Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det galt å se på utseende ved valg av hund?


tuppetroll

Recommended Posts

Skrevet

Hva synes dere? Når jeg nå leter etter en "ny" rase for fremtidig hundekjøp tenker jeg også på at den hunden synes jeg ikke er fin, rent utseendemessig, så den rasen vil jeg ikke ha. Selvfølgelig ville jeg ikke kjøpt en rase baaare fordi jeg likte utseendet, den skal jo passe til de bruksområdene den skal ha osv., men for meg er det en viktig del av pakka og må taes hensyn til. Hva mener dere? Er det galt?

Skrevet

Jeg synes man skal velge rase etter hva man kan tilby den, og etter hva man skal bruke den til. Hvis man fortsatt sitter med flere alternativer så synes jeg ikke det er noe galt i å se på utseende ;)

Skrevet

hmm... Man skla jo leve med hunden i 10-12 år.. kanskje 15 for den saks skyld.. så ja.. man bør vel velge en hund med et utseende man liker. Hvis ikke man har en hund bare fordi du skal bruke den som jakt hun og ikke kosehund osv

Skrevet

Om du står igjen med f.eks. to raser som du føler kommer til å passe deg like bra begge to, er det vel ikke så mye i veien for å velge utifra utseende. Men jeg eleminerer ikke raser fordi jeg ikke liker utseende på dem før jeg har lest litt om dem, for å si det sånn.

Skrevet

Jeg mener at det er greit å se på utsende, men det kommer etter at man har sett om man kan tilby den hva den krever. Man kjøper ikke en bc fordi den ser fin ut og vil ha den som sofahund liksom.

Skrevet

Jeg ville nok sett litt på utseende også, men mest på hva man skal bruke hunden til.

Når man finner ut hva man skal bruke hunden til og det står mellom flere raser, så velger man vel den hunden innen disse passende rasene som tiltaler deg mest.

Skrevet

Jeg for min del har ikke sett noen direkte stygge hunder ennå..

Klart at noen hunder faller mer i smak både i utseende og bruksområde,men det skal nok mye til å måtte velge en hund du synes ser ufyselig ut.Det er såpass mange hunder med samme bruksområder,at hvis kriteriene rundt pelspleie og disse andre småtingene er det samme så har en da stort utvalg.

Jeg for min del velger hunder etter bruk,utseende og personlighet.

Hver rase har jo en karakteristisk måte å være på i tillegg til bruk og utseende..Viktigste er at du kan se deg selv i hunden,og føle at den blir en del av livet ditt.

Skrevet

Jeg hadde veldig lyst på border collie. Jeg hadde ikke lest så mye om rasen, men syntes det er en nydelig hund (synes jo det enda). Så jeg satt meg ned for å lese litt om rasen. Da fant jeg ut at det er en alt for krevened rase for meg.

Jeg synes ikke man skal velge en alt for krevende hund bare pga. utseende. Hvis man sitter igjen med flere alternativer kan man godt velge hund etter utseendet.

Skrevet

Når vi fikk Felix tok vi den valpen med finest vinkler der gikk det mye på utsende, han hadde også finest avtegn etter søsteren som de valgte selv.

Serchaj gikk mer på gemytt, jeg likte på han og søstra så jeg tok den jeg synes hadde best gemytt som valp.

((Jeg trente de når de var små))

Skrevet

Jeg mener at det er naturlig å velge hund etter utseende. Men det finnes så mange raser, at for de fleste vil det finnes mange hunder man synes er kjempefine. Når man så har lest om og forsket litt på de man liker godt, så vil man begynne å eliminere. En av yndlingsrasene krever kanskje mer aktivitet enn det som passer for deg, en annen er egentlig litt for stor osv... Det var iallefall på denne måten jeg til slutt fant ut at en liten pjuskesnusk av en wheatenterrier var tingen for meg ;) Passe stor, munter og vakker!

Skrevet

Jeg kjøper ikke en pen hund som ikke kan brukes til noe;-) Jeg kan aldri ha en sofahund, hehe. Jeg ser på hva jeg skal bruke hunden til - og at jeg kan tilby den det den krever. Jeg har aldri likt utseende på labradoren så kjempegodt (ok utseende på labradorer, men Cita har selvsagt verdens peneste hode med øyne, hihi). Jeg valgte labrador fordi den er allsidig og en perfekt familiehund og som er glad i alt og alle.

Mumle, mumle, ville egentlig ha langshårshund...

Men jeg må kunne leve med hunden, men jeg tror jeg ville ha kunne leve med enhver hunderase. Alle er jo nydelige. Men om det står mellom flere alternativ, og den ene rasen er utrolig pen - så går jeg for den peneste

Skrevet
Ja for meg er utseendet viktig. Men jeg må kunne håndtrere den også' date=' ville ikke valgt en nydelig hund som jeg selv følte kom til å bli for krevende for meg. Men ja utseendet er viktig.[/quote']

Stemmer for denne jeg.

Jeg var vel en av de "dumme" som gikk etter utseendet først - og deretter sjekket om bruksegenskapene passet meg. Hadde aldri valgt rasen om den f.eks hadde mye vokterinstinkt.

Skrevet

Gemytt og helse er selvsagt viktigst, fordi det er det som påvirker hverdagen med hunden mest. Jeg kunne ikke trivdes med en hund som er aldri så vakker, hvis den hadde hatt et gemytt som ikke passet meg. Selvsagt.

Men jeg hadde ikke valgt en rase jeg synes er stygg (og ja, jeg syne det er visse raser som kan kalles stygge :wink: )

Skrevet

Hmm. Jeg er kanskje ett eksempel når det gjelder å kjøpe hund etter utseende?

En Chow kan jo egentligt ikke brukes til noe.

De kan jo brukes til lydighet og agility for spesielt interesserte.

(ja, jeg er spesielt interessert. ;) )

Men for å svare på spørsmålet, jeg ville hatt begge deler.

Brains and beauty. :P

Skrevet

Jeg synes det er helt greit å se litt på utseende når man først har funnet ut hva man skal bruke hunden til, hva man har kapasitet til, hvilke egenskaper man ønsker og sånne ting.

På den annen side: Hvor viktig er egentlig utseende? En ting er i forhold til rasestandard - hvis man skal drive med avl og utstilling er jo dette viktig, men regner med i denne tråden at det var mer snakk om sånn "smak og behag/velge rase etter utseende). De aller fleste synes valper er søte nesten uansett, og den hunden man velger blir man glad i - og da synes man selv den er pen uansett.

Eksempel: Jeg syntes mynder var stygge før - alt for tynne, beinete og rare. Så var det noen i slekta som skaffet seg Saluki, og jeg ferierte i en drøy måned med to herlige Saluki'er - og oppdaget "skjønnheten" ved disse - de var jo så grasiøse og herlige. Blir man kjent med hunder innen en rase, og får positive assosiasjoner, så skal det godt gjøres å påstå at man synes de er stygge etterpå.

mvh

HeliX

Skrevet

Synes egentlig ikke det, så lenge ikke utseendet er det eneste som avgjør. Jeg ville ikke hatt en hund jeg ikke synes er pen å se på. Men jeg ville heller ikke hatt en hund som har den eneste fordelen at den er pen. Er så mye som skal stemme for å velge den perfekte rase, og utseendet har også litt å si, blandt mye annet selvfølgelig.

Skrevet

Mener det er geit å gå etter utseend.. F.eks finne en del raser som du selv synes er pene, også velge utifra hva som passer deg best derifra da..

Skrevet

Finnes det stygge hunder da???? :-o

Blir det ikke så at hunden blir vakker fordi den er din...?

vel, for å si det sånn så kan det vel være med i vurderingen, men det bør ikke være det viktigste kriteriet..Der er det mange som har kjøpt katta i sekken, eller bikkja i bukserompa?? #-o

Skrevet
Finnes det stygge hunder da???? :-o

Blir det ikke så at hunden blir vakker fordi den er din...?

vel, for å si det sånn så kan det vel være med i vurderingen, men det bør ikke være det viktigste kriteriet..Der er det mange som har kjøpt katta i sekken, eller bikkja i bukserompa?? #-o

ja, jeg ville vært glad i hunden uansett :) Men utsendet betyr ikke mye. Men så har jeg en utrolig vakker hund likevel :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...