Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Han burde bli fratatt retten til å eie dyr for resten av livet. Syke syke syke menneske

Guest Gråtass
Skrevet

Enda godt bikkja var dopa. I danmark og belgia øre og lyske tatoverte de valper uten bedøvelse, for bare ti år siden.

Skrevet

Synes ikke det er greit, men er det så stor krise da? Hunden var jo dopet ned, pga. at milten skulle fjernes, og da antar jeg den får smertestillende etter inngrepet også, slik at tatoveringen ikke blir til bry?

  • Like 3
Skrevet

Synes ikke det er greit, men er det så stor krise da? Hunden var jo dopet ned, pga. at milten skulle fjernes, og da antar jeg den får smertestillende etter inngrepet også, slik at tatoveringen ikke blir til bry?

Hva angår smerte har vi jo ingen mulighet til å forstå, man skal handle ut i fra et prinsipp at dyr ikke skal lide unødig. Det inngår ganske solid under "unødig bry" å gjøre noe så latterlig.

Komplikasjoner i ettertid?!

Og for ikke å snakke om idiotien i å bruke bikkja til en slags reklamejippo? Hva i alle verdens vide dager var motivasjonen?

Støgt var det og. Noen mennesker er pinade helt fullstendig lobotomerte. Hvordan tillot en veterinær dette? Den veterinæren ville jeg aldri brukt.

Skrevet

Dumt og tåpelig ja..

Men jeg synes reaksjonene var overdrevne. Bikkja var allerede dopa liksom, og tatoveringa gjorde neppe vondt i ettertid. Regner med at dyret uansett gikk på smertestillende etter operasjonen, så for bikkkas del spiller dette ingen rolle og jeg ser overhodet ikke at dette er mer dyremishandling enn kupering.

  • Like 10
Guest Jonna
Skrevet

Enda godt bikkja var dopa. I danmark og belgia øre og lyske tatoverte de valper uten bedøvelse, for bare ti år siden.

Blaze er øretatovert uten bedøvelse, hun ble 10 år denne uken. Og tror faktisk det gikk ett par år til før "alle" begynnte bruke chip i sverige også.

Skrevet

Katta mi ble øretatovert når hun ble sterilisert for ca 10 år siden. Hun var dopet da, men tatoveringen plaget henne ikke.

Skrevet

Enda godt bikkja var dopa. I danmark og belgia øre og lyske tatoverte de valper uten bedøvelse, for bare ti år siden.

3 år siden i Norge ;-) (mener det er ca 2 år siden dyrlegen "vår" fikk beskjed om at han måtte slutte å øremerke, siden kun chip skulle brukes. Siste kullet vi merket hos ham blir i hvert fall 3 i april)

Red: vet ikke om de har kuttet det ut i Sverige også, men for 5 år siden var det i hvert fall vanligste måten å merke jakthundvalper.

Skrevet

Hvorfor i alle dager tatovere en hund? Altså utover merking, why do it? :huh: Også på den måten, på skuldra da, det er ikke akkurat som at det synes.. Skal han barbere skuldra hver gang han skal vise den fram eller bare ha den evig barbert? Folk er litt uforståelige iblant :P Kom også til å tenke på en liten ting: Selv om hunden var bedøva og muligens gikk på smertestillende etterpå og ikke var i store smerter når tattisen grodde, så er det jo faktisk et tema selv for oss mennesker om tatoveringsblekk er så bra for huden/kroppen. Så vidt jeg har forstått er det noen som reagerer på det og det er fortsatt diskusjoner ang. hvor reint blekket er. Hvorvidt farga blekk er verre enn kun svart vet jeg ingenting om, bare legger merke til at hunden har farge i tattisen :P

Uansett, den kommer til å klø som et h*lvete så håper de smertestillende bikkja evt. får i så fall også tar seg av kløen, hvis ikke kommer den til å få problemer når den gror. Øretatoveringer er jo bare liten skrift, denne var ganske stor.

Skrevet

Merkelig at folk reagerer mer på en tatovering hunden har fått når den er bedøvet, enn klipping av ulveklør uten bedøvelse på valper. I don't understand people :hmm:

Og nei, jeg syns ikke det er greit, det er unødvendig og fjollete. Men drapstrusler?

- Og jeg har åpenbart vært svært heldig med min tatovering, for den har hverken vært vondt eller klødd. Tror ikke øretatoveringa til katta plagde henne heller (hun var bedøvd når hun fikk den, ja).

Skrevet

Jeg synes dette er helt idiotisk, og hadde det skjedd her i Norge hadde jeg nok reagert sterkere. Men nå er det jo faktisk sånn at folk kuperer ører og haler på hunder, fjerner klørne til katter så de ikke skal ødelegge møblene, og jeg så til og med et program hvor de ga kastrerte hannhunder nytt "fyll" i pungen fordi eierne slet med å godta kastreringen. I et land hvor alt dette er lovlig, og uten at noen roper over seg av den grunn, så skjønner jeg ikke helt hvorfor folk reagerer så sterkt på dette.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...