Gå til innhold
Hundesonen.no

Berserk hund bet syklist og tre barn (Bergen)


marjea
 Share

Recommended Posts

Når vi snakker om teori og praksis... hva med atferdsspesialister som har spesialisert seg på særs aggressive hunder, og som gir konsulenttimer til privatpersoner? Det hadde ikke vært mulig om slik atferd ikke kan jobbes med. (Jeg snakker da om seriøse atferdsspesialister med tung bakgrunn innenfor både utdanning og erfaring, ikke liksom-spesialister som man kan finne rundt hvert hushjørne).

Ellers sier du en del av det samme som meg, Magrete - enkelte ting kan jobbes med, enkelte ting kan ikke. Det er jo det jeg har sagt hele tiden. :)

Ang. å bli oppfattet som nedlatende - vel, det er vel ikke mer nedlatende enn min egen oppfatning om at flere her inne har mer praktisk erfaring enn de har teoretisk kunnskap om hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 177
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men skal man bruke hundens instinkt som en "unnskyldning" for alt? En hund eller en rase kan ha så mye instinkter den bare vil, men den SKAL fungere i samfunnet! Samme hva slags instinkter hunden har

Himmel og hav, i denne tråden avsløres en del manglende hundekunnskap! Gjeting er IKKE lek! Det er forfinet jakt som er avlet på å i over hundre år og det burde de fleste aktive hundefolk vite.

Hadde jeg hatt en sånn hund i nabolaget hadde jeg gjort alt for at den skulle blitt avlivet. Jeg driter i hva hunden gjør oppi hodet sitt faktisk. Jeg ser for meg min 3 åring komme syklene.. vel, je

Guest Kåre Lise

Har du lest avisinnlegget til Fjellanger? Han sier noe av det samme som deg, men konkluderer med samme som flertallet av oss.

Nå spurte du ikke meg men jeg har lest det. Det dere er opptatt av og konkluderer med er livets rett for drittbikkja. Joda han også konkluderer med det etter å ha redegjort for hva som faktisk skjer med mangel på sosialisering over lenger tid, understimulert hund osv. "Hunden kan faktisk ikkje klandrast for denne oppførselen. For hunden er faktisk dette siste utveg." Dyremishandling er vel ett ord for sånt . Mens dere er opptatt av å få gravd ned drittbikkja kan eieren bestille seg ny hund med god samvittighet, den var jo en drittbikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vel Joachim, da regner jeg med at du har lest denne: .

– Border collie er ein gjetarrase. Når dei ser ting som er i beveging vil dei prøve å stogga det. Det kan vera ein mann på sykkel eller born på rullebrett. Med ein gong det som er i beveging stoggar, stoggar i utgangspunktet hunden òg.

Men at hunden angrip og byrjar å bite er eit klart fareteikn, ifølgje Fjellanger.

– Når denne typar hundar ikkje blir stimulert og får nok trening vil dei finna andre måtar å jakta på. Det er dette me ser i videoen, hevdar han.

Det er ikke dyremishandling, det er ren skjær uvitenhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er ikke dyremishandling, det er ren skjær uvitenhet.

Uvitenhet har da aldri fritatt noen for ansvar.

Saken er under etterforskning og det er aktuelt med straffereaksjoner overenfor eieren. Forholdene her er definert i hundeloven og lov om dyrevelferd. Som kjent er ikke politiet fullt så opptatt av sistnevnte som førstnevnte, uvitenhet er dog tydelig definert under §6 i lov om dyrevelferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. å bli oppfattet som nedlatende - vel, det er vel ikke mer nedlatende enn min egen oppfatning om at flere her inne har mer praktisk erfaring enn de har teoretisk kunnskap om hunder.

Og igjen er du forutinntatt og regner med at de fleste her inne, ikke innehar noe faglig tyngde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og igjen er du forutinntatt og regner med at de fleste her inne, ikke innehar noe faglig tyngde.

Men å si at jeg ikke har praktisk erfaring, det er ikke forutinntatt?

Min slutning om andre baserer seg på innleggene jeg leser, på samme måte som deres slutning om meg baserer seg på det samme. Jeg forstår ikke at det ene skal være verre enn det andre.

Ellers har jeg aldri skrevet "de fleste", så les hva jeg skriver fremfor å tillegge meg meninger jeg ikke har. Jeg er møkklei slik debatteknikk.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund som ble drittbikkje fordi han vokste opp med svært frie grenser og som hadde sterke meninger selv. Sånne hunder trenger konsekventhet og faste rammer fra de er små av, hvis ikke så innbiller de seg at de kan bestemme selv. Så han ble omplassert fordi han knurret når han ikke ville noe (eller ville noe, for den saks skyld) 14 mnd gammel. 10 mnd fikk jeg med ham før han beit 2 stk (oppdretteren hans og meg - heldigvis!), og det teite var at jeg tenkte på det i 2 dager på om han burde avlives eller ikke. Til tross for at han ikke likte barn, og jeg hadde to. Til tross for at han faktisk hadde bitt to stk så de begynte å blø. Det er ikke sånn at vi ikke forstår dilemmaet med drittbikkjer.

Jeg har hatt en hund som var drittbikkje fra han var valp. Fryktaggressiv, livredd andre hunder, men supersøt og snill hjemme. Hadde jeg bodd et sted der han aldri måtte ha forholdt seg til verden utenfor, så ville han ha blitt en gammel hund, for han var - hjemme - den søteste (inni seg) hunden jeg har hatt. Men til tross for trening (klikkertrening - så slipper dere å lure på om han ble som han ble fordi jeg var slem med ham), både på å takle verden, få møte andre ålreite hunder, og "dill" som LP og spor. Han burde ikke ha vært så idiot som han var, han fikk det han skulle av alt. Så, i en stress-situasjon der to andre hunder sloss (han var i bånd og ikke direkte innblandet) så beit han en venninne så hun fikk et digert blåmerke til tross for tjukk vinterjakke. Så jeg sendte han til oppdretteren for trening. For å fjerne meg som faktor, for jeg visste jo at han reagerte på ting, så jeg ble jo like paranoid som han. Vi valgte også å kastrere for å fjerne hormon-faktoren. Skrekkelig dårlig valg, viste det seg, for etter kastreringa så var det brått ikke bare hunder som var livsfarlige, men også menn. 4 mnd og to episoder der han snappa etter menn seinere, så valgte jeg å avlive ham. "Heldigvis" for meg, så var noe av det siste han gjorde prøve å bite veterinærassistenten. Det triste er at hjemme var han en stjerne. Han var kjempeglad i unger, jeg var alltid trygg på han og dem sammen, tross alt. Han ble hjertebarnet mitt, stakkars Zarten. Han som ble så feil, selv om alt burde ha blitt rett. Så det er ikke sånn at jeg ikke forstår dilemmaet med drittbikkjer.

Siste gangen jeg måtte avlive en hund pga mentalitet, var Dronningen min. Etter de to hundene over her, var det en befrielse å få Dina i hus, for hun var stødig. Miljø - ikke noe problem. Underlag - ingen problemer. Andre hunder - ikke et problem. Folk - ikke så interessert, men ikke et problem. Hun var 2 år og ferdig oppdratt da jeg fikk henne, og alt var bare enkelt. Enkelt og greit og godt. Så gikk det noen år, og hun begynte å bli engstelig. Reagerte på ting hun ikke har reagert på før. 3 år med jevne mellomrom hos veterinær for å finne ut av det som åpenbart måtte plage henne, en stødig og traust frøken blir ikke nervøs for ingenting. Miljø ble vanskelig. Folk ble vanskelig. Selv folk hun kjente godt og likte, var veldig vanskelig et par ganger, bare for å være greit igjen senere. Og jeg måtte se på at min befrier, min enkle, trauste, greie hund bli engstelig uten å kunne gjøre noe fra eller til. For 2 år siden måtte jeg velge å la henne slippe, og det er den hardeste avgjørelsen jeg har måtte ta hele mitt forholdsvis lange hundeliv. Så det er ikke sånn at jeg ikke forstår dilemmaet med drittbikkjer.

Nora er ei skrulle. Hun er miljø- og lydberørt, og har hatt et par episoder der hun går inn i seg selv i stress i situasjoner normale hunder bør takle. Den skralle mentaliteten hennes har gjort at hun - til tross for at hun har en arbeidsmoral de fleste blir imponert over - er udugelig som konkurransehund, for når det blir litt press, så faller hun sammen. Det er bittert. Hun går så bra på treninger, selv konkurransetreninger, men så fort det faktisk blir konkurranse, så dør hun litt på seg. Jeg kommer neppe til å måtte avlive henne pga mentalitet, Nora er en veldig flight-hund, så om hun noen gang biter noen, så er hun sannsynligvis i en situasjon der hun virkelig ikke kommer seg unna, og demping og underkastelse ikke hjelper. Nora bekymrer seg for alt hun, møter verden med et "det kommer til å gå gæernt, skal du se". Selv når hun sover, så bekymrer hun seg, hun knurrer, klynker og bjeffer stadig vekk i søvne. Så hun er ei drittbikkje. En drittbikkje det er synd på. En drittbikkje som til tross for alle sine rare diller, er min lille klovn og fjolle - hun syns det er stas å få meg til å le, så det prøver hun på stadig vekk. Hun er morsom, søt og snill, Nora. Men ei drittbikkje. Ei drittbikkje som ikke må avlives pga mentalitet - så det er faktisk ikke sånn at jeg ikke forstår dilemmaet med drittbikkjer.

Jeg har hatt to hunder i hus som ikke har hatt noen diller eller issues. Den første var Tommy, Gubbelille, alaska huskyen. Han hadde virkelig ingen problemer her i verden, annet enn at han ikke syns han fikk løpe nok (det ga litt stress). Den andre er puddelen. Hun er gjennomgående positiv til alt. Nye miljøer er gøy. Folk er mennesker vi kjenner, enten vi har møtt de før eller ikke. Andre hunder er potensielle lekekamerater. Hun - i motsetning til Nora - logrer og løper i sine drømmer. Jeg har ikke vært noe mer glad i disse hundene enn jeg har vært i mine drittbikkjer, tro det eller ei. Tommy var faktisk en for meg drit kjedelig hund, selv om han var enkel og grei. Jeg elsker puddelen fordi at alt er enkelt med henne, fordi det ikke er noe frustrerende ved henne, fordi hun ikke må trenes til å kunne leve et normalt liv.

Man skal ikke trenge å ha gått en haug med kurs for å kunne ha hund. De bør kunne leve et normalt liv uten at man må trene de til å klare å takle det. De burde ikke få evige traumer man må jobbe med i årevis etter en dårlig erfaring. Ikke etter to heller. Da er de drittbikkjer, selv om de ikke nødvendigvis må avlives pga det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo overhodet ikke bra, berserk eller ikke, den biter mange, flere av dem helt "uprovosert" (som feks den første ungensom står i ro) og den biter relativt hardt(trekker blod/henger fast i buksebenet i den første episoden i filmen). Burde minimum bli påbudt munnkurv ute på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal NOAH blande seg inn også så jeg på facebook. Ei frøken som skrev innlegg på veggen deres om at denne stakkars hunden bare reagerte naturlig og den hundetreneren som hadde uttalt seg var heeelt på jordet. Så nå har NOAH tatt kontakt med politiet om at hunden må få leve.

Altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal NOAH blande seg inn også så jeg på facebook. Ei frøken som skrev innlegg på veggen deres om at denne stakkars hunden bare reagerte naturlig og den hundetreneren som hadde uttalt seg var heeelt på jordet. Så nå har NOAH tatt kontakt med politiet om at hunden må få leve.

Altså..

Jeg har alltid likt NOAH, men det der er idioti!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med Tabris i denne diskusjonen, men orker bare ikke utsette meg selv for hersketeknikkene og angrepene som gjerne finner sted i sånne diskusjoner.

Folk som blindt driter i hva som er grunnen til at bikkja gjorde som den gjorde for å så stemple det for en drittbikkje som burde drepes fortere enn svint har jeg så lite til overs for at jeg har ikke ord.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med Tabris i denne diskusjonen, men orker bare ikke utsette meg selv for hersketeknikkene og angrepene som gjerne finner sted i sånne diskusjoner.

Folk som blindt driter i hva som er grunnen til at bikkja gjorde som den gjorde for å så stemple det for en drittbikkje som burde drepes fortere enn svint har jeg så lite til overs for at jeg har ikke ord.

For de barna som blir bitt spiller grunnen ingen rolle. Og en hund som har erfart at den KAN bite som avreagering, kan ingen noengang stole på igjen. At det å mene DET er "hersketeknikk", ser jeg ikke.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med Tabris i denne diskusjonen, men orker bare ikke utsette meg selv for hersketeknikkene og angrepene som gjerne finner sted i sånne diskusjoner.

Folk som blindt driter i hva som er grunnen til at bikkja gjorde som den gjorde for å så stemple det for en drittbikkje som burde drepes fortere enn svint har jeg så lite til overs for at jeg har ikke ord.

Men her har jo hunden bitt barn uprovosert. Hva mener du man skal gjøre? Overanalysere hunden i hue og ræva og ta sjansen på at det aldri skjer igjen? Eier sier jo selv at hunden har bitt tidligere også.

Jeg klarer ikke se hva som er feil med det.

Jeg er enig i at et bitt ikke er bitt, men jeg tror ikke alltid man finner årsaken. Hunder er dyr og ikke mennesker, og det er ting vi ikke forstår alltid. Vi skal ikke utsette samfunnet og andre ansvarlige hundeier for slike bomber av hunder som skader andre og gir hundeeiere dårlig rykte. Vi har nok problemer med raseforbud etc om vi ikke skal ha hunder som løper rundt og biter itillegg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å si at jeg ikke har praktisk erfaring, det er ikke forutinntatt?

Min slutning om andre baserer seg på innleggene jeg leser, på samme måte som deres slutning om meg baserer seg på det samme. Jeg forstår ikke at det ene skal være verre enn det andre.

Ellers har jeg aldri skrevet "de fleste", så les hva jeg skriver fremfor å tillegge meg meninger jeg ikke har. Jeg er møkklei slik debatteknikk.

Hvor har jeg skrevet at du ikke har praktisk erfaring?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har jeg skrevet at du ikke har praktisk erfaring?

Margrete skrev at jeg antagelig hadde lite praktisk erfaring, og håpet jeg ikke anså det som nedlatende.

Jeg svarte at det var verken mer eller mindre nedlatende enn min oppfatning om at flere her inne har lite teoretisk kunnskap.

Den eneste du valgte å henge deg på var min kommentar til andre, ikke Margretes kommentar til meg. Hvis hun basert på mine innlegg kan trekke konklusjonen om at jeg har lite praktisk erfaring, så må jeg kunne trekke en konklusjon om lite teoretisk kunnskap basert på andres innlegg. Det ene er ikke verre enn det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete skrev at jeg antagelig hadde lite praktisk erfaring, og håpet jeg ikke anså det som nedlatende.

Jeg svarte at det var verken mer eller mindre nedlatende enn min oppfatning om at flere her inne har lite teoretisk kunnskap.

Den eneste du valgte å henge deg på var min kommentar til andre, ikke Margretes kommentar til meg. Hvis hun basert på mine innlegg kan trekke konklusjonen om at jeg har lite praktisk erfaring, så må jeg kunne trekke en konklusjon om lite teoretisk kunnskap basert på andres innlegg. Det ene er ikke verre enn det andre.

Hvis du snakker om hva andre har skrevet, hvorfor siterer du meg?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klaske spade i hodet på Emilie, fordi hun tar sandbøtta i sandkassen* Sorry Tabris, dette blir for dumt

What? Vi kommer begge to, Margrete, med en forutinntatt uttalelse og den eneste som blir uthengt for det er meg. Når jeg påpeker dobbeltmoralen i dette, så blir jeg uthengt for det også.

Endret av Kaja
fjernet usakeligheter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvem som startet surheten i denne debatten, jeg men.

Det er flere her på forumet, både på den ene og andre siden av en sak *ikke nødvendigvis denne* som skyter ut piggene med en gang noen er uenige og argumenterer i mot, også blir beskyldt for å drive hersketeknikk. Noen som har konkrete eksempler fra tidlig i diskusjonen på hersketeknikker? For jeg kan nemlig ikke helt se dem - i denne tråden *i alle fall ikke i starten*

Også syns jeg det er dårlig debattering å sette seg i offerposisjon og surmule om hersketeknikk og whatever, i stedet for å ignorere disse "hersketeknikkene" og faktisk svare på det som blir argumentert.

At noen setter spørsmål ved ens argument er ikke en hersketeknikk, ei heller ment nedlatende (ikke nødvendigvis i alle fall). Jeg trodde det var hele greia med diskusjoner, jeg.

Dere får unnskylde, og slett gjerne dette om det blir for OT, men JEG er i alle fall grusomt lei av at noen skal sette seg i offerposisjon med en gang man blir motsagt eller noen er kritiske til ens argumenter.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er dyrevelferden i å bagatellisere slik atferd egentlig?

Noen ganger tenker jeg at div hundepsykologer og hundefolk er hunder verst.

ALLE - ikke minst hunder- tjener på at slik atferd ikke aksepteres i samfunnet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...