Gå til innhold
Hundesonen.no

9 mnd. gammel destroyer


Recommended Posts

Skrevet

Om du absolutt skal ha hunden løs i båndtvangen så for guds skyld ikke gjlr det i skog eller på fjell..

Second that, båndtvangen er for å verne om vilt i en slik sårbar tid som det nå er med nye små liv, osv. Selv om hunden kanskje ikke dreper en rådyrkilling så vil forstyrrelsene kunne føre til sprenging, avvisning fra mor/at de blir skilt, at de skader seg i flukt osv.. Ender kan ende med å forlate reiret om det blir for mye forstyrrelser også f.eks.

-

Lykke til med pøbelen, @ingvildoline , han roer seg nok så snart han får fresa av seg :)

Skrevet

Som nevnt prøver han seg på ulovlig tygging når vi er hjemme også. Men da kan vi gå inn med en gang, si "nei", og fjerne han fra tingen eller fjerne tingen fra han.

Så – hva er det jeg gjør feil? Hva er det jeg ikke ser, ikke skjønner?

Det at du gir oppmerksomhet for tygginga, forsterker det :) Og når du forsvinner, forsvinner også «straffen». Da belønner han seg selv i stedet og fortsetter å forsterke atferden. «Nei» har også mistet sin betydning virker det som. Hva gjør dere når dere sier «nei»? får han et alternativ?

Jeg ville begynt å overse, det dere kan overse - evt fjerne han fra det han tygger på og sette han noen sekunder på soverommet for detter å ta han ut igjen. Altså, soverommet blir timeout. dere kan også feste et bånd et sted på stua og sett han der når han begynner å tygge på ting - det er ofte veldig effektiv. Det skal ikke brukes som straff - så når han fjernes leier du han bare vekk og går fra han. Trenger ikke si noe.

Kan fint være at han kjeder seg på ett eller annet tidspunkt iløpet av dagen, men det kan også være homroner i full sving, som gjør at han blir usikker. Sett opp et kamera så dere får filmet det - da er det enklere å se hvorfor han tygger på ting.

Du får ikke til å sette opp andre typer sperrer - eller ting som gjør at han ikke kan nå opp til ting? Feks sette stolene på bordet i en periode. Gjør det hele litt mer vanskelig for han.

Du kan også legge ut en Kong med litt snacks og tørrfôr når dere er hjemme og lær han å velge Kongen foran rampe-oppførsel.

Legg den ut når dere går og se om han velger å benytte seg av den etterhvert.

og som mange andre skriver - la han få løøøpe! Rasen har masse kropp den vil bruke til noe fornuftig :)

  • Like 1
Skrevet

Mulig at jeg har oversett noe, men har dyret andre ting å tygge på? Hos meg har det alltid flyti utover med tyggebein av diverse str og typer.

Da jeg hadde valp som prøvde seg på tygging på ulovlige ting var det å fjerne dyret fra det ulovlige og stappe et tyggebein inn i gapet evt kaste tyggebeinet avgårde.

Når jeg passet ham gikk han bevisst etter andre ting enn tyggebeina og leken han hadde tilgjengelig. Han tok et nei for et nei, men gikk gjerne ikke lange tiden før han prøvde seg igjen.

Skrevet

Når jeg passet ham gikk han bevisst etter andre ting enn tyggebeina og leken han hadde tilgjengelig. Han tok et nei for et nei, men gikk gjerne ikke lange tiden før han prøvde seg igjen.

Kanskje han opplever at det er da oppmerksomheten kommer? :) Kjipt å leke med egne ting om man ikke får noe igjen for det i alle fall (nei, jeg vet ikke altså, bare idemyldrer :))

Skrevet

Altså, Meesha og Arthur er jo like gamle, og Arthur er helt lik! De er valper, og full i ****. Jeg bruker bur til Arthur når han er alene nå, det er det eneste som fungerer rett og slett. Jeg lever i håpet om at det går over snart, og det synes jeg du også skal gjøre :) Jeg er imot bur på premanent basis, men synes det er helt greit å bruke i en overgangsfase i slike tilfeller som dette :)

Skrevet

Det at du gir oppmerksomhet for tygginga, forsterker det :) Og når du forsvinner, forsvinner også «straffen». Da belønner han seg selv i stedet og fortsetter å forsterke atferden. «Nei» har også mistet sin betydning virker det som. Hva gjør dere når dere sier «nei»? får han et alternativ?

Jeg ville begynt å overse, det dere kan overse - evt fjerne han fra det han tygger på og sette han noen sekunder på soverommet for detter å ta han ut igjen. Altså, soverommet blir timeout. dere kan også feste et bånd et sted på stua og sett han der når han begynner å tygge på ting - det er ofte veldig effektiv. Det skal ikke brukes som straff - så når han fjernes leier du han bare vekk og går fra han. Trenger ikke si noe.

Kan fint være at han kjeder seg på ett eller annet tidspunkt iløpet av dagen, men det kan også være homroner i full sving, som gjør at han blir usikker. Sett opp et kamera så dere får filmet det - da er det enklere å se hvorfor han tygger på ting.

Du får ikke til å sette opp andre typer sperrer - eller ting som gjør at han ikke kan nå opp til ting? Feks sette stolene på bordet i en periode. Gjør det hele litt mer vanskelig for han.

Du kan også legge ut en Kong med litt snacks og tørrfôr når dere er hjemme og lær han å velge Kongen foran rampe-oppførsel.

Legg den ut når dere går og se om han velger å benytte seg av den etterhvert.

og som mange andre skriver - la han få løøøpe! Rasen har masse kropp den vil bruke til noe fornuftig :)

Jeg kan absolutt ikke overse, da ender jeg i ytterste konsekvens opp med syk hund og en "regning" på flere tusen fordi han spiser opp tingene mine.

Alternativet når vi sier "nei" er å slutte med adferden og få "belønning" for det – vise han til plassen sin eller til noe han har lov å tygge på og et kort "nå var du flink".

Timeout benyttet vi en del da han var yngre, det fungerte veldig bra. Det bruker vi enda, men det må brukes mer, ser jeg. For det fungerer på raptuser, hopping, og de få ganger han bjeffer. Vi har dessverre ikke stor nok stue til å sette fast et bånd noe sted, da må han stå i kjempekort bånd for å ikke komme bort til noe (om noen lurer, ja, det er trangt her :P). Stoler på bordet var kjempesmart!

Mulig at jeg har oversett noe, men har dyret andre ting å tygge på? Hos meg har det alltid flyti utover med tyggebein av diverse str og typer.

Da jeg hadde valp som prøvde seg på tygging på ulovlige ting var det å fjerne dyret fra det ulovlige og stappe et tyggebein inn i gapet evt kaste tyggebeinet avgårde.

Det har han! :) Det ligger alltid margbein, tauknuter, bamser og slikt fremme til han. Han velger ofte også disse. Han er en tygger generelt, liker å bruke munnen virker det som (han bærer bl.a. stort sett alltid på pinner når vi går tur, elsker å kampeleke og lignende).

Når jeg passet ham gikk han bevisst etter andre ting enn tyggebeina og leken han hadde tilgjengelig. Han tok et nei for et nei, men gikk gjerne ikke lange tiden før han prøvde seg igjen.

Hjemme velger han som nevnt over i innlegget mitt ofte sine egne leker. Men det skal nevnes at det er mest når vi er i samme rom. Det ulovlige er for fristende når vi forlater rommet ;)

Kanskje han opplever at det er da oppmerksomheten kommer? :) Kjipt å leke med egne ting om man ikke får noe igjen for det i alle fall (nei, jeg vet ikke altså, bare idemyldrer :))

Tjæ, når han tygger på noe ulovlig er det ikke annen oppmerksomhet enn "nei" og at han fjernes fra tingen/tingen fjernes fra han, evt. at han settes på soverommet noen minutter om han er hyper. Når han leker med sine egne ting kan gjerne vi holde fast i det slik at det blir dralek, jeg klør på'n når han tygger på margbeinet sitt, "det er riiiktig!" når han tygger på bamsen sin osv.

Altså, Meesha og Arthur er jo like gamle, og Arthur er helt lik! De er valper, og full i ****. Jeg bruker bur til Arthur når han er alene nå, det er det eneste som fungerer rett og slett. Jeg lever i håpet om at det går over snart, og det synes jeg du også skal gjøre :) Jeg er imot bur på premanent basis, men synes det er helt greit å bruke i en overgangsfase i slike tilfeller som dette :)

Håpet om at "det går snart over" er en stor del av det som driver meg frem til han blir voksen og forhåpentligvis fornuftig :lol: Om noen av de andre tiltakene ikke fungerer, så må vi bare bruke bur. Jeg håper vi slipper det, men må man, så må man :)

Dita blir en sånn her om hun ikke får løpt nok: attachicon.gifdalek.jpg

:lol::lol:

Skrevet

Hjemme velger han som nevnt over i innlegget mitt ofte sine egne leker. Men det skal nevnes at det er mest når vi er i samme rom. Det ulovlige er for fristende når vi forlater rommet ;)

Han tygget på sitt eget bein også altså. Og han begynte stort sett å tygge på andre ting når vi snudde ryggen til, men han stoppet ikke av seg selv selv om han så at vi så på han. Måtte NEI til. Men vi gjorde ikke noe mer ut av det enn det. Og han sluttet jo. :P Men bare en liten stund :P

Skrevet

Han tygget på sitt eget bein også altså. Og han begynte stort sett å tygge på andre ting når vi snudde ryggen til, men han stoppet ikke av seg selv selv om han så at vi så på han. Måtte NEI til. Men vi gjorde ikke noe mer ut av det enn det. Og han sluttet jo. :P Men bare en liten stund :P

Denne berømte grensen, vettu – den mååå dyttes litt i for å se om den flytter seg... :P Men det gjør den ikke, så jeg satser på at det går inn en vakker dag.

Skrevet

Det er lov å snakke til de så de forstår også altså. De tåler det :lol:

Tro meg, jeg gjør det. Et "nei" er ikke alltid et "nei", det kan være et "MEN I HÆLVETTA DA, NEI!!!!". And everything in between, så er det litt selektivt hvorvidt han hører på eller ikke :lol:

Skrevet

For min del, når jeg hadde pubertetstroll, ble løsningen og øke aktivitet (selv om hun fikk mye fra før) og da fortrinnsvis på morgenen, slik at hun var sliten når jeg dro. Og jeg gikk ikke bare en liten tur, hunden fikk trekke og/eller løpe i 45-60 min. Dog hadde jeg en liten uke hvor jeg hadde med meg hunden i bilen på jobb, for og få brutt vanen (etter en periode med ødelegging). Kunne selvfølgelig ha puttet henne i bur hjemme, men er ingen stor fan av det så synes det er bedre og ha med i bilen slik at jeg kan lufte flere ganger ila arbeidsdagen.Hun ble sitt ukompliserte udestruktive selv igjen etter hormonrunden var ferdig, og fungerte fint mens det pågikk så lenge hun fikk trim før jobb.

Konklusjon fra meg: Enten mer trim, om det er fysisk eller mental stimuli som er best må vurderes i hvert enkelt tilfelle, fortrinnsvis før man drar fra dem, slik at de er slitne da.

Eller ta med hunden på jobb/i bil e.l. til perioden er over (forutsatt at den får nok trim og ikke ødelegger pga manglende stimulering).

Evt nødløsning, sett de på et rom med lite muligheter for destruering slik at de ikke har noe annet valg enn og evt bruke leker/tyggeting du har lagt igjen, om de kjeder seg.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...