Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan gjøre flytting så positiv som mulig?


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Jeg flytter nå i påsken, og det blir jo mye fram og tilbake samt at det blir mye nytt for bikkjus. Jeg er litt redd for at det blir for lite tid til å få henne til å tilpasse seg nytt sted og nye mennesker. Hvordan gjør man dette til noe positivt?

Hun er relativt tilpasningsdyktig, men hun er ganske gira og litt rastløs på nye steder. Jeg er redd for at hun skal pipe og stresse etter påskeferien når jeg begynner på skolen igjen. Det er jo absolutt ikke noe jeg vil at hun skal gjøre, for det er ikke bra for henne eller meg.

Jeg begynner flyttingen i morgen, så det blir mye kjøring/bussing fram og tilbake både på mandag, tirsdag og kanskje onsdag. Det betyr at jeg har torsdag -> mandag til å pakke ut og få litt orden. Jeg er derfor redd for at Luna ikke for rolige nok omgivelser til å selv roe seg ned.

Hvordan ville dere gjort dette for å få en best mulig overgang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg pakker alt. Tar med seng i første flyttelass for vi ahr altid sovet på nye plassen første natten. Så når vi kommer med sengen så er det den første som kommer på plass. Så begynner jeg med alt det anre og hunden gr midt oppi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meesha var fire mnd. da vi flyttet, vi tok det over to-tre dager også brukte vi kanskje to dager på å komme "på plass" i ny leilighet. Meesha ble passet av venner av meg da det stod på "som verst", men da vi hadde fått transportert alle tingene og satt esker og sekker inn i rommene de hørte til så tenkte jeg ikke mer over det. Han var litt urolig første dagen, for det var jo ikke "hjemme", men så var det ikke noe stress. Han sover med oss i sengen og så lenge han har menneskene sine var det ikke noe problem.

For Luna sin del ville jeg funnet pass mandag, tirsdag og onsdag, når du kjører/busser. Fra torsdag av ville jeg hatt henne med deg, og sett det an om hun var veldig urolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke bikkja være hos noen kjente de dagene du styrer med flytting? Hos en hunden kjenner og synes er ålreit.

Tja. Har vel egentlig ingen som hun føler seg helt trygg hos. Hvis jeg ikke er der så ender det jo opp med at hun stresser og sutrer der også.

Jeg har tenkt til å, som @lijenta sier, å ta med senga i første omgang. Så ta esker. Og hunden skal jo ikke være med fram og tilbake hele tiden, men hun blir nok med for å sove der. Så kan hun nok enten være med tilbake til foreldrene mine og være der mens vi flytter ting, så tar jeg henne med til leiligheten på kvelden.

Meesha var fire mnd. da vi flyttet, vi tok det over to-tre dager også brukte vi kanskje to dager på å komme "på plass" i ny leilighet. Meesha ble passet av venner av meg da det stod på "som verst", men da vi hadde fått transportert alle tingene og satt esker og sekker inn i rommene de hørte til så tenkte jeg ikke mer over det. Han var litt urolig første dagen, for det var jo ikke "hjemme", men så var det ikke noe stress. Han sover med oss i sengen og så lenge han har menneskene sine var det ikke noe problem.

For Luna sin del ville jeg funnet pass mandag, tirsdag og onsdag, når du kjører/busser. Fra torsdag av ville jeg hatt henne med deg, og sett det an om hun var veldig urolig.

Jeg har som sagt ingen som kan ha 100% ansvar for henne de dagene, men hun kan jo være hjemme der jeg bor nå mens vi kjører ting fram og tilbake. Når vi trenger pause går vi en tur med Luna før vi begynner litt igjen. Også blir hun med på kvelden for å sove sammen med meg. Tenker også å gi henne noen griseører de neste dagene, i hvert fall på kvelden før vi skal sove, så kanskje hun tenker at det ikke er så farlig i leiligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som sagt ingen som kan ha 100% ansvar for henne de dagene, men hun kan jo være hjemme der jeg bor nå mens vi kjører ting fram og tilbake. Når vi trenger pause går vi en tur med Luna før vi begynner litt igjen. Også blir hun med på kvelden for å sove sammen med meg. Tenker også å gi henne noen griseører de neste dagene, i hvert fall på kvelden før vi skal sove, så kanskje hun tenker at det ikke er så farlig i leiligheten.

Det synes jeg høres lurt ut :) Nå tenkte jeg ikke på at Luna sikkert er voksen, min var jo enda så liten da vi flyttet at jeg ikke ville la han være alene i 6-7 timer som en voksen hund jo tåler helt fint. Å gi griseører og sånt kan nok gjerne være med på å skape positive assosiasjoner, det skader i alle fall ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg høres lurt ut :) Nå tenkte jeg ikke på at Luna sikkert er voksen, min var jo enda så liten da vi flyttet at jeg ikke ville la han være alene i 6-7 timer som en voksen hund jo tåler helt fint. Å gi griseører og sånt kan nok gjerne være med på å skape positive assosiasjoner, det skader i alle fall ikke :)

Så bra. Da satser jeg på å gjøre det sånn. Hun er jo 3 om et par mnd, så det skulle bare mangle at hun klarte 6-8 timer alene :P

Jeg tror nesten det skal gå greit så lenge hun ikke er med fram og tilbake hele tiden. Hun blir så gira og kanskje nødig stresset av å gjøre sånt, selv om hun sikkert hadde syntes det var supert. Men igjen, vil jo ikke stresse henne mer enn nødvendig nå i starten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi flyttet i fjor høst, da var min 2,5 år. Gjorde ikke spesielt mye ut av det, men, han er en som er veldig trygg og stødig da. Selve flyttedagen var han hos oppdretter, men sov med oss i nye huset første natta. Ble lite tid til gode turer de første dagene, så den dårlige samvittigheten var egentlig det verste :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet inn hit i november i fjor og gjorde heller ikke noe store greier ut av det. Klart det var litt styr og stress den helgen jeg holdt på, men jeg synes Teo taklet det fint :)

Han slo seg til ro her med en gang. Jeg trodde det skulle ta lenger tid, da han ofte bruker tid på å roe seg ned på nye steder. Men det virker som om han var glad for å komme seg bort fra den forrige leiligheten (den var ikke bra å bo i for noen av oss). Søndagen måtte han være alene her for første gang i ca 1 1/2 time, mens jeg dro for å levere leiebilen. Og det virket som han knapt hadde merket at jeg var borte.... :P Så det gikk knirkefritt. Hunder er stort sett tilpasningsdyktige, så lenge eieren er i nærheten :) Så mitt råd er å ikke stresse unødig med hele flytteprosessen.... Kanskje lettere sagt enn gjort da.... :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres det jo ut som Luna er DET nervevraket, og det er hun vel ikke? Flytt tingene dine og hent henne når du har flytta alt. Om hun tutler litt rundt og er rastløs fordi hun skjønner at noe er på gang, så er ikke det noe stort problem. La henne få et sted å ligge med griseøret sitt mens du rydder på plass og ordner, og ikke gjør noe mer nummer ut av det enn det. :)

Lykke til med flytting!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flytta 160 mil ene dagen, dro 7 timer på jobb andre dagen. Han er også med på kurs, hvor han sitter 7 timer alene på hotellrommet på dagen, og enda noen timer på kvelden :P Har en helt vanlig hund egentlig, om enn litt skrullete. Han er ikke et nervevrak, men heller ikke kjempe stødig i miljø.. Går helt fint det :)
Forvent at det går bra, så går det sikkert bra. Uansett så tipper jeg hun tåler hun å være litt forfjamset og urolig en dag over å være på et nytt sted uten at det trenger bety noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker at dersom du ikke tenker at det kommer til å bli ett problem så blir det ikke ett problem.

Jeg har flytta med hunder noen ganger og jeg har aldri engang vurdert tanken på at det kan være ett problem for hunden, jeg har tatt det for gitt at bikkja har slått seg til ro der jeg er jeg.

Så mitt tips, ikke lag ett problem - eller tenk at det KAN bli ett problem for da blir det garantert ett problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

X'en (eldstetispa i huset) har flyttet tre ganger, og det har aldri vært en bekymring.

Men uansett om vi er på besøk eller har booket overnatting - eller flytter, så er hun typen som stormer inn, tenker "kult, nytt sted," utforsker for å kartlegge hvor kjøkkenet er (der er det tross alt størst sjanse for å få mat), leter etter sofa og seng, tester hva slags regler det er for å ligge i sofa, og er deretter likeglad.

Under selve bære møbler og kasser-prosessen har hun vel som regel ligget i bilen, så hun ikke skal være i veien eller smette ut døra som åpnes 4713 ganger. Men hun har vært med inn i nye hjem som står helt tomme uten våre ting hun kan "identifisere" som kjent, og har slått seg godt til ro der også, lagt seg ned og snorket mens vi mennesker har målt og tegnet opp for å møblere på papiret og planlegge.

De fleste hunder er veldig tilpasningsdyktige, og jeg har heller aldri tenkt på noen tilvenningsfase før hunden er hjemme alene etter flytting.

Men om du er bekymret, kan du jo dedikere ett rom som du gjør helt klart og lar henne tilbringe tid i, så hun blir fortrolig med det, om resten av huset fremdeles er på halv åtte (og det er det jo gjerne, det tar tid å komme på plass... Sier jeg til meg selv, som flyttet for fire år siden og fremdeles har kasser å pakke ut...). Som @Gråtass sa en gang - hunder er ikke redd for mat, så en labrador lar seg vel også bestikke med godsaker for å få gode assosiasjoner.

Og for at du skal være rolig mens du er på skolen, kan du jo teste småturer i løpet av påska, så du kan være trygg på at hun gir blaffen og slapper av etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet to ganger med min forrige hund, og det var aldri et problem. Hun var på gamlestedet frem til alt var flyttet, så tok jeg henne med meg på "siste flyttelasset". Så lenge hun hadde oss og teppet sitt, så var det samme for henne hvor hun var. Men hunder er jo forskjellige, kanskje din er litt mer var for sånt? Tror uansett hun vil roe seg fort når dere er der og hun forstår dere blir værende. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har flyttet en del ganger med Koda og jeg har aldri brydd meg om å ta hensyn til han. Har pakket og flyttet og luftet hunden om hverandre. Jeg forventer at min hund skal klare å være med på flytting uten at han blir helt tussete.

Jeg har aldri hatt hundepasser til han når jeg har flyttet, men vi har alltid vært flere om å flytte så det har løst seg sånn at han har fått 3 turer når han har trengt det.

Vi har alltid med leke, vannskål og tyggebein. Han har funnet roen ganske fint alle gangene. Hvis døren må stå mye åpen så har hunden lagt i bilen eller vi har bundet han fast ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei igjen! Nå har jeg endelig fått stabilt internett :D

Tusen takk for mange gode svar! Jeg fikk lest alle før jeg flyttet, men dessverre orket jeg ikke svare via mobil da jeg har hatt så mye å gjøre + at jeg ikke har hatt internett. Det har faktisk gått veldig bra! Hun ligger og sover og slapper av når vi er inne, hun har blitt veldig glad i menneskene jeg bor med, så jeg synes det går veldig greit. Hun fikk en del okseører i starten, både inne på rommet mitt og rundt om i leiligheten, bare for å gjøre hele flyttinga litt mer positiv. Hun har ikke vært urolig heller når jeg har gått ut. Den ene flatmaten min ble helt urolig da jeg kom inn i leiligheten uten hunden, for hvor var hun? Hun satt på rommet mitt, og hun hadde ikke laget en eneste lyd. Dette til tross for at han hadde satt på masse musikk, gått masse rundt i leiligheten og lagde mat(!). Ikke verst :)

MEN hun har ikke vært seg selv de siste 3/4 ukene. Ca. 1-2 uker før vi flyttet så begynte hun å oppføre seg veldig merkelig. Luna bjeffer sånn ca aldri. Hun synes nærmest det er ukomfortabelt å bruke stemmen sin. Derfor synes jeg det er veldig rart at hun i det siste har begynt å bjeffe/knurre på ALT. Nesten en uke før vi flyttet så begynte hun å bjeffe på en liten gutt (kanskje 10-12 år) på bussen, fordi han mistet skateboardet sitt. Hun har bjeffet på folk som har kommet litt brått på f.eks. rundt en sving eller ut fra en sidegate. De første dagene i ny leilighet bjeffet og knurret hun på alle jeg bor med hver gang de kom ut av rommet sitt, eller da de kom hjem. De siste to ukene har hun bjeffet på MINST en person hver gang jeg har hatt henne med på jobb. Det virker som om det er uprovosert, for hun løper bort for å hilse når de kommer inn i butikken, og de fleste skal hun bare snuse litt på så er hun ferdig, mens andre bjeffer hun intenst på. I dag bjeffet hun på en liten jente som så på fisk. Jeg skjønner virkelig ikke hva som skjer, og jeg liker det absolutt ikke. Er det noen av dere som kan komme med noe lurt?

EDIT: Jeg håpet jo inderlig først at det var løpetid, men nå har det gått så lang tid uten at den har kommet, så jeg har gitt opp håpet om at det er derfor hun oppfører seg rart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Priscilla og meg har bodd på 9 ulike adresser i løpet av hennes 11 årige liv (effekten av å være "studenthund").

Det har vært null stress å flytte med hund (akvariene på hendholdsvis 240 og 375l derimot, ga jeg opp ved 4. flytting), hun er vant til å være med rundt om kring og tilpasser seg fort! Dog blir hun alltid litt bekymret for å ikke få være med når det pakkes, så jeg tar noen hensyn. Utover i flyttinga får hun ligge i bilen (da har man nemlig fått være med...). På det nye stedet legges det frem en hundeseng etc på egnet sted, og da er hun "hjemme". Hvis mulig foretrekker jeg å flytte oss selv på lørdag, så hun får søndagen med selskap på nytt sted, før hun er alene som vanlig på mandag.

Edit: så at du alllerede hadde flyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...