Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Huff... Heldigvis er det leeeenge mellom hver gang, men endog.

Denne gangen greide vi til og med få en post på Oslopolitiets Twitterside:

"Operasjonssentralen @oslopolitiops Mar 24

Lindeberg/Furuset: Hittet hund. Liten sort og hvit uten bånd. Eier kan ringe Viking 06000 evnt politiet 02800"

Mandag ettermiddag:

Hundene mine rusler rundt i hagen som vanlig (utgangsdøren står åpen). Jeg sjekker med jevne mellomrom - "man vet jo aldri", og kikker ut... TRE hunder manglet - og jeg går ut i haven og roper på dem. Ingen som kom..

Går ut av porten og nedpå plassen foran huset - og der kommer Moxy (boston) løpende såååå glad. Begynner å bli litt småstressa, setter inn de andre hundene, napper med meg et par leiebånd og går ut igjen.. Bortover gangveien, roper på de to siste - og ca 50 meter bortpå gangveien ser jeg Messi (beardis) komme løøøøpende så fort hun kunne. "Puh" - to av tre - jippi!

Etter en liten tur fram/tilbake langs gangveien for å se om jeg finner lille Harley (boston). Ingen liten boston, og ingen forbipasserende som har sett han (det er en ganske trafikert gangvei). Setter inn Messi igjen og går bort på Rimi'n (andre siden av en ganske trafikert vei) - spør dem, og joda det hadde vært noen som hadde sett en liten hund utenfor der, men...

Går ut av Rimi - kikker meg rundt og ser etter mest opplyst område (i håp om at Harley hadde gått dit) - går over veien, ser en Viking-bil der - og han Viking-fyren kom imot meg og spurte om jeg letet etter en hund...

I passasjersetet til den digre vikingbilen satt lille Harley, og ved siden av sto en dame som bor i blokka' ved siden av. Hun hadde plukket han opp og tatt han med hjem (og gitt han en brødskive med leverpostei, fikk jeg høre) før hun ringte Viking.

ÅH, så deilig at man fant han - i toppform og blid og fornøyd!

Men pokker heller så forbannet man blir på at gjerdet, porten og tomten ikke er 110% utbruddsikker! Så i går var det duket for ennå flere grinder, tette hull, legge nytt lag treheller (foran porten), og så får man bare håpe at det holder denne gangen...

Og - dustebikkjene mine, da...

Susanne

Skrevet

Kjenner til den følelsen der ja. Pippin drar alltid på tur hvis han ser sitt snitt. Blir alltid borte i nøyaktig 20 minutter, da begynner han å lengte hjem. Men man rekker å tenke ut mange katastrofer på 20 minutter.

Så herlig at det gikk bra da Susanne! :)

Skrevet

Å gosh, det der kan jeg tenke meg var nervepirrende! Godt du fant hunden(e) i god behold!

Jeg har selv hage og to hunder som ofte er løse der, så dette ansporet meg til å bestemme meg for å ta en runde i morgen og sjekke gjerdet langs hele.... De har aldri stukket av hittil *bank-i-bordet* men man vet jo aldri...!

Guest Klematis
Skrevet

Den følelsen er grusom, derfor har jeg skaffet meg en veldig lang langline, så kan den lille rakkaren prøve å stikke av alt han orker:)

Skrevet

Godt det gikk bra! Jeg sjekka over hundegårdene senest i dag. Er livredd for at hundene skal komme seg ut. Mayah har riktignok klatra over en gang (2.20 m høyt..), men da kom hun logrende og springende etter meg, heldigvis.

Skrevet

Takk for alle god-ord. Ja, det er utrolig deilig når "sånt" ender godt. Jeg har "bare" et vanlig gjerde rundt tomten, og det er på ingen måte så utbruddsikkert som hundegården jeg hadde. Men du verden så mye mer hyggelig for hundene å kunne gå rundt på langt større plass, kikke på naboer som passerer på begge sider av huset, til og med se ned på gangveien og bjeffe på skumle hunder som går forbi.. De graver noen hull og storkoser seg nedi sine egne "groper" og har det egentlig veldig bra der ute i hagen (og min inngangsdør er alltid åpen når hundene er ute).

Men det er superkjipt når de finner ut hvordan de kommer seg ut! På alle disse år har jeg bare hatt en eneste som har skjønt at man faktisk kan hopper OVER gjerdet - alle de andre gangene (og det er dessverre endel) har de skviset seg ut under porter, ved hushjørnet og såklart under gjerdet (der de tidligere har gravd en god grop)...

Men ja, "flaks" for alle gjelder også her. Flaks at de ikke forsvinner helt (kommer når man roper), flaks at de ikke forviller seg bort til folk som er slemme eller vil stjele demn, flaks at de ikke møter noen løs og sint hund og såklart mest flaks at de ikke blir påkjørt! Jeg bor kanskje 100 meter fra E6 ut av Oslo, og det er flere godt trafikkerte veier rundt oss på alle kanter...

FLAKS, helt enkelt - og jeg er glad for at de (eller jeg) ikke hadde brukt opp all dette også denne gangen.

Susanne

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...