Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva tenker dere om dette? Er det greit at hunden passer på tingene sine og gir beskjed til andre hunder? Er det til og med ønskelig? Eller er det absolutt ikke greit?

Ta Arthur da for eksempel, han eier ikke ressursforsvar. Jeg må passe på når hundene spiser, for hvis en av de andre kommer i matskålen hans, så flytter han seg. Så jeg kjenner at jeg kunne ønske at han i hvertfall kunne gitt en liiiten beskjed om at "hey dette er min mat".

Så, hva sier dere?

Skrevet

Mine får passe på mat og tyggebein ovenfor hverandre. Ikke leker. De får ikke drive på sånn med andre hunder. Da passer jeg/andre eier på. Fungerer hos meg

Skrevet

Mine får ikke lov å passe på ting. Her ligger både bein og leker fremme i stuen.

Jeg lærer mine at alt som detter utenfor skålen kan den andre spise. Ellers så rører de ikke hverandre sine skåler før den andre er ferdig å spise :)

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Nå har jeg bare en men har hatt to og her er det ikke greit at dem har vokting. MAten får de ha i fred for hverandre og det læres inn fra dem er små valper

Skrevet

Jeg har to hunder med mye ressursforsvar. Aiko, den eldste, var så ram at jeg virkelig måtte jobbe med saken før den yngste kom i hus, for jeg var rett og slett engstelig for hvordan det skulle gå med valpen. Heldigvis har det vært så og si knirkefritt. Aiko finnes ikke territorial, og har ingenting imot å ha andre hunder på besøk så lenge hun får være i fred om hun ønsker det, men er fortsatt litt voldsom under lek med leker, pinner og annet. Heldigvis er det ikke verre enn at den yngste ikke bryr seg.

Imouto er både territorial og har masse ressursforsvar, så om vi har andre hunder på besøk som hun føler hun må vokte på, er det Imoutos utfoldelse som begrenses.

Mine vokter ingenting overfor hverandre, verken mat, meg eller lek. Jeg tenker som så at sjøl om ressursforsvar og vokteratferd er helt naturlig og "fornuftig", så er det verken spesielt praktisk eller trivelig, og bør begrenses. Jeg ville derfor gjort som deg som har motsatt utfordring av mitt, og virkelig forsøkt å sørge for at Arthur helst ikke kommer i en situasjon hvor han blir pressa til å "si ifra".

  • Like 4
Skrevet

Aussien min har masse vokt og ressursforsvar.

Hun får lov til å vokte maten sin. Hun får ikke lov å vokte leker, meg, samboeren eller Yoshi. Når hun er løs med andre hunder, så ber jeg folk om å spare seg for det å ha med hundeleker, kaste pinne osv. Jatzy er veldig lydig, og hører når hun ikke for lov til å være med på slik lek :sleep:

Skrevet

Flaten min har ressursforsvar ovenfor andre hunder. Hun har vel sagt ifra en gang til den andre hunden min da han prøvde å stjele maten hennes, og etter det har han aldri prøvd igjen.

Jeg legger aldri opp til situasjoner hvor det kan bli forsvar av mat og vi har også jobbet med at man ikke skal stjele fra hverandres skåler/andres bein uansett.

Guest Klematis
Skrevet

Dyret her har i perioder ressursforsvar overfor canvasburet han sover i hjemme, og spesielt overfor griseører.

Han kan bli meget hissig om man da kommer for nærme hans aller helligste hus (canvasburet), mens han spiser griseøre.

Da sitter den lille knotten der inne, og dirrer av raseri, mens han knurrer og glefser.

Jeg pleier å prøve å holde katten på avstand når han er slik.

Skrevet

Hva tenker dere om dette? Er det greit at hunden passer på tingene sine og gir beskjed til andre hunder? Er det til og med ønskelig? Eller er det absolutt ikke greit?

Ta Arthur da for eksempel, han eier ikke ressursforsvar. Jeg må passe på når hundene spiser, for hvis en av de andre kommer i matskålen hans, så flytter han seg. Så jeg kjenner at jeg kunne ønske at han i hvertfall kunne gitt en liiiten beskjed om at "hey dette er min mat".

Så, hva sier dere?

Begge mine har ressursforsvar over mat ovenfor hverandre. Jeg aksepterer det, men jeg må passe på, det eneste tilfellet med krangel mellom gutta det siste drøye året har vært over mat. Ingen av de har ressursforsvar ovenfor oss.

De kan gi litt beskjed om leker også, men de leker ikke sammen med leker, så anser det ikke som noe problem.

EDIT: Calle kan ha litt "ressursforsvar"/vokte over meg og samboer (og er noe sjalusi om Hermes får oppmerksomhet). Det aksepterer jeg ikke. Calle bes gå bort hvis han gjør dette.

Skrevet

Jeg synes det er helt greit med hunder som har ressursforsvar/ vokt i seg, men det er jeg som gir beskjedene om hva som er greit/ikke greit. Jeg vil ikke at det skal utvikle seg til at de tror de kan mene noe om alt. De blir sjelden presset til at de sier i fra, fordi jeg følger med. Når de ikke føler de må si i fra, så tolerer de ofte mer.

Sent from my C6603 using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Her ligger Scilos pent og venter til Tinka er ferdig med å spise og spiser resten når hun har gått sin vei. Går hun bare litt unna, venter han fremdeles. Hun skal tydelig forlate maten, tørrfisken, whatever. Andre veien har aldri vært aktuellt :lol: Dette har jeg aldri lært dem. Det bare er sånn.

Er vi på tur med godbiter, mat i sekken, eller så, maser de gjerne på å få, men de er aldri ufine mot hverandre. Når vi nå innimellom går på tur med to store schæfere, er det kjekt at alle har samme innstilling. Er du dum og setter deg med godbitlomma åpen, kan en snik finne på å stikke nesa inn der og stjele, men aldri et knurr eller blikk til hverandre. Godbitsøk ved å hive utover en neve eller to i litt vrient terreng foregår på samme måten. Alle snuser og smatter om hverandre og alt er rolig.

Pinner, kongler, leker er også den som har den sin, men det er lov å lure noen til å slippe for så å græbbe. Kardemommeloven er fin :)

Har ikke trengt å lære hundene noe som helst vedrørende dette, men det er nok en fordel at de er vant til å fungere i flokk.

Skrevet

Takk for fine svar alle sammen :) Kjekt å se at det er mye ulikt ute å går.

Jeg legger selvfølgelig ikke opp til situasjoner hvor vokt er nødvendig, derfor jeg passer på når de spiser - slik at han får spise i fred.

Det skal sies at jeg de siste dagene faktisk har opplevd at han har litt forsvar mot hunder utenfor flokken sin. Jeg måtte faktisk gå inn å avbryte en "krangel" om en pinne fordi den var på vei til å eskalere litt vel mye.

Så jeg kjenner jo at med en så stor og sterk hund, så er det veldig greit med lite ressursforsvar :)

  • Like 2
  • 3 months later...
Skrevet

Finnes det noen måte å trene på/forbedre dette på?

Melvin forsvarer mat, leker og mennesker ovenfor andre hunder og han er villig til å sloss for tingene sine om det er det som må til. Så jeg innser jo at om vi skal ha en hund til med tiden må vi få dette litt mer under kontroll. Her om dagen var vi på tur med ei 12 år gammel tispe som tigde mat av meg mens vi spiste matpakke - han kastet seg mot henne så jeg måtte fysisk fjerne han for at han skulle slutte.

Det hender titt og ofte han får smake av maten vår, dette burde vi kanskje slutte med. Hvis han vet det ikke er noen mat å få er det jo heller ingen mat å kjempe om - tenker jeg? Ellers bruker vi aldri leker når han er med andre hunder, hvis vi har med godbiter får begge hundene godteri samtidig - da har det ikke blitt noe trøbbel.

Skrevet

Her har det variert veldig med hvilke hunder som har vært i hus. Hun jeg har nå ble "oppdratt" av hund så og si uten ressursforsvar, så de to spiste av samme matskåler, kunne ligge og gnage på samme ben osv. Men da første kortis kom i hus, ble det slutt på den slags idyll, for hun hadde et betydelig matforsvar, pluss at ho prøvde å stjele fra frk Setter, og jeg måtte gå over til å fore dem et stykke unna hverandre og stå og passe på. Med siste kortis i hus måtte frk Setter til slutt markere at "min mat er min mat", fordi kortis-frøken etter å ha slukt sin egen mat stod og pressa for å rappe til seg den andres mat. Etter "markeringen" fikk frk Setter spise i fred. Hun sier for øvrig fra på en høflig måte i god tid, der ingen trenger å være i tvil om hvem som eier maten, uten at hun tar av og tyr til fysisk håndgemeng. (Hun fikk lov av meg til å sette frk Kortis på plass, fordi jeg tydelig så at hun trengte litt oppdragelse på det punktet der, og bedre at den ble gitt av en fredsommelig hund i heimen enn av eventuelle andre i en setting jeg ikke hadde hatt full kontroll). Og hun går aldri inn for å presse mat fra andre. Leker og gnageben kan ligge strødd her, uten at det trigger noe som helst av ressursforsvar fra frk setters side.

Så det lille frk Setter har av ressursforsvar syns jeg er greit. :) En hund må få lov til å forsvare den maten den har blitt tildelt om andre prøver å stjele den.

Skrevet

My, australian shepherd, har ressursforsvar i massevis ovenfor andre hunder. Om det er flere leker, baller eller bein i omløp så skal hun ha ALLE selv - og ingen andre hunder får røre alt hun samler i sin "omkrets" og passer på... Hun kan jo bare leke med en ting i gangen, men er det flere ting så ender hun med å bare samle alt også ligger hun å passer på/småbiter på alt i tur og orden mens hun kjiker seg rundt og er klar til å være bitch om det nærmer seg en hund...

Det er en av de ikke så veldig sjarmerende egenskapene hun har, men det er jo vanlig med rasen.

Jeg stopper henne, bryter opp det hun holder på med rett og slett og lar hun ikke holde på med den tullingen sin. Alle kule ting i verden er ikke hennes :P Er hun skikkelig teit så tar jeg fra henne hva nå enn hun har dobbelt av, gir henne EN ting og gir den andre hunden som hun bitcher mot den andre tingen også passer jeg godt på henne deretter og sier ifra FØR hun skal til å være dust neste gang. :)

EDIT: Kaster man ball med henne og flere hunder må jeg vite at hundene "lar" henne sjefe, ellers lar jeg henne ikke være med.. Rett og slett fordi hun blir full av jakt, og får såppass ressursforsvar i samme slengen. Om en hund da hadde blitt forbanna for at hun bitcher, tror jeg det kunne blitt full kræsj for man piller liksom ikke My (tilbake) på nesa... :P

Skrevet

De to hundene mine har ikke ressurs forsvar ovenfor hverandre. De står og spiser side om side og kan drikke fra samme vannskål. Gir jeg de et bein hver er eldstemann mye raskere en yngstemann. Til slutt har de bare beinet til yngstemann igjen og den gnager de på skift med. Har vi bare en leke framme går det også fint de bytter på her også. Eldstemann har bestandig vært veldig grei slik men har merket at yngstemann kan ha litt forsvar ovenfor sine leker mot andre hunder. Det har jeg ikke godtatt så da fjerner jeg bare leken og tar kontrollen over det

Skrevet

Svært lite om noe matforsvar her,men den yngste kan nok prøve seg...

En regel,mat i kopp skal de ha i fred,mat som ligger "strødd" deles m alle. Gjeste hunder også,det samme krever jeg av gjestene.

La ham være som han :wub: er du og vær glad til :ahappy: .Vi trenger Ferdinander :wub: :wub: :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...