Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann! Har tidligere vært bruker her, men det begynner å bli ganske lenge siden og jeg var ikke noe særlig aktiv, i tillegg har jeg fått ny hund etter som den forrige dessverre ble skadet og det beste var å la han få slippe.
Ønsket å starte med blanke ark og kom meg ikke inn på den gamle profilen så lagde heller en ny.

Såå Mitt navn er Maria, jeg er 18år og jeg har en liten strihåret dverg/kanin dachs ved navn Deica.
Jeg har vært hundeeier siden 31 oktober 2010 da fikk jeg min første dachs, Brigg, Deicas onkel.
Jeg har hatt stor interesse for hunder og alle andre dyr egentlig helt siden jeg var bitteliten, min største drøm var en egen hund, men svaret fra mamma og min stefar var alltid NEI, jeg måtte nøye meg med mormors og naboers hunder. Det gikk helt fint det, jeg har fartet rundt med besteforeldrene mine så lenge jeg kan huske på hundeutstillinger, sporkurs og agilitykonkurranser. Jeg har vært på utstillinger i hele landet alt mellom Bodø og Kristiansand!
Jeg har gått VG1 naturbruk på Stend vgs med hund som valgfag og VG2 smådyr her også med hund som valgfag, det har vært en opplevelse for livet jeg har lært såå masse anbefales virkelig viss det er folk her inne som skal begynne på vgs! Nå går jeg vg3 påbygg, det er ikke like kjekt akkurat, jaja.

Vovven min Deica er ca 1,5 år og som tidligere nevnt en strihåret dvergdachs, mor er dverg og far er kanin, sist vi målte var hun akkurat på grensen til å være kanin.
Deica er en fantastisk god venn, hun er utrolig enkel å ha med å gjøre. Deica har to funksjoner og det er av og på. Enten så sover hun, eller så er det full fres, om det så er ute i skogen med en hjorteskank i munnen eller i stua med en pipeleke, sjeldent noe i mellom.
Da vår forrige dachs ble avlivet skulle jeg absolutt ikke ha noen dachs igjen, nope, men kriteriet min stefar hadde for at jeg skulle få ny hund var at det skulle være en dachs, dessuten var oppdretter så grei da vi måtte avlive han forrige at hun ga oss en valp fra et valgfritt kull.
Jeg kunne ikke byttet henne mot noen annen hund i hele verden, kulere dachse vovve har jeg aldri møtt. hun lærer utrolig fort! Da jeg gikk på vg2 hadde jeg henne med meg på skolen en gang i uken fra desember til juli på den tiden lærte hun seg nesten alle øvelsene i klasse 1 lydighet.
Denne jula begynte vi sportrening(kom litt sent igang) nå skal vi snart på vår første prøve. Hun slutter ikke å imponere og er alltid der for å muntre meg opp om jeg har hatt en dårlig dag.

Slenger med noen bilder av lille vovven min.

9tkh91.jpg
13 uker

2ntclkl.jpg
Om sommeren, og ellers også egentlig liker Deicusen å bade i elven

11bs0g3.jpg
ca 8 mnd

33u5yis.jpg
1 år, sammen med mormors vovver, Hygenhunden Nala og standard dachsene Mocca og Ludvig

2qx88hu.jpg
Tatt i dag, begynte så smått å øve inn sitte bamse på mandag :)

  • Like 4
Skrevet

Hei hei :) Ikke så vanskelig å se hvem mormoren din er ;-)

hehe nå måtte jeg snoke litt på profilen din, ser du har både dachser og hygen, men da er det ikke rart du kjenner til mormor ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...