Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Og igjen er du forutinntatt og regner med at de fleste her inne, ikke innehar noe faglig tyngde.

Men å si at jeg ikke har praktisk erfaring, det er ikke forutinntatt?

Min slutning om andre baserer seg på innleggene jeg leser, på samme måte som deres slutning om meg baserer seg på det samme. Jeg forstår ikke at det ene skal være verre enn det andre.

Ellers har jeg aldri skrevet "de fleste", så les hva jeg skriver fremfor å tillegge meg meninger jeg ikke har. Jeg er møkklei slik debatteknikk.

  • Like 3
  • Svar 170
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men skal man bruke hundens instinkt som en "unnskyldning" for alt? En hund eller en rase kan ha så mye instinkter den bare vil, men den SKAL fungere i samfunnet! Samme hva slags instinkter hunden har

Hadde jeg hatt en sånn hund i nabolaget hadde jeg gjort alt for at den skulle blitt avlivet. Jeg driter i hva hunden gjør oppi hodet sitt faktisk. Jeg ser for meg min 3 åring komme syklene.. vel, je

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du må kverulere på dette, Tabris. En hund som biter hull har åpenbart lav terskel for å nettopp bite. Denne hunden har bitt en unge faktisk og den ble ikke presset til d

Skrevet

Jeg har hatt en hund som ble drittbikkje fordi han vokste opp med svært frie grenser og som hadde sterke meninger selv. Sånne hunder trenger konsekventhet og faste rammer fra de er små av, hvis ikke så innbiller de seg at de kan bestemme selv. Så han ble omplassert fordi han knurret når han ikke ville noe (eller ville noe, for den saks skyld) 14 mnd gammel. 10 mnd fikk jeg med ham før han beit 2 stk (oppdretteren hans og meg - heldigvis!), og det teite var at jeg tenkte på det i 2 dager på om han burde avlives eller ikke. Til tross for at han ikke likte barn, og jeg hadde to. Til tross for at han faktisk hadde bitt to stk så de begynte å blø. Det er ikke sånn at vi ikke forstår dilemmaet med drittbikkjer.

Jeg har hatt en hund som var drittbikkje fra han var valp. Fryktaggressiv, livredd andre hunder, men supersøt og snill hjemme. Hadde jeg bodd et sted der han aldri måtte ha forholdt seg til verden utenfor, så ville han ha blitt en gammel hund, for han var - hjemme - den søteste (inni seg) hunden jeg har hatt. Men til tross for trening (klikkertrening - så slipper dere å lure på om han ble som han ble fordi jeg var slem med ham), både på å takle verden, få møte andre ålreite hunder, og "dill" som LP og spor. Han burde ikke ha vært så idiot som han var, han fikk det han skulle av alt. Så, i en stress-situasjon der to andre hunder sloss (han var i bånd og ikke direkte innblandet) så beit han en venninne så hun fikk et digert blåmerke til tross for tjukk vinterjakke. Så jeg sendte han til oppdretteren for trening. For å fjerne meg som faktor, for jeg visste jo at han reagerte på ting, så jeg ble jo like paranoid som han. Vi valgte også å kastrere for å fjerne hormon-faktoren. Skrekkelig dårlig valg, viste det seg, for etter kastreringa så var det brått ikke bare hunder som var livsfarlige, men også menn. 4 mnd og to episoder der han snappa etter menn seinere, så valgte jeg å avlive ham. "Heldigvis" for meg, så var noe av det siste han gjorde prøve å bite veterinærassistenten. Det triste er at hjemme var han en stjerne. Han var kjempeglad i unger, jeg var alltid trygg på han og dem sammen, tross alt. Han ble hjertebarnet mitt, stakkars Zarten. Han som ble så feil, selv om alt burde ha blitt rett. Så det er ikke sånn at jeg ikke forstår dilemmaet med drittbikkjer.

Siste gangen jeg måtte avlive en hund pga mentalitet, var Dronningen min. Etter de to hundene over her, var det en befrielse å få Dina i hus, for hun var stødig. Miljø - ikke noe problem. Underlag - ingen problemer. Andre hunder - ikke et problem. Folk - ikke så interessert, men ikke et problem. Hun var 2 år og ferdig oppdratt da jeg fikk henne, og alt var bare enkelt. Enkelt og greit og godt. Så gikk det noen år, og hun begynte å bli engstelig. Reagerte på ting hun ikke har reagert på før. 3 år med jevne mellomrom hos veterinær for å finne ut av det som åpenbart måtte plage henne, en stødig og traust frøken blir ikke nervøs for ingenting. Miljø ble vanskelig. Folk ble vanskelig. Selv folk hun kjente godt og likte, var veldig vanskelig et par ganger, bare for å være greit igjen senere. Og jeg måtte se på at min befrier, min enkle, trauste, greie hund bli engstelig uten å kunne gjøre noe fra eller til. For 2 år siden måtte jeg velge å la henne slippe, og det er den hardeste avgjørelsen jeg har måtte ta hele mitt forholdsvis lange hundeliv. Så det er ikke sånn at jeg ikke forstår dilemmaet med drittbikkjer.

Nora er ei skrulle. Hun er miljø- og lydberørt, og har hatt et par episoder der hun går inn i seg selv i stress i situasjoner normale hunder bør takle. Den skralle mentaliteten hennes har gjort at hun - til tross for at hun har en arbeidsmoral de fleste blir imponert over - er udugelig som konkurransehund, for når det blir litt press, så faller hun sammen. Det er bittert. Hun går så bra på treninger, selv konkurransetreninger, men så fort det faktisk blir konkurranse, så dør hun litt på seg. Jeg kommer neppe til å måtte avlive henne pga mentalitet, Nora er en veldig flight-hund, så om hun noen gang biter noen, så er hun sannsynligvis i en situasjon der hun virkelig ikke kommer seg unna, og demping og underkastelse ikke hjelper. Nora bekymrer seg for alt hun, møter verden med et "det kommer til å gå gæernt, skal du se". Selv når hun sover, så bekymrer hun seg, hun knurrer, klynker og bjeffer stadig vekk i søvne. Så hun er ei drittbikkje. En drittbikkje det er synd på. En drittbikkje som til tross for alle sine rare diller, er min lille klovn og fjolle - hun syns det er stas å få meg til å le, så det prøver hun på stadig vekk. Hun er morsom, søt og snill, Nora. Men ei drittbikkje. Ei drittbikkje som ikke må avlives pga mentalitet - så det er faktisk ikke sånn at jeg ikke forstår dilemmaet med drittbikkjer.

Jeg har hatt to hunder i hus som ikke har hatt noen diller eller issues. Den første var Tommy, Gubbelille, alaska huskyen. Han hadde virkelig ingen problemer her i verden, annet enn at han ikke syns han fikk løpe nok (det ga litt stress). Den andre er puddelen. Hun er gjennomgående positiv til alt. Nye miljøer er gøy. Folk er mennesker vi kjenner, enten vi har møtt de før eller ikke. Andre hunder er potensielle lekekamerater. Hun - i motsetning til Nora - logrer og løper i sine drømmer. Jeg har ikke vært noe mer glad i disse hundene enn jeg har vært i mine drittbikkjer, tro det eller ei. Tommy var faktisk en for meg drit kjedelig hund, selv om han var enkel og grei. Jeg elsker puddelen fordi at alt er enkelt med henne, fordi det ikke er noe frustrerende ved henne, fordi hun ikke må trenes til å kunne leve et normalt liv.

Man skal ikke trenge å ha gått en haug med kurs for å kunne ha hund. De bør kunne leve et normalt liv uten at man må trene de til å klare å takle det. De burde ikke få evige traumer man må jobbe med i årevis etter en dårlig erfaring. Ikke etter to heller. Da er de drittbikkjer, selv om de ikke nødvendigvis må avlives pga det.

Skrevet

Dette er jo overhodet ikke bra, berserk eller ikke, den biter mange, flere av dem helt "uprovosert" (som feks den første ungensom står i ro) og den biter relativt hardt(trekker blod/henger fast i buksebenet i den første episoden i filmen). Burde minimum bli påbudt munnkurv ute på tur.

Skrevet

Nå skal NOAH blande seg inn også så jeg på facebook. Ei frøken som skrev innlegg på veggen deres om at denne stakkars hunden bare reagerte naturlig og den hundetreneren som hadde uttalt seg var heeelt på jordet. Så nå har NOAH tatt kontakt med politiet om at hunden må få leve.

Altså..

Skrevet

Nå skal NOAH blande seg inn også så jeg på facebook. Ei frøken som skrev innlegg på veggen deres om at denne stakkars hunden bare reagerte naturlig og den hundetreneren som hadde uttalt seg var heeelt på jordet. Så nå har NOAH tatt kontakt med politiet om at hunden må få leve.

Altså..

Jeg har alltid likt NOAH, men det der er idioti!
Skrevet

Og dette må oppleves som et hån mot en traumatisert gutt og hans familie. Herrefred.....

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg er helt enig med Tabris i denne diskusjonen, men orker bare ikke utsette meg selv for hersketeknikkene og angrepene som gjerne finner sted i sånne diskusjoner.

Folk som blindt driter i hva som er grunnen til at bikkja gjorde som den gjorde for å så stemple det for en drittbikkje som burde drepes fortere enn svint har jeg så lite til overs for at jeg har ikke ord.

  • Like 3
Skrevet

Jeg er helt enig med Tabris i denne diskusjonen, men orker bare ikke utsette meg selv for hersketeknikkene og angrepene som gjerne finner sted i sånne diskusjoner.

Folk som blindt driter i hva som er grunnen til at bikkja gjorde som den gjorde for å så stemple det for en drittbikkje som burde drepes fortere enn svint har jeg så lite til overs for at jeg har ikke ord.

For de barna som blir bitt spiller grunnen ingen rolle. Og en hund som har erfart at den KAN bite som avreagering, kan ingen noengang stole på igjen. At det å mene DET er "hersketeknikk", ser jeg ikke.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg er helt enig med Tabris i denne diskusjonen, men orker bare ikke utsette meg selv for hersketeknikkene og angrepene som gjerne finner sted i sånne diskusjoner.

Folk som blindt driter i hva som er grunnen til at bikkja gjorde som den gjorde for å så stemple det for en drittbikkje som burde drepes fortere enn svint har jeg så lite til overs for at jeg har ikke ord.

Men her har jo hunden bitt barn uprovosert. Hva mener du man skal gjøre? Overanalysere hunden i hue og ræva og ta sjansen på at det aldri skjer igjen? Eier sier jo selv at hunden har bitt tidligere også.

Jeg klarer ikke se hva som er feil med det.

Jeg er enig i at et bitt ikke er bitt, men jeg tror ikke alltid man finner årsaken. Hunder er dyr og ikke mennesker, og det er ting vi ikke forstår alltid. Vi skal ikke utsette samfunnet og andre ansvarlige hundeier for slike bomber av hunder som skader andre og gir hundeeiere dårlig rykte. Vi har nok problemer med raseforbud etc om vi ikke skal ha hunder som løper rundt og biter itillegg.

  • Like 1
Skrevet

Men å si at jeg ikke har praktisk erfaring, det er ikke forutinntatt?

Min slutning om andre baserer seg på innleggene jeg leser, på samme måte som deres slutning om meg baserer seg på det samme. Jeg forstår ikke at det ene skal være verre enn det andre.

Ellers har jeg aldri skrevet "de fleste", så les hva jeg skriver fremfor å tillegge meg meninger jeg ikke har. Jeg er møkklei slik debatteknikk.

Hvor har jeg skrevet at du ikke har praktisk erfaring?
Skrevet

Hvor har jeg skrevet at du ikke har praktisk erfaring?

Margrete skrev at jeg antagelig hadde lite praktisk erfaring, og håpet jeg ikke anså det som nedlatende.

Jeg svarte at det var verken mer eller mindre nedlatende enn min oppfatning om at flere her inne har lite teoretisk kunnskap.

Den eneste du valgte å henge deg på var min kommentar til andre, ikke Margretes kommentar til meg. Hvis hun basert på mine innlegg kan trekke konklusjonen om at jeg har lite praktisk erfaring, så må jeg kunne trekke en konklusjon om lite teoretisk kunnskap basert på andres innlegg. Det ene er ikke verre enn det andre.

Skrevet

Margrete skrev at jeg antagelig hadde lite praktisk erfaring, og håpet jeg ikke anså det som nedlatende.

Jeg svarte at det var verken mer eller mindre nedlatende enn min oppfatning om at flere her inne har lite teoretisk kunnskap.

Den eneste du valgte å henge deg på var min kommentar til andre, ikke Margretes kommentar til meg. Hvis hun basert på mine innlegg kan trekke konklusjonen om at jeg har lite praktisk erfaring, så må jeg kunne trekke en konklusjon om lite teoretisk kunnskap basert på andres innlegg. Det ene er ikke verre enn det andre.

Hvis du snakker om hva andre har skrevet, hvorfor siterer du meg?
Skrevet

Hvis du snakker om hva andre har skrevet, hvorfor siterer du meg?

Fordi du siterte meg og snakket om at jeg var forutinntatt, uten å bry deg om at Margrete var like "forutinntatt".

Skrevet (endret)

*klaske spade i hodet på Emilie, fordi hun tar sandbøtta i sandkassen* Sorry Tabris, dette blir for dumt

What? Vi kommer begge to, Margrete, med en forutinntatt uttalelse og den eneste som blir uthengt for det er meg. Når jeg påpeker dobbeltmoralen i dette, så blir jeg uthengt for det også.

Endret av Kaja
fjernet usakeligheter
Skrevet

Vet ikke hvem som startet surheten i denne debatten, jeg men.

Det er flere her på forumet, både på den ene og andre siden av en sak *ikke nødvendigvis denne* som skyter ut piggene med en gang noen er uenige og argumenterer i mot, også blir beskyldt for å drive hersketeknikk. Noen som har konkrete eksempler fra tidlig i diskusjonen på hersketeknikker? For jeg kan nemlig ikke helt se dem - i denne tråden *i alle fall ikke i starten*

Også syns jeg det er dårlig debattering å sette seg i offerposisjon og surmule om hersketeknikk og whatever, i stedet for å ignorere disse "hersketeknikkene" og faktisk svare på det som blir argumentert.

At noen setter spørsmål ved ens argument er ikke en hersketeknikk, ei heller ment nedlatende (ikke nødvendigvis i alle fall). Jeg trodde det var hele greia med diskusjoner, jeg.

Dere får unnskylde, og slett gjerne dette om det blir for OT, men JEG er i alle fall grusomt lei av at noen skal sette seg i offerposisjon med en gang man blir motsagt eller noen er kritiske til ens argumenter.

  • Like 5
Guest Kåre Lise
Skrevet

Og dette må oppleves som et hån mot en traumatisert gutt og hans familie. Herrefred...

Traumatisert gutt hvor?

Skrevet

Hvor er dyrevelferden i å bagatellisere slik atferd egentlig?

Noen ganger tenker jeg at div hundepsykologer og hundefolk er hunder verst.

ALLE - ikke minst hunder- tjener på at slik atferd ikke aksepteres i samfunnet.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hunden er selvfølgelig ikke berserk og det er lett å se at dette ikke er en ond hund som biter for å skade. Ut i fra det lille vi ser på filmen ser det ut som overdreven og feilstyrt gjeting uten kontroll. Men det forrandrer ikke at hunden har bitt mange ganger og velger det som en løsning på stresset sitt. Den er heller ikke trengt inn i noe hjørne, den oppsøker mange forskjellige folk som ikke bryr seg om den for å bite. Jeg var redd han skulle gå på den lille ungen i filmen også. Da hadde han truffet mye høyere enn buksebeinet og muligens med værre konsekvenser. Når hunden henger i buksa og lager hull i huden definerer jeg det som ett bitt, ikke nyping/klyping.

Hunden kunne muligens bli omplassert til en dyktig hundetrener og med trening, styring og kontroll fungere greit i samfunnet. Allikevel er det en hund som har erfart mange ganger at bitt er en løsning, og i rett (gal) situasjon vil den høyst sannsynlig ta fram igjen det. Og hvor mange av disse veldig dyktige hundetrenere vil egentlig bruke tida si på en sånn hund? De jeg kjenner til som ville tatt til seg en sånn hund er snille, men uvitende, dyreelskere som ikke orker tanken på at en hund dør. Og det er jo en god tanke, men disse har ingen forutsetning for å "rehabilitere" en sånn hund. De som har kunnskapen og ferdighetene får seg som oftest heller en god hund. Hunden bør ikke avlives som en straff fordi den er et ondt monster. Den bør avlives for omgivelsene sin sikkerhet. Ingen ungdommer bør trenge å være redd for å gå til skolen fordi det løper en bitende gjeterhund rundt på gata. Det gjør jævelsk vondt med sånne bitt også.

Skrevet

Nå kutter vi ut diskusjoner om hvem som sa hva, hvorfor og ikke minst "hersketeknikk". Diskuter sak.

Moderator Raksha.

Skrevet

Nå må dere rulle inn! Alle kan jo se at dette er en hund som ikke har det bra - hvorfor skal den fortsette å plages? Det finnes da mer enn nok hunder som trenger nye, gode hjem, om man ikke skal omplassere de som er skrudde i huet.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...