stå og passe på i en hage, og når det kommer fremmede inn. Gir seg fort, eller senker volumet ibetraktelig når han får beskjed. På tur hører man ikke et knyst fra han, og i trening er han helt stille bortsett fra litt frustrasjonslyd når han ikke får til noe eller synes det er veldig ekkelt, noe som forøvrig kun gjelder apport

Det er utrolig kule hunder, spesielt når man får de til. Tror egentlig ikke det skal være sånn kjempevanskelig å få til en fin DP om man har litt erfaring og et godt utgangspunkt i valpen. Har en lei mistanke om at min kanskje hadde vært helt stødig om noen andre hadde hatt han, og gjerne at han hadde hatt en god hund å støtte seg til.

[Maria]

For å være helt ærlig tenker jeg at dem blir for "pinglete". Men så har jeg ikke møtt særlig mange av dem heller. Jeg er jo litt opptatt av utseende også, og burde vel spesifisert det. Liker hunder som ser litt barske ut, hvis du skjønner? Terriere har jeg vært inne på, da spesielt irsk terrier. Men den blir for høy igjen. Parson KAN være et alternativ, men med terriere er jeg litt skeptisk jaktinstinktet. Hvordan er dem å ha løs i skogen og slikt? Og er dem så "sta" og "egen" mange vil ha det til? JRT har jeg også snust bittelitt på. Dog er jeg litt skeptisk den lange ryggen. Jeg liker kvadratiske hunder uten dvergpreg.

Fair enough Man skal like utseendet og typen hund også! Papillon er ikke pinglete, men er mye mer miniatyr enn parson og dsg f.eks. Det er helt klart en forskjell på det

[Annik]

Jeg synes egentlig det er litt trist at så mange har et så negativt syn på DP som det framstår i denne tråden(og enkelte andre tråder hvor de har blitt diskutert). Jeg kan heller ikke skryte på meg super-erfaring når det kommer til dvergpinscher, men jeg har jo erfaringen jeg har fått fra Milo, jeg har snakket med så godt som alle jeg har møtt på med dvergpinscher de siste 5 årene og jeg har en oppdretter i familien. Så litt erfaring sitter jeg jo med likevel.

I mine øyne var dvergpinscheren en utrolig utsatt rase når det kommer til dårlig avl for noen år siden, men det virker som at det har skjerpet seg en del. Men man burde fremdeles være nøye på oppdretter, da det fremdeles er en del dritt ute og går(men slik har jeg inntrykk av at det er på de fleste raser, i en eller annen grad..?). Dessverre er det fryktelig mange DP'er som blir behandlet som veskehunder, og det kan vel også ha noe å si for hvordan enkelte av de oppfører seg og hvorfor enkelte av de er nervøse og ikke minst gneldrer en del? Jeg har sett så fryktelig mange av de som ikke får i nærheten av den aktiviseringen de trenger, og det er ofte de som har vært mest problematiske.

Milo er iallefall ikke i nærheten av slik dvergpinschere har blitt framstilt av flere i denne tråden, og de aller fleste DP'ene jeg har møtt ligger også ganske langt unna dette. Jeg ville absolutt hilst på noen og kanskje besøkt noen oppdrettere om det er en rase du er nysgjerrig på. De er superkule hunder med mye fart

[Mardina]

Terriere har jeg vært inne på, da spesielt irsk terrier. Men den blir for høy igjen. Parson KAN være et alternativ, men med terriere er jeg litt skeptisk jaktinstinktet. Hvordan er dem å ha løs i skogen og slikt? Og er dem så "sta" og "egen" mange vil ha det til?

Min Airedale terrier hadde ikke særlig jaktinstinkt (sånn bortsett fra på katter, men hvilken hund har ikke det? ) og jeg hadde henne løs på fjellet og i skogen uten problemer

Mange terriere er sta ja, men jeg personlig synes det er litt av sjarmen ved terriere Da får jeg litt å "jobbe" med.... Og ikke alle terriere er gneldrebikkjer

[Elisabeth00]

Milo er iallefall ikke i nærheten av slik dvergpinschere har blitt framstilt av flere i denne tråden, og de aller fleste DP'ene jeg har møtt ligger også ganske langt unna dette. Jeg ville absolutt hilst på noen og kanskje besøkt noen oppdrettere om det er en rase du er nysgjerrig på. De er superkule hunder med mye fart

Veldig enig i dette, og mye av det har nok å gjøre med at folk legger mer merke til hunder som oppfører seg som tullinger kontra hunder som gjør lite ut av seg. Den som gikk pent forbi sammen med eieren la man kanskje ikke merke til en gang...

Jeg har f.eks inntrykket av at DS er mer gneldrete enn DP, og det har nok bare å gjøre med at jeg ikke er så kjent i DS miljøet, og faktisk legger mer merke til de DSene vi møter som faktisk gneldrer og oppfører seg som tullinger.

En annen ting er det du nevner med at en del av disse som skaffer seg en dvergpinscher faktisk ikke er klar over hva de får. De kjøper seg en søt, liten miniatyr, og behandler den deretter, mens de kanskje heller burde hatt en cavalier, eller en annen selskapshund. Pinscher/schnauzer-rasene er tøffe hunder, og ting kan fort skli ut om man ikke setter grenser.

Det er ikke spesielt vanskelig å finne en god DP i dag, men man må være obs på oppdretteren og undersøke godt. Er man ny i miljøet ville jeg ikke stolt blindt på det oppdrettere sier, men dratt å møtt hundene og vurdert for meg selv.

[idastef]

En venninne har to DPer, den ene er veldig nervøs og den andre er bare glad. Søte hunder, og mye hund i liten kropp.

Jeg synes australsk terrier passer godt til dine krav. Selv om de er litt rektangulære har jeg aldri hørt om noen med helseproblemer knyttet til dette. Aussiterrierene går for å være "mykere" enn andre småterriere, og min er helt klart et eksempel på det. Han er veldig lettlært og veldig lærevillig, superførerfokusert. Går alltid løs på fjellet og i skogen. Har issues med andre hunder, men det tror jeg har med fortiden å gjøre (omplassert). Forrige aussien var ikke like førerfokusert, men vi prøvde heller aldri å lære han noe særlig mer enn noen få triks. Men med det jeg vet i dag tror jeg han også ville vært kreativ!

Vi har dog hatt litt uflaks med helse, første hunden hadde allergi, og denne har lavt stoffskifte. Førstnevnte tror jeg blant annet var et resultat av dårlig foring tidlig i livet, og sistnevnte vet jeg at er et oppdretterproblem. Men alle jeg har snakket med som kjenner rasen sier at de stort sett er friske, glade og lettlærte, om enn noe selektive i blant.