Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det galt å se på utseende ved valg av hund?


tuppetroll

Recommended Posts

Skrevet

Hva synes dere? Når jeg nå leter etter en "ny" rase for fremtidig hundekjøp tenker jeg også på at den hunden synes jeg ikke er fin, rent utseendemessig, så den rasen vil jeg ikke ha. Selvfølgelig ville jeg ikke kjøpt en rase baaare fordi jeg likte utseendet, den skal jo passe til de bruksområdene den skal ha osv., men for meg er det en viktig del av pakka og må taes hensyn til. Hva mener dere? Er det galt?

Skrevet

Jeg synes man skal velge rase etter hva man kan tilby den, og etter hva man skal bruke den til. Hvis man fortsatt sitter med flere alternativer så synes jeg ikke det er noe galt i å se på utseende ;)

Skrevet

hmm... Man skla jo leve med hunden i 10-12 år.. kanskje 15 for den saks skyld.. så ja.. man bør vel velge en hund med et utseende man liker. Hvis ikke man har en hund bare fordi du skal bruke den som jakt hun og ikke kosehund osv

Skrevet

Om du står igjen med f.eks. to raser som du føler kommer til å passe deg like bra begge to, er det vel ikke så mye i veien for å velge utifra utseende. Men jeg eleminerer ikke raser fordi jeg ikke liker utseende på dem før jeg har lest litt om dem, for å si det sånn.

Skrevet

Jeg mener at det er greit å se på utsende, men det kommer etter at man har sett om man kan tilby den hva den krever. Man kjøper ikke en bc fordi den ser fin ut og vil ha den som sofahund liksom.

Skrevet

Jeg ville nok sett litt på utseende også, men mest på hva man skal bruke hunden til.

Når man finner ut hva man skal bruke hunden til og det står mellom flere raser, så velger man vel den hunden innen disse passende rasene som tiltaler deg mest.

Skrevet

Jeg for min del har ikke sett noen direkte stygge hunder ennå..

Klart at noen hunder faller mer i smak både i utseende og bruksområde,men det skal nok mye til å måtte velge en hund du synes ser ufyselig ut.Det er såpass mange hunder med samme bruksområder,at hvis kriteriene rundt pelspleie og disse andre småtingene er det samme så har en da stort utvalg.

Jeg for min del velger hunder etter bruk,utseende og personlighet.

Hver rase har jo en karakteristisk måte å være på i tillegg til bruk og utseende..Viktigste er at du kan se deg selv i hunden,og føle at den blir en del av livet ditt.

Skrevet

Jeg hadde veldig lyst på border collie. Jeg hadde ikke lest så mye om rasen, men syntes det er en nydelig hund (synes jo det enda). Så jeg satt meg ned for å lese litt om rasen. Da fant jeg ut at det er en alt for krevened rase for meg.

Jeg synes ikke man skal velge en alt for krevende hund bare pga. utseende. Hvis man sitter igjen med flere alternativer kan man godt velge hund etter utseendet.

Skrevet

Når vi fikk Felix tok vi den valpen med finest vinkler der gikk det mye på utsende, han hadde også finest avtegn etter søsteren som de valgte selv.

Serchaj gikk mer på gemytt, jeg likte på han og søstra så jeg tok den jeg synes hadde best gemytt som valp.

((Jeg trente de når de var små))

Skrevet

Jeg mener at det er naturlig å velge hund etter utseende. Men det finnes så mange raser, at for de fleste vil det finnes mange hunder man synes er kjempefine. Når man så har lest om og forsket litt på de man liker godt, så vil man begynne å eliminere. En av yndlingsrasene krever kanskje mer aktivitet enn det som passer for deg, en annen er egentlig litt for stor osv... Det var iallefall på denne måten jeg til slutt fant ut at en liten pjuskesnusk av en wheatenterrier var tingen for meg ;) Passe stor, munter og vakker!

Skrevet

Jeg kjøper ikke en pen hund som ikke kan brukes til noe;-) Jeg kan aldri ha en sofahund, hehe. Jeg ser på hva jeg skal bruke hunden til - og at jeg kan tilby den det den krever. Jeg har aldri likt utseende på labradoren så kjempegodt (ok utseende på labradorer, men Cita har selvsagt verdens peneste hode med øyne, hihi). Jeg valgte labrador fordi den er allsidig og en perfekt familiehund og som er glad i alt og alle.

Mumle, mumle, ville egentlig ha langshårshund...

Men jeg må kunne leve med hunden, men jeg tror jeg ville ha kunne leve med enhver hunderase. Alle er jo nydelige. Men om det står mellom flere alternativ, og den ene rasen er utrolig pen - så går jeg for den peneste

Skrevet
Ja for meg er utseendet viktig. Men jeg må kunne håndtrere den også' date=' ville ikke valgt en nydelig hund som jeg selv følte kom til å bli for krevende for meg. Men ja utseendet er viktig.[/quote']

Stemmer for denne jeg.

Jeg var vel en av de "dumme" som gikk etter utseendet først - og deretter sjekket om bruksegenskapene passet meg. Hadde aldri valgt rasen om den f.eks hadde mye vokterinstinkt.

Skrevet

Gemytt og helse er selvsagt viktigst, fordi det er det som påvirker hverdagen med hunden mest. Jeg kunne ikke trivdes med en hund som er aldri så vakker, hvis den hadde hatt et gemytt som ikke passet meg. Selvsagt.

Men jeg hadde ikke valgt en rase jeg synes er stygg (og ja, jeg syne det er visse raser som kan kalles stygge :wink: )

Skrevet

Hmm. Jeg er kanskje ett eksempel når det gjelder å kjøpe hund etter utseende?

En Chow kan jo egentligt ikke brukes til noe.

De kan jo brukes til lydighet og agility for spesielt interesserte.

(ja, jeg er spesielt interessert. ;) )

Men for å svare på spørsmålet, jeg ville hatt begge deler.

Brains and beauty. :P

Skrevet

Jeg synes det er helt greit å se litt på utseende når man først har funnet ut hva man skal bruke hunden til, hva man har kapasitet til, hvilke egenskaper man ønsker og sånne ting.

På den annen side: Hvor viktig er egentlig utseende? En ting er i forhold til rasestandard - hvis man skal drive med avl og utstilling er jo dette viktig, men regner med i denne tråden at det var mer snakk om sånn "smak og behag/velge rase etter utseende). De aller fleste synes valper er søte nesten uansett, og den hunden man velger blir man glad i - og da synes man selv den er pen uansett.

Eksempel: Jeg syntes mynder var stygge før - alt for tynne, beinete og rare. Så var det noen i slekta som skaffet seg Saluki, og jeg ferierte i en drøy måned med to herlige Saluki'er - og oppdaget "skjønnheten" ved disse - de var jo så grasiøse og herlige. Blir man kjent med hunder innen en rase, og får positive assosiasjoner, så skal det godt gjøres å påstå at man synes de er stygge etterpå.

mvh

HeliX

Skrevet

Synes egentlig ikke det, så lenge ikke utseendet er det eneste som avgjør. Jeg ville ikke hatt en hund jeg ikke synes er pen å se på. Men jeg ville heller ikke hatt en hund som har den eneste fordelen at den er pen. Er så mye som skal stemme for å velge den perfekte rase, og utseendet har også litt å si, blandt mye annet selvfølgelig.

Skrevet

Mener det er geit å gå etter utseend.. F.eks finne en del raser som du selv synes er pene, også velge utifra hva som passer deg best derifra da..

Skrevet

Finnes det stygge hunder da???? :-o

Blir det ikke så at hunden blir vakker fordi den er din...?

vel, for å si det sånn så kan det vel være med i vurderingen, men det bør ikke være det viktigste kriteriet..Der er det mange som har kjøpt katta i sekken, eller bikkja i bukserompa?? #-o

Skrevet
Finnes det stygge hunder da???? :-o

Blir det ikke så at hunden blir vakker fordi den er din...?

vel, for å si det sånn så kan det vel være med i vurderingen, men det bør ikke være det viktigste kriteriet..Der er det mange som har kjøpt katta i sekken, eller bikkja i bukserompa?? #-o

ja, jeg ville vært glad i hunden uansett :) Men utsendet betyr ikke mye. Men så har jeg en utrolig vakker hund likevel :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...