Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer du på knurring?


SunsetYang
 Share

Recommended Posts

Diskusjonen om biting fikk meg til å tenke på et nytt tema; nemlig forvarslene. Er knurring/flekking av tenner osv "greit"? På hvilke måter og i hvilke situasjoner er det akseptabelt/positivt? Hvordan reagerer du, avhengig av situasjonen det skjer i? Er det grunn til avliving om det skjer ofte? Belønner, straffer eller ignorerer du slik adferd? Hva mener du vil være følgene av å belønne/straffe/ignorere slikt?

Er ute etter ny informasjon og flere synspunkter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Damer damer: slik jeg leser dere så rumler/knurrer både Mim sine og Kaja sine hunder like skummelt. Noe sier meg at mim sin bare "rumler" når han blir jagd ned fra sofaen. Han stiller seg ikke opp på

Anser som knurring som helt naturlig, og alle hunder som knurrer er ikke dust i hodet nei. Men å ta vekk språket hos en hund, anser jeg ikke som naturlig. Om man ikke tar med den prating og bromlingen

Knurring er stort sett greit. Det er språk, noe jeg ønsker at de skal ha! Ingen av mine knurrer mot meg, med unntak av da Tuf gikk på kortison og spiste ALT han fant og jeg prøvde å ta det fra han. Da

Det kommer an på hvorfor han knurrer og hvem han knurrer på. Knurring er jo et avstandsøkende signal, og forteller at noen er for nær/gjør noe hunden finner uakseptabelt. Knurring bør aldri straffes, da det eneste man oppnår er å fjerne en del av hundens språk.

Ozu har knurret mot meg hvis jeg forsøker å fysisk ta ham ned fra sengen, f.eks. Da forteller det meg at jeg tar ham ned på feil måte. Det betyr ikke at jeg "gir meg" og han får lov å være i sengen, men at jeg får ham ned på en måte som han ikke oppfatter så presserende at han føler han må ty til knurring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt an på.. Om hunden knurrer fordi den er utrygg og f.eks føler en person er for nærgående. Da vil jeg ikke straffe knurringen, men heller gi hunden mer plass, og jobbe med å få den trygg. Tenker at om hunden blir straffet i den situasjonen kan det føre til at hunden biter uten forvarsel. Altså at folk tenker: hunden knurrer ikke, da er den grei, jeg går bort til den jeg. Så viser det seg at hunden er veldig usikker, men tør ikke knurre fordi den har blitt straffet for det før, og dermed hopper rett til biting.

Vanskelig å forklare, men generelt sett vil jeg prøve å forstå hvorfor hunden knurrer, for så å gjøre noe med det. Tenker jo det er bra at den viser såpass tydelige tegn, men vil også jobbe med å bli kvitt knurring, men ikke nødvendigvis ved å straffe det bort.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hvorfor hunden knurrer og mot hvem. Men i de aller fleste tilfeller er det et avstandssøkende signal og helt greit. Om det skjer ofte så vil jeg påstå at eier gjør noe feil for å utsette hunden for en situasjon den ikke liker på en eller annen måte.

Jeg straffer det ikke, for å ikke fjerne signalet fra hunden - neste steg kan være å bite. Jeg belønner det heller ikke, siden jeg ikke ønsker mer av det. Dette er såklart sannheter med modifikasjoner, fordi oppførselen min i ulike situasjoner kan oppleves som det ene eller det andre. Hvis hunden knurrer fordi han er usikker, og jeg enten fjerner meg eller det han knurrer mot, så er jo det en funksjonell belønning.

Knurring mot andre hunder kan jeg korrigere ved å kreve kontakt og at hunden slutter, men vil da samtidig øke avstanden til hunden(e) det gjelder. Jeg ville nok heller ikke akseptert knurring mot barn, men igjen skjermet hunden for behovet for å knurre mot dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt jeg. Jeg vet hvordan jeg bør reagere på det (tror jeg), men jeg kommer ikke på at noen av mine noen gang har gjort det. Mot meg eller andre mennesker altså.

Knurring mot andre hunder er en annen sak. Det er jeg jo veldig vant til med å ha hatt boxer i hundre år.... Jeg fjerner hunden stort sett fra situasjonen om jeg ser tendens til slikt. Men om tispa mi har en pinne og knurrer til andre om å holde avstand så er det ikke nødvendigvis noe jeg gjør noe med. Ser jeg at hun er helt nazi så fjerner jeg pinnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg har en som knurrer mye :P Hvordan jeg reagerer på det kommer helt an på. Om han ligger f.eks i sofaen og jeg setter meg ned ved siden av og han knurrer, så får han beskjed om å holde kjeft og la meg sette meg., eventuelt beskjed om å pelle seg ned. Men f.eks knurring under lek reagerer jeg ikke på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min familie er det slik at knurring og flekking av tenner = aggressiv drittbikkje, og slik adferd skal straffes. Så jeg får en del negative kommentarer om egentlig alt jeg gjør i oppdragelsen av Yang. De mener jeg kommer til å gå på en smell fordi jeg ikke gjør noe med alt han gjør. Han er bare sånn at han flekker tenner under lek han, og jeg ser ikke hvorfor det er verre enn bjeffing. Han napper ikke i fingre eller klær, bare drar opp leppa og smiler mens han venter tålmodig på å få en leke eller lignende. Knurring forekommer nesten hver dag, og jeg er glad for det, for han knurrer kun mot narkotikapåvirkede folk, og hunder som knurrer og glefser etter oss. Han biter ikke, glefser ikke, høres ikke sint ut engang, han får vedkommende på avstand og går deretter pent videre. Unger har vært hardhendte med ham, alt han gjør er å sukke og legge seg paddeflat. For øyeblikket ligger han og småknurrer mot et griseøre og tygger på det som at det skal dø, men hvem som helst får lov til å plukke det opp uten å få så mye som et surt blikk (såklart får han det tilbake).

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager om jeg misforsto deg, men blir han utsatt for narkotikapåvirkede mennesker nesten hver dag? (Siden han knurrer nesten hver dag, og det er hva han knurrer mot).

Og jeg synes ikke unger skal leke hardhendt mot ham. Det er din oppgave som hundens eier å beskytte ham mot slikt.

Får litt småuggen følelse i magen av dette innlegget, kjenner jeg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tequila knurrer for å være bøs noen ganger, da korrigerer jeg - behøver stort sett ikke mer enn et "øyh!" eller "kutt ut!" heldigvis. Hun får ikke lov til å yppe. Det bunner nok i usikkerhet fordi hun har hatt et par uheldige situasjoner tidligere, men fordi det er hun som tar initiativet (altså ikke nødvendigvis en annen hund som kkommer nær henne) korrigerer jeg med stemme for å snappe henne ut av det.

Advarselknurring når andre hunder eller mennesker er for innpåslitne korrigerer jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager om jeg misforsto deg, men blir han utsatt for narkotikapåvirkede mennesker nesten hver dag? (Siden han knurrer nesten hver dag, og det er hva han knurrer mot).

 

Og jeg synes ikke unger skal leke hardhendt mot ham. Det er din oppgave som hundens eier å beskytte ham mot slikt.

 

Får litt småuggen følelse i magen av dette innlegget, kjenner jeg.

Det har skjedd at småbarn har lekt og kastet ball, og falt mot ham(toåring), eller holdt i leppa hans og sett på tennene. Dette kaller jeg hardhendt lek. Uhell som skjer om du forstår.

Han blir ikke utsatt for det med vilje, men vi bor i en by, og det er et rusproblem heromkring. Det er en grunn til at vi gjør unna meste av treningen så sent at folk ikke er utendørs lengre. Jeg får selv en uggen følelse av hele stedet, og skjermer han så godt jeg kan, men det er jo desverre lite jeg kan gjøre med folk på gata som sjangler forbi/mot oss..

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uavhengig av hund så kommer det utelukkende an på hva som ligger bak knurringen. Usikker varslende knurring er jo kun "snakk". Det er ufarlig kommunikasjon, som jeg gjerne vil ha. Og vet og straffe vekk slikt risikerer man egentlig bare og lage et problem ut av noe som ikke er et problem i utgangspunktet.

"tøff i trynet" knurring, feks om man forsøker og ta fra hunden noe e.l. har jeg bare sagt "gi f***" en gang også har det vært slutt på det.

Utagering både korrigerer jeg og trener på, legger opp til at hunden lykkes, og belønner riktig, men de gangene det ikke går så sier jeg også fra at det ikke er lov og oppføre seg som en ape.

Bråk mellom hunder, samme som over, det er ikke lov.

Også er det litt situasjonsbettinget også, si at hunden har et problem med mennesker feks. Det er forskjell på at hunden sier ifra i en situasjon hvor mennesket presser hunden, og det at hunden går etter mennesket som ikke presser/oppsøker hunden. I førstnevnte hadde jeg ikke gjort annet enn og få hunden ut av situasjonen og skjermet mot ting den ikke takler, i sistnevnte hadde jeg gitt beskjed om at slik oppførsel er bare og glemme.

Edit: Uanset så må jo målet være og skjerme hunden best mulig slik at den ikke trenger og havne i en situasjon hvor den er så ukomfortabel at den føler behov for og vise aggressiv adferd. Og selvfølgelig trene/avlede der man kan :) Kommer det noen sjanglende forbi deg så er jo ikke det et direkte problem, selv om hunden reagerer, men får du avledet her, med en godbit? Så er jo kanskje hele problemet borte, og etter en stund kanskje også uten bruk av avledning fordi hunden har fått en litt mer positiv forventning/assosiasjon :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uavhengig av hund så kommer det utelukkende an på hva som ligger bak knurringen. Usikker varslende knurring er jo kun "snakk". Det er ufarlig kommunikasjon, som jeg gjerne vil ha. Og vet og straffe vekk slikt risikerer man egentlig bare og lage et problem ut av noe som ikke er et problem i utgangspunktet. 

 

"tøff i trynet" knurring, feks om man forsøker og ta fra hunden noe e.l. har jeg bare sagt "gi f***" en gang også har det vært slutt på det.

 

Utagering både korrigerer jeg og trener på, legger opp til at hunden lykkes, og belønner riktig, men de gangene det ikke går så sier jeg også fra at det ikke er lov og oppføre seg som en ape. 

 

Bråk mellom hunder, samme som over, det er ikke lov.

 

Også er det litt situasjonsbettinget også, si at hunden har et problem med mennesker feks. Det er forskjell på at hunden sier ifra i en situasjon hvor mennesket presser hunden, og det at hunden går etter mennesket som ikke presser/oppsøker hunden. I førstnevnte hadde jeg ikke gjort annet enn og få hunden ut av situasjonen og skjermet mot ting den ikke takler, i sistnevnte hadde jeg gitt beskjed om at slik oppførsel er bare og glemme. 

 

Edit: Uanset så må jo målet være og skjerme hunden best mulig slik at den ikke trenger og havne i en situasjon hvor den er så ukomfortabel at den føler behov for og vise aggressiv adferd. Og selvfølgelig trene/avlede der man kan :) Kommer det noen sjanglende forbi deg så er jo ikke det et direkte problem, selv om hunden reagerer, men får du avledet her, med en godbit? Så er jo kanskje hele problemet borte, og etter en stund kanskje også uten bruk av avledning fordi hunden har fått en litt mer positiv forventning/assosiasjon :)

Takk, du får frem poenget mitt bedre enn meg:) Trener kontakt på tur, og det er bare et lite knurr han kommer med, så det er ikke et problem. Avleder og belønner og gir noen enkle kommandoer for å få tankene på noe annet så fort vi er på passelig avstand :)

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eneste knurringen jeg korrigerer er om han "snakker tilbake" til meg. Når jeg ber han flytte seg fra min plass i sengen kan han legge seg og murre, da får han beskjed om å drite i det og så er alt greit. Noen ganger får han superraptuser ute i bånd (hormon-overload, I guess), og jeg holder han fast til han roer seg – da kan han knurre til meg og da får han beskjed om å drite i dét, og så ros når han er stille.

Under dralek, med andre hunder etc. bryr jeg meg ikke, det er en del av språket og det skal det få være, tenker jeg.

Jeg har aldri opplevd at han har knurret mot noe eller noen mens vi har gått i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to knurrer en del. Mest Nitro, han har alltid vært endel knurrete mot oss. Han ønsker mye Space og knurrer hvis vi kommer for nært eller vil kose når han ikke vil det. Jeg bryr meg ikke så mye om det, for han er bare sånn og han har aldri gått lengere enn knurring. Jeg har fått råd om å "ta han" for dette, siden knurring mot folk ikke er lov, men jeg har selv ikke gjort det fordi det er jo en slags kommunikasjon og jeg respekterer hans grenser. Men samtidig er jeg sjefen og jeg gjør alt det jeg måtte ønske, så noen ganger kan jeg snakke strengt til han elle at han går vekk fra meg. Jeg lar han aldri være uten oppsyn rundt barn pga dette, men det er kun når han er trøtt/sliten at han blir ekstra sur, ikke ellers.

Mynte er veldig til å ta igjen, glefser imot oss hvis vi er ekstra strenge. Dette tillater vi ikke og da blir hun satt på plass. Vi er aldri urettferdige mot henne, det er bare hun som får et "raserianfall" og skal"ha siste ordet" på en måte. Så vi er veldig kosekvent på at det er VI som bestemmer og er sjefen og vi lar oss ikke pille på nesa av slik oppstanasig oppførsel.

Hun kan også knurre hvis jeg kommer å setter meg i sofaen og det er litt trangt. Men jeg bryr meg ikke om det og later som ingen ting. Det ender oftes med at hun går bort selv.

Så den ene er sur og sær og den andre bitchy og kranglete :P lett skal det ikke være hehe. :) Men dette er ikke noe problem i mine øyne, overhode ikke. Bare så det er sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær glad for at hunden knurrer i situasjoner hunden er ukomfortabel i. Det kan potensielt bli veldig farlig om man avlærer en hund knurring.

Om min hund "skaper seg" under stell og slik hender det jeg derimot bare ber han om å tie stille, da det er noe vi må gjennom og det er fort gjort, på andre hunder bare fjerner jeg han fra den andre.

Altså når jeg vet at det bare er tull og tøys så overser jeg det/ber han om å la være, men ellers er det viktig å vise hunden at du forstår hva det er han/hun prøver å fortelle deg.

Avlive en hund fordi han eller hun knurrer? Skjønner ikke helt den tanken gitt, annet enn om hunden plutselig har begynt å gjøre det mye og ofte og man da regner med at hunden har smerter/ikke har det godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akira knurrer når hun leker. Det er ikke noe aggresivt over det, men vi skvatt litt første gangen vi hørte det og det vet jeg andre også gjør. Det er liksom ikke litt morring, men skikkelig knurring. Vi snur oss bare, slutter å leke og kutter oppmerksomheten til henne når hun gjør det. Vi gidder ikke "belønne" knurringa. Det kan jo oppfattes veldig feil av andre som leker med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær glad for at hunden knurrer i situasjoner hunden er ukomfortabel i. Det kan potensielt bli veldig farlig om man avlærer en hund knurring.

Om min hund "skaper seg" under stell og slik hender det jeg derimot bare ber han om å tie stille, da det er noe vi må gjennom og det er fort gjort, på andre hunder bare fjerner jeg han fra den andre.

Altså når jeg vet at det bare er tull og tøys så overser jeg det/ber han om å la være, men ellers er det viktig å vise hunden at du forstår hva det er han/hun prøver å fortelle deg.

Avlive en hund fordi han eller hun knurrer? Skjønner ikke helt den tanken gitt, annet enn om hunden plutselig har begynt å gjøre det mye og ofte og man da regner med at hunden har smerter/ikke har det godt.

Avlivingsdelen var bare noe tatt fra løse lufta, selv mener jeg ikke at det er grunn nok, uansett hva. Men vil høre hva andre mener og tenker:) Er veldig glad jeg har en hund som sier ifra.

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre sier,så kommer det helt an på situasjonene. Men hun skal ha en virkelig godt grunn for at jeg tolererer knurring rettet mot meg.

Det skjer ekstremt sjeldent,men i går tok jeg tak i henne for hun sto å koste seg med hodet nedi en søppelpose,noe hun veldig godt vet ikke er lov. Spesielt respektløst var det da vi var rett ved siden av,(er jo noe helt annet om hun gjør det når hun er alene f.eks,da forventer jeg jo ikke at hun klarer å holde seg :P ). Jeg brukte stemmen,og jeg tok et lite tak i henne for å fjerne henne fra posen. Da knurret hun og viste meg tenner. DET viste jeg henne at jeg ikke synes er greit.

Edit: Knurring under lek/brumling hvis hun f.eks synes vi beveger oss for mye når hun ligger inntil reagerer jeg absolutt ikke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av de fire hundene jeg har hatt har knurret mot meg. Visste ikke det var så "normalt" for mange..

Det har heller aldri jeg hatt, men hadde ikke tenkt at hunden hadde vært aggressiv om det så hadde skjedd en gang. I mine øyne er det prating, rett og slett :)

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han knurrer av og til når han ligger oppå dyna, og synes jeg rører for mye på meg om natta. Det gidder jeg ikke bry meg om.

Ellers er han veldig stresset når noen tar på nederste del av ryggen hans, fordi han har blitt operert, og er vant til at det gjør vondt. Han slikker seg rundt munnen så fort noen nærmer seg det området, og da vet jeg at nå glefser han snart.

Trener på å få han til å slappe av, og jeg er raus med godbitene. Jeg vet at han reagerer fordi han er redd, ikke fordi han er en aggressiv hund. Likevel tolererer jeg ikke glefsing, men prøver å ikke gjøre et stort poeng ut av det, bare vise han at det går bra, ingen skal gjøre noe som er vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knurring er stort sett greit. Det er språk, noe jeg ønsker at de skal ha! Ingen av mine knurrer mot meg, med unntak av da Tuf gikk på kortison og spiste ALT han fant og jeg prøvde å ta det fra han. Da kunne han knurre til meg, og jeg ignorerte og tok det fra han likevel. Ellers kan de knurre endel til hverandre, og det skjer uten innblanding fra meg. Det er jo bare i situasjoner da de vil ha litt avstand fra hverandre. (Joshi vil helst sove oppå Tuf, mens Tuf helst vil sove et par meter unna Joshi, hehe).

Nå som vi har fått unger i hus, synes jeg det er enda viktigere at hundene har språk nok til å kunne si fra når noe ikke er greit, framfor at de føler seg nødt til å bruke tenner! Selvsagt er det mitt ansvar å sørge for at de skal slippe å måtte ty til knurring, da de tross alt har måter å si fra på før knurringa også. Men OM det skulle gå så langt! :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min knurrer aldri.. Han kan noen få ganger lage en ivrig lyd under drakamp med meg, men det er ikke knurring, og jeg vil uansett ikke minske lekelysten hans (gjøre det ubehagelig/ikke morsomt)..

Om han hadde knurret, så kommer det vel helt an på hvordan situasjonen er, men jeg ville aldri ALDRI brukt fysisk korreksjon eller stemme. Da det finnes mange flere og bedre måter å løse ting på!

Brukte korreksjon på min første hund for 10 år siden (ung og dum!), da man ble rådet fra hundeklubb og kurs til å korrigere hunden (som alle småjentene svelget som god fisk).

Dette gjorde slik at hunden mistet språket sitt og ble nesten totalt uforutsigbar i situasjoner med andre hunder (kunne ikke vite om hun likte dem eller ikke, da kroppsspråket viste "jeg liker deg" før en brøkdel av et sekund etter kunne hun bite den andre hunden ufortjent hardt..)

Dette tørte hun selvfølgelig ikke med meg (pga jeg var jo den som ga korreksjon), men med andre tok usikkerheten overhånd..

Ikke at hun var noen problemhund, og passerte hunder helt nære uten problem, men jeg er veldig sikker på at jeg ødela språket hennes og selvtilliten hennes med andre hunder pga. korrigering.

Så aldri mer..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boris, vår forrige hund, knurra under lek (drakamper). Han knurra også noen få ganger da vi tok fra han noe godt. Han var på nippet til å være mataggressiv, så vi slutta rett og slett og ta fra han mat (for en idiotisk ting å gjøre ser jeg nå i ettertid). Etter dette ble han helt fin, selv om han var verdens mest matglade hund pga kortison og kastrering. Da vi fikk Kuma så lot han til og med Kuma komme og spise fra matskåla - samtidig med han!

Kuma knurrer når hun er trøtt og når vi flytter på henne. Det er ikke konsekvent, men av og til. Dette bare overser vi, og hun har aldri gjort noe mer enn å knurre. Hvorfor flytte på henne spørr du? Vell, når hun har lagt seg til å sove på puta MI i senga MI så må hun nesten tåle å bli flytta litt på.

Lizzy har aldri knurra, og hun bjeffer heller ikke inne - bare ute når hun blir gira og vil hilse på andre hunder, og når hun blir frustrert over terenget vi går i. Hun ser ikke poenget i å gå med kjettingtrekk over snø i oppoverbakke. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...