Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat sånn ligger Enya på sambo sine bein også! Hun elsker å ligge der og da kan hun ligge uten å få kos :) hun pleier alltid å få lov å ligge slik på fanget hans etter vi er ferdig med å spise middag.. For vi ser som regel på en episode av et eller annet og når sambo har tatt siste matbit så står hun å tripper på gulvet ved siden av han for å vise at "Halloo!? Du har vel ikke glemt at jeg skal ligge på fanget ditt vel?" :P lille raringen :) Sent from my iPhone using Tapatalk
Høres veldig kjent ut :D Hehe. Jeg har aldri beina på bordet, så hun gidder ikke ligge i fanget mitt :P Og jeg må jo ikke glemme klaskinga til den store.. Hun kan virkelig daske med labben om det ikke er nok kos fort nok. Og bjeffe såklart. Hun har visst glemt at hun er ni år snart og at hun burde oppføre seg som en voksen, sofistikert dame :P
  • Like 1
Skrevet

Kosete til de grader. Vil gjerne sitte på brystet mitt med utsikt mot tærne mine og bli klødd på ryggen. Om det ikke går så går det helt fint å legge seg på ansiktet mitt så jeg bare MÅ kose med han. Han vet sånn ca når nok er nok, men så fort jeg får øyekontakt så kommer han ilende for å sitte på meg. :P

Skrevet

Følger opp med morningens vekking - Frost lå i armkroken, med hodet på brystet mitt og sleiket meg på haka. I bytte mot kløing bak øret.

Med Frost tenker jeg alltid på Tommy og Tigern stripa hvor Tigern vekker Tommy og Tommy sier "det er vanskelig å være sint på noen som savner deg når du sover"

  • Like 1
Skrevet

Begge mine er veldig kosete :ahappy: Blondie elsker å bli koset med på magen :) Tidi liker å kose omtrent over alt. Hun gnikker seg inntil meg som en pusekatt og ruller kråke i fanget mitt :ahappy:

Skrevet

Aro er kosete, men er mer av den typen som vil ligge inntil og kose og klø. Han gnir seg sjeldent på meg/andre, men skal han kose, så skal han kose. Da kommer han og trykker seg mellom på den trangeste plassen mellom meg og sofaen for eksempel. :P

Skrevet

Ekstremt kosete. Vil gjerne kose istedenfor å leke ofte og, så jeg må passe på å ikke begynne å klappe på ham når han har playdater, for da er det gjort, da slenger han seg ned på ryggen.

Aller helst ville han krøpet under huden min og blitt der, kan aldri bli for mye kroppskontakt gitt.

Dette må jeg også passe på, men mest når vi går alene på tur, tar jeg på hun da og spesielt om vi er på et område hvor vi kan sitte litt (ikke på fortau osv) så slenger hun seg ned på 123 :D -og hun prøver seg resten av turen.

Chicka liker ikke å sitte på fanget, men hun ligger gjerne inntil og får kos, hun elsker når vi ligger på gulvet sammen og koser, pluss ute da, der er hun helt ekstrem :)

  • Like 1
Skrevet

Ja, begge to er det, men Pea er den eneste hunden jeg har hatt som gladelig dropper mat for kos. Hun er ekstremt kosete og slutter aldri å ville ha kos. Men, når det er sagt har alle hundene mine vært veldig kosete. Tror det er en del av personligheten deres, men samtidig en konsekvens av at jeg alltid har vært veldig fysisk med de.

Skrevet

Ja, mine er helt ekstremt kosete. De to som er mest ekstreme er Oliver og Simi, de er halvsøsken og de uuuler av glede gjerne. Slutter man så de dytter de deg med snuten og plassererer hode sitt under hånden og velter seg selv på deg.

Skrevet

Ja, hun er ganske kosete :) ikke så mye når vi er ute, men når vi er inne så elsker hun å ligge i fanget og bli klappet og klødd ;) de som kommer på besøk og setter seg på gulvet får ganske raskt en belger på fanget.

Skrevet

Åh jah, Kos og nærhet er noe av det viktigste i Keiron sitt liv. Ikke nødvendigvis så lenge av gangen, han er jo hormon bombe og vimsete til de grader. Men ofte så vil han stå inntil meg (når jeg tegner eller er på dataen) og legge hodet sitt inntil halsen min, så grynter han litt og vil at jeg bare skal stryke han langsomt opp og ned langs ryggen. Sitte på fanget vil han alltid og i sengen vil han ligge så lang han er inntil meg og kose og susse. Suss er veldig viktig og alle som vil skal få rikelig :P For det meste bare meg som vil ha suss hos han da, men han sniker seg stadig til en suss hos dem som ikke er like ivrig :P

Skrevet

Jepp, kan aldri bli nært nok hilsen Thorvald :D

Begynte relativt tidlig, var bare 9 uker gammel tass da han sov i flere timer oppå magen min mens jeg så på film :wub: Han preges jo av varme, så var en periode før han fikk voksenpels han ikke klarte å ligge så lenge inntil oss, men nå er det sjeldent problem lengre. Han elsker å ligge tett inntil, gjerne med hodet i fanget, og hvis det er lenge siden vi har kost på ham vrenger han seg over på ryggen og legger hele overkroppen i fanget til en av oss :P Ligger gjerne med en hake og iblant en labb oppå føtter og bein i sofaen. Senga ligger han gjerne langstrakt mellom oss, eller en ball i fotenden med haka oppå en av føttene våre. Når vi kommer hjem etc gnir han seg inn til leggene våre som om han var en katt, og velter seg ned på gulvet for å bli klødd på magen :lol:

Det som er veldig greit er at han på ingen måte er intens, har ikke noe problem med å bli sendt vekk, og maser ikke med labbedask eller pip, men viser med hele seg at det er nærhet han foretrekker, helt klart :)

1017511_10153135147415341_608758077_n.jp

På telttur i fjorsommer, Thorvald har sovnet i armkroken til samboer

472459_10152109697705341_1514790777_o.jp

Som oftest utsikten min dette, her ligger han med hodet most inntil låret mitt :)

Verdens beste koselapp :heart:

  • Like 1
Skrevet

Næh, ikke veldig kanskje, eller tjo :P han blir fort varm så han orker ikke å ligge lenge inntil oss før han hopper ned. Men han elsker å bli klødd på da, han kommer stadig å dasker noen for å bli klødd på. Favorittstedene er på brystet, på magen eller på rompa. Slutter du for tidlig dasker han deg på nytt :lol: når han hopper opp i senga på morran er det enten for å stå å stirre på deg ril du våkner eller for å leke og herje med dynene. På tur kan vi godt sitte inntil hverandre lenge og titte på utsikten, men han kravler sjelden opp på oss. Bare når han skal noe han ikke vil, som å trene på apporten, da er han kjempe ivrig på å klatre opp i fanget og kooooose, sikkert fordi han vet at jeg synes det er så koselig, så da gjør han det for å prøve å slippe å trene f.eks. :P jepp, han er passe rar. :aww:

Skrevet

Hva med din/dine? :)

Jeg har to hunder, og de er ulike på det området. Tispen, som er den eldste, er veldig kosete og klenger en god del på oss. Kommer som regel og presser seg godt inntil oss når vi sitter i sofaen, og så ligger hun der gjerne med hodet på beinet mitt eller i fanget. Evt ved føttene mine om jeg sitter ved skrivebordet mitt som nå.

Hannhunden derimot, er i endring. Fra å være nesten totalt uinteressert i kos, har han endret seg radikalt siden han ble kastrert i oktober i fjor. Før rygget han unna og sto bare å så på oss om vi strakte ut hendene for å klappe han. Ligge i sofaen? Niks, ikke interessert. Han la seg rom regel alene på gulvet. Han oppsøkte aldri kos, og virket i det hele tatt som han ikke skjønte poenget, hva vi egentlig ville, for han så utrolig spørrende ut når han rygget unna og stirret på oss.

MEN..så ble han kastrert da. Da han kom hjem fra operasjonen, var vi veldig spente - forvandlingen var imidlertid mye større enn vi våget å tro på. Problemet som han ble kastrert for, forsvant også på dagen. Han har ikke prøvd en eneste gang etter operasjonen å jukke på tispen vår og plage henne med det daglige maset sitt. Hun har fått tilbake pelsen på rumpa - den som han beit av henne (loppet henne helt for hår oppå hofte/rumpepartiet!) for å få henne til å stoppe når hun gikk bortover, sånn at han kunne bestige henne og jukke. Helt borte, all den atferden. Fra 100 til 0 :-) Men det som ble en velkommen bieffekt av kastreringen, er hvor glad han er blitt i KOS fra oss! Nå kommer han bort til meg flere ganger om dagen, stryker seg langsmed hendene mine og beina mine, ber om å bli strøket og klødd på ryggen. Han ligger ofte i sofaen med oss, akkurat som tispen har gjort hele tiden. Det har han også begynt med etter kastreringen. Han er i det hele tatt mye mer oppsøkende, kosete og innstilt på menneskekontakt etter operasjonen. Det er vi veldig glade for :wub:

Men fremdeles er det litt forskjell, tispen er den som er mest klengete. Selv om hannen kan oppsøke meg flere ganger om dagen, er det tispen som ligger inntil oss straks vi har satt oss ned. Han tar det litt tid for. Men sånn er vel gutta, kanskje? :D

Skrevet

ÅH jeg skulle ønske Aska var mer kosete. Hun kan ofte bare trekke seg unna, liksom "ææsj ikke ta på meg", hun vil heller gjøre spennende ting. Men hun vil være i samme rom. Og helst i sofa/seng. Hun kan godt like å bli strøket på snuten og hodet og klø på rumpe/rygg, men hun er ikke sånn som ligger på fanget. Det er kanskje like greit i og med at hun er i overkant av 40 kg, men jeg skulle gjerne sett at hun var litt mer sånn som smøyg seg inn i armkroken.

Skrevet

Begge mine er ganske glad i kos. Shibaen er veldig glad i kos fra meg. Hun liker godt når jeg gir hun all oppmerksomheten. Jeg er egentlig ikke så glad i hunder som ligger "oppå" meg, så det er ikke så ofte og ikke lenge. Vi passer veldig godt sammen, sånn kosemessig sett. Jeg tror at hun også kan sette pris på kos fra samboeren, men ikke på samme måte. Han er mer den hun går til når hun vil leke.

Lizzy vil ha kos hele dagen og av alle. Det spiller ingen rolle hvem de er, så lenge de kan kose. Forrige gang jeg var hos min søster, begynte nevøen min, som er et halvt år, å dra Lizzy i puppene (hun har hatt valper, så de er litt store). Det oppfattet Lizzy som kos og rullet seg over på ryggen sånn at hun skulle få mer. Hun er lykkelig overalt og med hvem som helst. Litt forskjellig fra shibaen.

  • Like 1
Skrevet

Jäger er akkurat passe glad i kos han,ikke lenge og ikke for ofte :D .Han ligger gjerne i nærheten men svært sjelden påtrengende.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...