Gå til innhold
Hundesonen.no

<8kg frisk hund?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Leker med tanken om at neste hund (et par år fram i tid, så no rush) blir en hund jeg kan ta inn i kabinen på fly. Jeg innser jeg pendler for mye til å ha noe annet, enn en hund jeg kan ta med meg dit jeg reiser.

Men jeg takler bare ikke disse rasene med dvergpreg. Jeg er hjernevasket av meg selv; dvergvekst får jeg helt fnatt av. Beina ser deformerte ut liksom :P

Dessuten får jeg fnatt av gnelder og bjeff, og jeg har lite erfaring med å jobbe med bjeffing. Trenger en labrador med maksvekt 8kilo.

Lancashire'n er i grenseland for dvergpreg. Noen er bedre enn andre. Men jeg er veldig usikker på helsa på rasen, og for de som er inne på rasen har det värt mye sykdom og ymse på lancashirene i nord-norge. Og det har liksom ikke värt "en lik sykdom på alle", det har jo värt alt i fra hjertesykdom til genfeil og gudene vet hva. Det virker naturlig nok avskrekkande.

Det er få hunder i gruppe 9 som appellerer, alt av korte snuter og andre deformiteter som mennesker har framavlet utgår med like höye knelöft som i the ministry of silly walks. Papillon og andre langhår/silkehår-hunder utgår også - vil helst ha kort, stri eller til nöds kröllehår.

Noen andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Max størrelse på border terrier er 7,1 kilo på hannene. Er de virkelig så fjernt fra standarden? Det er ikke mitt inntrykk. For her tenker jeg bare border, border, border jeg. De er ikke spesielt t

Jeg har så lyst til å anbefale dvergpinscher fordi min har vært den perfekte følgeskompanjong i snart ni år (dog ikke uten helseproblemer), men jeg tør rett og slett ikke. Det har vært så mye dårlig a

Posted Images

Kjente jeg ble litt usikker på størrelsen nå. Er dansk svensk gårdshund liten nok til å være med i kabinen?

Ja det vil jeg tro de er. Møtte en tispe i går, hun var dritliten (og søt). (Altså, nå svarte jeg ikke bare ut i fra at jeg møtte en random tispe i går altså :lol: men de er små. )

Tror ikke det vil være en dum rase for deg, Kanger :) Vet ikke hvor mye lyd det er på dem, min erfaring er begrenset, men jeg har liksom litt inntrykk av at det er mye mindre lyd i dem enn mange andre småhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompuddel selvsagt. De er sosiale og lettlærte og små hunder uten å være miniatyrer :) De er til og med en apporterende rase ;)

Man risikerer dog HD, selv om det er en opplest og vedtatt "sannhet" at mellompuddelen er så små at de ikke plages av sin HD (gåseøynene er med vilje). Jeg vil tro at med så høye mørketall (12 % som er røntget), så kan man risikere å få HD selv på en hund etter HD-frie foreldre. Men, det er vel ikke så veldig mange andre raser i den størrelsen der som har noen bedre statistikk, kanskje?

De er krøllete da, og det er en av ulempene med dem. Det er mye jobb med sånn pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også umiddelbart på dvergschnauzer! :wub: Men @Line, hvor sannsynlig er det at en som ikke liker lyd og som ikke har erfaring med å jobbe det vekk, får en minisnuser til å være stille, egentlig?

Altså, helt lydløse vil de ikke bli - det er ingen raser under knehøyde. Men min erfaring er at en DS som får nok fysisk og mental utfoldelse sjelden er veldig bråkete. De er ikke vanskelige å trene heller, men noe varsling må man regne med - det ligger i instinktene deres. Men om man oppsøker DS-ringen på utstilling f eks, så er det kun enkeltindivider som kan lage lyd, ellers er det fred og fordragelighet der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente jeg ble litt usikker på størrelsen nå. Er dansk svensk gårdshund liten nok til å være med i kabinen?

Terrier?

Parson russel terrier

Borderterrier

Cairnterrier

Alle er like under 8kg og strihåret :)

Parson er glatt over 8 kg. Resten av disse er ganske individbaserte. En liten dsg-tispe fra linjer av den lette typen kan fint være nede i 5-6 kg, men da er de ganske små.

Samme med cairn og border, da må du ha en liten tispe for å være sikker på å komme under.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergschnauzer, dvergpinscher, dansk-svensk gårdshund. Hunder med mange fellestrekk som alle oppfyller kravene dine, selv om du må regne med noe bjeffing. Dette er alle raser som varsler, og det kan utvikle seg til gneldring om man lar de varsle på alt. DSG veier ofte over 8 kg da, spesielt hannene.

Tror også en liten puddel kan passe. Jeg har utrolig sansen for rasen, artige små klovner :)

Eller så kan du jo også vurdere italiensk mynde, men jeg føler på meg at du kanskje ønsker noe litt tøffere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSG er nok små nok ja, skal jeg dømme fra de tispene jeg kjenner. Det kan være lyd i dem (varsling at nå kom det noen), men dette kan reduseres. Elstetispa jeg kjenner er lydløs nå, yngstetispa boffer litt på avstand, men er stille når hun kommer nærme nok bilen. (5 - 10 meter ish) Dette er gårds/stall hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta en titt på Schipperke. Jeg har virkelig fått sansen for den rasen, etter at ei venninne fikk to stykker.

Det var det med lyden da... nå kjenner jeg riktignok ingen som har bare én, men de jeg kjenner er ikke noe jeg ville anbefalt til noen som ikke vil ha lyd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte umiddelbart på Italiensk mynde jeg. Jeg kjenner riktignok bare verdens nydeligste Skinny til @SoppenCamilla, men den hunden lager ikke lyd, stikker aldri av og er bare helt herlig. :) Og mer funksjonelt ytre finnes jo nesten ikke. :P Helsemessig tror jeg ikke det står så verst til med rasen, annet enn at spes hannhunder kan være vanskelig å få renslige.

Og om puddel kunne vært interessant ville jeg nok gått for dverg eller toy, fremfor mellom. Rett og slett pga størrelsen. Jeg har vært lenge i tenkeboksen om jeg skal ha med meg Sølve til Spania, men jeg kan aldri se for meg at han hadde hatt det så veldig komfortabelt i en flybag under en stol.. Han veier kun 4,3 kg for øyeblikket, men har lange tynne ben og tar plass selv om ikke vekta er stor. :) Om det er slik at hunden skal være med på hyppige flyvninger er det jo et poeng at den har det komfortabelt den tiden den er i lufta også. Så sånn sett ville jeg sett på mye mindre hund enn 8 kg - om jeg var deg. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det med lyden da... nå kjenner jeg riktignok ingen som har bare én, men de jeg kjenner er ikke noe jeg ville anbefalt til noen som ikke vil ha lyd.

Syntes personlig ikke det er så mye lyd i dem, men nå er jeg vandt med en som har en del lyd i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå fra labrador til terrier eller schnauzer er rimelig heftig! Det er ganske harde hunder, dette. Om du Kanger er fornøyd med de litt mykere hundene, ville jeg sett etter det.

EDIT: Hvorfor ikke pappillon/phalene? Spreke, friske hunder som lever lenge.

Endret av Poter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe javel..

Du mener ikke at de er like smøremyke som retrievere? De har i så fall ikke jeg møtt. Det er noe mer spunk i terriere og schnauzere enn en happy go lucky labrador!

EDIT: Det jeg mener å si er at de er hardere enn labradorer, ikke at de er harde. Om du ser forskjellen?

Endret av Poter
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du mener ikke at de er like smøremyke som retrievere? De har i så fall ikke jeg møtt. Det er noe mer spunk i terriere og schnauzere enn en happy go lucky labrador!

Nå skal jeg ikke starte en diskusjon om forskjellene her, for det handler ikke tråden om, men jeg har da møtt langt flere retrievere av forskjellige varianter som eierne har nada kontroll på enn snusere. Problemet på de små ligger i stor grad i at mange gir blaffen i å oppdra dem pga størrelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå fra labrador til terrier eller schnauzer er rimelig heftig! Det er ganske harde hunder, dette. Om du Kanger er fornøyd med de litt mykere hundene, ville jeg sett etter det.

EDIT: Hvorfor ikke pappillon/phalene? Spreke, friske hunder som lever lenge.

Ja det er noe jeg har in the back of my mind, det er en annen attitude. Damn be it at disse store drogene skal väre så greie å ha med å gjöre :P

Papillon/phalene er mest fordi jeg aldri, aldri har likt langhårede hunder.

@Line - det har vel forsåvidt ikke noe med oppdragelsen å gjöre. Men den generelle personligheta. Jeg tror det er det @Poter mener. En labrador er veldig, veldig avrunda. Mens en terrier eller schnauzer kanskje er mer ... kantete. Det er ikke så mye om "noe er bra eller negativt", mer enn hvilken personlighetstype man er vant med og hva man trives med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg ikke starte en diskusjon om forskjellene her, for det handler ikke tråden om, men jeg har da møtt langt flere retrievere av forskjellige varianter som eierne har nada kontroll på enn snusere. Problemet på de små ligger i stor grad i at mange gir blaffen i å oppdra dem pga størrelsen.

Neida, vi trenger ikke å diskutere forskjellene. Når jeg sier at en rasetype er hardere enn en annen rasetype, så handler det ikke om hvorvidt man har kontroll på hunden eller ikke. Det er mer hvordan de er skrudd sammen, at de har en annen attityd som Kang sier under her. Terriere er jo tøffere og hardere enn labradorer. Synes det er viktig å påpeke det i en rasevalgstråd.

Ja det er noe jeg har in the back of my mind, det er en annen attitude. Damn be it at disse store drogene skal väre så greie å ha med å gjöre :P

Papillon/phalene er mest fordi jeg aldri, aldri har likt langhårede hunder.

Ok, ser det med lang pels. Og ja, si i fra om du kommer over en miniatyrlabrador! :P

Jeg tenker på en annen rase, men jeg husker ikke hva den heter. Tror de er gjeterhunder, kommer i tre størrelser og korthår og strihår. Tror de som oftes er brune. Noen som skjønner hvilken jeg mener? Tro hvordan de er?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...