Gå til innhold
Hundesonen.no

Ressursforsvar ovenfor andre hunder


Alvira
 Share

Recommended Posts

Hva tenker dere om dette? Er det greit at hunden passer på tingene sine og gir beskjed til andre hunder? Er det til og med ønskelig? Eller er det absolutt ikke greit?

Ta Arthur da for eksempel, han eier ikke ressursforsvar. Jeg må passe på når hundene spiser, for hvis en av de andre kommer i matskålen hans, så flytter han seg. Så jeg kjenner at jeg kunne ønske at han i hvertfall kunne gitt en liiiten beskjed om at "hey dette er min mat".

Så, hva sier dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får ikke lov å passe på ting. Her ligger både bein og leker fremme i stuen.

Jeg lærer mine at alt som detter utenfor skålen kan den andre spise. Ellers så rører de ikke hverandre sine skåler før den andre er ferdig å spise :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder med mye ressursforsvar. Aiko, den eldste, var så ram at jeg virkelig måtte jobbe med saken før den yngste kom i hus, for jeg var rett og slett engstelig for hvordan det skulle gå med valpen. Heldigvis har det vært så og si knirkefritt. Aiko finnes ikke territorial, og har ingenting imot å ha andre hunder på besøk så lenge hun får være i fred om hun ønsker det, men er fortsatt litt voldsom under lek med leker, pinner og annet. Heldigvis er det ikke verre enn at den yngste ikke bryr seg.

Imouto er både territorial og har masse ressursforsvar, så om vi har andre hunder på besøk som hun føler hun må vokte på, er det Imoutos utfoldelse som begrenses.

Mine vokter ingenting overfor hverandre, verken mat, meg eller lek. Jeg tenker som så at sjøl om ressursforsvar og vokteratferd er helt naturlig og "fornuftig", så er det verken spesielt praktisk eller trivelig, og bør begrenses. Jeg ville derfor gjort som deg som har motsatt utfordring av mitt, og virkelig forsøkt å sørge for at Arthur helst ikke kommer i en situasjon hvor han blir pressa til å "si ifra".

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussien min har masse vokt og ressursforsvar.

Hun får lov til å vokte maten sin. Hun får ikke lov å vokte leker, meg, samboeren eller Yoshi. Når hun er løs med andre hunder, så ber jeg folk om å spare seg for det å ha med hundeleker, kaste pinne osv. Jatzy er veldig lydig, og hører når hun ikke for lov til å være med på slik lek :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flaten min har ressursforsvar ovenfor andre hunder. Hun har vel sagt ifra en gang til den andre hunden min da han prøvde å stjele maten hennes, og etter det har han aldri prøvd igjen.

Jeg legger aldri opp til situasjoner hvor det kan bli forsvar av mat og vi har også jobbet med at man ikke skal stjele fra hverandres skåler/andres bein uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Dyret her har i perioder ressursforsvar overfor canvasburet han sover i hjemme, og spesielt overfor griseører.

Han kan bli meget hissig om man da kommer for nærme hans aller helligste hus (canvasburet), mens han spiser griseøre.

Da sitter den lille knotten der inne, og dirrer av raseri, mens han knurrer og glefser.

Jeg pleier å prøve å holde katten på avstand når han er slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker dere om dette? Er det greit at hunden passer på tingene sine og gir beskjed til andre hunder? Er det til og med ønskelig? Eller er det absolutt ikke greit?

Ta Arthur da for eksempel, han eier ikke ressursforsvar. Jeg må passe på når hundene spiser, for hvis en av de andre kommer i matskålen hans, så flytter han seg. Så jeg kjenner at jeg kunne ønske at han i hvertfall kunne gitt en liiiten beskjed om at "hey dette er min mat".

Så, hva sier dere?

Begge mine har ressursforsvar over mat ovenfor hverandre. Jeg aksepterer det, men jeg må passe på, det eneste tilfellet med krangel mellom gutta det siste drøye året har vært over mat. Ingen av de har ressursforsvar ovenfor oss.

De kan gi litt beskjed om leker også, men de leker ikke sammen med leker, så anser det ikke som noe problem.

EDIT: Calle kan ha litt "ressursforsvar"/vokte over meg og samboer (og er noe sjalusi om Hermes får oppmerksomhet). Det aksepterer jeg ikke. Calle bes gå bort hvis han gjør dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt greit med hunder som har ressursforsvar/ vokt i seg, men det er jeg som gir beskjedene om hva som er greit/ikke greit. Jeg vil ikke at det skal utvikle seg til at de tror de kan mene noe om alt. De blir sjelden presset til at de sier i fra, fordi jeg følger med. Når de ikke føler de må si i fra, så tolerer de ofte mer.

Sent from my C6603 using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ligger Scilos pent og venter til Tinka er ferdig med å spise og spiser resten når hun har gått sin vei. Går hun bare litt unna, venter han fremdeles. Hun skal tydelig forlate maten, tørrfisken, whatever. Andre veien har aldri vært aktuellt :lol: Dette har jeg aldri lært dem. Det bare er sånn.

Er vi på tur med godbiter, mat i sekken, eller så, maser de gjerne på å få, men de er aldri ufine mot hverandre. Når vi nå innimellom går på tur med to store schæfere, er det kjekt at alle har samme innstilling. Er du dum og setter deg med godbitlomma åpen, kan en snik finne på å stikke nesa inn der og stjele, men aldri et knurr eller blikk til hverandre. Godbitsøk ved å hive utover en neve eller to i litt vrient terreng foregår på samme måten. Alle snuser og smatter om hverandre og alt er rolig.

Pinner, kongler, leker er også den som har den sin, men det er lov å lure noen til å slippe for så å græbbe. Kardemommeloven er fin :)

Har ikke trengt å lære hundene noe som helst vedrørende dette, men det er nok en fordel at de er vant til å fungere i flokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine svar alle sammen :) Kjekt å se at det er mye ulikt ute å går.

Jeg legger selvfølgelig ikke opp til situasjoner hvor vokt er nødvendig, derfor jeg passer på når de spiser - slik at han får spise i fred.

Det skal sies at jeg de siste dagene faktisk har opplevd at han har litt forsvar mot hunder utenfor flokken sin. Jeg måtte faktisk gå inn å avbryte en "krangel" om en pinne fordi den var på vei til å eskalere litt vel mye.

Så jeg kjenner jo at med en så stor og sterk hund, så er det veldig greit med lite ressursforsvar :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Finnes det noen måte å trene på/forbedre dette på?

Melvin forsvarer mat, leker og mennesker ovenfor andre hunder og han er villig til å sloss for tingene sine om det er det som må til. Så jeg innser jo at om vi skal ha en hund til med tiden må vi få dette litt mer under kontroll. Her om dagen var vi på tur med ei 12 år gammel tispe som tigde mat av meg mens vi spiste matpakke - han kastet seg mot henne så jeg måtte fysisk fjerne han for at han skulle slutte.

Det hender titt og ofte han får smake av maten vår, dette burde vi kanskje slutte med. Hvis han vet det ikke er noen mat å få er det jo heller ingen mat å kjempe om - tenker jeg? Ellers bruker vi aldri leker når han er med andre hunder, hvis vi har med godbiter får begge hundene godteri samtidig - da har det ikke blitt noe trøbbel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det variert veldig med hvilke hunder som har vært i hus. Hun jeg har nå ble "oppdratt" av hund så og si uten ressursforsvar, så de to spiste av samme matskåler, kunne ligge og gnage på samme ben osv. Men da første kortis kom i hus, ble det slutt på den slags idyll, for hun hadde et betydelig matforsvar, pluss at ho prøvde å stjele fra frk Setter, og jeg måtte gå over til å fore dem et stykke unna hverandre og stå og passe på. Med siste kortis i hus måtte frk Setter til slutt markere at "min mat er min mat", fordi kortis-frøken etter å ha slukt sin egen mat stod og pressa for å rappe til seg den andres mat. Etter "markeringen" fikk frk Setter spise i fred. Hun sier for øvrig fra på en høflig måte i god tid, der ingen trenger å være i tvil om hvem som eier maten, uten at hun tar av og tyr til fysisk håndgemeng. (Hun fikk lov av meg til å sette frk Kortis på plass, fordi jeg tydelig så at hun trengte litt oppdragelse på det punktet der, og bedre at den ble gitt av en fredsommelig hund i heimen enn av eventuelle andre i en setting jeg ikke hadde hatt full kontroll). Og hun går aldri inn for å presse mat fra andre. Leker og gnageben kan ligge strødd her, uten at det trigger noe som helst av ressursforsvar fra frk setters side.

Så det lille frk Setter har av ressursforsvar syns jeg er greit. :) En hund må få lov til å forsvare den maten den har blitt tildelt om andre prøver å stjele den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My, australian shepherd, har ressursforsvar i massevis ovenfor andre hunder. Om det er flere leker, baller eller bein i omløp så skal hun ha ALLE selv - og ingen andre hunder får røre alt hun samler i sin "omkrets" og passer på... Hun kan jo bare leke med en ting i gangen, men er det flere ting så ender hun med å bare samle alt også ligger hun å passer på/småbiter på alt i tur og orden mens hun kjiker seg rundt og er klar til å være bitch om det nærmer seg en hund...

Det er en av de ikke så veldig sjarmerende egenskapene hun har, men det er jo vanlig med rasen.

Jeg stopper henne, bryter opp det hun holder på med rett og slett og lar hun ikke holde på med den tullingen sin. Alle kule ting i verden er ikke hennes :P Er hun skikkelig teit så tar jeg fra henne hva nå enn hun har dobbelt av, gir henne EN ting og gir den andre hunden som hun bitcher mot den andre tingen også passer jeg godt på henne deretter og sier ifra FØR hun skal til å være dust neste gang. :)

EDIT: Kaster man ball med henne og flere hunder må jeg vite at hundene "lar" henne sjefe, ellers lar jeg henne ikke være med.. Rett og slett fordi hun blir full av jakt, og får såppass ressursforsvar i samme slengen. Om en hund da hadde blitt forbanna for at hun bitcher, tror jeg det kunne blitt full kræsj for man piller liksom ikke My (tilbake) på nesa... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to hundene mine har ikke ressurs forsvar ovenfor hverandre. De står og spiser side om side og kan drikke fra samme vannskål. Gir jeg de et bein hver er eldstemann mye raskere en yngstemann. Til slutt har de bare beinet til yngstemann igjen og den gnager de på skift med. Har vi bare en leke framme går det også fint de bytter på her også. Eldstemann har bestandig vært veldig grei slik men har merket at yngstemann kan ha litt forsvar ovenfor sine leker mot andre hunder. Det har jeg ikke godtatt så da fjerner jeg bare leken og tar kontrollen over det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svært lite om noe matforsvar her,men den yngste kan nok prøve seg...

En regel,mat i kopp skal de ha i fred,mat som ligger "strødd" deles m alle. Gjeste hunder også,det samme krever jeg av gjestene.

La ham være som han :wub: er du og vær glad til :ahappy: .Vi trenger Ferdinander :wub: :wub: :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...