Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette en tispe i avl


Zitka
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Sosial redsel, aggresjon,null avreagering og arvelige sykdommer som er av alvorlig art (hemmende eller smertefullt)

(og det sier seg selv en hund som ikke er frisk går ikke i avl, arv eller ikke arv).

Så er det bare alle de andre faktorene som også spiller inn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At mentalitet, jaktegenskaper eller helse ikke er bra nok...

(red. Jeg har gitt bort flere pene, trivelige og friske tisper pga. at de ikke jager bra nok. Et par av dem hunder eksteriøroppdrettere nok hadde gitt en del for å ha ;-) )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig gemytt, helse og egenskaper. Men jeg tenker også at om en avlsbase er litt smal, slik at det er vanskelig å finne tispe+hann som begge er fri for en arvelig sykdom og har godt gemytt og ønskede egenskaper, er det greit å parre fri+bærer f.eks., hvis da altså alt annet ved tispa tilsier at hun har noe å tilføre rasen positivt. Samme med egenskaper til en viss grad.

Tispen skal også se ut som rasen hun er, så eksteriørt bra (ikke nødvendigvis CHxHundreogsnørrogførti altså), men her ser jeg mer simpelt på å kunne fire på ting om hannen kompenserer.

Merker jo på papillonen min, at jeg skulle inderlig ønske at hun var litt tryggere og hadde bedre avreagering, og hvor mye det overraskende nok (for uerfarne meg) påvirker hverdagen. Så mentalitet er utrolig viktig for meg. Jeg har enda ikke opplevd å ha hund med arvelige sykdommer, men jeg skjønner selvfølgelig hvor forferdelig vondt det er. I tillegg ser jeg viktigheten med å bevare egenskaper til rasen, det som setter særpreget på hvorfor rasen skulle bli som den ble, hva den ble brukt til.

Jeg kjenner det her ble litt surrete, men dere forstår vel hva jeg mener :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konstante kriterier: Mentalitet og helse skal være bra.

Varierende kriterier: utifra hvilken rase det er snakk om, bruksegenskaper og slike ting som ikke vil være etisk feil og avle på ifht at de hundene man avler ikke vil plages med noe, men som kanskje er noe man vil eller ikke vil prioritere utifra rasens bruksområde. Og utifra rasens utgangspunkt ifht hva man har og velge i av avls materiale, hvor stor genpool osv så vil det jo variere litt hvor mye krav jeg ville vært villig til og fire på (igjen ifht fysikk eller egenskaper, ting som ikke vil påvirke hundenes velferd).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nervøsitet, redsel og aggresjon er dealbreaker for meg. Også hvis hunden har noen slags fysiske plager eller sykdommer. Jeg er nok ganske nøye på hunden for å i det hele tatt kunne vurdert kull. Ingen av mine tidligere tisper hadde jeg ville hatt kull på, og er usikker på Mynte. Vet bare at Nitro er en slik hund jeg glatt kunne ha avlet på. Håper jeg får en tispe som er som han en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

første kriterie, som bestemmer om hunden i det hele tatt skal vurderes som avlshund: Bruksegenskapene. Er det en god trekkhund, kan en tenke på om den skal avles på. Men det er ikke ENESTE kriterium! Gemyttet må være bra. Den må ha god helse, og eksteriøret må være rasetypisk og funksjonelt. Det hjelper ikke å være en sabla god trekkhund, om gemyttet ikke er bra. Ei heller om eksteriøret ikke er bra. En flott siberian husky som jobber dårlig, det er heller ikke noe å avle på!

Trekkegenskaper/arbeidshode, gemytt, helse OG eksteriør.- alt bør stemme.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig er veldig kresen når det kommer til hvilke hunder jeg synes at bør gå i avl. Jeg synes ikke det holder å ha en hund som er innenfor rasestandarden både i forhold til gemytt, utseende og slike ting. Selv har jeg en tispe hjemme (som nå uansett er for gammel) som fint kunne vært avlet på. Hun har så og si plettfri sykehistorie, har et flott gemytt og er absolutt innenfor rasestandarden. Hun er egentlig den hunden som beskrives i startinnlegget - helt på midten. Hvorfor hun ikke gikk i avl? Vel - jeg har aldri vært i posisjon til å ha kull på henne verken i forhold til bosted elle økonomi. Videre er hun min første hund, og jeg foretrekker å ha litt mer erfaring før jeg selv setter kull på egen hund. Så på mange måter er det omstendigheter som er de største dealbrakers for meg. Dessuten hadde det krevd av meg å finne en hannhund jeg var helt sikker på at hadde de riktige egenskapene til å fylle min tispe, og akkurat det er ikke bare bare.

Selvsagt spiller helsen en viktig rolle, men jeg synes ikke alle hunder som går i avl behøver å ære fri for arvelige sykdommer. Da tenker jeg recessive sykdommer, som for eksempel arvelig PRA eller JDCM. Jeg tenker at et er veldig synd å utelukke gode individer fordi de er bærere for videre å risikere at det går utover tilgjengelig genmateriale. Men da gjelder det jo å se en kombinasjon i helhet fremfor å vurdere ett individ alene. Videre er et en mye større delbreaker for meg at en hund har synlige plager og sykdommer, som f.eks. allergi. Påviste indre lidelser i organer og skjelett er også helt uaktuelt å kjøre i avl for meg. Jeg vil ikke bruke hunder med C på albuer eller hofter f.eks.

Hva gjelder gemytt er jeg større og større tilhenger av MH og andre former for objektiv testing av gemytt. Det er flust av dem som avler på hunder fordi de er verdens søteste i hjemmet. Men det viktigste er i alle fall at jeg ikke ville avlet på hunder med dårlig avreagering, redsel ovenfor mennesker, utpreget aggresjon mot andre hunder, også av samme kjønn.

Oppsummert er vel mine dealbreakers:

  • Påviste fysiske lidelser nesten uansett type, dersom det er noe som kan være arvelig og som påvirker hundens liv
  • Hunder som ikke fungerer i hverdagen, som stresser mye, er aggressive og som har dårlig avreagering
  • Hunder som har et eksteriør utenfor rasestandarden (dvs. de skal ha oppnådd minst exellent på utstilling)
  • Hunder som ikke er stilt og som ikke er helsetestet i henhold til normalen for rasen

Bruksegenskaper er ikke noe jeg er så opptatt av med mine raser, da det ikke finnes noen gode måter å teste de opprinnelige egenskapene på ennå. Dersom jeg hadde en vannhund som ikke likte vann ville ikke det alene avgjort hvorvidt den gikk i avl eller ei. Men gode egenskaper til bruk i diverse hundesport er et pluss og absolutt noe jeg ville tatt hensyn til ved valg av kombinasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

første kriterie, som bestemmer om hunden i det hele tatt skal vurderes som avlshund: Bruksegenskapene. Er det en god trekkhund, kan en tenke på om den skal avles på. Men det er ikke ENESTE kriterium! Gemyttet må være bra. Den må ha god helse, og eksteriøret må være rasetypisk og funksjonelt. Det hjelper ikke å være en sabla god trekkhund, om gemyttet ikke er bra. Ei heller om eksteriøret ikke er bra. En flott siberian husky som jobber dårlig, det er heller ikke noe å avle på!

Trekkegenskaper/arbeidshode, gemytt, helse OG eksteriør.- alt bør stemme.

Kopierer bare denne jeg, og bytter ut med trekk med jakt. Uten jaktegenskapene i orden hjelper det lite om bikkja både er pen og frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Helse, mentalitet (sosiale egenskaper, lek, avreagering og lydfølsomhet er viktige punkter hos meg) og bruksegenskaper (en hund som elsker å jobbe og være med meg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bruke egne tisper som eksempel.

Cita: ble ikke avlet på pga mye sykdom i slekta. Selv har hun slitt mye med ørebetennelse. I nærmeste slekt finner vi mer problemer med ørebetennelse (mest sannsynlig "sekundært"), epilepsi og spondylose. Veldig trist, for hun er ellers en hund som har mye å bidra med, og den hypotetiske valpelista hennes var stappfull :P

Tia: Skuddredsel. Jeg syns det er et stort problem på rasen, og absolutt ikke noe jeg vil spre videre. Det er også flere småting (lettstressa, dårlig avknapp og dårlig konsentrasjonsevne) som bidrar.

Dealbreakers for meg er store mentale avvik, større eksteriørfeil, dårlig helse eller en hund som rett og slett er dårlig egnet til det som er avlsmålet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...