Gå til innhold
Hundesonen.no

<8kg frisk hund?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Ser det er noen som nevner Schipperke her.

Vi har en oppdretter av Schipperke i hundeklubben, og flere andre Schipperker. Greie hunder, men fy søren for et leven på de små svarte dyra. Sheltiene mine er jo bare barnematen i forhold.

Hva med Jack Russell Terrier?

Hvis man finner etter slike linjer man vil ha, så er jo det fine hunder.

Naboen min har to stk. De er som natt og dag. En ekstremt lat, matglad, sosial og snill kosehund, og et arbeidsjern, med nerve/aggresjonsissues (type jeg skal drepe alle hunder, kjøkkenet er livsfarlig, plastposer er livsfarlig osv, osv.). Disse to er fra forskjellige oppdrettere og etter forskjellige linjer. Den ene har riktignok en grusom pels, og vi to (eieren og jeg) bruker 5-6 timer hver 5 uke på å nappe ned dyret.

Det er alltid like festlig når vi treffer folk som tror at sheltien trenger sååååå mye pelsstell, mens Jacken ikke trenger noe. De skulle bare visst :P

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Max størrelse på border terrier er 7,1 kilo på hannene. Er de virkelig så fjernt fra standarden? Det er ikke mitt inntrykk. For her tenker jeg bare border, border, border jeg. De er ikke spesielt t

Jeg har så lyst til å anbefale dvergpinscher fordi min har vært den perfekte følgeskompanjong i snart ni år (dog ikke uten helseproblemer), men jeg tør rett og slett ikke. Det har vært så mye dårlig a

Posted Images

Hva med en norwichterrier - eller norfolk (bare ørene som er forskjellig, mener jeg).

Ok - jeg har syltynt grunnlag for å uttale meg, men den tispa jeg kjente var en skikkelig lykkepille, glad i alt og alle, totalt uredd og bare vennligheten selv. Hun var sprek og spretten og man måtte bare bli i godt humør av henne :).

321075_281194991907717_432699389_n.jpg

300126_281195298574353_1522805560_n.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en norwichterrier - eller norfolk (bare ørene som er forskjellig, mener jeg).

Ok - jeg har syltynt grunnlag for å uttale meg, men den tispa jeg kjente var en skikkelig lykkepille, glad i alt og alle, totalt uredd og bare vennligheten selv. Hun var sprek og spretten og man måtte bare bli i godt humør av henne :).

321075_281194991907717_432699389_n.jpg

300126_281195298574353_1522805560_n.jpg

De der er jeg også svak for...

Men skulle jeg bare hatt liten hund hadde jeg gått for pomme. Jeg vet ingenting om dem, bare at de er søte og lekne... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har så lyst til å anbefale dvergpinscher fordi min har vært den perfekte følgeskompanjong i snart ni år (dog ikke uten helseproblemer), men jeg tør rett og slett ikke. Det har vært så mye dårlig avl at jeg tror man skal sette seg svært godt inn i ting før man velger kull å kjøpe valp fra. Men jeg har veldig lyst.

Uff, er det så dårlig på dem nå? Slik går det med popularitet... Tenkte på det jeg også, men så var det lyden da. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men skulle jeg bare hatt liten hund hadde jeg gått for pomme. Jeg vet ingenting om dem, bare at de er søte og lekne... :lol:

Veldig søte, men noe innigranskauen mye lyd. Tror aldri jeg har vært borti noe som kan lage så mye lyd som de der :aww:.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig søte, men noe innigranskauen mye lyd. Tror aldri jeg har vært borti noe som kan lage så mye lyd som de der :aww:.

Har de? Har aldri lagt merke til det jeg :|

Jeg har kanskje vært heldig med de jeg har møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men dere, er det ikke lyd i alle småhunder? Med unntak av enkeltindivider selvfølgelig. Jeg har inntrykk av at det er mye lyd i alle så små raser jeg. En del kan gjøres med trening og oppdragelse, de trenger ikke få lov til å gneldre hele tida, men jeg tror ikke man bør satse på så liten hund som man ikke aksepterer litt bjeffing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, er det så dårlig på dem nå? Slik går det med popularitet... Tenkte på det jeg også, men så var det lyden da. ;)

Raseklubben er i god gang med helseundersøkelse for rasen, så vi får vel se... men jeg synes jeg ser og ikke minst hører så mye rart. Det er ikke bare den fysiske helsen heller, veike gneldrebikkjer er ikke helt det jeg ønsker meg ihvertfall. Men ja, det blir vel lett sånn når alle som har en tispe plutselig skal bli oppdrettere.

Noe lyd må man regne med, de skulle jo varsle når det kom folk til gards :) Men det er mer lyd i presaen enn dvergpinscheren, så på ingen måte slitsomt synes jeg. Sikkert store individforskjeller der og, da.

Om jeg hadde fått en frisk versjon av han jeg har nå som ny dp etterhvert, med bittelitt mer mot kanskje, så hadde det vært helt perfekt. Jeg synes jo rasen er fantastisk :) Intelligent, alert, energisk, vakker, leken, lojal, praktisk størrelse uten dvergpreg - og de er noen utpregede kosedyr.

Sorry for OT, blir litt engasjert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, er det så dårlig på dem nå? Slik går det med popularitet... Tenkte på det jeg også, men så var det lyden da. ;)

Nei, det står mye bedre til med rasen nå :) Fremdeles ikke "helt der", men god vei :)

Jeg har så lyst til å anbefale dvergpinscher fordi min har vært den perfekte følgeskompanjong i snart ni år (dog ikke uten helseproblemer), men jeg tør rett og slett ikke. Det har vært så mye dårlig avl at jeg tror man skal sette seg svært godt inn i ting før man velger kull å kjøpe valp fra. Men jeg har veldig lyst.

Avlen på dvergpinscher har hentet seg kraftig inn igjen de siste 3-5 årene, årene før det var det en voldsom boom der rasen fikk seg en skikkelig knekk pga popularitet og idiotisk avl. Det har blitt tatt tak i av raseklubben, der det har vært kartlegging av rasen, og jobbing utifra det. Det å være på dp-utstilling nå, kontra for 4-5 år siden, er som natt og dag. :)

Er ikke uenig i det du sier altså, bare vil påpeke at rasen nå faktisk er på riktig vei. Det er viktig å ha oppdrettere i bakhodet ved valg av dvergpinscher. Det er absolutt ikke en rase jeg ville kjøpt hund fra "første og beste" av. Det er en del useriøse som fremdeles driver. Men er man nøye med forarbeid ved kjøp av dvergpinscher får man ser en super hund.

Jeg anbefaler ikke rasen til mange, nettopp fordi man er nødt til å gjøre godt forarbeid. Men har ingen betenkeligheter med å anbefale den til @Kangerlussuaq eller andre jeg vet er i stand til å gjøre skikkelig forarbeid :)

Helsemessig er det en frisk rase, og majoriteten blir faktisk helsetestet, ergo kan man gå inn på dogweb eller sveriges "dogweb" og kikke på statistikker ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere, er det ikke lyd i alle småhunder? Med unntak av enkeltindivider selvfølgelig. Jeg har inntrykk av at det er mye lyd i alle så små raser jeg. En del kan gjøres med trening og oppdragelse, de trenger ikke få lov til å gneldre hele tida, men jeg tror ikke man bør satse på så liten hund som man ikke aksepterer litt bjeffing.

Jo, det er jeg enig i. Men det må vel finnes forskjeller i hvor lett de tar til seg "ikke-bjeff"? Eller er det same-same over hele røkla? :P

Podengo Portuges - aner egentlig ikke hva slags type hund dette er, utover at den kommer i varierende størrelser og ser ut som gatehundene i "syden". Og finnes det oppdrettere på denne rasen? Antakeligvis her i sverige, men er det mange?

Bichon-rasene er mest utelukket fordi jeg sliter med å finne gode oppdrettere. Jeg har vokst opp med en Bichon Frisé og synes de er OK hunder, men de er litt dillete etter min smak. Litt for myke, men selvsagt, man får jo ikke i pose og sekk :P Dessuten har de sånn ekkel myk pels som blir flokete og skitten og jävlig :P Gjorde en iherdig jobb for min familie når de ville ha ny, men fant ingen oppdrettere jeg anså som seriøse. Jeg så til og med til Sverige. Rasene blir ødelagt av populæriteten til små-fluff-dogs.

Dvergpincher - har ikke møtt noen. Litt usikker på om de egentlig matcher min personlighet :P Jeg digger Manchester Terriern til ei veninne, men de er kanskje annerledes? Igjen er det jo (som nevnt) mye ymse oppdrettere også... Research-behov iallefall. Må møte noen og se om det er noe man trives med. Føler en omplasseringshund kanskje er det rette her, en som er "ferdig utvikla" og "what you see is what you get" (etter innkjøringsperiode).

DSG - Sett bort fra usikkerheten rundt størrelsen passer den jo egentlig veldig godt. Litt tynnpelset. Men de har jo en del lyd, det er jo en *gårdshund* trossalt :P Jeg hadde en i nabolaget i 3 år, han var veldig trivelig den hunden.

Border terrier - de ER ewoks! jeg jobbet for et par år siden med ei som tok ewok'en sin med seg på jobb - en 14 år gammel underbitt border terrier. Den var ufattelig herlig. Men jeg har også møtt TERRIER border terriere.... Kan være hit-or-miss med hvilken hund man egentlig får seg? Eller rettere sagt; hvilket individ? Kanskje det også her er mest aktuelt med en evt. voksen omplasseringshund så man vet hva man får?

Schipperke - For mye lyd, for mye gemytt :P

Australsk terrier - Lang pels :cry:

JRT - alt for mye hund for meg. Ærlig innrømmer jeg det. Jeg er litt lat, og jeg liker en hund som ikke ligger hundre mil foran meg hvis jeg ikke henger med i svingene.

Norwich/norfolk - eneste erfaringene jeg har med disse er at det faktisk er en oppdretter i gata der familien min bor (seriøst, jeg kødder ikke når jeg sier gata vår er stappfull av hundefolk :lol: ). Det er vel norfolk fordi ørene henger. De er rimelig rabiate og ukontrollerte og bjeffer i ett sett. Labradoren min som ellers er veldig glad i folk og hunder pleier å se litt rart på de, også går hun helt uinteressert forbi. Jeg pleier å si labben min er blitt en gammel sofistikert dame som ikke orker høre på sånne bråkete folk. MEN jeg anser ikke oppdretteren som veldig seriøs, så jeg er forsåvidt villig til å gi rasen en sjans. Må sette meg mer inn i hvem/hva/hvor...

Pomeranian - Utgår med skyhøye kneløft enn så lenge rasen selges for 30,000 kr og oddsen for å finne en "normal pomeranian uten innblandet øst-europeisk valpefabrikkblod" virker å være 0,05 promille. Fullstendig havarert hunderase pga popularitet. De er rimelig løsmunnede også, ja :P

Puddel i varierende størrelse - Liker puddern, ja.... Men jeg er så lat ang pelsstell. Aldri gjort noe annet enn å furminatore labradoren min i røyteperiodene, og dusje labradoren 2 gang i året. Det er en hard overgang :lol: En god venninne av meg har kongepuddel, får konferere litt om realitetene rundt pelsstellet.

Min guilty pleasure er en italiensk mynde, men det får bli en...annen gang :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Phalene? Ser det har vært nevnt før. Har ikke all verdens erfaring med rasen selv, men min svigerfar har en, og den er det lite lyd i, hun er førerorientert og lettlært. Og liten og søt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Phalene? Ser det har vært nevnt før. Har ikke all verdens erfaring med rasen selv, men min svigerfar har en, og den er det lite lyd i, hun er førerorientert og lettlært. Og liten og søt :ahappy:

Hvis du leser selve åpningsposten for denne tråden så ser du den utgår fordi jeg ikke vil ha langpelset hund :)

Hva med den skotske? Terrieren ? Den lave litt avlange :P aner ikke helsestatus, men de virker kule !

Vi har jo en slik her inne, som har hatt problemer med dvergvekst, noe rasen også har ganske mye av (se beina på denne hunden)

scottishterrier_osorio2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

@Kangerlussuaq Vet ikke om akkurat denne er over standard eller akkurat grenseland, men har sett noen som er samme type (kraftige uten dvergpreg) ca 5 kg og akkurat innenfor også ifølge eier. Skulle jeg valgt valp av liten rase hadde ikke jeg vært i tvil om at jeg hadde gått for en IG. :)

http://www.hundegalleri.dk/galleri/billeder/21970-italiensk-mynde-charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er forskjell på hvor mye de bjeffer. Du kan også være heldig å få et lydløst individ (slik min DP er), eller være uheldig å få en som bjeffer mye. Som regel får man en mellomting, som helt fint går an å kontrollere. :)

For å ta dp/dsg/ds i forhold til en del terriere, så syns jeg lydnivået på terriere ofte er høyere. Rett og slett fordi dp/dsg/ds varsler, men ikke bjeffer for moroskyld -> altså kontrollerbart. Inntrykket mitt er at bjeffingen hos en del små-terriere sitter mye løsere, og at det er mer for moro. Ja, veldig generalisert.

Om du liker DSG, så tror jeg fint en dvergpinscher vil passe deg. Det er veldig like raser. :)

Skal du ha en voksen omplasseringshund, så tror jeg rase engeltig ikke er så nøye. Da går det som du sier mer på individ uansett :)

Men heier på italiensk mynde :sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk...jo mer jeg leser disse trådene, jo mer innser jeg at min neste, lille rase ikke er oppfunnet ennå...

Kanskje vi må begynne med selektiv labradoravl, sånn at vi får miniature labrador retriever. Det er jo stor suksess med miniature australian shepherd etc.... Shennialt..... :innocent:

(men samtidig, dvergrasene har vel strengt tatt alle oppstått pga selektiv avl på dvergvekst :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på dverger og miniatyrer, da. Ta papillon som eksempel. De skal ikke ha dvergpreg, og skal være som store hunder, bare små. Det er ikke noe dvergvekst inne i bildet der. De er miniatyrer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på dverger og miniatyrer, da. Ta papillon som eksempel. De skal ikke ha dvergpreg, og skal være som store hunder, bare små. Det er ikke noe dvergvekst inne i bildet der. De er miniatyrer ;)

Ja, det er derfor jeg også har skrevet i klartale at jeg ikke ønsker en hund med dvergpreg siden jeg synes det er litt... Ja, nei jeg henger meg opp i det hver gang jeg ser det og kommer ikke til p trives med en slik hund :P

Men det er jo selektiv avl som har skapt miniatyrene og, de har da ikke blitt krympet i en krympestråle :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari, on 15 Mar 2014 - 6:08 PM, said:

border-terrier6.jpg

321075_281194991907717_432699389_n.jpg

scottishterrier_osorio2.jpg

688_portugal-podengo2360.jpg

Men ... se nå på disse hundene. Se på øynene.... De er liksom så ... svarte :cry:

Sammenlikn med labradoren min:

4749345269_610a83bfe8_z.jpg

3925229179_7177c3fc53_z.jpg

Se de brune, uttrykksfulle øynene :wub: Det er noe som betyr mye for meg, jeg føler sjela hennes er så tydelig. Mulig det bare er bildene som ljuger, men det er noe ekstra når du får det "vinduet inn i hunden" :) Noen som forstår hvor jeg vil?

Ironisk nok synes jeg italiensk mynde har litt sånne øyne (lik labradoren). Fakk. Jeg ser jo hvor dette toget går henne.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt utfordringen din. Det er så få små raser jeg selv kunne tenkt meg, så jeg har ingen forslag. Og jeg kan godt skjønne den biten med å kunne ta med i kabinen, når man reiser så mye. Det gjør jo ting en del lettere..

Vet at min samboer kunne tenkt seg dverg pincher, og jeg selv syns lundehund er fin. Men Gnell! :frantics: Lundehund er jo heller ikke kjent for å være spesielt frisk heller..

Jeg som er så glad i mynder ville nok sett på italiensk mynde,men føler de knekker sammen bare av å se på dem :P

Blir spennende å se hva du havner på! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir noe annet når man ser på bilder altså. Rotta har jo mørke øyne, men jeg føler likevel at de er veldig uttrykksfulle, men ser det ikke så godt på bilder. Uansett ser man jo sånt mye bedre på egne bikkjer.
86fed995-061b-4720-8f3d-2a402c36d943_zps

Stor DP i bag (34 cm)
47157AF9-32F6-4004-8126-18B65591E0D5-850
2963FACB-2FBC-4B32-ADB8-FC37D02C6F91-850
Ikke akkurat god plass, men mer enn nok altså. Han sov hele vegen, og vegra seg ikke for å oppi baggen på flyplassen heller. Ble overrasket på flyplassen hvor mange store bikkjer folk hadde i baggene :P Selv hadde jeg nok vært litt usikker på om jeg ville ha stappa en hund som er større (høyere og lengre) enn rotta i en sånn bag da.

og et slag for DSG. Maya er lita (ca like stor som rotta), litt tyngre bare. Ca den kuleste hunden ever faktisk.. Bråkebøtte uten like, ikke lagt noe vekt å sosialisering eller noe, men super hyggelig hund. Hun er bare snill hun. Sånn er faktisk alle de andre DSGene jeg har møtt også. Kjenner noen bedre enn andre, men kun en av de jeg kjenner er det lagt litt arbeid og engasjement bak ift trening og sosialisering :P De andre bare fungerer de.
n607200073_2595454_8123.jpg

DSC_0090.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...