Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Knertisen er en uforbederlig Houdini, og jeg begynner å bli lei av å jakte henne ned i skråningen bak huset. Tanken er å skaffe en løpestreng som kan gå diagonalt over hele hagen fra gjerdehjørne til gjerdehjørne sånn at hun fortsatt kan benytte seg av den, men ikke får kommet seg ut. *Hytte med neven*

Jeg har aldri brukt løpestreng før, og er usikker på alt, egentlig. Har lest i denne tråden, men der er det bare normative betraktinger om det å ha bikkja ute, ikke det praktiske ved løpestrengbruk. Jeg har altså allerede hundene mine mye ute både med og uten selskap av meg, og kommer ikke til å slutte med det, men vil gjerne kunne feks gå på do uten å ha hjertet i halsen fordi knertisen kan finne på ugagn.

Er det noen av dere som har kjøpt et "sett" dere er fornøyde med? Her vil jo radiusen på lina begrenses av at hagen er inngjerda, men jeg tenker uansett at det å bruke sele er det beste, i tilfelle hun setter seg fast i noe buskas med lina etter seg eller prøver å komme seg ut på nytt. Jeg ser også at en del har ei fleksiline festa til strengen, er det noen her som gjør det på den måten?

Takker for alle innspill. :)

Skrevet

tenker på en san http://www.hundepoter.no/products/komplett-lopestreng-til-hund Hvis du får festet løpestrengen høyt så er denne best. Hvis ikke så vilel jeg festet den fast i bakken i et hjørne så festet ikke blir snublet i. Mens kal den festet i bakken så vilel jeg ikke ha sele

Den har jeg sett på. Jeg er VELDIG skeptisk til å feste noe i bakken, da de leker mye, løper og herjer, og Aiko (den andre hunden som aldri stikker :wub:) er handikappa og ei skikkelig kløne. Gjerdet er nok 130 cm høyt, og iogm at jeg har små hunder, så holder det kanskje mtp høyden?

Hun klipper ikke halsbånd eller seler?

Overhodet ikke. :) Hun var ofte bundet uten da vi bodde på rønna, og ødela aldri utstyr.

Skrevet

Jeg liker de settene med plastbelagt vaier. Ville da hengt selve løpestrengen så høyt som mulig, og hatt et bånd eller line av samme typen som akkurat rekker ned til hunden, med litt slakk. Så hverken hun eller andre henger seg opp i den. Funker veldig fint på Odin hjemme i Molde.

  • Like 1
Skrevet

Overhodet ikke. :)

Jeg er grønn (!!) av misunnelse.

JEg hadde den over, den funka forsåvidt fint, til det kom seg løs en stk hest og rota seg inn i lina og det hele bare ble herpa. :aww: Neppe den helt store problemstillingen for deg. :lol:

Oi! nei, er ikke den over jeg hadde. Jeg hadde en man fester mellom to vegger, med trinse og line ned.

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Den har jeg sett på. Jeg er VELDIG skeptisk til å feste noe i bakken, da de leker mye, løper og herjer, og Aiko (den andre hunden som aldri stikker :wub:) er handikappa og ei skikkelig kløne. Gjerdet er nok 130 cm høyt, og iogm at jeg har små hunder, så holder det kanskje mtp høyden?

Overhodet ikke. :) Hun var ofte bundet uten da vi bodde på rønna, og ødela aldri utstyr.

Den festes oppe i luften. Den bør stå såpass høyt at den hengende wieren henger litt på nedsiden av ryggen til hunden. Hvis en skal sette fast nede så må det stå i bakken i et hjørne så dem ikke snubler. Men når den ene skal være løs og den andre bunnet fast så vilel jeg hatt wier høyt oppe. Du skal kune gå og klippe plena under. San at dem ikke henger seg opp i wieren

edit: Høyden på gjerdet vet jeg ikke om holder den andre inne. Det finner du ut av med å teste det ut. Noen er utbrytere andre ikke. Vet om vorsteh som hoppet over to meter gjerde den var mankehøyde på 60- 65 cm og det var en liten hundegård

Skrevet

Vi har en plastikkpolstret vaier (tyggedyr) på 25m da vi har naturtomt med berg og trær strødd over alt, Keo går seg ofte litt snurr rundt trær og i gelender osv, men lina hans har aldri vært til hinder for hverken han eller Bonnie. Nordpå så har vi løpestreng mellom hustak og ene treet i hagen, selve lina er ei flat seileline med god lengde slik at de har tilgang på hele hagen istedet for å bare måtte bevege seg under strengen. Vi bruker halsbånd om de skal ut en snartur eller er under oppsyn, sele over lengre perioder ute alene :)

Ene naboen vår har streng som man fester en vanlig flexiline i med en stor karabinkrok, fester flexien i hunden og bare knipser trinsa via håndtaket i kroken. Funker veldig greit for dem!

  • Like 1
Skrevet

Den festes oppe i luften. Den bør stå såpass høyt at den hengende wieren henger litt på nedsiden av ryggen til hunden. Hvis en skal sette fast nede så må det stå i bakken i et hjørne så dem ikke snubler. Men når den ene skal være løs og den andre bunnet fast så vilel jeg hatt wier høyt oppe. Du skal kune gå og klippe plena under. San at dem ikke henger seg opp i wieren

edit: Høyden på gjerdet vet jeg ikke om holder den andre inne. Det finner du ut av med å teste det ut. Noen er utbrytere andre ikke. Vet om vorsteh som hoppet over to meter gjerde den var mankehøyde på 60- 65 cm og det var en liten hundegård

Jeg får ikke gått under og klipt plena, men det er ikke akkurat noe stort problem å bøye seg under de gangene jeg krysser. :P Ingen av hundene er som sagt spesielt store (den største, som skal gå løs, er litt over 40 cm i mankehøyde), så de vil uansett ikke komme borti vaieren. Jeg skjønner ikke helt hva du mener med å "holde den andre inne" mtp høyden på gjerdet. Det er bare en hund som er problemet her, og det er hun som skal sitte fast i strengen. Ingen av dem hopper over, utbryterdronninga kryper under.

Vi har en plastikkpolstret vaier (tyggedyr) på 25m da vi har naturtomt med berg og trær strødd over alt, Keo går seg ofte litt snurr rundt trær og i gelender osv, men lina hans har aldri vært til hinder for hverken han eller Bonnie. Nordpå så har vi løpestreng mellom hustak og ene treet i hagen, selve lina er ei flat seileline med god lengde slik at de har tilgang på hele hagen istedet for å bare måtte bevege seg under strengen. Vi bruker halsbånd om de skal ut en snartur eller er under oppsyn, sele over lengre perioder ute alene :)

Ene naboen vår har streng som man fester en vanlig flexiline i med en stor karabinkrok, fester flexien i hunden og bare knipser trinsa via håndtaket i kroken. Funker veldig greit for dem!

Har du et eksempel å vise meg...? Seilerliner, trinser osv sier ikke meg så mye som er helt grønn. :)

Guest lijenta
Skrevet

Jeg tenkte på at det er noen hunder som plutselig finner ut av ting som å bryte seg ut mens andre ikke. Så derfor må en gjerne starte i den ene enden og ta den som er verst. Og det gjør du jo også må en se om den andre har lært av den som er værst eller om det blir ro i heimen. Ingen utbryting.

den pakka med deler kan du jo også kjøpe løst så du får akkurat tilpasset den lengden du vil ha på de forskjellige delene

Skrevet

tenker på en san http://www.hundepoter.no/products/komplett-lopestreng-til-hund Hvis du får festet løpestrengen høyt så er denne best. Hvis ikke så vilel jeg festet den fast i bakken i et hjørne så festet ikke blir snublet i. Mens kal den festet i bakken så vilel jeg ikke ha sele

Jeg har hatt denne og var veldig fornøyd med den. :) Absolutt å anbefale.

På hytta henger vi opp båttau/seilertau, har valgt det da disse gjerne er litt glattere på overflaten enn andre tau. Der har vi tredd på et flexibånd før vi hang opp lina, variere på å ha fast lengde på flexien eller å ha snellefunksjonen gående. Fungerer meget fint det også selv med buskas her og der.

Obs, om du bruker comfort flexi så vil det myke på håndtaket slites gradvis inn til hardplasten/skallet på flexien. (På vår ble det en sånn fin liten innhuling som passet fint til en lillefinger eller to :P )

  • Like 1
Skrevet

Flexi garden festet i en løpestreng er løsningen svigers bruker på hytta. Både horisontal og vertikal mulighet for å forflytte seg. Altså - en "normal" løpestreng spent i mellom to ting og en flexi garden festet i hjullageret på løpetrengen så den kan flyttes langs strengen når bikkja beveger seg. Forstår du hva jeg prøver å forklare? :P

  • Like 1
Skrevet

Har du et eksempel å vise meg...? Seilerliner, trinser osv sier ikke meg så mye som er helt grønn. :)

Seileline, fortøyningsline, båttau, ankertau. Vi har en flat utgave av et slikt bånd vi har hatt i over 15år, det er lett å gre opp om det sitter fast, slites ikke særlig og lett i vekt.

25-1512_m.jpg

Trinse er selve hjulet i flexien, vi kaller Flexibånd trinsebånd her i hus :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenkte på at det er noen hunder som plutselig finner ut av ting som å bryte seg ut mens andre ikke. Så derfor må en gjerne starte i den ene enden og ta den som er verst. Og det gjør du jo også må en se om den andre har lært av den som er værst eller om det blir ro i heimen. Ingen utbryting.

den pakka med deler kan du jo også kjøpe løst så du får akkurat tilpasset den lengden du vil ha på de forskjellige delene

Nei, du. Med Aiko er det ingen fare. :) Hun klarer ikke hoppe over og er for diger til å klemme seg under gjerdet, og er uansett en sånn hund jeg hadde hatt liggende ute løs om ikke hagen var inngjerda også. Det er den der driftige lillesøstra som er utfordinga. :D

Takk for alle innspill! :flowers: Blir nok fleksi og en eller annen line, helt enkelt og greit.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...