Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan finner dere kunnskap om "nye" raser?


ida
 Share

Recommended Posts

Nei, nei, jeg skal ikke ha ny hund eller noe. Men når jeg tenker på det, så er det i grunnen bare tolleren jeg er sikker på hvordan jeg vil ha eksteriørmessig. Skal jeg engang ha ny toller, skal den ikke ha flippører. Den skal heller mangle hvitt totalt, enn å ha full krage, eller bliss som "går rundt" snuta. Den må gjerne ha ravfargete øyne og lys snute. Like gjerne det som mørke øyne og mørk snute. Det viktige er at den skal ha lys snute om øynene er lyse og mørk snute om øynene er mørke. Skal jeg ha tispe, vil jeg ha en liten, nett og spretten. Skal jeg ha en hann, skal den være kraftig og staut.

Ja, jeg kunne sikkert sittet sånn og spydd ut videre hvordan jeg liker at tolleren ser ut.

Hvordan skal jeg kunne vite at en hund av ny rase ser "riktig" ut? Jeg er jo ikke dummere enn at jeg skjønner at det jeg syns er pent, er delvis fordi jeg kjenner ganske godt til hvordan rasestandarden er.

Dere som bytter rase, flyr dere rundt på utstillinger? Leser bøker? Maser på oppdrettere?

Edit: Endret skjønnhetsfeil.

Endret av ida
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det en stund til at vi skal bytte rase, men jeg er allerede medlem av flere rasegrupper på FB, leser på raseklubben sin hjemmeside (og oppdrettere sin hjemmeside) vi har tenkt oss på et par utstillinger for å glane, og når tiden nærmer seg kommer vi til å ta kontakt med aktuelle oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir en stund til neste hund kommer i hus her også, men jeg har meldt meg inn i en haug med facebookgrupper tilhørende de rasene som kan være aktuelle. Så sitter jeg der og blar og titter :) Ofte synes jeg det er dårlig med aktivitet på de offisielle rasegruppesidene, mens andre private grupper har stor aktivitet med mange nye bilder hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aldri byttet rase – men da jeg skulle bestemme meg for rase, leste jeg rasestandard, hilste på forskjellige hunder, snakket med oppdrettere og eiere av diverse raser, så Animal Planet sin "*hundrase* 101" på Youtube :P, leste på HundeSonen og meldte meg inn i FB-grupper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør, jeg leser, jeg sjekker valpebilder etc for å se utviklingen til de hundene jeg vet gjør det bra på utstilling.

På en voksen Puli ser man jo bare silhuett og snorer så det gir fint lite inntrykk av hvordan de egentlig ser ut, derfor sjekker jeg valpebilder og noterer meg ting som vinkler og overlinje.

Jeg har også klart å Google meg frem til forklarende tegninger av hvordan de skal være konstruert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå gikk det veldig fort for meg da, da jeg skulle ha vorsteh.

Jeg leste mye og snakket mye med folk om de forskjellige fuglehundene jeg kunne tenke meg ( Vorsteh / irsk setter ). Valget falt på vorsteh da trekk også var viktig, samt at jeg likte utseende MYE bedre (jada jada.. overfladisk).

I hvertfall tok jeg kontakt med forskjellige vorsteh folk, i forhold til hvor jeg burde kjøpe hund og hvilke linjer jeg ville ha. Meldte meg inn i flere grupper på facebook. Rasen i seg selv var ikke helt ukjent, har møtt mange tidligere.

Jeg vil jo helst ha en ung hund, men ikke valp, som var godt grunntrent og tenkte jeg måtte vente år på at dette skulle dukke opp. En som ikke ble solgt fordi den ikke fungerte. Så jeg la ut en liten notis på en FB side, og vips så var Ymse min. Hehe.
Jeg sjekket oppdretter og linjer ganske nøye og snakket med mange som kjente til oppdrettet før jeg bestemte meg. Han var jo ikke akkurat gratis, så ville vite mest mulig før jeg takket ja.

Med Raptus så hadde jeg ikke så mye jeg skulle ha sakt, det bare ble sånn.. :P

Granden hadde jeg allerede ganske god kontroll på miljøet.

Basenjien? tja min aller første hund, han var søt på finnbildet :lol: (avataren min) Der skulle jeg ønske jeg gjorde et mye bedre forarbeid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg gikk over til malamute leste jeg mye på nettsider, snakket med oppdrettere, dro på utstillinger, dro til forskjellige oppdrettere for å se på og hilse på ulike linjer/hunder, og jeg kjøpte noen anbefalte bøker på nett. Jeg leste om rasen noen år før jeg tok valget, som riktignok ble noe spontant likevel.

Goldenplanene gikk i vasken pga. påvist arvelig sykdom hos tispen. Det fikk meg til å innse at den rasen orker jeg ikke igjen (pga. såpass mye sykdom), så tok en helomvending og ringte en malamuteoppdretter samme dagen :P Det var ikke feil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har spurt her inne, snakket med noen oppdrettere, meldt meg inn i facebook grupper og følger med på meningsutvekslinger det samt googlet rasen. Når er det nok en god stund til jeg skal ha hund igjen så jeg har ikke hastverk.

Konstruksjon og slikt er jeg ikke så flink på på generell basis så der har jeg mye å lære. Reiser på de utstillingene jeg har mulighet til å reise på som er innenfor rimelighetens grenser, man kan lære mye av å bare sitte og se. Gjerne om man sitter nærme nok dommeren til å høre dennes meninger, da får man gjerne litt ekstra "input".

Etterhvert vil jeg nok også aktivt gå inn for å møte eiere og oppdretter av rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner forsåvidt rasen fra før iom at sambo hadde en når vi ble sammen og frøkna bestemte seg for å bytte eier :P

Hun diltet jo etter meg overalt siste leveåret omtrent.

Men det gjør meg liksom ikke trygg nok til å kunne velge riktig valp og oppdretter allikevel føler jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo med i tollergruppa på fb og syns det er ganske mange "rare" tollere :D På tide å utvide horisonten litt, kanskje :)

Enig, er veldig overrasket over hvor mange tollere som har feilstilte ører! Selv har jeg en tøtte som ikke har direkte flippører/flying ears, men kun litt lette ører. Jeg blir nok ikke å bruke henne i avl med mindre hun utmerker seg på andre områder. Jeg skulle ønske jeg brukte litt lengre tid på å finne riktige linjer og utseende før jeg kjøpte henne - men nå som hun allerede er min så er jeg veldig glad at det ble henne :) Men neste toller (eller annen rase forsåvidt) blir nok mye mer grundig vurdert ifht utseende og bruksegenskaper før jeg overfører pengene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...