Gå til innhold
Hundesonen.no

Gravid og utrolig lyst på hund!


Hattifnatti
 Share

Recommended Posts

Jeg har så vanvittig lyst på hund at jeg tror jeg sprekker snart! hehe.. Men er gravid i 3. måned. Er det helt hull i huet å gå til innkjøp av en valp nå?? eller bør jeg vente til ungen har kommet til verden? har en gutt på snart 2 år fra før også. Tenkte med fordel på at jeg har ferie før mammapermisjon så sånnsett har god tid.

Setter pris på svar og andre synspunkt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Med tanke på det er en liten 2-åring fra før som skal få et små-søsken og kommer å trenge litt oppmerksomhet også, i tillegg til at barn i den alderen som oftest er i en særdeles uegnet alder i forhol

der har du grunnen til at jeg mener typiske familiehundraser bør mentaltestes før de går i avl. Står det så dårlig til mentalt at et typisk familieliv blir for mye for en valp så er den ikke mentalt

Det er mye fokus på hvor slitsomt dette kan bli for deg, men gud hjelpe meg for et slit det kan bli for valpen! En baby som skriker og krever masse oppmerksomhet, en annen liten unge som begynner å op

Har du hatt hund før? Har du erfaring med hund? Det er faktisk veldig viktig, om du vet hva du går til eller ikke. Om svaret er nei anbefaler jeg deg å vente, spesielt siden man ikke vet noen ting om hvordan tiden fremover blir med baby. Blir det veldig krevsomt er hunden noe av som må vike (forståelig nok.) og det er urettferdig mot en hund som gjerne på den tiden vil være på sitt mest krevsomt ungdomsalder.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det var problemfritt med baby og hund. Jeg hadde to og bodde i 11 etasje.

Det er litt verre når ungen er såpass stor at den må legge seg på et spesielt tidspunkt og ikke kan sove i vogn.

Men baby+ hund var bare kos syntes jeg.

Jeg hadde voksne hunder da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke barn, men Lill har et veldig godt poeng altså, hvis du ikke har erfaring med hund (og valp/unghund) fra før, ville jeg definitivt ventet. Det kan fort bli overveldende, det krever faktisk veldig mye det første året med sosialisering, alenetrening, oppdragelse, kurs osv osv.

Du kommer til å ha en unge som våkner om natten, også har du en valp som må ut og tisse klokken 6, akkurat når du har fått sove igjen. Jeg vil tro det fort blir for mye, hvis du ikke har en mann/dame som hjelper deg da. Men med en voksen hund blir det noe annet da.

Så om du ikke vet hva du går til, vent! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm.. Jeg ville ikke bytta ut Yari mot noe, men å ha valp og småbarn er ikke noe jeg anbefaler eller avfeier som enkelt. Det blir slitsomt og en del jobb som du må være forberedt på. Med mindre det dukker opp en valp fra et kull som du bare MÅ ha, så ville jeg vurdert muligheten for å vente et par år. :)

Det kommer selvfølgelig an på rase, hverdagen ellers, hvordan dere bor, erfaring osv. Jeg kjenner en familie med to hjelpsomme tenåringer som hadde din første valp i samme periode som Yari var valp og de var SÅ slitne. Jeg var selvfølgelig også sliten med valp og småbarn, men ikke på samme måte som dem. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil generelt ikke anbefale valp og baby samtidig. Ikke minst så har du jo også et barn til på to år, og småbarn og valp kan være utfordrende nok i seg selv. Kanskje kan dere klare valp samtidig med to små, men det er jo noe med det at det skal være mer glede enn slit. Jeg vil anbefale at dere venter til barnene har blitt litt eldre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ikke ha kjøpt meg valp samtidig med baby. Bare det å lufte valpen når den må på do vil by på utfordringer, med mindre dere bor slik til at du kan bare åpne døra og la den løpe løs ut. En valp har ingen forståelse på å holde seg, og en baby har ingen forståelse på at den må innimellom vente. Mulig jeg er litt farget ved å måtte ta fulle ansvar alene mange av dagene, men jeg ville nok heller ha ventet med valp imot sluttet av permisjonstiden i værste fall..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også spørs det jo VELDIG hvordan babyen er. Har man en unge som har kolikk og står alene i (som regel må jo den andre parten på jobb..) det er det ikke særlig kult med valp/unghund...

Jeg syntes det var problemfritt med baby og hund. Jeg hadde to og bodde i 11 etasje.
Det er litt verre når ungen er såpass stor at den må legge seg på et spesielt tidspunkt og ikke kan sove i vogn.
Men baby+ hund var bare kos syntes jeg.
Jeg hadde voksne hunder da.

Jeg hadde valp OG unghund(pluss de voksne) begge gangene jeg var gravid/baby men jeg er vandt til hunder, jeg visste hva jeg gikk til og jeg hadde enkle babyer. Men det betyr ikke at det vil være det samme for andre.... Når man da itillegg har en 2åring (som hun skriver.) så har hun ikke muligheten siden den sikkert legger seg på spesielt tidspunkt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Da jeg var alene og hadde små eller en ventet jeg med første hunden til sønn ble 5 år og det var i grunnen en fin tid å få første valpen på. Foruten at sønn skjønte mer av dressuren enn det jeg gjorde da hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye fokus på hvor slitsomt dette kan bli for deg, men gud hjelpe meg for et slit det kan bli for valpen! En baby som skriker og krever masse oppmerksomhet, en annen liten unge som begynner å oppdage verden, kreve mye oppmerksomhet (og på en helt annen måte enn babyen), med masse lyd og kropp og sprell.

Av hensyn til valpen ville jeg venta. :P

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye fokus på hvor slitsomt dette kan bli for deg, men gud hjelpe meg for et slit det kan bli for valpen! En baby som skriker og krever masse oppmerksomhet, en annen liten unge som begynner å oppdage verden, kreve mye oppmerksomhet (og på en helt annen måte enn babyen), med masse lyd og kropp og sprell.

Av hensyn til valpen ville jeg venta. :P

Du mener når man er uerfaren som hundeeier, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av hensyn til både valp og baby ville jeg ha ventet. Frost var mer enn en heltidsjobb som valp, meget krevende og tanken på å skulle ha prioritert det ved siden av noe annet gir meg grøsninger. Og jeg hadde ikke engang en valp som måtte ut på natten.

Se på det slik: valp og baby er to skapninger som begge trenger deg like mye, men med totalt ulike behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unger bråker da like mye uansett hvor erfaren med hund foreldrene er?

Mine unger har ikke vært bråkete. De er vokst opp med hund begge to og det har bare vært sånn. Ingen av dem har plaget hunden på noen måte, men har fått inn med morsmelken hvordan man ter seg rundt dyr. De har heller ikke løpt etter duer i byen. Stakkars fuglene blir jo redde. Nå hadde jeg hund(er) før barn, så jeg skal ikke påberope meg noen erfaring i å ha valp og baby samtidig, men har man hage og en mann som kan ta sin del av både unger og bikkjer, ser jeg ikke helt problemet, jeg.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert mulighet for å få inn en voksen, stødig, hund? :) Da slipper du unghundperioden (som jeg tenker kan være mer slitsomt enn valpeperioden).

Skrik og skrål fra unger ser jeg ærlig talt ikke problemet med, det er hunder, og hunder flest tåler sånt. Ikke minst er det utrolig bra for barn å vokse opp med hund :)

Er du alene uten noen til å hjelpe deg, så blir det jo vanskeligere. Men har du god hjelp så tror jeg det kan gå helt fint å skaffe en hund selv om du venter barn om litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Nei, jeg har aldri hatt hund før, men har mange venner med hund. Blir både frarådet og rådet til å skaffe meg hund nå, så trenger noen til å banke vett i skallen!! :P

Blir nok å vente litt ser jeg.. tror det må ha noe med graviditeten at jeg føler jeg må ha det akkurat nå! Var sånn forige gang og, når det gjaldt hest. Har hatt hest i alle år og følte plutselig jeg bare MÅTTE ha en igjen! desverre er nok det utelukket til så lenge, for det krever ihvertfall tid og økonomi. Tenkte det er annerledes med hund. Den er jo ihvertfall i samme hus!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt umulig og si egentlig. Fint for hunden at man er mye hjemme og slikt, men spm er vell hvordan formen din er/blir. Bekkenløsning, søvnmangel, barn som krever sitt og valp som krever sitt, det trenger ikke og være bare bare, og akkurat dette er det jo ingen som kan forutse hvordan blir.

Om alt går på skinner så er det sikkert kjempeflott, men man må jo nesten ta høyde for hvordan ting kan bli om det ikke går på skinner(for det gjør jo sjeldent det). Og foruten fysisk og mental form så er det jo veldig forskjellig hvordan folk er, og takler ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo ikke snakk om liten valp og nyfødt baby samtidig? (ikke at det heller er et problem om man er hundevandt...)

TS er 3 mnd. på vei. Om hun kjøper valp nå, vil den jo være opp til 8 mnd. når ungen blir født. Det burde ikke være noe stort problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt å låne meg en hund nå for å se hvordan det går, deretter kan jeg se an den nyfødte når den tid kommer, så får vi avgjøre det da:) Mulig det går an å få tak i en voksen hund og, men tenker du får et litt annet forhold til den om du har den fra den er kvalp? eller?

Jeg har ikke barn, men vil kommentere det siste du skrev. Jeg fikk min omplasseringshund når han var 1 år og jeg er like glad i han som jeg ville vært i en valp. Dessuten kan jeg styre min begeistring for valper, så da var det greit å få seg en voksen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo ikke snakk om liten valp og nyfødt baby samtidig? (ikke at det heller er et problem om man er hundevandt...)

TS er 3 mnd. på vei. Om hun kjøper valp nå, vil den jo være opp til 8 mnd. når ungen blir født. Det burde ikke være noe stort problem?

Jeg synes fremdeles at en 8 mnd gammel hund i hus med to små barn under tre år kan være en stor utfordring, og noe en fersk hundeier bør tenke seg om både en og to ganger før man bestemmer seg for. Hvis det går skeis så er det jo hunden som blir skadelidende. Det er bare å gå inn på finn.no så ser man hvor mange hunder som trenger nye hjem der eierne kanskje burde ha tenkt seg om en ekstra gang før de gikk til anskaffelse av hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo ikke snakk om liten valp og nyfødt baby samtidig? (ikke at det heller er et problem om man er hundevandt...)

TS er 3 mnd. på vei. Om hun kjøper valp nå, vil den jo være opp til 8 mnd. når ungen blir født. Det burde ikke være noe stort problem?

Nå ja. Unghund-periode er vel ikke nødvendigvis noen dans på roser det heller :) Jeg ville vel vært mer skeptisk til unghund og småbarn enn jeg er til valp og småbarn, valper sover mye mer, de :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes en voksen hund som er vant til barn kunne være et godt alternativ her jeg. Sett deg inn i hvilke raser som kan passe deg og ditt liv, og sjekk raseklubber og oppdrettere om det finnes hunder til omplassering, for eksempel en pensjonsert avlshund eller en hund som oppdretter hat fått tilbake e.l.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...