Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan gjøre flytting så positiv som mulig?


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Jeg flytter nå i påsken, og det blir jo mye fram og tilbake samt at det blir mye nytt for bikkjus. Jeg er litt redd for at det blir for lite tid til å få henne til å tilpasse seg nytt sted og nye mennesker. Hvordan gjør man dette til noe positivt?

Hun er relativt tilpasningsdyktig, men hun er ganske gira og litt rastløs på nye steder. Jeg er redd for at hun skal pipe og stresse etter påskeferien når jeg begynner på skolen igjen. Det er jo absolutt ikke noe jeg vil at hun skal gjøre, for det er ikke bra for henne eller meg.

Jeg begynner flyttingen i morgen, så det blir mye kjøring/bussing fram og tilbake både på mandag, tirsdag og kanskje onsdag. Det betyr at jeg har torsdag -> mandag til å pakke ut og få litt orden. Jeg er derfor redd for at Luna ikke for rolige nok omgivelser til å selv roe seg ned.

Hvordan ville dere gjort dette for å få en best mulig overgang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg pakker alt. Tar med seng i første flyttelass for vi ahr altid sovet på nye plassen første natten. Så når vi kommer med sengen så er det den første som kommer på plass. Så begynner jeg med alt det anre og hunden gr midt oppi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meesha var fire mnd. da vi flyttet, vi tok det over to-tre dager også brukte vi kanskje to dager på å komme "på plass" i ny leilighet. Meesha ble passet av venner av meg da det stod på "som verst", men da vi hadde fått transportert alle tingene og satt esker og sekker inn i rommene de hørte til så tenkte jeg ikke mer over det. Han var litt urolig første dagen, for det var jo ikke "hjemme", men så var det ikke noe stress. Han sover med oss i sengen og så lenge han har menneskene sine var det ikke noe problem.

For Luna sin del ville jeg funnet pass mandag, tirsdag og onsdag, når du kjører/busser. Fra torsdag av ville jeg hatt henne med deg, og sett det an om hun var veldig urolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke bikkja være hos noen kjente de dagene du styrer med flytting? Hos en hunden kjenner og synes er ålreit.

Tja. Har vel egentlig ingen som hun føler seg helt trygg hos. Hvis jeg ikke er der så ender det jo opp med at hun stresser og sutrer der også.

Jeg har tenkt til å, som @lijenta sier, å ta med senga i første omgang. Så ta esker. Og hunden skal jo ikke være med fram og tilbake hele tiden, men hun blir nok med for å sove der. Så kan hun nok enten være med tilbake til foreldrene mine og være der mens vi flytter ting, så tar jeg henne med til leiligheten på kvelden.

Meesha var fire mnd. da vi flyttet, vi tok det over to-tre dager også brukte vi kanskje to dager på å komme "på plass" i ny leilighet. Meesha ble passet av venner av meg da det stod på "som verst", men da vi hadde fått transportert alle tingene og satt esker og sekker inn i rommene de hørte til så tenkte jeg ikke mer over det. Han var litt urolig første dagen, for det var jo ikke "hjemme", men så var det ikke noe stress. Han sover med oss i sengen og så lenge han har menneskene sine var det ikke noe problem.

For Luna sin del ville jeg funnet pass mandag, tirsdag og onsdag, når du kjører/busser. Fra torsdag av ville jeg hatt henne med deg, og sett det an om hun var veldig urolig.

Jeg har som sagt ingen som kan ha 100% ansvar for henne de dagene, men hun kan jo være hjemme der jeg bor nå mens vi kjører ting fram og tilbake. Når vi trenger pause går vi en tur med Luna før vi begynner litt igjen. Også blir hun med på kvelden for å sove sammen med meg. Tenker også å gi henne noen griseører de neste dagene, i hvert fall på kvelden før vi skal sove, så kanskje hun tenker at det ikke er så farlig i leiligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som sagt ingen som kan ha 100% ansvar for henne de dagene, men hun kan jo være hjemme der jeg bor nå mens vi kjører ting fram og tilbake. Når vi trenger pause går vi en tur med Luna før vi begynner litt igjen. Også blir hun med på kvelden for å sove sammen med meg. Tenker også å gi henne noen griseører de neste dagene, i hvert fall på kvelden før vi skal sove, så kanskje hun tenker at det ikke er så farlig i leiligheten.

Det synes jeg høres lurt ut :) Nå tenkte jeg ikke på at Luna sikkert er voksen, min var jo enda så liten da vi flyttet at jeg ikke ville la han være alene i 6-7 timer som en voksen hund jo tåler helt fint. Å gi griseører og sånt kan nok gjerne være med på å skape positive assosiasjoner, det skader i alle fall ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg høres lurt ut :) Nå tenkte jeg ikke på at Luna sikkert er voksen, min var jo enda så liten da vi flyttet at jeg ikke ville la han være alene i 6-7 timer som en voksen hund jo tåler helt fint. Å gi griseører og sånt kan nok gjerne være med på å skape positive assosiasjoner, det skader i alle fall ikke :)

Så bra. Da satser jeg på å gjøre det sånn. Hun er jo 3 om et par mnd, så det skulle bare mangle at hun klarte 6-8 timer alene :P

Jeg tror nesten det skal gå greit så lenge hun ikke er med fram og tilbake hele tiden. Hun blir så gira og kanskje nødig stresset av å gjøre sånt, selv om hun sikkert hadde syntes det var supert. Men igjen, vil jo ikke stresse henne mer enn nødvendig nå i starten. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi flyttet i fjor høst, da var min 2,5 år. Gjorde ikke spesielt mye ut av det, men, han er en som er veldig trygg og stødig da. Selve flyttedagen var han hos oppdretter, men sov med oss i nye huset første natta. Ble lite tid til gode turer de første dagene, så den dårlige samvittigheten var egentlig det verste :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet inn hit i november i fjor og gjorde heller ikke noe store greier ut av det. Klart det var litt styr og stress den helgen jeg holdt på, men jeg synes Teo taklet det fint :)

Han slo seg til ro her med en gang. Jeg trodde det skulle ta lenger tid, da han ofte bruker tid på å roe seg ned på nye steder. Men det virker som om han var glad for å komme seg bort fra den forrige leiligheten (den var ikke bra å bo i for noen av oss). Søndagen måtte han være alene her for første gang i ca 1 1/2 time, mens jeg dro for å levere leiebilen. Og det virket som han knapt hadde merket at jeg var borte.... :P Så det gikk knirkefritt. Hunder er stort sett tilpasningsdyktige, så lenge eieren er i nærheten :) Så mitt råd er å ikke stresse unødig med hele flytteprosessen.... Kanskje lettere sagt enn gjort da.... :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres det jo ut som Luna er DET nervevraket, og det er hun vel ikke? Flytt tingene dine og hent henne når du har flytta alt. Om hun tutler litt rundt og er rastløs fordi hun skjønner at noe er på gang, så er ikke det noe stort problem. La henne få et sted å ligge med griseøret sitt mens du rydder på plass og ordner, og ikke gjør noe mer nummer ut av det enn det. :)

Lykke til med flytting!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flytta 160 mil ene dagen, dro 7 timer på jobb andre dagen. Han er også med på kurs, hvor han sitter 7 timer alene på hotellrommet på dagen, og enda noen timer på kvelden :P Har en helt vanlig hund egentlig, om enn litt skrullete. Han er ikke et nervevrak, men heller ikke kjempe stødig i miljø.. Går helt fint det :)
Forvent at det går bra, så går det sikkert bra. Uansett så tipper jeg hun tåler hun å være litt forfjamset og urolig en dag over å være på et nytt sted uten at det trenger bety noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker at dersom du ikke tenker at det kommer til å bli ett problem så blir det ikke ett problem.

Jeg har flytta med hunder noen ganger og jeg har aldri engang vurdert tanken på at det kan være ett problem for hunden, jeg har tatt det for gitt at bikkja har slått seg til ro der jeg er jeg.

Så mitt tips, ikke lag ett problem - eller tenk at det KAN bli ett problem for da blir det garantert ett problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

X'en (eldstetispa i huset) har flyttet tre ganger, og det har aldri vært en bekymring.

Men uansett om vi er på besøk eller har booket overnatting - eller flytter, så er hun typen som stormer inn, tenker "kult, nytt sted," utforsker for å kartlegge hvor kjøkkenet er (der er det tross alt størst sjanse for å få mat), leter etter sofa og seng, tester hva slags regler det er for å ligge i sofa, og er deretter likeglad.

Under selve bære møbler og kasser-prosessen har hun vel som regel ligget i bilen, så hun ikke skal være i veien eller smette ut døra som åpnes 4713 ganger. Men hun har vært med inn i nye hjem som står helt tomme uten våre ting hun kan "identifisere" som kjent, og har slått seg godt til ro der også, lagt seg ned og snorket mens vi mennesker har målt og tegnet opp for å møblere på papiret og planlegge.

De fleste hunder er veldig tilpasningsdyktige, og jeg har heller aldri tenkt på noen tilvenningsfase før hunden er hjemme alene etter flytting.

Men om du er bekymret, kan du jo dedikere ett rom som du gjør helt klart og lar henne tilbringe tid i, så hun blir fortrolig med det, om resten av huset fremdeles er på halv åtte (og det er det jo gjerne, det tar tid å komme på plass... Sier jeg til meg selv, som flyttet for fire år siden og fremdeles har kasser å pakke ut...). Som @Gråtass sa en gang - hunder er ikke redd for mat, så en labrador lar seg vel også bestikke med godsaker for å få gode assosiasjoner.

Og for at du skal være rolig mens du er på skolen, kan du jo teste småturer i løpet av påska, så du kan være trygg på at hun gir blaffen og slapper av etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet to ganger med min forrige hund, og det var aldri et problem. Hun var på gamlestedet frem til alt var flyttet, så tok jeg henne med meg på "siste flyttelasset". Så lenge hun hadde oss og teppet sitt, så var det samme for henne hvor hun var. Men hunder er jo forskjellige, kanskje din er litt mer var for sånt? Tror uansett hun vil roe seg fort når dere er der og hun forstår dere blir værende. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har flyttet en del ganger med Koda og jeg har aldri brydd meg om å ta hensyn til han. Har pakket og flyttet og luftet hunden om hverandre. Jeg forventer at min hund skal klare å være med på flytting uten at han blir helt tussete.

Jeg har aldri hatt hundepasser til han når jeg har flyttet, men vi har alltid vært flere om å flytte så det har løst seg sånn at han har fått 3 turer når han har trengt det.

Vi har alltid med leke, vannskål og tyggebein. Han har funnet roen ganske fint alle gangene. Hvis døren må stå mye åpen så har hunden lagt i bilen eller vi har bundet han fast ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei igjen! Nå har jeg endelig fått stabilt internett :D

Tusen takk for mange gode svar! Jeg fikk lest alle før jeg flyttet, men dessverre orket jeg ikke svare via mobil da jeg har hatt så mye å gjøre + at jeg ikke har hatt internett. Det har faktisk gått veldig bra! Hun ligger og sover og slapper av når vi er inne, hun har blitt veldig glad i menneskene jeg bor med, så jeg synes det går veldig greit. Hun fikk en del okseører i starten, både inne på rommet mitt og rundt om i leiligheten, bare for å gjøre hele flyttinga litt mer positiv. Hun har ikke vært urolig heller når jeg har gått ut. Den ene flatmaten min ble helt urolig da jeg kom inn i leiligheten uten hunden, for hvor var hun? Hun satt på rommet mitt, og hun hadde ikke laget en eneste lyd. Dette til tross for at han hadde satt på masse musikk, gått masse rundt i leiligheten og lagde mat(!). Ikke verst :)

MEN hun har ikke vært seg selv de siste 3/4 ukene. Ca. 1-2 uker før vi flyttet så begynte hun å oppføre seg veldig merkelig. Luna bjeffer sånn ca aldri. Hun synes nærmest det er ukomfortabelt å bruke stemmen sin. Derfor synes jeg det er veldig rart at hun i det siste har begynt å bjeffe/knurre på ALT. Nesten en uke før vi flyttet så begynte hun å bjeffe på en liten gutt (kanskje 10-12 år) på bussen, fordi han mistet skateboardet sitt. Hun har bjeffet på folk som har kommet litt brått på f.eks. rundt en sving eller ut fra en sidegate. De første dagene i ny leilighet bjeffet og knurret hun på alle jeg bor med hver gang de kom ut av rommet sitt, eller da de kom hjem. De siste to ukene har hun bjeffet på MINST en person hver gang jeg har hatt henne med på jobb. Det virker som om det er uprovosert, for hun løper bort for å hilse når de kommer inn i butikken, og de fleste skal hun bare snuse litt på så er hun ferdig, mens andre bjeffer hun intenst på. I dag bjeffet hun på en liten jente som så på fisk. Jeg skjønner virkelig ikke hva som skjer, og jeg liker det absolutt ikke. Er det noen av dere som kan komme med noe lurt?

EDIT: Jeg håpet jo inderlig først at det var løpetid, men nå har det gått så lang tid uten at den har kommet, så jeg har gitt opp håpet om at det er derfor hun oppfører seg rart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Priscilla og meg har bodd på 9 ulike adresser i løpet av hennes 11 årige liv (effekten av å være "studenthund").

Det har vært null stress å flytte med hund (akvariene på hendholdsvis 240 og 375l derimot, ga jeg opp ved 4. flytting), hun er vant til å være med rundt om kring og tilpasser seg fort! Dog blir hun alltid litt bekymret for å ikke få være med når det pakkes, så jeg tar noen hensyn. Utover i flyttinga får hun ligge i bilen (da har man nemlig fått være med...). På det nye stedet legges det frem en hundeseng etc på egnet sted, og da er hun "hjemme". Hvis mulig foretrekker jeg å flytte oss selv på lørdag, så hun får søndagen med selskap på nytt sted, før hun er alene som vanlig på mandag.

Edit: så at du alllerede hadde flyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
×
×
  • Opprett ny...