Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det noe du alltid begynner å gråte av? (klump-i-halsen-ting)


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har noen ting - noen relativt pinlige - som jeg alltid begynner å grine av.

- Russlands nasjonalsang sunget av mannskor (dette er en av de mer pinlige), eller andre kraftige "nå-marsjerer-vi-i-krigen-sanger.

- Reis meg opp, sunget av kor. (Selv om jeg ofte fniser litt av tittelen)

- Dyr som "ofrer seg" for mennesker. Redningshunder, hunder som er med i i krigen i filmer (hunden i åpningsscenen i Gladiatoren - SNIFF!!)

- Mennesker som (på film) har vært slemme, og så innser de det, og blir likevel avvist. F.eks. fedre som ikke har stilt opp for barna sine og som blir avvist når de endelig prøver å endre det.

- Fødsler på tv. HYYYL!

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gråter jeg også av. Så dørgande kjedelig a gitt, kan bli deperimert av mindre!

- Episoden "Now or Never", sesong 5. Grey's Anatomy; når George tegner 007 i hånda til Meredith og Meredith sier "0.. 0.. 7.. double.. 0.. 7.. GOD, OH GOD" ---> "It's George! John Doe's George!" og

Når ungene gjør meg stolt! Da renner tårene og jeg hulker. Eller når de gjør "nye" ting, som hører med til utviklingen nå i tenårene. Eks: Datteren som tar t-banen selv heeeeeeeeeelt til Majorstua (e

Skrevet
  • Triste ting på filmer eller serier jeg henger meg opp i (spesielt om menn gråter)
  • Menn som gråter generelt :P Sikkert fordi jeg reagerer med at når en mann gråter så MÅ det virkelig være verdt å gråte over :P
  • Gjensynsfilmer - f.eks. når militære kommer hjem og overrasker familie, eller hunden blir spik spenna gæærn og happy når de ser dem.
  • Noen ganger begynner jeg å gråte bare av å kose med Khela eller Tequila, fordi jeg er så ufattelig glad i dem at det må få et utløp :P
  • Hver gang jeg blir stolt over niesene mine
  • Hver gang jeg ser målgangen i Finnmarksløpet og hører Conquest of Paradise
Skrevet

  • Gjensynsfilmer - f.eks. når militære kommer hjem og overrasker familie, eller hunden blir spik spenna gæærn og happy når de ser dem.

Herregud, jeg og!!

  • Like 1
Skrevet

Gråter alltid av extreme makeover home edition, eller når noen gifter seg på tv, eller gjensynsglede mellom menneske og dyr!

Eller ufattelig søte dyr, eller dyr som ikke har det bra, og som får hjelp og skjønner at den får hjelp. Sånn sentimentale ting. Men jeg liker overhodet ikke slike filmer xD

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Legg følelser på en bæsj og jeg griner. Jeg er såpass sensitiv, lever meg seriøst inn i ALT. Det kan være alt fra romantiske komedier til at jeg hører favorittsangen min sunget...

Skrevet

Sluttscenen i Butch Cassidy and The Sundance Kid (Paul Newman dør jo!)
Slutten av The Notebook
Når jeg hører Jussi synge O helga natt (også når jeg hører den på engelsk)

Old shep, Don't cry daddy, My way, The gettho og en haug andre sanger som Elvis synger

Slutten på Buffy
Musikal episoden i Greys Anatomy, samt da George og Mark dør

Filmer hvor barn dør
Black Beauty fra 1971
Old Yeller
Når jeg er så dum at jeg tenker på at noen av de jeg er glad i kan dø

edit: fant ut at jeg alltid griner av de fleste Ghos Whisperer episodene også.

Guest Yellow
Skrevet

Blir latterlig fort rørt av ting som har med dyr å gjøre. På jobb sier jeg alltid at de ikke kan vise meg filmsnutter med dyr om det er en mulighet for at kan være rørende (om så på en god måte), fordi det er flaut å hulke i en slik setting.

Disneyfilmer generelt har og en hulkefaktor.

Har også begynt å gråte av flere reklamer. Enkelt forklart blir jeg lett rørt og tar meg nær av å se dyr og folk som ikke har det godt.

Men det mest irriterende er vel at jeg begynner å sippe når jeg blir skikkelig forbanna, heldigvis er det veldig sjelden jeg blir det.

Skrevet

- Russlands nasjonalsang sunget av mannskor (dette er en av de mer pinlige), eller andre kraftige "nå-marsjerer-vi-i-krigen-sanger.

-

Jeg griner ikke av det, men dæven så stilig det er :icon_redface:

Ellers så griner jeg av mer og mer.. Ender vel opp som mora mi, som ikke kan se noe av filmer uten å sutre og grine :hmm:

Skrevet

Mål i Finnmarksløpet, med Conquest of paradise.

Gjensyns filmer

Mange sanger

Om noen er lei seg, så kan jeg lett sette meg inn i situasjonen, og grine selv

Når folk blir veldig glade. Extreme makeover ol.

Når jeg tenker på å miste noen

Er nesten alltid noe i alle filmer som får meg til å felle tårer

Når noen oppnår noe stort for dem og jeg blir stolt og glad på deres vegne

++

---

Sikkert mye jeg ikke husker. Jeg sliter veldig med at jeg er et så utrolig stort følelsesmenneske, så tårene kommer utrolig utrolig lett. Plagsomt innimellom.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det mest pinlige er vel den eventyrlige reisen.. Hver eneste gang, og selv om filmen er sett utallige ganger. Jeg gråter.

Er dyr involvert, så gråter jeg. Men ellers så gråter jeg ikke så himla mye.

Skrevet

Musikal episoden i Greys Anatomy, samt da George og Mark dør

Tror aldri jeg noen sinne ever ever ever har grått så mye av en serie som Greys, og da spesielt musikalepisoden! Og de fleste dødsfallene til legene/internsene egentlig. FU Greys altså :icon_cry::heart:

Skrevet

Kan gråte av veldig mye egentlig, og tårene kommer bare lettere og lettere med årene føler jeg :P

Gråter veldig ofte til film. Kan være noen som dør, et par som slår opp, gjensynsglede osv. Tenker ofte; tenk om det var meg. Takler f.eks ikke se hunder dø, da tenker jeg på Laika og kan gråte resten av kvelden.

Ellers gråter jeg om noen tar på nesa mi.. :P ikke klump i halsen-gråt da, bare tårene som renner

Skrevet

Luciatog i bhg. Jeg har ikke unger men har jobbet i bhg i tolv år. Griner like mye hvert år. Og målgang på finnmarksløpet ja! Ble nesten sjokkert over meg selv da..kjenner ingen der, hadde ikke fulgt med i det hele tatt. Må være musikken.

Skrevet

- Triste dyrefilmer kan jeg nok felle et par tårer. F.eks første gang jeg så Marley and me og Hachicko ..... :icon_cry:

- Og jeg synes nå vår egen nasjonalsang er ganske fin og blir den sunget med skikkelig innlevelse, så kan jeg nok få en klump i halsen...

- Enkelte scener i visse serier...

Men ellers er det svært lite jeg griner av...

Skrevet
  • O bli hos meg. Jepp, salmen. Av andre sanger som åpner tårekanalen så klarer jeg ikke å høre hvil under stjerna av unit five uten at tårene spretter. Begge sangene minner meg veldig om begravelsen til besteforeldrene mine, som betydde utrolig mye for meg (og se der, der er tårekanalen åpen igjen ...). Hvil under stjerna hørte jeg og mamma veldig mye på i bilen da vi fartet rundt og forberedte begravelsen, og O bli hos meg ble sunget i begge.
  • Dyr som reddes av mennesker og omvendt.
  • Disney.
  • Servicehunder m/eiere.
  • Den eldre herren i en sparebankreklame som spør: "unnskyld, de vet ikke hvor jeg bor". Vet ikke om den sendes lengre, men den var bankers.

Og mye mer. Jeg er ei grinelus og blir rørt av veldig mye. :P

Skrevet

Jeg kan fort gråte av sanger. Trenger ikke være sånne triste kjærlighetssanger. Kan være hva som helst bare teksten/melodi osv. treffer meg :P

Jeg blir også veldig rørt av folk som er glad i dyra sine (og det er ganske mange) Spesielt hvis de mister dem.

Kan også gråte når folk får møte andre de ser opp til. Da blir jeg skikkelig rørt :P

Skrevet

Dyr som dør i filmer. Man kan utslette hele menneskeheten uten at jeg fortrekker en mine, men om et dyr dør i filmen, da sitter jeg og stortuter :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

- Episoden "Now or Never", sesong 5. Grey's Anatomy; når George tegner 007 i hånda til Meredith og Meredith sier "0.. 0.. 7.. double.. 0.. 7.. GOD, OH GOD" ---> "It's George! John Doe's George!" og alt derfra og ut episoden.

Makes me cry like a little baby.

- Episoden "Drowning on dry land", sesong 3, Grey's Anatomy: når Meredith drukner, og Cristina gråter.

Alltid når Cristina gråter! Alltid! For hun gråter jo ikke. Da veit man at det er serious, ass!

- Slutt av sesong 8, start på sesong 9. Når Lexie og Mark dør. IT'S TOO MUCH FOR MY HEART.

... og når Denny dør i slutten av sesong 2.

So, to sum it up: Grey's Anatomy.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...