Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden din kosete?


Maria
 Share

Recommended Posts

Ja, overskriften sier vel hva jeg lurer på. :)

Krølle her får aldri nok kos. Hun gniiiir seg mot en som en katt og vil generelt at man bruker kroppen og koser skikkelig med henne. Klapper og koser oooover alt, klør, stryker osv. Hun simpelthen elsker å bli kost med veldig aktivt. Tigger mye om kos gjør hun også. Tror den hunden lever mye for kosens del jeg altså. Hehe. Det KAN bli veldig intenst til tider. Minien vil gjerne ligge inntil, være oppi ansiktet og sånt, men er ikke så kosete. Ikke sånn som kosedronninga i alle fall. Hun vil helst bare ligge stille ved siden av eller oppå meg.

Hva med din/dine? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det vil jeg si han er :) Noe av det beste han vet, er å bli klødd på rumpa, ved halefeste. Han kan gnikke seg inntil meg om vi stopper opp på tur. Han vil også at andre skal klø han der :P

Han liker også å kose med meg i sofa'n. Ligger ofte med hodet på låret mitt, men han ser på meg... :wub: Så kan han snu seg på ryggen og vil at jeg skal klø han på brystet... :)

Det var litt uvant med en så kosete hund til å begynne med, for min forrige hund var ikke kosete i det hele tatt. Hun kunne kanskje komme bort til oss for litt klapping, men ellers var ikke kosing aktuelt for hennes del :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu har alltid vært kosete, og jeg lurte derfor på hvordan det kom til å gå når han ble chip-kastrert siden jeg har hørt at en effekt av en slik kastrering er at de kan bli mer kosete.

Vel, nå er det ikke lenger nok for ham å ligge inntil meg i sofaen eller senga - han vil helst ligge OPPÅ meg. Greit han er ikke så stor, men 11 kg hund som legger hele sin kroppstyngde oppå deg merkes likevel. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neh, hakke tid til sånt vøtt :P Hun kan godt bli klappet på magen om morgenen og kan bli klødd på ryggen og lårene. Men bare når hun selv føler for det. Hun er ikke så glad i å ligge inntil oss i sofaen heller, men det er nok fordi det blir for varmt. Når jeg ligger ute på platten derimot kan hun godt komme å legge seg ved siden av meg og se på meg.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mocca vil helst sitte oppå, ved siden av, under og over og overalt når hun koser. Hun er ekstremt kosete og hvis hun kunne ha bestemt, så hadde det vært kos 24 timer i døgnet :)

Oskar er mer sånn at han skal sitte inntil deg og kan godt strykes litt på ryggen. Hender han koser som en katt når det er lenge siden han har sett oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt. Frem til han var rundt 1,5 var han sånn passe kosete, etter at han bikket den alderen har det virkelig ballet på seg. Det er sjeldent han ligger i sin egen seng om vi sitter i sofaen eller ligger i vår seng, da er han der vi er, tett tett inntil oss.

Han er ikke nødvendigvis så glad i å bli klappet på, utenom av oss nærmeste, men massasje - DET er himmelen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enya ELSKER å kose! :ahappy: Hun skal helst ligge på oss eller heeelt inntil oss. Og hun legger seg ofte på ryggen og strekker seg for å bli kosa på magen. Hvis ingen av oss koser med henne så begynner hun å åle seg enda mer for å bli lagt merke til eller dytter hendene våres med snuta. Det blir ALDRI nok kos i følge lille krølle :P Så hvis du er et nytt menneske og hun får ligge på fanget ditt og bli kosa med, da er du godkjent med en gang og slipper aldri unna kosing igjen. Haha!

Det beste hun vet er å ligge på brystet vårt også presser hun hodet og snuta under haka våres og inn mot halsgropa og lager gode koselyder :wub: Da presser hun virkelig hodet inntil oss med all sin kraft og virkelig koser oss :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig ikke.

Hun liker å bli klødd på magen, noe jeg gjør når hun hilser på meg. Av og til legger hun seg på ryggen rett ved noen, slik at de skal klø henne på magen. Hun kan også legge seg mellom beina på folk om de setter seg på gulvet og få kos. Stort sett er kosestundene veldig korte, mer enn 2-3 minutt er veldig uvanlig. Det beste er å ligge i nærheten av noen, men sjelden inntil. Hun liker å være rundt folk.

Jeg synes hun er helt perfekt kosete. Har noen i familien med en hund som skal kose heeele tiden. Hun vil helst ligge på fanget og være så nær så mulig. Det er veldig "ålstrete" som jeg sier. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke som valp. Men nå? Frost er en kosegris av rang. Han er av den oppfatningen at om jeg ikke gjør noe viktig, bør han kunne koses på. Og for han er det aldri så viktig. I dette øyeblikk ligger han med hodet i hånda mi, så jeg kan skrive med en hånd.

I senga ligger han i armkrok, inntil meg eller oppå. Bare en stund. Det er akkurat som om han har en kosekvote som må fylles daglig. I sofa ligger han inntil eller oppå. Om jeg har vært mye borte i en periode, eller han ikke får nok kos, bruker han labben sin og dytter på meg til jeg koser på han.

En hengiven kosegris, kort og godt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro ja, han liker å bli strøket på, men helst når han selv har lyst. Når han er trøtt/sliten og vil sove, vil han være i fred og hvis jeg kommer å skal kosemose (klemme) så knurrer han. Litt forsiktig stryk sier han ingenting på, men mer hardere kos. (som jeg liker :P)

Mynte liker alt. Det er så godt å bare kunne krølle seg ned i hundesenga sammen med henne og bare ligge i skje og høre og kjenne på hjerteslagene, uten at hun har noe imot det :) Deilig å ha en som man kan gjøre dette med uten å protestere. Den protesten ødelegger liksom litt stemninga :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tror drømmen til Skinny er å bli tatt på, strøket på, smeiket på og gnidd på 24 timer i døgner. Det orker ikke jeg! :D Hun er heldigvis som en papegøye, for hvis hun maser for mye, så kan jeg legge pleddet over henne, også nøyer hun seg med å legge seg i en ball under det. Men kun hvis det er inntil meg.

Pippa er kosete, men på en mer behagelig måte, for hun vil ikke ligge inntil hele tiden, og hun maser ikke. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekstremt kosete. Vil gjerne kose istedenfor å leke ofte og, så jeg må passe på å ikke begynne å klappe på ham når han har playdater, for da er det gjort, da slenger han seg ned på ryggen.

Aller helst ville han krøpet under huden min og blitt der, kan aldri bli for mye kroppskontakt gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, overskriften sier vel hva jeg lurer på. :)

Krølle her får aldri nok kos. Hun gniiiir seg mot en som en katt og vil generelt at man bruker kroppen og koser skikkelig med henne. Klapper og koser oooover alt, klør, stryker osv. Hun simpelthen elsker å bli kost med veldig aktivt. Tigger mye om kos gjør hun også. Tror den hunden lever mye for kosens del jeg altså. Hehe. Det KAN bli veldig intenst til tider. Minien vil gjerne ligge inntil, være oppi ansiktet og sånt, men er ikke så kosete. Ikke sånn som kosedronninga i alle fall. Hun vil helst bare ligge stille ved siden av eller oppå meg.

Hva med din/dine? :)

Du beskrev nettop vimsa og mini her og :lol: Tequila er utrolig intens, KOS IS THE SHIET liksom. Bedre enn alt her i verden, og aller best om det kommer fra meg seffe :wub:

Khela har faste koserutiner hun. Er vi hjemme hos mamma og pappa skal hun opp på fanget til mamma og bli klødd på magen en stund. Etter at hun har spist skal hun også opp på fanget og bli klødd på magen. Hun syns kos er veldig godt, men hun er ikke i nærheten så intenst kosete som Tequila er. Så lenge hun får ligge inntil, bli strøket en gang i blant har hun det helt fint. Tequila skal hjelpe til i kosingen og gnukke seg skikkelig inntil, ekstrem aktiv kosing :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja begge to og takk og lov for det! Hva skulle jeg gjort om hundene ikke ville kose, de hadde blitt så tvangskoste at de hadde blitt helt traumatiserte :P

Her får de ekstreme menger suss, skvis og kos (MMA-kamper med ekornet også, men det går litt hardt for seg og går vel ikke innunder kos :P), og de legger seg i fanget, tett inntil meg i sofaen, har støtt en kooiker under dyna mi. Om morningen ligger det et kelpieslakt i skje med meg og grynter fornøyd mens hun strekker hele kroppen. Så dunker hun hodet inntil meg om jeg slutter å kose. Hey, you have an important task here! Så må han andre få litt, men han skal bare herje når klokka ringer, så det er litt hyggeligere å ligge i skje med ekornet :P

Når jeg sitter ved dataen hender det ofte at ekornet tusler bort, legger ørene bakover, gjør seg til i fjeset med kulerunde øyne og står på to mens hun stryker den ene labben på armen min. Det mest uskyldige fjeset ever! Da vil hun sitte på fanget og kose :wub:

Marvin sovner stort sett alltid når vi koser, og han er en stor kosegris.

1743722_10154024852180602_273460983_n.jp

De kan legge seg oppå meg og bli liggende der. Digg med underlag liksom. Når jeg driver med yoga hender det ofte at de kommer for å kose og prøver å legge seg oppå meg eller sånne ting. Noen ganger kommer de bort og bare stikker hodet i fanget og blir stående for kos.
Og sånn går no dagan.

Heldig jeg, som kan kose og mose dem så mye jeg vil :D

1958163_10153951653595602_80770689_n.jpg

Her har han forsøkt å kline seg oppå meg mens jeg jobber på matta, og endte klint inntil meg istedet... The meditating kooiker...
1622158_10153849610265602_429036765_n.jp

1001423_10153846149600602_318165201_n.jp

Det spiller ingen rolle hva vi gjør bare vi er sammen og kan kose, mener Marvinius

1514645_10153677317935602_1375764482_n.j

Må kose litt mellom slagene
580248_10153070001030602_909301212_n.jpg

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Ja, han er en liten kosegris.

Han elsker å sove i sofaen sammen med meg, da ligger han bak ryggen min, som en liten pølse.

I senga så ligger han helst så nærme han kan, under dyna. Han vil gjerne nusse når vi våkner om morgenen.

Så slenger han seg p ryggen, og vil kløs på magen.

Legger jeg meg på gulvet, kommer han og hopper opp, og legger seg på magen min. Helst mens han dytter det døde kosedyret sitt i ansiktet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Njææ.. De kan begge komme for å få litt kos nå og da, men ingen av dem er utpreget kosete. Angus er sånn at man ikke aner hvor han er, og det virker ofte som om han unngår å ligge i samme rom som oss inne, men innimellom kan han stikke innom og få litt kos. Alice liker å ligge rundt meg og nærme meg, men ikke oppå meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

{style_image_url}/attachicon.gif ImageUploadedByTapatalk1395687282.387254.jpg

Typisk i heimen her. Begge presser seg opp i sofaen. Men den store maser og det må aktiv kosing til, mens den lille er fornøyd med å få ligge på beina til sambo. :)

Akkurat sånn ligger Enya på sambo sine bein også! Hun elsker å ligge der og da kan hun ligge uten å få kos :) hun pleier alltid å få lov å ligge slik på fanget hans etter vi er ferdig med å spise middag.. For vi ser som regel på en episode av et eller annet og når sambo har tatt siste matbit så står hun å tripper på gulvet ved siden av han for å vise at "Halloo!? Du har vel ikke glemt at jeg skal ligge på fanget ditt vel?" :P lille raringen :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...