Å holde igjen en hund i sporet...

[soelvd]

Tusen takk for veldig mange gode tips, nå har vi masse å jobbe videre med

Lange spor med lang liggetid (2 timer+) og vanskelig underlag (= lite fert, som på grusveier, tørr barskog etc) er det som har fungert best for min hund, som også leker trekkhund i sporet. Nå skal hun i tillegg få lære seg å plukke pinner for å gi henne ytterligere en oppgave utover å finne sporslutten.

50-100 meter er ingenting. Det høres jo ut som han er godt motivert for å spore, så jeg ville prøvd minst 400-500 meter.

Ja, jeg tror han er det? Synes det er skummelt å gå så fort frem, han gikk vel 3 spor på sporkurs, så har jeg gått 2 stk med han her hjemme. Er det ikke voldsomt å da øke så masse? Eller er det helt ok?

[MarieR]

Tusen takk for veldig mange gode tips, nå har vi masse å jobbe videre med

Ja, jeg tror han er det? Synes det er skummelt å gå så fort frem, han gikk vel 3 spor på sporkurs, så har jeg gått 2 stk med han her hjemme. Er det ikke voldsomt å da øke så masse? Eller er det helt ok?

Den fjerde gangen Ziva gikk spor var det over 300 meter, så jeg tror overhodet ikke det er noe problem å øke lengden på sporene såpass kjapt så lenge hunden har forstått hva den skal. Det føles drastisk for oss, men for hunden er det null problem. Det sies vel at man bare skal øke en vanskelighetsgrad om gangen, så om du øker lengden lar du liggetiden være den samme som han er vant til en stund før du også øker liggetiden, men med det som alt annet tror jeg man må se an hunden.

[soelvd]

Den fjerde gangen Ziva gikk spor var det over 300 meter, så jeg tror overhodet ikke det er noe problem å øke lengden på sporene såpass kjapt så lenge hunden har forstått hva den skal. Det føles drastisk for oss, men for hunden er det null problem. Det sies vel at man bare skal øke en vanskelighetsgrad om gangen, så om du øker lengden lar du liggetiden være den samme som han er vant til en stund før du også øker liggetiden, men med det som alt annet tror jeg man må se an hunden.

Okei, da tror jeg vi trygt kan øke en del. Magefølelsen sier jo at han fint klarer det, det skorter jo ikke på motivasjon.

[Aslan]

Thorvald og lekte bulldoser de første sporene sine, så vi økte raskt vanskelighetsgraden og det har fungert bra altså. ville ikke vært redd for det. Vi økte liggetida først etter tips fra instruktøren vi gikk kurset på, men ser for meg at både de og lengde på sporet er gode ting å starte med

Signerer ellers alle andre innlegg, mye gode tips

[Guest Snusmumrikk]

Du har jo en enorm påvirning i slepet da. Det høres ikke akurat ut som han trenger det lenger. Dropp slepet og gå noen spor i den vanskligheten dere har gått. Når du ser han fikser det øker du lengden og liggetida. 50 meter spor er jo "ingen ting". Det er fin lengde for å lære dem hva dette går ut på, men det høres jo virkelig ut som han har forstått poenget. Og om han går så ryddig og bra som du sier er påvirkninga bare med på å dra han høyere opp enn det som er hensiktsmessig. Jeg liker at de har drag i lina, men de skal jo ikke bruke mer krefter på å dra fremover enn å løse sporet. Da er det for enkelt eller de har feil sporadferd

Ellers er det veldig mye forskjellig som kan gjøres, men hundene er så forskjellig at det er vanskelig å gi flere råd uten å ha sett hunden. Godbiter i sporet hjelper mange. Om hunden bryr seg om godbiter i sporet. Vanskelig spor med mye vinkler hjelper noen, men girer andre mer opp. Gamle spor. Lange spor så de lærer å porsjonere ut kreftene. Har hunden riktig sporadferd? Holde igjen og følge på annerledes?

[soelvd]

Du har jo en enorm påvirning i slepet da. Det høres ikke akurat ut som han trenger det lenger. Dropp slepet og gå noen spor i den vanskligheten dere har gått. Når du ser han fikser det øker du lengden og liggetida. 50 meter spor er jo "ingen ting". Det er fin lengde for å lære dem hva dette går ut på, men det høres jo virkelig ut som han har forstått poenget. Og om han går så ryddig og bra som du sier er påvirkninga bare med på å dra han høyere opp enn det som er hensiktsmessig. Jeg liker at de har drag i lina, men de skal jo ikke bruke mer krefter på å dra fremover enn å løse sporet. Da er det for enkelt eller de har feil sporadferd

Ellers er det veldig mye forskjellig som kan gjøres, men hundene er så forskjellig at det er vanskelig å gi flere råd uten å ha sett hunden. Godbiter i sporet hjelper mange. Om hunden bryr seg om godbiter i sporet. Vanskelig spor med mye vinkler hjelper noen, men girer andre mer opp. Gamle spor. Lange spor så de lærer å porsjonere ut kreftene. Har hunden riktig sporadferd? Holde igjen og følge på annerledes?

Takk for enda et godt svar Jeg synes det er utrolig vanskelig å vurdere han siden jeg kan null nada om spor. Men har fått noen tankevekkere. Godbiter i sporet tror jeg han bryr seg null nada om, siden han knapt vil ha godbitene ved sporslutt (han fortsetter heller sporingen etter der personen som har lagt sporet har gått, så da går han jo uten påvirkning av godbit).

Jeg ser egentlig ingenting annet enn at han trekker som en bulldoser fordi han synes det er gøy og spennende. Han drar og drar og de gangene han kommer ut av det er fordi jeg må stoppe for å gjenvinne balansen. Da kan han fint stå der og vente til jeg er klar igjen, så bulldoser han videre..

Vi er forøvrig veldig, veldig strenge med lydigheten bort til sporet og han får en del tilsnakk og sånn da. Men når han går sporet glemmer han alt annet tror jeg, det blir helt altoppslukende.

[Tabris]

Kan jeg også spørre om noen tips i denne tråden?

Det mangler ikke på motivasjon på Ozu heller, og han pistrer av iver når jeg tar på sporlina. Han løper ut i sporet i så stor fart at han går glipp av de første metrene og jeg må jogge etter for å holde følge. Jeg har godbit i sporet, men han er så ivrig at han ikke har tid til å ta alle godbitene. Dette fører til et par uheldige sporatferder jeg ikke vil skal feste seg:

1. Han kan finne på å snu seg i sporet og gå bakover noen meter for å "fange opp" de godbitene han hoppet over i sin iver.

2. Ved en vinkel så finner han fort riktig retning, men går der også tilbake i sporet og snuser rundt i "krysset" for å dobbelsjekke at det er riktig.

3. Selv om han er fokusert og ivrig, så kan han finne på og markere på et tre midt i sporet og så spore videre.

Noen tips til hvordan jeg kan jobbe med disse tre problemene? Foreløbig har lengste sporet vi har gått vært ca 100 meter i skogsområde med flere vinkler. Har også gått på tørr grus, men da kortere spor. Hadde ingen problemer med det heller.

[Ingvild]

Kan jeg også spørre om noen tips i denne tråden?

 

Det mangler ikke på motivasjon på Ozu heller, og han pistrer av iver når jeg tar på sporlina. Han løper ut i sporet i så stor fart at han går glipp av de første metrene og jeg må jogge etter for å holde følge. Jeg har godbit i sporet, men han er så ivrig at han ikke har tid til å ta alle godbitene. Dette fører til et par uheldige sporatferder jeg ikke vil skal feste seg:

 

1. Han kan finne på å snu seg i sporet og gå bakover noen meter for å "fange opp" de godbitene han hoppet over i sin iver.

2. Ved en vinkel så finner han fort riktig retning, men går der også tilbake i sporet og snuser rundt i "krysset" for å dobbelsjekke at det er riktig.

3. Selv om han er fokusert og ivrig, så kan han finne på og markere på et tre midt i sporet og så spore videre.

 

Noen tips til hvordan jeg kan jobbe med disse tre problemene? Foreløbig har lengste sporet vi har gått vært ca 100 meter i skogsområde med flere vinkler. Har også gått på tørr grus, men da kortere spor. Hadde ingen problemer med det heller.

Ser ikke på de to første tingene som et problem egentlig. Det er jo bare bra at han faktisk undersøker ordentlig? Min kan gå et par meter forbi pinner (f.eks hvis han ikke går midt i sporgaten eller hvis vinden blåser i feil retning), men når han plukker opp ferten bråsnur han og plukker opp pinnen. Likeledes i vinkler, der kan han peile seg inn i riktig retning men likevel undersøke hele området rundt vinkelen for å være sikker på at han har valgt riktig. Jeg vil mye heller ha slik sporatferd enn en hund som er "redd" for å gå feil eller undersøke ting en gang til dersom han er usikker.

Ang markering: Jeg sørger for at han er luftet godt før sporet, og skulle han markere underveis får han beskjed om at det ikke er greit.

[Guest Snusmumrikk]

Takk for enda et godt svar Jeg synes det er utrolig vanskelig å vurdere han siden jeg kan null nada om spor. Men har fått noen tankevekkere. Godbiter i sporet tror jeg han bryr seg null nada om, siden han knapt vil ha godbitene ved sporslutt (han fortsetter heller sporingen etter der personen som har lagt sporet har gått, så da går han jo uten påvirkning av godbit).

Jeg ser egentlig ingenting annet enn at han trekker som en bulldoser fordi han synes det er gøy og spennende. Han drar og drar og de gangene han kommer ut av det er fordi jeg må stoppe for å gjenvinne balansen. Da kan han fint stå der og vente til jeg er klar igjen, så bulldoser han videre..

Vi er forøvrig veldig, veldig strenge med lydigheten bort til sporet og han får en del tilsnakk og sånn da. Men når han går sporet glemmer han alt annet tror jeg, det blir helt altoppslukende.

Min eldste var det faktisk ganske effektivt å legge ned i sporet i riktig retning (før vi starta med oppsøk) for å få han fokusert på oppgaven og roe ned. Nå hadde ikke han noen fryktelig god sporadferd heller, så det var flere ting å jobbe med der. Han var veldig overværshund. Mista aldri ett spor, men gikk ikke spesielt pent og nøyaktig (og kunne derfor komme på feil side av gjenstander og ikke kjenne dem). Men han ville frem fort og godbiter og gjenstander var mindre viktig enn å følge sporet videre fremover. Han har vel aldri plukka en godbit i sporet.

Det første jeg gjorde var å legge han ned i sporstart og etter hver gjenstand. Og gikk ikke før han sank litt sammen i kroppen og roa seg. Det andre var å øke lengden på sporene (og litt liggetid, men siden jeg er lat og ikke gidder vente så lenge, så ble det vel aldri over 2,5 timer - det er ikke spesielt gammelt og jeg kunne nok med fordel ha latt dem ligge lenger). Mye vinkler og utfordrende tullball har jeg alltid gjort, men jeg syns nesten krevende spor gira mer fordi utfordringa ble større. Allikevel syns jeg det er nyttig, for de må skjerpe seg. Men farta gikk ikke ned av det - på min hund. Jeg jobba mye med gjenstandene også, men der er vel ikke dere helt enda. Men aller mest gikk faktisk på linebruk. Holdt igjen og belønna riktig sporadferd med å slippe på å la han gå frem. God lydighet er også viktig med store hunder som drar i lina. Kommer vi til en bratt skrent, så er det viktig å kunne stoppe hunden muntlig (igjen brukte jeg legg deg) uten at det er noen straff. Det er bare en beskjed om å vente rolig til jeg kommer meg gjennom det vansklige terrenget uten brukne bein.

Alt dette hjalp veldig på min hund (hunder er veldig forskjellige, så dette var bare et eksempel hvor sporadferden var like dårlig som farten var høy, til tross for at han aldri mista sporet). Det siste jeg gjorde var å bli hekta på runderingstrening i stede, nå er det over ett år sida sist vi gikk spor... Men nå ble jeg faktisk litt motivert til sportrening. Kanskje jeg skal prøve å lære knerten spor når snøen forsvinner...

[Tabris]

@Ingvild - Jeg trodde det var fy-fy for en hund og gå bakover i sporet?

[soelvd]

*snipp*

Takk for gode tips. Så det er ikke fyfy å be de legge seg i bakkene altså? For det er det jeg gjør nå for å komme ned helskinnet. Han legger seg og han venter, men i det jeg gir han et "værsågod"-signal raser han frem igjen uansett hvor rolig jeg synes han ser ut der og da. Kanskje vi må ta oss bedre tid og roe skikkelig ned. Hmmm..

[Margrete]

Sjekke vinkler er ok, men jeg som trener sl/rsp spor, liker ikke at de snur og går tilbake i sporet for å plukke opp godbiter. Da får jeg trekk på markering på gjenstand. Nå har jeg ikke hatt problemet med at hun snur i sporet, så jeg har ikke peil på hvordan man løser det

[soelvd]

Har noen en film av hvordan hunder skal gå spor og der det ser sånn nogenlunde perfekt ut, kanskje?

[Ingvild]

@Ingvild - Jeg trodde det var fy-fy for en hund og gå bakover i sporet?

Nå snakker jeg ut fra NBF-spor, men: Det ideelle er jo at hunden går midt i sporgaten, plukker pinnene fortløpende og tar vinklene uten å nøle. Men det er snakk om et dyr, og om vind og terreng som kan skape noen uforutsigbare effekter. Hvis hunden er usikker, hvis ny fert dukker opp osv skal den selvfølgelig få lov til å undersøke det. Det kommer jo an på hvor stort omfang det er snakk om, men å gå et par meter tilbake for å plukke opp pinne er greit. I sporoppsøket har hunden lov til å undersøke til venstre selv om sporet går til høyre, så lenge hunden på egen hånd raskt finner ut at sporet går den andre veien. Poenget er jo at hunden skal finne alle pinnene og finne riktig vei til sporslutt, og da må den jo nesten få lov til å undersøke litt.

Men som med så mye annet med spor er det ikke alt som egner seg til å forklare på nett. Kan hende at du tenker på en litt annen atferd enn den jeg ser for meg. Som alltid anbefaler jeg å gå et kurs eller slenge seg på et par treninger med noen som vet hva det handler om, og ikke være redd for å spørre om NOE som helst.

[SandyEyeCandy]

I blodspor legger vi ofte opphold i blodet i en vinkel, og da er det helt greit at hunden "ringer" for å finne ferten igjen og går videre. Da står jeg ofte helt rolig og bare venter på at hun skal slå inn i sporgata igjen.

For å gi enda et eksempel på at du ikke skal være redd for å gå fort fram når han helt tydelig mestrer og skjønner hva han skal: Ett år gikk knertis 5-6 spor spredd utover sesongen. Etter et år la jeg et treningsspor på ca 300 m (halvparten av et konkurransespor) og lot det ligge i 20 timer. Hun gikk det uten noen problemer, og hun er dårlig konkurransesporhund, fordi hun heller vil følge spor etter dyr. Nå er fertbildet ganske annerledes med blod enn med menneskespor, men likevel. Gi han mer å jobbe med, du.

[MarieR]

Kan jeg også spørre om noen tips i denne tråden?

Det mangler ikke på motivasjon på Ozu heller, og han pistrer av iver når jeg tar på sporlina. Han løper ut i sporet i så stor fart at han går glipp av de første metrene og jeg må jogge etter for å holde følge. Jeg har godbit i sporet, men han er så ivrig at han ikke har tid til å ta alle godbitene. Dette fører til et par uheldige sporatferder jeg ikke vil skal feste seg:

1. Han kan finne på å snu seg i sporet og gå bakover noen meter for å "fange opp" de godbitene han hoppet over i sin iver.

2. Ved en vinkel så finner han fort riktig retning, men går der også tilbake i sporet og snuser rundt i "krysset" for å dobbelsjekke at det er riktig.

3. Selv om han er fokusert og ivrig, så kan han finne på og markere på et tre midt i sporet og så spore videre.

Noen tips til hvordan jeg kan jobbe med disse tre problemene? Foreløbig har lengste sporet vi har gått vært ca 100 meter i skogsområde med flere vinkler. Har også gått på tørr grus, men da kortere spor. Hadde ingen problemer med det heller.

Punkt 1 løser du ved å ikke la han løpe - hold han igjen sånn at han holder et mer fornuftig tempo, og dermed får med seg godbitene når han kommer til dem.

[Sofie & Aska]

Kan jeg også spørre om noen tips i denne tråden?

Det mangler ikke på motivasjon på Ozu heller, og han pistrer av iver når jeg tar på sporlina. Han løper ut i sporet i så stor fart at han går glipp av de første metrene og jeg må jogge etter for å holde følge. Jeg har godbit i sporet, men han er så ivrig at han ikke har tid til å ta alle godbitene. Dette fører til et par uheldige sporatferder jeg ikke vil skal feste seg:

1. Han kan finne på å snu seg i sporet og gå bakover noen meter for å "fange opp" de godbitene han hoppet over i sin iver.

2. Ved en vinkel så finner han fort riktig retning, men går der også tilbake i sporet og snuser rundt i "krysset" for å dobbelsjekke at det er riktig.

3. Selv om han er fokusert og ivrig, så kan han finne på og markere på et tre midt i sporet og så spore videre.

Noen tips til hvordan jeg kan jobbe med disse tre problemene? Foreløbig har lengste sporet vi har gått vært ca 100 meter i skogsområde med flere vinkler. Har også gått på tørr grus, men da kortere spor. Hadde ingen problemer med det heller.

Jeg synes du skal droppe godbitene i sporet. Om han uansett er mer gira på selve sporet enn godbitene (som er bra!) så fjern dem og begynn heller å introdusere pinner/gjenstander.

[Tabris]

Jeg vil vente med å introdusere pinner til jeg har lært ham å markere pinnene (evt apportere dem). Ellers takk for mange bra tips!

[mokken]

Har noen en film av hvordan hunder skal gå spor og der det ser sånn nogenlunde perfekt ut, kanskje?

Når kommer du til Bergen igjen? Lykke går veldig pene og ryddige spor, også er Harly motpolen...

[soelvd]

Når kommer du til Bergen igjen? Lykke går veldig pene og ryddige spor, også er Harly motpolen...

Torsdag? :-D

[Guest Jonna]

Har noen en film av hvordan hunder skal gå spor og der det ser sånn nogenlunde perfekt ut, kanskje?

Hun kunne gått bedre hun må sjekke litt mye, men dette er på ett jorde som hele nabolaget lufter på-så det er lite sterilt jorde, mye forlk,hunder, rådyr,rev o.l. og hva som har skjedd de tre timen vi var borte vet jeg ikke

Talli syns jeg har en ideel form, fart og drag i linen. Ettersom jeg filmer har jeg bare en hånd å jobbe med, så jeg er litt hard i linen.

Jeg går bare NBF spor.

[mokken]

Torsdag? :-D

Åh det var synd, da er jeg på kurs langt ute i havgapet! Ellers kunne vi tatt en sportrening

[TonjeM]

Jeg tenker at når det gjelder spor, så krever vi ofte fra hunden det samme som om vi skulle måtte kjøre 30 km/timen på autobahn med en porsche e.l.- det må jo være superfrustrerende for hunden i starten ihvertfall.

Man får jo inntrykk av robustheten når det gjelder spor, og hvor fokuserte hunder kan være. I filmen til Jeanette ovenfor, så kan man jo se hvordan Talli får en grisehale til belønning innimellom der - den tar jo litt tid å spise - og så fortsetter hun å spore etterpå. De er omtrent slik at man kan ta seg lunsjpause midt i sporet og fortsette med sporet etterpå.

Hunder er jo ulike, Strider her er - eller var - helt turbo i sporet (etter kurs hos Jeanette lærte jeg hvordan gå med en 4-hjulstrekker i lina - fikk riktignok gnagsår bak på helene!). Det Jeanette snakker om tidligere her - gi ut lang line når hunden går bra, kort inn lina når han drar - helt suverent. Strider var også slik at gikk sporet rundt en stor stein feks så gikk han rundt steinen og plukket opp sporet på den andre siden. Der la vi inn en del trening og insisterte på at han skulle gå over/oppå stein/trestamme - dvs han fikk ikke lov å gå rundt men måtte følge sporet. Dette satte ned farten en del også - kravet om at han skulle følge sporet mer presist, også i spisse vinkler. Ulempen er at det er slitsomt å være sporlegger (særlig det å krype på stammer er vanskelig synes jeg.. har fallt av noen ganger kan man si, men det gjør det bare vanskeligere for hunden!) Han er fremdeles slik at han ruser ut de første 10 m på sporet (hvis det ikke er fryktelig vanskelig da) men så roer han seg.

Godbit-spor har vi aldri brukt egentlig - jeg har en gang brukt godbit som belønning i slutten av sporet men Strider ga blanke i det, han ville bare spore videre han. Så når vi kommer til sporslutt så er det frem med den elskede tennisballen (den ulitmate leken som han kun får ved sporslutt eller når han har tatt opp en skogsfugl).

Lang liggetid er fint, en god lengde også, varierende underlag (grus, asfalt, jorde, skog,myr), legge inn litt nye sporoppsøk ved å feks vasse litt nedover/oppover i bekk, gå i sirkler (egentlig ikke den store utfordringen - bikkja velger å ikke gå rundt men slår direkte over på det "ferskeste"), få andre til å krysse sporet etc - masse gøy å finne på!

Vi trener nå mye blodspor men innlæringen med menneskespor i starten er uvurderlig synes jeg. Og Strider kan godt få et menneskespor i ny og ne - han går det sporet han blir satt på han (må skryte litt.. med blodspor etc har vi passet på at det var blodsporet han fulgte og ikke sporleggers - brukte blodflaske eller fersk elgklov i enden av kosteskaft slik at det var avstand mellom sporlegger og selve sporet og han skjønner faktisk forskjellen på hva det er meningen å spore!).

Når det gjelder liggetid så kan jeg fortelle at vårens første spor her var menneskespor (gummistøvler) som hadde ligget 24 timer.. verken Strider eller Shy hadde problemer med det. (Var ikke meningen de skulle ligge så lenge, men ble slik).

Når det gjelder Monti så ville jeg droppet slepegodbit-sporet - bare gått vanlig liksom, la sporet ligge en del timer og bruk linen aktivt. Det er lurt å merke sporet godt i begynnelsen men hold øye med at han ikke slår på merkene. Jeg bryr meg ikke om hundene tisser mens de går spor - de er jo helt gira og høye og blir antagelig ganske tissetrengte av det, trenger ikke øke stresset ved at de går og holder seg også.

Og til slutt - god fornøyelse! For egen del synes jeg spor er det aller aller aller morsomste å gjøre med hund.. det er så vanvittig imponerende å se dem jobbe med nesen!

[mokken]

Og forresten! Sporkurs hos Siwi er virkelig å anbefale! Hun er veldig flink til å lese hund og komme med konstruktive og tydelige tilbakemeldinger

[soelvd]

Og forresten! Sporkurs hos Siwi er virkelig å anbefale! Hun er veldig flink til å lese hund og komme med konstruktive og tydelige tilbakemeldinger

Been there, done that Men det var bare en dag spor og han gikk jo sporene sine som han skulle så det ble liksom ikke så mye mer enn å gå sporene