Gå til innhold
Hundesonen.no

Dvergpuddelen Belle døde etter bitt fra annen hund


Justisia
 Share

Recommended Posts

Takk, er igrunn det vi tenker også om denne saken også. Det hele endte med en bot, tvangskastrering av hunden, og både hund og eier er på prøvetid de to neste år, hvilket betyr at hvis hunden dreper igjen så blir den avlivet, og eier mister retten til å ha hund igjen. Syns det virket fryktelig strengt i forhold til hva som faktisk skjedde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg løfter opp min lille hund når det trengs. Sparker/tupper også vekk utrivelige, innpåslitne hunder når det trengs. Kunne ikke brydd meg mindre om hva andre måtte mene. Hunder blir ikke utrygge av å

Altså, den minste her sier også fra. Ofte. De små må gjerne melde fra om at en diger labb over ryggen ikke er noe kult, eller nei, jeg vil ikke leke brytelek med deg, din flodhest! Prinsesse Tinka her

Et alternativ er å bruke munnkurv. Man har faktisk et større ansvar ved å eie en aggressiv stor hund, enn en aggressiv liten hund. Jeg møtte en dame med en rottweiler for en stund siden. Den gikk

Takk, er igrunn det vi tenker også om denne saken også. Det hele endte med en bot, tvangskastrering av hunden, og både hund og eier er på prøvetid de to neste år, hvilket betyr at hvis hunden dreper igjen så blir den avlivet, og eier mister retten til å ha hund igjen. Syns det virket fryktelig strengt i forhold til hva som faktisk skjedde.

Hunden drepte en annen hund, og du synes det er en streng straff?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg syns det.

Hvis tilfellet hadde vært at eier hadde hunden løs og den gikk løs på en annen hund, så hadde jeg syntes det var helt på sin plass.

Men det er jo ikke ulovlig å eie hannhund-aggressive hunder? Når man har en stor hund, så er det jo ikke bare å løfte den opp hvis en idiot av en småhundeier ikke bruker hodet og lar sin lille bare gå rett bort til en fremmed stor hund. Kastrering og bot er greit nok, men hvis hunden havner i en slik situasjon igjen så får ikke eier lov til å ha hund igjen? Det kan jo fort bety at neste gang en tulling bare slipper hunden sin bort til hennes så er det over og ut. Jeg syns ikke det blir riktig. Jeg kjenner personen godt, og hun er langt ifra noen dårlig hundeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har kastrering med noe å gjøre? Merkelig straff...

Hm, usikker? Jeg kan ikke allverdens om effekten av kastrering av hannhunder, men jeg tror tanken er at han ville bli roligere av kastrering?

Jeg har kun hatt en hannhund, og han ble kastrert i en alder av 9 pga kreft. Han slet også med hannhundaggressivitet før, nå er han 14 og siden han ble kastrert har han aldri vært noe problem.

Dette med den store hunden skjedde i fjor høst, og den hunden har forsåvidt ikke endret seg så veldig etter kastrering. Han er en 3 år gammel rottweiler, schafer, bulleblanding med veldig mye drift, så kastrering ville nok ikke hatt så veldig mye å si uansett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, usikker? Jeg kan ikke allverdens om effekten av kastrering av hannhunder, men jeg tror tanken er at han ville bli roligere av kastrering?

Jeg har kun hatt en hannhund, og han ble kastrert i en alder av 9 pga kreft. Han slet også med hannhundaggressivitet før, nå er han 14 og siden han ble kastrert har han aldri vært noe problem.

Dette med den store hunden skjedde i fjor høst, og den hunden har forsåvidt ikke endret seg så veldig etter kastrering. Han er en 3 år gammel rottweiler, schafer, bulleblanding med veldig mye drift, så kastrering ville nok ikke hatt så veldig mye å si uansett?

Nå quotet jeg feil, men så klart er det ikke forbudt å ha en hannhundaggressiv hund. Men det er påkrevd at man har en hund man har kontroll på. Om hunden dreper andre hunder har den ikke livets rett i mine øyne, for da har ikke eieren kontroll over den (som 2ne er inne på). Og all sympati til eieren altså, skjønner jo at det er kjip situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplevde mitt livs største mareritt da Bonita var 4. Var på hundetreff med mange hunder, og en gang var det med en liten redd chihuahuavalp. Hundene sprang i fjæra, og vi eierne sto å pratet. Snur meg og ser Bonita med en livredd valp i munnen. Har aldri vært så glad for at hun har en så knallgod slippkommando noen gang. Brølte slipp, og valpen kom hel ut. Så skjelven og dårlig har jeg ikke vært før eller siden. Sjekka valpen, og det gikk heldigvis bra. Etter den opplevelsen fikk man seg en oppvekker. Nå i voksen alder har vi mest miniatyrer i omgangskretsen, og det fungere topp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har en hund du veit er aggressiv, så har du jo bare desto større ansvar når du velger både å beholde den og å ta den med ut i offentligheten. Hvis du har problemer med å kontrollere hunden, så har du kanskje feil hund. Det er ikke så veldig vanskelig, om det er en liten teppetisser som fyker mellom beina på droget ditt og prøver å bite den, er det enste du trenger å gjøre, å holde kontroll på hodet til droget. Det har du hvis du bruker halsbånd. Hvis det er vanskelig med halsbånd, så har man grime. Er det vanskelig med grime, så finnes det ganske mye fine munnkurver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg syns det.

Hvis tilfellet hadde vært at eier hadde hunden løs og den gikk løs på en annen hund, så hadde jeg syntes det var helt på sin plass.

Men det er jo ikke ulovlig å eie hannhund-aggressive hunder? Når man har en stor hund, så er det jo ikke bare å løfte den opp hvis en idiot av en småhundeier ikke bruker hodet og lar sin lille bare gå rett bort til en fremmed stor hund. Kastrering og bot er greit nok, men hvis hunden havner i en slik situasjon igjen så får ikke eier lov til å ha hund igjen? Det kan jo fort bety at neste gang en tulling bare slipper hunden sin bort til hennes så er det over og ut. Jeg syns ikke det blir riktig. Jeg kjenner personen godt, og hun er langt ifra noen dårlig hundeeier.

Et alternativ er å bruke munnkurv. Man har faktisk et større ansvar ved å eie en aggressiv stor hund, enn en aggressiv liten hund.

Jeg møtte en dame med en rottweiler for en stund siden. Den gikk med munnkurv, og hun fortalte at den hadde gjort utfall mot et menneske en gang, på en måte hun syns var ekkel (husker ikke helt episoden, men det involverte bitt som gav merker men ikke punkterte hud). Det var uproblematisk å venne hunden til å bruke munnkurv, og den var glad og fornøyd. Ikke minst slapp hunden og eieren å komme i en slik situasjon igjen. Slike eiere viser hvor enkelt det er å faktisk ta ansvar for hunden man har.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et alternativ er å bruke munnkurv. Man har faktisk et større ansvar ved å eie en aggressiv stor hund, enn en aggressiv liten hund.

Jeg møtte en dame med en rottweiler for en stund siden. Den gikk med munnkurv, og hun fortalte at den hadde gjort utfall mot et menneske en gang, på en måte hun syns var ekkel (husker ikke helt episoden, men det involverte bitt som gav merker men ikke punkterte hud). Det var uproblematisk å venne hunden til å bruke munnkurv, og den var glad og fornøyd. Ikke minst slapp hunden og eieren å komme i en slik situasjon igjen. Slike eiere viser hvor enkelt det er å faktisk ta ansvar for hunden man har.

Enig, skjønner ikke hvorfor ikke flere bruker munnkurv. På enkelte virker det nesten som et nederlag hvis de må bruke det, men jeg ser på det som en ansvarlig ting å gjøre hvis man har hunder man er litt usikre på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, skjønner ikke hvorfor ikke flere bruker munnkurv. På enkelte virker det nesten som et nederlag hvis de må bruke det, men jeg ser på det som en ansvarlig ting å gjøre hvis man har hunder man er litt usikre på :)

Helt enig, men det handler kanskje litt om den effekten en stor hund med munnkurv gir? Da er det nesten liksågreit å bare skinne seg og male hakekors rundt på kroppen med en gang, for du blir nok greit dømt. Vil tro at det er derfor mange velger å ikke bruke munnkurv, selv om de kanskje tenker det ville vært lurt.

Nå har ikke jeg opplevd noe sånt, for jeg har vel aldri sett noe til det. Men det ble stor ståhei på facebooksiden til hundeparken da ei dame hadde vært så "grusom" å ta på mynda si en slik en munnkurv fra bilen til inngangen. Ho ble kasta ut av de som var der på grunn av denne "ondskapen", selv om grunnen var at dyret hadde sterke drifter og eieren hadde en skade i foten som gjorde at ho ikke kunne holde den igjen hvis den så en katt. Noe som var grunnen til at ho dro i parken i det hele tatt.

Og dette var av hundefolk som man skulle tro skjønte noe.

Går også på samme område som ei dame med en golden med halti-grime og en barnevogn. Folk sender noen blikk til ho der som ikke akkurat er av den hyggelige sorten.

Nei, jeg skjønner faktisk hvorfor enkelte ikke er helt begeistret for å sette på munnkurv. Selv om det hadde vært smart for både seg selv, bikkja og andre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hos veterinæren for å kjøpe munnkurv for litt siden. Grunnen var at jeg hadde besøk hjemme av en annen hund, og min hund nappet etter den hele tiden. Så jeg tenkte jeg kunne bruke munnkurv den lille stunden de måtte være oppi hverandre... Vel, veterinæren fikk meg til å føle meg som verdens slemmeste og minst kompetente hundeeier fordi jeg ville kjøpe noe slikt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, hvis du har en hund du veit er aggressiv, og som du ikke veit om du klarer å kontrollere, så er det verre å bruke munnkurv på den fordi "alle" syns du er "grusom" eller "mindre kompetent", enn at den knerter en annen hund?

Vi har en hund her jeg bor som går med munnkurv forresten. Det eneste jeg har lurt på når jeg har sett den, er hvorfor. Er det fordi den er aggressiv, eller er det fordi den eter alt den kommer over. Jeg har aldri tenkt at eieren er grusom, slem eller inkompetent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått med hunder som har hatt munnkurv av ulike årsaker. Det jeg opplevde fra en del andre hundeeiere, var at de anså at hunden jeg gikk med var så farlig at de måtte gå over veien med hundene sine for å tørre passere.

Det var noen få som spurte hvorfor hunden hadde munnkurv, ingen ytret noe som kan minne om at de anså meg som inkompetent eller slem mot hunden. Men kan jo være de som tenkte det, men dem om det.

Ser jeg noen som går med munnkurv på hunden sin, tenker jeg nok at det har sine grunner, enten det er slik eller sånn. Men har ikke sett hund med munnkurv på det jeg kan huske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier meg enig med Tommy egentlig.

Vi bruker grime på ene corgien vår, og det er ikke sjeldent at barn kommenterer "den hunden der er farlig" eller jeg merker at folk viker unna når vi passerer. Er ikke veldig hyggelig egentlig. Hunden vår biter jo ikke, hun bare drar noe ****** i bånd. :P

Jeg tror jeg egentlig aldri har møtt på en hund med munnkurv før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en diskusjon ang munnkurv på en facebook gruppe. Mange mener faktisk at det er slemt mot hunden å bruke munnkurv, dyremisshandling faktisk... Aldri i verden om de hadde brukt noe slikt på sin hund.... Så joda. (Dette var faktisk flertallet av de som svarte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare presisere at jeg ikke synes det er slemt å bruke munnkurv, og at jeg synes det i mange tilfeller kan være lurt å bruke :) Veterinæren jeg var innom hadde ikke munnkurv inne, ellers hadde jeg kjøpt det uansett hva hun hadde syntes om saken. Innlegget var bare for å vise at man kan bli sett veldig skjevt på om man bruker munnkurv, og at det kan være grunnen til at mange kvier seg for å bruke det selv om de kanskje burde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...