Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har så vanvittig lyst på hund at jeg tror jeg sprekker snart! hehe.. Men er gravid i 3. måned. Er det helt hull i huet å gå til innkjøp av en valp nå?? eller bør jeg vente til ungen har kommet til verden? har en gutt på snart 2 år fra før også. Tenkte med fordel på at jeg har ferie før mammapermisjon så sånnsett har god tid.

Setter pris på svar og andre synspunkt!

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Med tanke på det er en liten 2-åring fra før som skal få et små-søsken og kommer å trenge litt oppmerksomhet også, i tillegg til at barn i den alderen som oftest er i en særdeles uegnet alder i forhol

der har du grunnen til at jeg mener typiske familiehundraser bør mentaltestes før de går i avl. Står det så dårlig til mentalt at et typisk familieliv blir for mye for en valp så er den ikke mentalt

Det er mye fokus på hvor slitsomt dette kan bli for deg, men gud hjelpe meg for et slit det kan bli for valpen! En baby som skriker og krever masse oppmerksomhet, en annen liten unge som begynner å op

Skrevet

Har du hatt hund før? Har du erfaring med hund? Det er faktisk veldig viktig, om du vet hva du går til eller ikke. Om svaret er nei anbefaler jeg deg å vente, spesielt siden man ikke vet noen ting om hvordan tiden fremover blir med baby. Blir det veldig krevsomt er hunden noe av som må vike (forståelig nok.) og det er urettferdig mot en hund som gjerne på den tiden vil være på sitt mest krevsomt ungdomsalder.

  • Like 3
Guest Bølla
Skrevet

Supert for ungene, men jeg ville kanskje unngått nyfødt og valpetenner samtidig :P

Skrevet

Jeg syntes det var problemfritt med baby og hund. Jeg hadde to og bodde i 11 etasje.

Det er litt verre når ungen er såpass stor at den må legge seg på et spesielt tidspunkt og ikke kan sove i vogn.

Men baby+ hund var bare kos syntes jeg.

Jeg hadde voksne hunder da.

Skrevet

Jeg har ikke barn, men Lill har et veldig godt poeng altså, hvis du ikke har erfaring med hund (og valp/unghund) fra før, ville jeg definitivt ventet. Det kan fort bli overveldende, det krever faktisk veldig mye det første året med sosialisering, alenetrening, oppdragelse, kurs osv osv.

Du kommer til å ha en unge som våkner om natten, også har du en valp som må ut og tisse klokken 6, akkurat når du har fått sove igjen. Jeg vil tro det fort blir for mye, hvis du ikke har en mann/dame som hjelper deg da. Men med en voksen hund blir det noe annet da.

Så om du ikke vet hva du går til, vent! :)

  • Like 1
Skrevet

Ehm.. Jeg ville ikke bytta ut Yari mot noe, men å ha valp og småbarn er ikke noe jeg anbefaler eller avfeier som enkelt. Det blir slitsomt og en del jobb som du må være forberedt på. Med mindre det dukker opp en valp fra et kull som du bare MÅ ha, så ville jeg vurdert muligheten for å vente et par år. :)

Det kommer selvfølgelig an på rase, hverdagen ellers, hvordan dere bor, erfaring osv. Jeg kjenner en familie med to hjelpsomme tenåringer som hadde din første valp i samme periode som Yari var valp og de var SÅ slitne. Jeg var selvfølgelig også sliten med valp og småbarn, men ikke på samme måte som dem. :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg vil generelt ikke anbefale valp og baby samtidig. Ikke minst så har du jo også et barn til på to år, og småbarn og valp kan være utfordrende nok i seg selv. Kanskje kan dere klare valp samtidig med to små, men det er jo noe med det at det skal være mer glede enn slit. Jeg vil anbefale at dere venter til barnene har blitt litt eldre.

  • Like 3
Skrevet

Jeg ville nok ikke ha kjøpt meg valp samtidig med baby. Bare det å lufte valpen når den må på do vil by på utfordringer, med mindre dere bor slik til at du kan bare åpne døra og la den løpe løs ut. En valp har ingen forståelse på å holde seg, og en baby har ingen forståelse på at den må innimellom vente. Mulig jeg er litt farget ved å måtte ta fulle ansvar alene mange av dagene, men jeg ville nok heller ha ventet med valp imot sluttet av permisjonstiden i værste fall..

  • Like 2
Skrevet

Også spørs det jo VELDIG hvordan babyen er. Har man en unge som har kolikk og står alene i (som regel må jo den andre parten på jobb..) det er det ikke særlig kult med valp/unghund...

Jeg syntes det var problemfritt med baby og hund. Jeg hadde to og bodde i 11 etasje.
Det er litt verre når ungen er såpass stor at den må legge seg på et spesielt tidspunkt og ikke kan sove i vogn.
Men baby+ hund var bare kos syntes jeg.
Jeg hadde voksne hunder da.

Jeg hadde valp OG unghund(pluss de voksne) begge gangene jeg var gravid/baby men jeg er vandt til hunder, jeg visste hva jeg gikk til og jeg hadde enkle babyer. Men det betyr ikke at det vil være det samme for andre.... Når man da itillegg har en 2åring (som hun skriver.) så har hun ikke muligheten siden den sikkert legger seg på spesielt tidspunkt :P

Guest lijenta
Skrevet

Da jeg var alene og hadde små eller en ventet jeg med første hunden til sønn ble 5 år og det var i grunnen en fin tid å få første valpen på. Foruten at sønn skjønte mer av dressuren enn det jeg gjorde da hihi

Skrevet

Det er mye fokus på hvor slitsomt dette kan bli for deg, men gud hjelpe meg for et slit det kan bli for valpen! En baby som skriker og krever masse oppmerksomhet, en annen liten unge som begynner å oppdage verden, kreve mye oppmerksomhet (og på en helt annen måte enn babyen), med masse lyd og kropp og sprell.

Av hensyn til valpen ville jeg venta. :P

  • Like 6
Skrevet

Det er mye fokus på hvor slitsomt dette kan bli for deg, men gud hjelpe meg for et slit det kan bli for valpen! En baby som skriker og krever masse oppmerksomhet, en annen liten unge som begynner å oppdage verden, kreve mye oppmerksomhet (og på en helt annen måte enn babyen), med masse lyd og kropp og sprell.

Av hensyn til valpen ville jeg venta. :P

Du mener når man er uerfaren som hundeeier, ikke sant?

Skrevet

Av hensyn til både valp og baby ville jeg ha ventet. Frost var mer enn en heltidsjobb som valp, meget krevende og tanken på å skulle ha prioritert det ved siden av noe annet gir meg grøsninger. Og jeg hadde ikke engang en valp som måtte ut på natten.

Se på det slik: valp og baby er to skapninger som begge trenger deg like mye, men med totalt ulike behov.

Skrevet

Unger bråker da like mye uansett hvor erfaren med hund foreldrene er?

Ja det er de, og det er de til den dagen de flytter ut, bare på forskjellige måter :P Hvor gamle kan ungen være før det er greit å få valp i hus da?

Skrevet

Unger bråker da like mye uansett hvor erfaren med hund foreldrene er?

Mine unger har ikke vært bråkete. De er vokst opp med hund begge to og det har bare vært sånn. Ingen av dem har plaget hunden på noen måte, men har fått inn med morsmelken hvordan man ter seg rundt dyr. De har heller ikke løpt etter duer i byen. Stakkars fuglene blir jo redde. Nå hadde jeg hund(er) før barn, så jeg skal ikke påberope meg noen erfaring i å ha valp og baby samtidig, men har man hage og en mann som kan ta sin del av både unger og bikkjer, ser jeg ikke helt problemet, jeg.

  • Like 4
Skrevet

Har du vurdert mulighet for å få inn en voksen, stødig, hund? :) Da slipper du unghundperioden (som jeg tenker kan være mer slitsomt enn valpeperioden).

Skrik og skrål fra unger ser jeg ærlig talt ikke problemet med, det er hunder, og hunder flest tåler sånt. Ikke minst er det utrolig bra for barn å vokse opp med hund :)

Er du alene uten noen til å hjelpe deg, så blir det jo vanskeligere. Men har du god hjelp så tror jeg det kan gå helt fint å skaffe en hund selv om du venter barn om litt.

Skrevet

Tusen takk for svar! Nei, jeg har aldri hatt hund før, men har mange venner med hund. Blir både frarådet og rådet til å skaffe meg hund nå, så trenger noen til å banke vett i skallen!! :P

Blir nok å vente litt ser jeg.. tror det må ha noe med graviditeten at jeg føler jeg må ha det akkurat nå! Var sånn forige gang og, når det gjaldt hest. Har hatt hest i alle år og følte plutselig jeg bare MÅTTE ha en igjen! desverre er nok det utelukket til så lenge, for det krever ihvertfall tid og økonomi. Tenkte det er annerledes med hund. Den er jo ihvertfall i samme hus!:)

Skrevet

Det er helt umulig og si egentlig. Fint for hunden at man er mye hjemme og slikt, men spm er vell hvordan formen din er/blir. Bekkenløsning, søvnmangel, barn som krever sitt og valp som krever sitt, det trenger ikke og være bare bare, og akkurat dette er det jo ingen som kan forutse hvordan blir.

Om alt går på skinner så er det sikkert kjempeflott, men man må jo nesten ta høyde for hvordan ting kan bli om det ikke går på skinner(for det gjør jo sjeldent det). Og foruten fysisk og mental form så er det jo veldig forskjellig hvordan folk er, og takler ting.

Skrevet

Jeg har tenkt å låne meg en hund nå for å se hvordan det går, deretter kan jeg se an den nyfødte når den tid kommer, så får vi avgjøre det da:) Mulig det går an å få tak i en voksen hund og, men tenker du får et litt annet forhold til den om du har den fra den er kvalp? eller?

Skrevet

Men det er jo ikke snakk om liten valp og nyfødt baby samtidig? (ikke at det heller er et problem om man er hundevandt...)

TS er 3 mnd. på vei. Om hun kjøper valp nå, vil den jo være opp til 8 mnd. når ungen blir født. Det burde ikke være noe stort problem?

Skrevet

Jeg har tenkt å låne meg en hund nå for å se hvordan det går, deretter kan jeg se an den nyfødte når den tid kommer, så får vi avgjøre det da:) Mulig det går an å få tak i en voksen hund og, men tenker du får et litt annet forhold til den om du har den fra den er kvalp? eller?

Jeg har ikke barn, men vil kommentere det siste du skrev. Jeg fikk min omplasseringshund når han var 1 år og jeg er like glad i han som jeg ville vært i en valp. Dessuten kan jeg styre min begeistring for valper, så da var det greit å få seg en voksen hund.

Skrevet

Men det er jo ikke snakk om liten valp og nyfødt baby samtidig? (ikke at det heller er et problem om man er hundevandt...)

TS er 3 mnd. på vei. Om hun kjøper valp nå, vil den jo være opp til 8 mnd. når ungen blir født. Det burde ikke være noe stort problem?

Jeg synes fremdeles at en 8 mnd gammel hund i hus med to små barn under tre år kan være en stor utfordring, og noe en fersk hundeier bør tenke seg om både en og to ganger før man bestemmer seg for. Hvis det går skeis så er det jo hunden som blir skadelidende. Det er bare å gå inn på finn.no så ser man hvor mange hunder som trenger nye hjem der eierne kanskje burde ha tenkt seg om en ekstra gang før de gikk til anskaffelse av hund.

Skrevet

Men det er jo ikke snakk om liten valp og nyfødt baby samtidig? (ikke at det heller er et problem om man er hundevandt...)

TS er 3 mnd. på vei. Om hun kjøper valp nå, vil den jo være opp til 8 mnd. når ungen blir født. Det burde ikke være noe stort problem?

Nå ja. Unghund-periode er vel ikke nødvendigvis noen dans på roser det heller :) Jeg ville vel vært mer skeptisk til unghund og småbarn enn jeg er til valp og småbarn, valper sover mye mer, de :P

Skrevet

Jeg synes en voksen hund som er vant til barn kunne være et godt alternativ her jeg. Sett deg inn i hvilke raser som kan passe deg og ditt liv, og sjekk raseklubber og oppdrettere om det finnes hunder til omplassering, for eksempel en pensjonsert avlshund eller en hund som oppdretter hat fått tilbake e.l.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...