Gå til innhold
Hundesonen.no

Kloklipping


mz-orjan8
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en ett år gammel "valp" som absolutt ikke liker at jeg klipper klørne hans. Jeg har bare prøvd to ganger så dette er relativt nytt for han. Disse gangene har jeg vel tilsammen fått klippet 8 klør.

Så her kommer spørsmålet: Hvordan gjør dere det når dere skal klippe klørne på hunden deres? jeg vet at vi ikke skal klippe for langt og jeg vet også hvordan man ser hvor langt man skal klippe. :) Så jeg trenger bare å høre noen gode metoder dere bruker. :)

Og så vil jeg takke for evt. fremtidige svar. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har prøvd begge metoder, "dill" og rett på. Rett på funker inntil du møter den hysteriske hunden, da er plutselig kloklipp en 2-mannsjobb. Etter å ha vært gjennom 7 hunder - 2 med dilleinnlæring p

Det virker som om ordet "dilling" brukes til å beskrive veldig mye forskjellig. Hvis dilling betyr f.eks at en hund kan velge å gjøre som den vil, og at det å flekke tenner fører til at den slipper å

Hunden (stor eller liten) har stått på et bord. Også har vi bare starta å klippe klør. Holder poten bakover i samme stilling som om man renser hoven på en hest og klipper ivei. Har blodstopper klar så

En klipp = en godbit. Ligger på rygg i fanget mitt, og får slippe ned etter at en labb er ferdig. Belønner også at han er rolig, dette har endt med at han slenger hodet over armen min og slapper intenst av til han får godis. Passer på å slippe han ned før han begynner å sprelle. Tar god tid og gjør det uten stress og kjefting. Klipp ALDRI for langt ned, klipp heller mange små ganger per klo. Ufarliggjør klotangen med godbiter når han får snuse på den - gjerne også uten at dere skal klippe.

Da jeg fikk Isac fikk jeg beskjed om at kloklipp var et problem, og at jeg måtte forvente at det kom til å bli vanskelig. Han freaka helt ut, skalv og ville ikke spise godbiter, var veldig veldig stressa. Nå er det ikke et problem at all!

Lykke til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden (stor eller liten) har stått på et bord. Også har vi bare starta å klippe klør. Holder poten bakover i samme stilling som om man renser hoven på en hest og klipper ivei. Har blodstopper klar sånn i tilfelle det skulle begynne å blø. Dersom det skulle begynne å blø så tørker jeg av kloa og putter den oppi blodstopper som jeg har helt i en kork el.l. eller så bruker jeg q-tip med blodstopper på og holder den inntil kloa. Jeg snakker om litt blodstopper og akkurat helt ytterst på kloa i sånn ca 1/2 sekund.

16-18 klør etterpå så er vi ferdig og ikke noe stor stas, godbiter eller hurramegrundt verken når vi holder på eller når vi er ferdige.

Blodstopper som jeg bruker er kaliumpermanganat-pulver kjøpt på apotek.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har en ett år gammel "valp" som absolutt ikke liker at jeg klipper klørne hans. Jeg har bare prøvd to ganger så dette er relativt nytt for han. Disse gangene har jeg vel tilsammen fått klippet 8 klør.

Så her kommer spørsmålet: Hvordan gjør dere det når dere skal klippe klørne på hunden deres? jeg vet at vi ikke skal klippe for langt og jeg vet også hvordan man ser hvor langt man skal klippe. :) Så jeg trenger bare å høre noen gode metoder dere bruker. :)

Og så vil jeg takke for evt. fremtidige svar. :D

Hvis hunden er ett år, så er det vel ikke nytt for han å klippe klør? Hvis ikke så tør jeg ikke å se for meg hvor lang hans klør har vært..

Uansett, mi frøken var ikke glad i å klippe klør når hun var valp. Min bror måtte alltid klippe, da hun hadde en litt større respekt for menn og deres mørke stemmer. Men, dette var tungvindt at han alltid måtte gjøre det, så noe måtte gjøres. Jeg får henne på rygg, og koser/stryker på henne til hun er avslappet. Hun var fæl med å nappe potene til seg, og bakføten var verst. Jeg startet med å klippe kun èn klo også gi henne godbit - også var vi ferdige. Når hun begynte å bli vandt med det, så kunne jeg ta en eller to poter i gangen, før vi sa oss ferdige. Nå er frøkna 11 måneder, og vi tok kloklippen idag (nå tar vi alle 4 potene). Jeg sitter alltid i senga, med henne på rygg mellom beina mine. Vi koser først slik at hun slapper litt av, og får en godbit. Hun får èn godbit for hver labb, og masse ros. Nå ligger hun stille å venter til jeg er ferdig å klippe, er ytterst sjelden at hun trekker til seg labben. Jeg er også blitt mer forsiktig med å ikke klippe for mye, heller for lite. Men jeg har blodstopp i tilfelle det skulle skje likevel. Er så fornøyd med henne nå :wub: Jeg vil anbefale deg å ta deg god tid, dersom han trekker labben til seg - ta den tilbake og klipp ferdig. Start med en klo i gangen, dermed en pote, to poter og til slutt alle. Bruk tid på å roe ned, slik at han er nærmest avslappet når dere skal klippe. Ikke ha hastverk. Klipp heller for lite enn for mye, da de husker godt dersom kloklippern gjør dem vondt.. Og ikke bli sint, tydelig frustrert eller stresset når han tuller, det gjør bare vondt verre.. Lykke til! :)

Edit: Kan være lurt å klippe når han er sliten og trøtt. Nærvene trekker seg litt tilbake ved kulde, så dersom dere klipper etter han har stått ute i snøen så kan det være litt behjelpelig for å ikke klippe for mye. Klørne blir også mykere etter et bad, så det kan det jo være lurt å klippe da og :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu ble redd for å klippe klør etter jeg var dum og klippet feil et par ganger. Da fikk jeg problemet med at han rykket masse i labben når jeg forsøkte å klippe. Det var knapt en bevisst handling fra hans side, han var bare redd. Så jeg gjorde som andre nevner her - et klipp, en godbit. Etterhvert som han roet seg ned så klippet jeg to-tre klør før han fikk godbit, så en hel labb osv.

Nå får han som regel en godbit etter jeg har tatt fremlabbene også får han en liten neve når jeg frir ham ut etter jeg er ferdig. Han liker det fortsatt ikke, men det blir hele tiden bedre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da han var liten fikk han godbit konstant mens vi klippet. Da hadde jeg han på rygg i fanget. Nå er han 7,5 mnd og får godbit som regel etter hver labb, noen ganger oftere. Sitter i sofaen og klipper mens han ligger ved siden av meg, det er mest behagelig. Klipper når han er trøtt og sliten. Noen ganger kåler han litt og skal bite på klotanga og sånt, da sier jeg "nei, nå skal vi klippe" også er det ikke noe stress.

Sent from my GT-I9506 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heldigvis bare hunder som kommer å legger labbene i hendene dine når tangen tas ut av skuffa. Omplasseringshunden hatet, virkelig hatet å klippe klør når hun kom, småaggressiv som hun er så beit hun, og da mener jeg å virkelig bite for å forsvare, noe som også trolig er forklaringen på hvor ufattelig lange nerver hun har. Vi brukte lang tid for å jobbe gjennom den første perioden, passet på å aktivisere henne først, slappe ordentlig av, tok tak i en labb og klipte en klo før hun fikk reagert noe videre på det, godis om hun lå stille. Slik gjorde vi hver eneste dag, nå er vi kommet til det punktet at det er greit å klippe.

Tispa legges nå på rygg mellom beina mine, får kommandert labb og klipper, ferdig snakka. Henne må jeg se litt nøyere på da hun som nevnt har lange nerver og sorte klør, skreller av små lag av gangen til det blir mørkere. 'Valpen' på 9mnd med hvite klør kan jeg bare gå bort å klippe mens han ligger uten å ense det engang, med mindre han er meg i forkjøpet når tangen hentes, da setter vi oss bare ned på gulvet, kommanderte labb og klipper.

Jeg har erfart på både mine og andres hunder jeg har klipt at det er greit å være veldig rolig i kroppen, ikke lag noe unødvendig styr med å snu de hot og dit, bare klipp. Hvis de trekker til seg labbene, så holder man bare uten å kave dyret opp, klipper du for langt så er det stoppemiddel og tilbake til klipp uten å reagere på at der var vondt for hunden. Rolig godbit underveis eller etter alle labbene kan være greit. Jo mindre styr du gjør rundt det, jo enklere er det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Er hunden omplasseringshund? Siden den er ett år gammel og ikke har klipt klør før?. Og syns hunden det er greit å bli tatt på labbene i det hele tatt? Eller er det bare klippinga? Har den dårlige erfaringer eller er den bare teit? Selvtillit på at du gjør rett og ikke virke usikker er nok viktig. Just do it! Men gjør det så trivelig som mulig for hunden uten å dille.

Jeg tar det som en kosestund med valpen liggende på rygg i fanget. Klipper noen klør, koser litt, klipper litt mer og koser. Ikke noen godbiter. Bare ro og kos. Når de blir større, så blir det veldig upraktisk å ha den liggende på rygg i fanget mitt, så da går jeg over til å ha hunden stående og løfter beina som på en hest. Det er litt mindre trivelig for hunden, og den kan godt få en godbit når vi er helt ferdig, men jeg avbryter ikke klippinga for å gi noe. Nå kan hunden det og jeg forventer at den står stille. Klipper jeg feil later jeg som ingen ting og tørker blod fra hele stua etterpå :P Det skjer så ekstremt sjelden at jeg ikke har noen blodstopper liggende. Men de bryr seg veldig lite så lenge jeg ikke lager noen sak ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg starta å øve nesten med en gang jeg fikk valpen min. Første gangen så hadde hun nettopp våkna og var ganske hyper. Det var ikke så veldig lett å klippe noe som helst da, og hun skrek til og med når jeg klippa en milimeter av kloa. Da bare droppa jeg det akkurat da, og venta til hun var i koma på sofan litt senere. Da var hun så trøtt at hun ikke brydde seg om at jeg klippa.

I tiden etter det så var hun våken(men ikke hyper) når vi klippa. Da fikk hun en godbit for hver klo. Jeg klipper veldig lite, og heller oftere. Dette er fordi jeg tror jeg kan ødelegge en del hvis jeg klipper feil. Jeg har aldri klippa for langt(bank i bordet).

Nå så ligger hun på ryggen i fanget mitt, og får en godbit for hver labb jeg er ferdig med. Har forsatt med å ikke klippe så mye av gangen siden jeg har panikk for å klippe feil.

Et triks er jo å få hjelp av noen som holder en tube med smøreost feks, så kan de holde tuben og han får slikke på den hele tiden mens du klipper. Kanskje han blir så fokusert på godisen som kommer hele tiden at han glemmer at du klipper :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

No veit eg ikkje kva dei andre har svart, men tenkte eg skulle dele mi erfaring. Min kvalp var vant med kloklipping fra oppdretter, så vi fortsatte å klippe jevnlig kvar veke etter vi fikk han. Plutselig hadde det gått 1,5-2 veker siden forrige klipp, og den gangen var kloklipping plutselig ikkje noke kjekt. Følte eg satt med en stukken gris i fanget mitt, var heilt vill og panisk. Veit ikkje om det var fordi det i mitt hode var "krise" at vi hadde glømt rutina, og kvalpen blei stressa av meg, eller at det berre hadde gått for lang tid sida sist.

Deretter prøvde vi med klikker og forskjellig, men etter mange vekes prøving der vi fikk en liten bit her og der og lite framgang, endte vi opp med å prøve "tvangsklipping". Det gikk heller ikkje bra. Endte opp med å ha klosaksa i handa kvar kveld på kosestunden, og en gang tok eg en liten snei av tuppen av ei klo, mens Theo låg og halvsov. Han merka at det skjedde, men merka og at det ikkje var farlig eller vondt, og brydde seg ikkje. Forstatte sakte men sikkert og klippe på denne måten, og plutselig kunne vi gjere det som før igjen, på ryggen i fanget mitt. Sjølvsagt med masse godbiter innimellom :)

For tre-fire veker sida var eg uheldig og klipte for langt. Hadde potetmjøl så blødninga stoppa, men Theo likte dette svært dårlig, og vi gikk nesten tilbake til start, særlig på bakbeina, som han egentlig alltid har "vrikka" litt på mens vi klipper. No går det endelig bra igjen! Har heldigvis et matvrak, så har lurt han på den måten, ved å løfte opp potane mens han står over matskåla, ta en liten bit av klørne, og han har igjen erfart at dette ikkje er farlig og forbinder det kanskje med mat og godbiter også? :) (No klipper eg mens han står eller ligger på golvet, viss han står løfter eg berre forsiktig men bestemt den poten eg skal klippe på - særlig praktis på baklabbane!

Så mitt råd: Ikkje gi opp! Og har du en matglad hund så utnytt det til det fulle! Vi hadde mange fortvilelsesøkter før vi endelig fikk det til, men gikk til slutt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får henne til å legge seg på siden. Begynte med at hun fikk belønning for at jeg tok ganske høyt på foten hennes, etter hvert som hun godtok det gikk jeg nedover. Når jeg kunne ta på labben så fikk hun belønning for at jeg tok på den på forskjellige måter i 1 sek, så 2 sek osv. Dersom hun trakk foten til seg fikk hun lov til det, men da ble det ikke noe belønning. Når kunne ta på poten i 10 sek uten problem tok jeg frem klotangen. Da trente jeg først på at jeg kunne ta den inntil poten/klørene uten problem. Begynte med 1 sek, 2 sek osv. Når det gikk fint gikk jeg over til å begynne å klippe klørne gradvis. Gikk av og til tilbake i treningen dersom jeg følte det var nødvendig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjorde det til en kosestund, Frost på fanget, med kos og godbiter og masse ros. I begynnelsen tok vi en labb om gangen og først når han var komfortabel med prosessen, begynte vi å ta alle labber en leiv.

24 kg senere gjør vi det på samme måte... Han passer forsåvidt fortsatt å fanget vårt, og @Krilo får seg nok en god latter nå, men det er fortsatt koselig. Om enn litt upraktisk. Poenget mitt er: velg en fremgangsmåte som er like lettbrukt i voksenlivet til hunden som når valp;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hunder, 3 forskjellige måter :) Trym sitter på rumpa si og lener seg inntil sofaryggen, Tuva ligger på rygg mellom beina mine, mens Vigdis står på gulvet og jeg tar opp et og et bein som på en hest :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden er ett år, så er det vel ikke nytt for han å klippe klør? Hvis ikke så tør jeg ikke å se for meg hvor lang hans klør har vært..

BCen vår trengte ikke å klippe klør før hun begynte å bli eldre, 8-9 år. Og da holdt det å klippe 2-3 ganger i året. Hun slipte dem ned selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BCen vår trengte ikke å klippe klør før hun begynte å bli eldre, 8-9 år. Og da holdt det å klippe 2-3 ganger i året. Hun slipte dem ned selv.

Vi og har noen slike. Vi stusser litt for det, sånn just in case vi må begynne å gjøre det fast.

Tequila må stort sett kun klippes om vinteren, da sliper hun ikke like godt som om sommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippet klørne på Gira idag. Første gang siden hun var valp. Hun sliter dem også ned selv, men klørne på frambeina trengte en liten klipp idag.

Jeg satte meg på gulvet og fikk henne opp i stolen. Tok tak i foten hennes og begynte å klippe. Hadde et par hundekjeks hun fikk underveis, men må si det gikk veldig bra :) Jeg er litt redd for å klippe for mye, da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger sjeldent klippe klørne på My, men Emma derimot...

Jeg fikk Emma som 17år gammel jentunge og syntes det var helt forferdelig at hun ikke lot meg klippe klørne hennes uten å lage masse bråk og gi meg svart samvittighet.. Etterhvert lærte jeg å bare overse "toktene" hun får og gjøre det jeg må. Det hjelper å ta korte økter å ta 1-2 labber i slengen for å ta en god pause og ta resten senere.. Men det er jo fremdeles noe hun hater så det blir desverre alt for ofte utsatt.

Med My, aussien min, så stresset jeg nada med kloklipp i det hele tatt. Jeg var jo blitt vant med det nå, og at My var en veldig trygg og enkel valp hjalp nok mye.. Det værste hun gjorde var å sprelle fordi hun syntes det var kjedelig liksom.

Nå er statusen så her:

Emma hater å klippe klør og gjør alt hun kan for å unngå det og har som regel litt for lange klør..
My legger jeg imellom beina på gulvet og klipper i vei. Senest idag klipte jeg litt for langt på den ene kloen og det begynte å fossblø.. Men My var like rolig og trygg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Zeeeeeen zeeeen zeeeen

Behold roen, og legg bort tanken på at hunden ikke liker det og la være å stresse.

Hos meg er kloklipp en greie som overhodet ikke trenger å være noe hunden vil eller synes er morsomt, den skal bare finne seg i det fordi jeg sier at sånn er det.

Jeg er ALDRI sint

Jeg er ALDRI stresset

Jeg er ALDRI bekymret

Jeg trekker meg ALDRI opp

Jeg ganske enkelt klipper klørne, og jeg klipper ALLE klørne på en gang og jeg kan godt bruke laaaaang tid om bikkja skaper seg, men jeg stresser meg aldri opp når hunden skaper seg, jeg er bare rolig og bestemt på at dette skal vi og så gjør vi det.

Når du skal klippe klør så er det viktig at du har en GOD klotang og en SKAPR klotang - en klotang som tillater deg å klippe millimeter for millimeter hvor du lett ser kloen.

Så klipper man millimeter for millimeter og når kloflaten er sort med en liten hvit bue øverst så har du klippet langt nok - etter hvert som du blir kjent med klørne til hunden din så kan du klippe ett stykke inn før du begynner med millimeterklippingen.

Jeg gir aldri godbit eller noe når jeg klipper eller har klippet klør, de får en rufsings i pelsen når vi er ferdig - og er hunden ekstremt krøllete så får den også noen godord underveis om den slutter å krølle seg - men jeg klipper altså alle fire beina før jeg gir meg og om det tar to minutter eller en time spiller ingen rolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zeeeeeen zeeeen zeeeen

Behold roen, og legg bort tanken på at hunden ikke liker det og la være å stresse.

Hos meg er kloklipp en greie som overhodet ikke trenger å være noe hunden vil eller synes er morsomt, den skal bare finne seg i det fordi jeg sier at sånn er det.

Jeg er ALDRI sint

Jeg er ALDRI stresset

Jeg er ALDRI bekymret

Jeg trekker meg ALDRI opp

Jeg ganske enkelt klipper klørne, og jeg klipper ALLE klørne på en gang og jeg kan godt bruke laaaaang tid om bikkja skaper seg, men jeg stresser meg aldri opp når hunden skaper seg, jeg er bare rolig og bestemt på at dette skal vi og så gjør vi det.

Når du skal klippe klør så er det viktig at du har en GOD klotang og en SKAPR klotang - en klotang som tillater deg å klippe millimeter for millimeter hvor du lett ser kloen.

Så klipper man millimeter for millimeter og når kloflaten er sort med en liten hvit bue øverst så har du klippet langt nok - etter hvert som du blir kjent med klørne til hunden din så kan du klippe ett stykke inn før du begynner med millimeterklippingen.

Jeg gir aldri godbit eller noe når jeg klipper eller har klippet klør, de får en rufsings i pelsen når vi er ferdig - og er hunden ekstremt krøllete så får den også noen godord underveis om den slutter å krølle seg - men jeg klipper altså alle fire beina før jeg gir meg og om det tar to minutter eller en time spiller ingen rolle.

Det hun sa! Jeg har erfaring med at dill og dall er unødvendig og mer masete enn positivt i forbindelse med kloklipping, og praktiserer det på samme måte som Belgerpia. Ingen av mine bryr seg om kloklipp, selv om de absolutt prøvde å skape seg som valper. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det forskjell på om en hund bare ikke liker eller har lyst til å klippe klør, eller om hunden faktisk er redd. For sistnevnte så synes jeg ikke det å gjøre hunden tryggere i en situasjon hvor den er redd, kan anses som dill og dall.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zeeeeeen zeeeen zeeeen

Behold roen, og legg bort tanken på at hunden ikke liker det og la være å stresse.

Hos meg er kloklipp en greie som overhodet ikke trenger å være noe hunden vil eller synes er morsomt, den skal bare finne seg i det fordi jeg sier at sånn er det.

Jeg er ALDRI sint

Jeg er ALDRI stresset

Jeg er ALDRI bekymret

Jeg trekker meg ALDRI opp

Jeg ganske enkelt klipper klørne, og jeg klipper ALLE klørne på en gang og jeg kan godt bruke laaaaang tid om bikkja skaper seg, men jeg stresser meg aldri opp når hunden skaper seg, jeg er bare rolig og bestemt på at dette skal vi og så gjør vi det.

Når du skal klippe klør så er det viktig at du har en GOD klotang og en SKAPR klotang - en klotang som tillater deg å klippe millimeter for millimeter hvor du lett ser kloen.

Så klipper man millimeter for millimeter og når kloflaten er sort med en liten hvit bue øverst så har du klippet langt nok - etter hvert som du blir kjent med klørne til hunden din så kan du klippe ett stykke inn før du begynner med millimeterklippingen.

Jeg gir aldri godbit eller noe når jeg klipper eller har klippet klør, de får en rufsings i pelsen når vi er ferdig - og er hunden ekstremt krøllete så får den også noen godord underveis om den slutter å krølle seg - men jeg klipper altså alle fire beina før jeg gir meg og om det tar to minutter eller en time spiller ingen rolle.

This ^ :)

Jeg har alltid kranglet med kloklippen med Khela. Fordi

1. Jeg var redd for å klippe for langt og lot meg selv bli litt stressa/nervøs. Det smittet seffe over. (Og dermed har vi klippet for langt et par ganger fordi Khela ble urolig fordi jeg var det :P )

2. Jeg dillet. Og gjorde hele situasjonen stakkarslig.

Sist gang kranglet vi dog ikke fordi jeg var helt lugn, dillet ikke og bare bestemte og ga beskjed om at nå skal vi gjøre dette, ikke tull! Hun fikk en godbit for hver andre pote, bare sånn just in case. Men uansett, aldri før har kloklippen gått så glatt :)

For noen funker det nok best å dille litt, men det gjorde det verre for oss i grunn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...