Gå til innhold
Hundesonen.no

Splittet diskusjon - utenfor rasestandard


MaritaS
 Share

Recommended Posts

Jeg fant bilde av Mozza med buet rygg!

Nå er ikke dette bildet det beste for måten hun står på og klippen forsterker den buede overlinja. Der ser man forsåvidt av bildet.

Men det viser forskjellen fra såkalte working bedlington og showbedlington i det minste.

IMG_87424659162082.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor må vi dra inn diskusjon om genpool og aksept av farge avvik og sånn i en slik tråd? Ikke at jeg syns det ikke er viktig, men jeg syns dette blir diskutert veldig mye i mange tråder og dette vi

Men premisset ditt er ikke korrekt - for du forutsetter at hunder med avvik fra rasestandard ikke brukes i avl. Og når vi vet at INGEN hund fyller alle punkt i rasestandarden, sier det seg selv at av

samme størrelse vil jeg tro. En bedlington er ikke en særlig stor hund og de er smidige.

Dette er ei stor tispe sammen med en kortvokst 1 åring.

Den hadde du ikke fått trykket inn i noe hi da :P Til sammenligning er moderne utstillingsfoxterriere alt for store til å jaktes med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den hadde du ikke fått trykket inn i noe hi da :P Til sammenligning er moderne utstillingsfoxterriere alt for store til å jaktes med...

en grevling veier over 15 kg om høsten. En bedlington veier opp til 10 kg...

Det er ikke rotter de skulle ta, det var grevlinger. ..

Edit: og tro meg : de er som katter. Det tok lang tid før jeg skjønte at bikkjedyret ikke fløy magisk over det høye gjerdet vi hadde, men faktisk krøyp under en lav sprekk jeg regnet som totalt hundesikker.

Selv om M neppe hadde knertet en grevling ( skal kanskje ikke vedde på det, for et par år siden hadde en bedlington ( show) et uheldig møte med en diger hanngrevling her til lands - uheldig for grevlingen. .. ) så kan jeg vedde månedslønna mi på at hun lett kunne krypi inn i et grevlinghi.

Og hun er stor for å være tispe :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

en grevling veier over 15 kg om høsten. En bedlington veier opp til 10 kg...

Det er ikke rotter de skulle ta, det var grevlinger. ..

Ehm... Ja, grevlingen har vekta fordelt på underlig vis. Du skulle se hvor små sprekker de kan gli igjennom ;-) Nåløyet i et kunsthi er et godt mål på hva en hihund uten problemer må kunne smette gjennom (13x17 cm) Jeg har ikke sett mange bedlington, men de jeg har sett er alt for store for hijakt. Visste ikke at de opprinnelig var hihunder - derfor spørsmålet om de hadde vært mindre tidligere. I så fall er de jo i godt selskap blant mange tidligere hihunder ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var vel ikke bedlington en spesialisert hi-hund, men en rottehund for bonden og løpshund for fattige folk liksom, den var en billig allroundhund for fattige bønder, ut fra hva jeg kan huske fra historikken.

Høres mer logisk ut :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg bare er helt megadust nå, men innimellom synes en del av meg at dette med ikke godkjent ditt og datt er litt tullete. Altså, jeg skjønner det når det gjelder alvorlige feil som kan føre til en dårligere livskvalitet til dyret som eventuelt har feilen. Og at slikt ikke bør avles på. Men er det virkelig bra å BARE avle etter farge og alt det der? Er ikke noen avvik en måte for "naturen" å komme seg ut av et mønster som ikke er helt bra på. Eventuelt utvikle seg til det bedre? Eller er alle avvik og feil basert på ting man ikke vil ha i raser fordi det ikke er bra for dem. Fargekombinasjoner (bortsett fra mye hvitt, albino og slikt) skader jo ikke rasen i seg selv.

Men med en slik godkjenning/rasestandard så hindrer man jo raser i å utvikle seg (sett bort i fra den dårlige utviklingen man får med enkelte raser når man premierer hunder med ekstreme trekk osv - her skjønner folk hva jeg mener) - som de har gjort, helt til vi mennesker bryter inn og styrer showet med å velge ut ditten og datten, for å få en hund slik den SKAL være ifølge OSS selv. Skal ikke raser få utvikle seg, eller skal vi alltid holde tilbake når det gjelder egenskaper og utseende fordi vi ikke SYNES noe skal se sånn og sånn ut?

Noen som skjønner hvor jeg vil hen?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg bare er helt megadust nå, men innimellom synes en del av meg at dette med ikke godkjent ditt og datt er litt tullete. Altså, jeg skjønner det når det gjelder alvorlige feil som kan føre til en dårligere livskvalitet til dyret som eventuelt har feilen. Og at slikt ikke bør avles på. Men er det virkelig bra å BARE avle etter farge og alt det der? Er ikke noen avvik en måte for "naturen" å komme seg ut av et mønster som ikke er helt bra på. Eventuelt utvikle seg til det bedre? Eller er alle avvik og feil basert på ting man ikke vil ha i raser fordi det ikke er bra for dem. Fargekombinasjoner (bortsett fra mye hvitt, albino og slikt) skader jo ikke rasen i seg selv.

Men med en slik godkjenning/rasestandard så hindrer man jo raser i å utvikle seg (sett bort i fra den dårlige utviklingen man får med enkelte raser når man premierer hunder med ekstreme trekk osv - her skjønner folk hva jeg mener) - som de har gjort, helt til vi mennesker bryter inn og styrer showet med å velge ut ditten og datten, for å få en hund slik den SKAL være ifølge OSS selv. Skal ikke raser få utvikle seg, eller skal vi alltid holde tilbake når det gjelder egenskaper og utseende fordi vi ikke SYNES noe skal se sånn og sånn ut?

Noen som skjønner hvor jeg vil hen?

Ofte samsvarer utseendet med egenskaper og da. Det er ofte en grunn til at raser med et spesielt bruksområde har en farge. For mange er det med på å definere rasen. Jeg syns man skal bevare de egenskapene som rasen har, og som i dag ikke gir noe problemer for samfunnet.

På min rase er det veldig mange "pirk" på rasestandarden som har formål i forbindelse med bruksområdet, alt fra pigmentering til ørestørrelse, til halen. Dette syns jeg er veldig viktig å bevare for å beholde den funksjonelle og flotte polarhunden vi har i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte samsvarer utseendet med egenskaper og da. Det er ofte en grunn til at raser med et spesielt bruksområde har en farge. For mange er det med på å definere rasen. Jeg syns man skal bevare de egenskapene som rasen har, og som i dag ikke gir noe problemer for samfunnet.

På min rase er det veldig mange "pirk" på rasestandarden som har formål i forbindelse med bruksområdet, alt fra pigmentering til ørestørrelse, til halen. Dette syns jeg er veldig viktig å bevare for å beholde den funksjonelle og flotte polarhunden vi har i dag :)

Jo såklart, for mange raser er det jo slik. Det er derfor den andre delen av meg er uenig med meg selv. Men så tenker jeg jo at noen avvik forekommer av en grunn. Litt slik som revene som ble eksperimentert med (som skiftete pelsfarge fordi de ble tammere osv). Men nå er det jo sånn at mange av rasene brukes mindre og mindre til det de er opprinnelig ment for. Det er jo ofte derfor man ender opp med en bruksvariant og en showvariant. Folk driver ikke lenger med de samme sportene, som man før gjorde i stor grad. Og såklart har jo utseende ofte noe med bruksområdet å gjøre, men ofte er det jo ubetydelige avvik som fremkommer. Slik som pelsfarge og lengde, og det er jo det denne tråden handler mest om. Man bør jo såklart ha en kroppsfasong og attributter som hjelper på bruksområdet.

Ta pelsfarge da. Dette har jo så og si null påvirkning på polare raser (bortsett fra kanskje kroppstemperaturregulering) Det er jo bare vi mennesker som VIL at de skal se sånn og sånn ut. Det er vi som setter slike strenge regler på utseende når det kommer til farge.

Er det ideelt å holde tilbake utvikling, istedet for å la raser utvikle seg, sammen med resten av samfunnet? Og da snakker jeg ikke om feil som skaper hindring for en rase, men avvik som egentlig ikke har så stor betydning.

Jeg bare synes det er interessant å tenke på, så derfor spør jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm... Ja, grevlingen har vekta fordelt på underlig vis. Du skulle se hvor små sprekker de kan gli igjennom ;-) Nåløyet i et kunsthi er et godt mål på hva en hihund uten problemer må kunne smette gjennom (13x17 cm) Jeg har ikke sett mange bedlington, men de jeg har sett er alt for store for hijakt. Visste ikke at de opprinnelig var hihunder - derfor spørsmålet om de hadde vært mindre tidligere. I så fall er de jo i godt selskap blant mange tidligere hihunder ;-)

Nei, de har ikke vært mindre tidligere. Det fantes noen kortbente individer, men de ble luket ut.

Og de klarer fint å krype :)

Som @Siri sier hadde de flere funksjoner, å krype ned i reve og grevlinghi var bare en av de.

Piper - den første bedlingtonen ( de ble kalt rothbury terriers først ) jaktet grevling fra han var 8 mnd til han døde 15 år gammel. Han er malen for bedlington standaren.

Her kan du lese mer : http://www.norskterrierklub.no/nb-NO/bedlington_rasen.aspx

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Selvsagt kan også farge ha påvirkning. Feks cream, dårlig pelskvalitet (tynn/tykk-lang) noe å si ved jobb i hjemlandet. Cream og for tynn pels gjør feks at hunder blir solbrent pga dårlig pigmentering, for tykk/lang gjør den for varm til å jobbe. Og den feile lange pelsen på AK er for myk så den er da fantastisk i den rette type snø (masse klumper).Tynnpelset kutter gjerne opp huden i røft terreng.

Så Selvsagt kan pels farge og type ha påvirkning på arbeidkvaliteten til hunden og dermed også standard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At b&t Staff ikke er lov er ikke pga noe vettug noe :P De som skrev standarden likte ikke fargen, eller var redd for (som så mange er av en eller annen grunn?) at den skulle ta over helt. Hvorfor leverfarget ikke er lov vet jeg ikke, tror ikke det har noe med helse å gjøre, men sikkert fordi det da er blanding med Pitbull eller Amstaff?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At b&t Staff ikke er lov er ikke pga noe vettug noe :P De som skrev standarden likte ikke fargen, eller var redd for (som så mange er av en eller annen grunn?) at den skulle ta over helt. Hvorfor leverfarget ikke er lov vet jeg ikke, tror ikke det har noe med helse å gjøre, men sikkert fordi det da er blanding med Pitbull eller Amstaff?

Det er litt det samme med briarden og de fawnfargede. Man foretrekker de røde, mørke fargene, men de skal ikke bli FOR mørke, ikke skal de ha sadel for det tyder på at de kan være tofarget og DET er diskvalifiserende, ikke skal de være for avbleket i fargen heller, for det er jo ikke "riktig"... Men EGENTLIG burde det spille liten rolle hvilken fargenyanse de har, mener jeg. MEN - jeg er jo også så shallow at om jeg skulle hatt en fawn, så ville jeg også foretrukket at den hadde den jevne, pene, mørke fawnfargen, framfor en blass, gråblek farge liksom. Jåleri, selvsagt, men... :aww:. Det er derfor jeg foretrekker sorte hunder - det er så mye enklere. En avbleket sort blir jo bare grå, og det er jo fullt ut tillatt liksom :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo såklart, for mange raser er det jo slik. Det er derfor den andre delen av meg er uenig med meg selv. Men så tenker jeg jo at noen avvik forekommer av en grunn. Litt slik som revene som ble eksperimentert med (som skiftete pelsfarge fordi de ble tammere osv). Men nå er det jo sånn at mange av rasene brukes mindre og mindre til det de er opprinnelig ment for. Det er jo ofte derfor man ender opp med en bruksvariant og en showvariant. Folk driver ikke lenger med de samme sportene, som man før gjorde i stor grad. Og såklart har jo utseende ofte noe med bruksområdet å gjøre, men ofte er det jo ubetydelige avvik som fremkommer. Slik som pelsfarge og lengde, og det er jo det denne tråden handler mest om. Man bør jo såklart ha en kroppsfasong og attributter som hjelper på bruksområdet.

Ta pelsfarge da. Dette har jo så og si null påvirkning på polare raser (bortsett fra kanskje kroppstemperaturregulering) Det er jo bare vi mennesker som VIL at de skal se sånn og sånn ut. Det er vi som setter slike strenge regler på utseende når det kommer til farge.

Er det ideelt å holde tilbake utvikling, istedet for å la raser utvikle seg, sammen med resten av samfunnet? Og da snakker jeg ikke om feil som skaper hindring for en rase, men avvik som egentlig ikke har så stor betydning.

Jeg bare synes det er interessant å tenke på, så derfor spør jeg.

Jeg er enig med deg på at totalt unødvendige fagforbund ikke er noe særlig, og de fina det mange av.

På polare raser er det da få fargerestrikajoner? Både grønlandshund og siberian husky kan komme i veldig mange farger. På grlh er det aller meste godkjent (om ikke alt?). Samojeder har de strengeste restriksjonene, men de kommer vel heller ikke i så mye annet enn hvit/gul. Malamuten har mest karakteristiske tegninger og farger. Der er det strengere i forhold til mengde hvitt og pelsstruktur. Når det kommer til pelslengde og struktur er dette enormt viktig i forbindelse med bruksområdet. Det er også teorier om at de mer langhåra variantene ofte bærer med seg noe sykdom (tror dette ikke er dokumentert på noen måte, men kommer av erfaring gjennom mange år med avl). De langhårede fungerer heller ikke optimalt under bruk. Øyenfarge hos malamuten er streng på at de skal være brune. Grunnen er at rasen ikke kan få blå med mindre det er innblandet husky.

Farger skal bli, og blir stort sett, sett på i andre rekke hos min rase. Er den god konstruert kan den fremdeles ha feil i tegningene og bli godt premiert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt kan også farge ha påvirkning. Feks cream, dårlig pelskvalitet (tynn/tykk-lang) noe å si ved jobb i hjemlandet. Cream og for tynn pels gjør feks at hunder blir solbrent pga dårlig pigmentering, for tykk/lang gjør den for varm til å jobbe. Og den feile lange pelsen på AK er for myk så den er da fantastisk i den rette type snø (masse klumper).Tynnpelset kutter gjerne opp huden i røft terreng.

Så Selvsagt kan pels farge og type ha påvirkning på arbeidkvaliteten til hunden og dermed også standard.

Ja men dette er jo noe som igjen går ut over helsa til bikkja, eller stå i veien for bruksområdet. Og det sa jeg jo at man såklart ikke bør overse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, langhårs-dalmatiner var nydelig! :wub:

Ellers er jeg helt enig med pippin. Jeg har lenge reagert på mange av reglene for hvordan en rase skal se ut. Hvorfor kan ikke en schäfer være blå eller leverfarget? Hvorfor må en collie eller berner ha en viss prosent hvitt - verken for mye eller for lite. Når man sliter med at man i mange raser har så liten reell populasjon som man har, så bør slikt være langt nede på prioriteringslista. Homogenitet er ikke alltid en bra ting, genetisk sett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, langhårs-dalmatiner var nydelig!  :wub:

 

Ellers er jeg helt enig med pippin. Jeg har lenge reagert på mange av reglene for hvordan en rase skal se ut. Hvorfor kan ikke en schäfer være blå eller leverfarget? Hvorfor må en collie eller berner ha en viss prosent hvitt - verken for mye eller for lite. Når man sliter med at man i mange raser har så liten reell populasjon som man har, så bør slikt være langt nede på prioriteringslista. Homogenitet er ikke alltid en bra ting, genetisk sett.

Men at de ikke vinner på utstilling utelukker dem ikke nødvendigvis fra avl..?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at de ikke vinner på utstilling utelukker dem ikke nødvendigvis fra avl..?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Vel, det er jo de som får flotte resultater på utstilling som dominerer avlen i mange av rasene, om ikke de fleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, synes hun hadde et kjempefint utrykk selv om det er for mye hvitt :) Hva heter hun?

Det er vel et søskenbarn av din om jeg ikke husker slektskapet feil, Agrosofens röda og vita rosen (moren hennes og moren til din er vel halvsøsken.

Finnes forøvrig trefargete tollere, tollere med brun maske, med sort i pelsen og som er buff. Disse avles som regel ikke på, med unntak av hunder som har/har hatt sort i pelsen. Bestefaren til Bris hadde sort i pelsen som valp, men vokste det av seg. Det er dog ganske så arvelig, så han har flere valper etter seg som har sort i pelsen. Tollere som er overtegnet med hvitt er helt uproblematisk å avle på. På side 12 i dette kompendiet er det bilder av ulike feilfargete tollerer. Tofarget nese er også en diskvalifiserende feil fra rasestandarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at de ikke vinner på utstilling utelukker dem ikke nødvendigvis fra avl..?

Sent from my iPhone using Tapatalk

i så fall ville ikke min akitafjert vært i live i dag. Mora han har aldri blitt stilt fordi hun har litt rar pelskvalitet som ødelegger for en lekker hund, men kida hennes blir kjempeflotte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel et søskenbarn av din om jeg ikke husker slektskapet feil, Agrosofens röda og vita rosen (moren hennes og moren til din er vel halvsøsken.

Jepp, jeg oppdaga det etterhvert. De har felles bestemor. Ikke rart jeg synes hun var fin ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er jeg helt enig med pippin. Jeg har lenge reagert på mange av reglene for hvordan en rase skal se ut. Hvorfor kan ikke en schäfer være blå eller leverfarget? Hvorfor må en collie eller berner ha en viss prosent hvitt - verken for mye eller for lite. Når man sliter med at man i mange raser har så liten reell populasjon som man har, så bør slikt være langt nede på prioriteringslista. Homogenitet er ikke alltid en bra ting, genetisk sett.

Fordi tegninger og farger er med på å skape uttrykk og helhetsinntrykk? Fordi det er en del av estetikken? Fordi tegninger og farge også er en del av historien? Det er for eksempel skrevet flere sider om HVORFOR berneren skal ha sine tegninger, for over hundre år siden.

Det er ikke automatisk slik at fokus på tegninger gjør at en ignorerer alt annet på enhver rase - ja, noen fargeavler, for eksempel i border collie (som ikke er en utstillingrase en gang, det bare eksisterer hang ups på at noen farger er penere/kulere andre).

Det er ikke slik at så lenge tegningene er korrekt, så driter vi i anatomien. Det går faktisk an å ha flere baller i lufta, og ønske seg ulike trekk ved en hund.

Det er også snakk om graderinger og prioriteringer - eldstetispa mi har en overtegning, og har fått sine cert og titler lell, fordi helheten kompenserer for det. Men hun har også fått trekk for det av dommere som ikke ville se bort fra det. Helt fair. Mora hennes var enda mer overtegnet, og ble internasjonal champion. Noen gremmet seg over at det var mulig, andre synes det var flott at helheten veide tyngst.

Det er også mange andre bernere som ikke har tegninger innenfor idealet, som likevel hevder seg fordi konstruksjon, anatomi og type for øvrig er så god at dommer velger å se bort fra det. Likeledes er det mange bernere som brukes i avl uten å være innenfor fargeidealet, fordi de for øvrig har noe å bidra med.

Mulig vi er heldige i min raseklubb som har relativt strenge avlsregler, men hos oss får ikke en hannhund mer enn 30 valper, så stoppes denne for avkomstgranskning - så da unngår en matadoravl på storvinnere, tegninger eller ikke tegninger.

Det er ikke så sort-hvitt at fargefokus fjerner alt annet fokus.

Men farger og tegninger er med på å gjøre rasepreget, det er både førsteinntrykket og finishen. Hva er en gordon setter uten tantegninger? Hva er en dalmatiner uten prikker? Hva er en berner uten bliss og snutebånd? Hva er en pyreneerhund uten sort pigment? Hva er en tervueren uten maske og charbonnage?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man har et problem med genpool i en rase, evt et problem med at gode hunder blir oversett pga fargefeil, så mener jeg på generelt grunnlag at perspektivet er feil.

Hvorvidt noe av dette er et privat med Bernerne vet jeg ikke, det var bare et eksempel.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...