Gå til innhold
Hundesonen.no

Dvergpuddelen Belle døde etter bitt fra annen hund


Justisia
 Share

Recommended Posts

Takk, er igrunn det vi tenker også om denne saken også. Det hele endte med en bot, tvangskastrering av hunden, og både hund og eier er på prøvetid de to neste år, hvilket betyr at hvis hunden dreper igjen så blir den avlivet, og eier mister retten til å ha hund igjen. Syns det virket fryktelig strengt i forhold til hva som faktisk skjedde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg løfter opp min lille hund når det trengs. Sparker/tupper også vekk utrivelige, innpåslitne hunder når det trengs. Kunne ikke brydd meg mindre om hva andre måtte mene. Hunder blir ikke utrygge av å

Altså, den minste her sier også fra. Ofte. De små må gjerne melde fra om at en diger labb over ryggen ikke er noe kult, eller nei, jeg vil ikke leke brytelek med deg, din flodhest! Prinsesse Tinka her

Et alternativ er å bruke munnkurv. Man har faktisk et større ansvar ved å eie en aggressiv stor hund, enn en aggressiv liten hund. Jeg møtte en dame med en rottweiler for en stund siden. Den gikk

Takk, er igrunn det vi tenker også om denne saken også. Det hele endte med en bot, tvangskastrering av hunden, og både hund og eier er på prøvetid de to neste år, hvilket betyr at hvis hunden dreper igjen så blir den avlivet, og eier mister retten til å ha hund igjen. Syns det virket fryktelig strengt i forhold til hva som faktisk skjedde.

Hunden drepte en annen hund, og du synes det er en streng straff?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg syns det.

Hvis tilfellet hadde vært at eier hadde hunden løs og den gikk løs på en annen hund, så hadde jeg syntes det var helt på sin plass.

Men det er jo ikke ulovlig å eie hannhund-aggressive hunder? Når man har en stor hund, så er det jo ikke bare å løfte den opp hvis en idiot av en småhundeier ikke bruker hodet og lar sin lille bare gå rett bort til en fremmed stor hund. Kastrering og bot er greit nok, men hvis hunden havner i en slik situasjon igjen så får ikke eier lov til å ha hund igjen? Det kan jo fort bety at neste gang en tulling bare slipper hunden sin bort til hennes så er det over og ut. Jeg syns ikke det blir riktig. Jeg kjenner personen godt, og hun er langt ifra noen dårlig hundeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har kastrering med noe å gjøre? Merkelig straff...

Hm, usikker? Jeg kan ikke allverdens om effekten av kastrering av hannhunder, men jeg tror tanken er at han ville bli roligere av kastrering?

Jeg har kun hatt en hannhund, og han ble kastrert i en alder av 9 pga kreft. Han slet også med hannhundaggressivitet før, nå er han 14 og siden han ble kastrert har han aldri vært noe problem.

Dette med den store hunden skjedde i fjor høst, og den hunden har forsåvidt ikke endret seg så veldig etter kastrering. Han er en 3 år gammel rottweiler, schafer, bulleblanding med veldig mye drift, så kastrering ville nok ikke hatt så veldig mye å si uansett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, usikker? Jeg kan ikke allverdens om effekten av kastrering av hannhunder, men jeg tror tanken er at han ville bli roligere av kastrering?

Jeg har kun hatt en hannhund, og han ble kastrert i en alder av 9 pga kreft. Han slet også med hannhundaggressivitet før, nå er han 14 og siden han ble kastrert har han aldri vært noe problem.

Dette med den store hunden skjedde i fjor høst, og den hunden har forsåvidt ikke endret seg så veldig etter kastrering. Han er en 3 år gammel rottweiler, schafer, bulleblanding med veldig mye drift, så kastrering ville nok ikke hatt så veldig mye å si uansett?

Nå quotet jeg feil, men så klart er det ikke forbudt å ha en hannhundaggressiv hund. Men det er påkrevd at man har en hund man har kontroll på. Om hunden dreper andre hunder har den ikke livets rett i mine øyne, for da har ikke eieren kontroll over den (som 2ne er inne på). Og all sympati til eieren altså, skjønner jo at det er kjip situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplevde mitt livs største mareritt da Bonita var 4. Var på hundetreff med mange hunder, og en gang var det med en liten redd chihuahuavalp. Hundene sprang i fjæra, og vi eierne sto å pratet. Snur meg og ser Bonita med en livredd valp i munnen. Har aldri vært så glad for at hun har en så knallgod slippkommando noen gang. Brølte slipp, og valpen kom hel ut. Så skjelven og dårlig har jeg ikke vært før eller siden. Sjekka valpen, og det gikk heldigvis bra. Etter den opplevelsen fikk man seg en oppvekker. Nå i voksen alder har vi mest miniatyrer i omgangskretsen, og det fungere topp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har en hund du veit er aggressiv, så har du jo bare desto større ansvar når du velger både å beholde den og å ta den med ut i offentligheten. Hvis du har problemer med å kontrollere hunden, så har du kanskje feil hund. Det er ikke så veldig vanskelig, om det er en liten teppetisser som fyker mellom beina på droget ditt og prøver å bite den, er det enste du trenger å gjøre, å holde kontroll på hodet til droget. Det har du hvis du bruker halsbånd. Hvis det er vanskelig med halsbånd, så har man grime. Er det vanskelig med grime, så finnes det ganske mye fine munnkurver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg syns det.

Hvis tilfellet hadde vært at eier hadde hunden løs og den gikk løs på en annen hund, så hadde jeg syntes det var helt på sin plass.

Men det er jo ikke ulovlig å eie hannhund-aggressive hunder? Når man har en stor hund, så er det jo ikke bare å løfte den opp hvis en idiot av en småhundeier ikke bruker hodet og lar sin lille bare gå rett bort til en fremmed stor hund. Kastrering og bot er greit nok, men hvis hunden havner i en slik situasjon igjen så får ikke eier lov til å ha hund igjen? Det kan jo fort bety at neste gang en tulling bare slipper hunden sin bort til hennes så er det over og ut. Jeg syns ikke det blir riktig. Jeg kjenner personen godt, og hun er langt ifra noen dårlig hundeeier.

Et alternativ er å bruke munnkurv. Man har faktisk et større ansvar ved å eie en aggressiv stor hund, enn en aggressiv liten hund.

Jeg møtte en dame med en rottweiler for en stund siden. Den gikk med munnkurv, og hun fortalte at den hadde gjort utfall mot et menneske en gang, på en måte hun syns var ekkel (husker ikke helt episoden, men det involverte bitt som gav merker men ikke punkterte hud). Det var uproblematisk å venne hunden til å bruke munnkurv, og den var glad og fornøyd. Ikke minst slapp hunden og eieren å komme i en slik situasjon igjen. Slike eiere viser hvor enkelt det er å faktisk ta ansvar for hunden man har.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et alternativ er å bruke munnkurv. Man har faktisk et større ansvar ved å eie en aggressiv stor hund, enn en aggressiv liten hund.

Jeg møtte en dame med en rottweiler for en stund siden. Den gikk med munnkurv, og hun fortalte at den hadde gjort utfall mot et menneske en gang, på en måte hun syns var ekkel (husker ikke helt episoden, men det involverte bitt som gav merker men ikke punkterte hud). Det var uproblematisk å venne hunden til å bruke munnkurv, og den var glad og fornøyd. Ikke minst slapp hunden og eieren å komme i en slik situasjon igjen. Slike eiere viser hvor enkelt det er å faktisk ta ansvar for hunden man har.

Enig, skjønner ikke hvorfor ikke flere bruker munnkurv. På enkelte virker det nesten som et nederlag hvis de må bruke det, men jeg ser på det som en ansvarlig ting å gjøre hvis man har hunder man er litt usikre på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, skjønner ikke hvorfor ikke flere bruker munnkurv. På enkelte virker det nesten som et nederlag hvis de må bruke det, men jeg ser på det som en ansvarlig ting å gjøre hvis man har hunder man er litt usikre på :)

Helt enig, men det handler kanskje litt om den effekten en stor hund med munnkurv gir? Da er det nesten liksågreit å bare skinne seg og male hakekors rundt på kroppen med en gang, for du blir nok greit dømt. Vil tro at det er derfor mange velger å ikke bruke munnkurv, selv om de kanskje tenker det ville vært lurt.

Nå har ikke jeg opplevd noe sånt, for jeg har vel aldri sett noe til det. Men det ble stor ståhei på facebooksiden til hundeparken da ei dame hadde vært så "grusom" å ta på mynda si en slik en munnkurv fra bilen til inngangen. Ho ble kasta ut av de som var der på grunn av denne "ondskapen", selv om grunnen var at dyret hadde sterke drifter og eieren hadde en skade i foten som gjorde at ho ikke kunne holde den igjen hvis den så en katt. Noe som var grunnen til at ho dro i parken i det hele tatt.

Og dette var av hundefolk som man skulle tro skjønte noe.

Går også på samme område som ei dame med en golden med halti-grime og en barnevogn. Folk sender noen blikk til ho der som ikke akkurat er av den hyggelige sorten.

Nei, jeg skjønner faktisk hvorfor enkelte ikke er helt begeistret for å sette på munnkurv. Selv om det hadde vært smart for både seg selv, bikkja og andre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hos veterinæren for å kjøpe munnkurv for litt siden. Grunnen var at jeg hadde besøk hjemme av en annen hund, og min hund nappet etter den hele tiden. Så jeg tenkte jeg kunne bruke munnkurv den lille stunden de måtte være oppi hverandre... Vel, veterinæren fikk meg til å føle meg som verdens slemmeste og minst kompetente hundeeier fordi jeg ville kjøpe noe slikt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, hvis du har en hund du veit er aggressiv, og som du ikke veit om du klarer å kontrollere, så er det verre å bruke munnkurv på den fordi "alle" syns du er "grusom" eller "mindre kompetent", enn at den knerter en annen hund?

Vi har en hund her jeg bor som går med munnkurv forresten. Det eneste jeg har lurt på når jeg har sett den, er hvorfor. Er det fordi den er aggressiv, eller er det fordi den eter alt den kommer over. Jeg har aldri tenkt at eieren er grusom, slem eller inkompetent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått med hunder som har hatt munnkurv av ulike årsaker. Det jeg opplevde fra en del andre hundeeiere, var at de anså at hunden jeg gikk med var så farlig at de måtte gå over veien med hundene sine for å tørre passere.

Det var noen få som spurte hvorfor hunden hadde munnkurv, ingen ytret noe som kan minne om at de anså meg som inkompetent eller slem mot hunden. Men kan jo være de som tenkte det, men dem om det.

Ser jeg noen som går med munnkurv på hunden sin, tenker jeg nok at det har sine grunner, enten det er slik eller sånn. Men har ikke sett hund med munnkurv på det jeg kan huske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier meg enig med Tommy egentlig.

Vi bruker grime på ene corgien vår, og det er ikke sjeldent at barn kommenterer "den hunden der er farlig" eller jeg merker at folk viker unna når vi passerer. Er ikke veldig hyggelig egentlig. Hunden vår biter jo ikke, hun bare drar noe ****** i bånd. :P

Jeg tror jeg egentlig aldri har møtt på en hund med munnkurv før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en diskusjon ang munnkurv på en facebook gruppe. Mange mener faktisk at det er slemt mot hunden å bruke munnkurv, dyremisshandling faktisk... Aldri i verden om de hadde brukt noe slikt på sin hund.... Så joda. (Dette var faktisk flertallet av de som svarte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare presisere at jeg ikke synes det er slemt å bruke munnkurv, og at jeg synes det i mange tilfeller kan være lurt å bruke :) Veterinæren jeg var innom hadde ikke munnkurv inne, ellers hadde jeg kjøpt det uansett hva hun hadde syntes om saken. Innlegget var bare for å vise at man kan bli sett veldig skjevt på om man bruker munnkurv, og at det kan være grunnen til at mange kvier seg for å bruke det selv om de kanskje burde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...