Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå kan jeg egentlig ikke uttale meg på lengre sikt, men Khela byttet vi til valpefor på i noen mnd for at hun skulle legge mer på seg av det lille hun spiste, siden hun ikke ville ha høyenergifor. Men 3-4mnd er jo ikke nok til å vurdere langsiktige problemer selv om hun ikke tok noen skade av det.

Skrevet

Mulig det er forskjell på for, men på de vanligste så er det vell mer et salgstriks enn en nødvendighet, da det ikke er stor forskjell på valp og voksenfor, så jeg vil anta at det ikke har noe og si, nei.

Skrevet

Er ikke den største forskjellen at valpefor har mer energi siden de trenger det for å vokse, og at voksne hunder dermed kan bli lettere overvektige av det?

Skrevet

Det finnes jo fortyper som heter "all life stages" eller no slikt. Det foret er egentlig valpefor fordi valper trenger litt speshul nutrition, men en voksen hund kan også funke fint på det. Så joda, valpefor til voksen hund funker fint det.

Skrevet

Aner ikke hva forskjellene på tørrfôr er, men valper og voksne hunder har ikke forskjellige ernæringsbehov. Eneste er at det er viktig å ikke gi for mye kalsium til valper, da de ikke like enkelt skiller ut overskuddet.

Skrevet

Aner ikke hva forskjellene på tørrfôr er, men valper og voksne hunder har ikke forskjellige ernæringsbehov. Eneste er at det er viktig å ikke gi for mye kalsium til valper, da de ikke like enkelt skiller ut overskuddet.

... føler du motsier deg selv litt her. Om det er viktig å ikke gi for mye kalsium til valper har de jo andre behov enn voksne hunder hvor det ikke er så viktig.

En valp av stor rase har andre behov enn en valp av liten rase. Om du gir en valp av stor rase valpefor for små raser vil den vokse alt for fort og gjerne få med seg litt voksesmerter på veien.

Skrevet

Hundefôring er jo rene vitenskapen blitt. Når jeg står og ser i hyllene med tørrfôr, kan jeg kjøpe retrieverfôr og cocker spanielfôr og stor hund, liten hund, midt imellom hund og litt av hvert hund og agility-hund og high performance- hund og jeg tror mye er bare humbug-hund. Nei, det var litt enklere når vi hadde Snøgg og kværnet innmat og spedde på med et egg innimellom. Jammen meg ble hundene både gamle og blanke i pelsen, da også :)

  • Like 3
Skrevet

... føler du motsier deg selv litt her. Om det er viktig å ikke gi for mye kalsium til valper har de jo andre behov enn voksne hunder hvor det ikke er så viktig.

En valp av stor rase har andre behov enn en valp av liten rase. Om du gir en valp av stor rase valpefor for små raser vil den vokse alt for fort og gjerne få med seg litt voksesmerter på veien.

Det siste stemmer ikke. Og jeg motsier ikke meg selv, kun presiserer at det er viktig å ikke gi mer kalsium enn nødvendig, til valper i vekst og eldre hunder, men voksne, friske hunder bør jo heller ikke ha mer enn anbefalt selvom de kan skille ut overskuddet.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

JO, det har de så absolutt. Les litt før du kommer med en slik utalelse.

Hvilke forskjeller er det da?

Skrevet

JO, det har de så absolutt. Les litt før du kommer med en slik utalelse.

De har ikke det, nei, og forskjellige hunderaser har heller ikke forskjellige ernæringsbehov bare fordi de ser forskjellige ut utenpå, selvom flere tørrfôrprodusenter hevder dette.

Skrevet

De har ikke det, nei, og forskjellige hunderaser har heller ikke forskjellige ernæringsbehov bare fordi de ser forskjellige ut utenpå, selvom flere tørrfôrprodusenter hevder dette.

Litt OT, men du virker alltid så skråsikker i uttalelsene fine om mat og fôring. Jeg lurer på om du har noen kilder å vise til på dette, eller kan fortelle oss hvor du har kunnskapen fra? :)

Bonnie har gått på valpefôr en god stund nå, har ikke merket forskjell i hunden siden vi byttet. Hun er 4år.

  • Like 1
Skrevet

Litt OT, men du virker alltid så skråsikker i uttalelsene fine om mat og fôring. Jeg lurer på om du har noen kilder å vise til på dette, eller kan fortelle oss hvor du har kunnskapen fra? :)

Bonnie har gått på valpefôr en god stund nå, har ikke merket forskjell i hunden siden vi byttet. Hun er 4år.

Det er forsket mye på dette utenom fôrprodusentenes sfærer, men gamle myter er vonde og vende.. Søk på PubMed, eller google disse artiklene til å begynne med:

• Hedhammar Å, Wu Fu-ming, Krook L,

Schryver HF, Lahunta A, Whalen JP et al.

O v e r n u t r i t i o n a n d s k e l e t a l d i s e a s e . A n

experimental study in growing Great Dane

Dogs. Cornell Vet 1974; 64 Suppl 5.

• Kasström H. Nutrition, weight gain and the

development of hip dysplasia. Acta Radiol

1975; 344 Suppl: 135- 79.

• Lavelle RB. The effects of overfeeding of a

balanced complete commercial diet to a group

of growing Great Danes I: Burger IH, Rivers

JPS, red. Nutrition of the dog and cat. Cambridge: Cambridge University Press 1989:

303- 14.

• Dämmrich K. Relationship between nutrition

and bone growth in large and giant dogs. J

Nutr 1991; 121 Suppl 11: 114- 21.

• Kealy RD, Olsson SE, Monti KL, Lawler DF,

Biery DN, Helms RW et al. Effects of limited

food consumption on the incidence of hip

dysplasia in growing dogs. J. Am Vet Med

Assoc 1992; 201: 857- 63.

• Nap RC, Hazewinkel HAW, Voorhout G,

Van den Brom WE, Goedegebuure SA, Van T

Klooster AT. J Nutr 1991; 121: 107- 13.

• Belfield WO. Chronic subclinical scurvy and

canine hip dysplasia. Vet Med Small Anim

Clin 1976; 1399- 1403.

• Richardson DC. The role of nutrition in

canine hip dysplasia. Vet Clin North Am

Small Anim Pract 1992: 22:529- 40.

• Dzanis DA. The AAFCO dog and cat nutrient

profile. I Bonagura JD red. Current veterinary

therapy XII Philadelphia: WB Saunders 1995:

1418- 21.

• Hazewinkel HAW, Goedegebuure SA, Poulos

PW, Wolvekamp WThC. Influences of chronic

calcium excess on the skeletal development of

growing Great Danes. J Am Anim Hosp Assoc

1985; 21: 377- 91.

Skrevet (endret)

Jeg er også interessert i hva slags forskjellige næringsbehov de har som valper vs voksne?

Min valp fikk MER mat ift vekt som liten, men akkurat samme mat som han spiser den dag i dag. Når han blir gammel og ikke like aktiv lengre kommer jeg til å minke mengden tenker jeg, ikke bytte fór.

Den personen som kom på å lage rasespesifikke fórtyper må ha vært et genialt hode. Det selger som varmt hvetebrød, kunder kommer inn og skal ha "den med bilde av Yorkshireterrier på", noe annet er ikke aktuelt. Som om en YST har et annet ernæringsbehov enn en Chi.

Utvalget RC har av kattemat er jo helt vilt! Sikkert 50 forskjellige typer, bla. kastrert kattunge, kastrert voksen, kastrert over 7, kastrert over 12. Jeg blir helt paff, SÅ mange forskjellige behov har ikke en katt, det handler om å rette seg mot forbrukeren og selge inn noe de føler er skreddersydd for dem - noe de betaler mer for. Valpefor er dyrere enn voksenfor, f.eks.

Red: la inn avsnittene som tydeligvis ikke kom med fra mobil.

Endret av Bie
Skrevet

Litt OT, men du virker alltid så skråsikker i uttalelsene fine om mat og fôring. Jeg lurer på om du har noen kilder å vise til på dette, eller kan fortelle oss hvor du har kunnskapen fra? :)

Bonnie har gått på valpefôr en god stund nå, har ikke merket forskjell i hunden siden vi byttet. Hun er 4år.

Tulip har alltid mye godt å vise til. Handler rett og slett å lese seg opp på studier som ikke er i samarbeid med de som tjener på å selge forskjellige typer hundemat.

Og tenker man over spørsmålet selv, hva f.eks ulven spiser gjennom alle stadiene i sitt liv, så er det akkurat samme kost.

Skrevet

Og tenker man over spørsmålet selv, hva f.eks ulven spiser gjennom alle stadiene i sitt liv, så er det akkurat samme kost.

Det der må være tidenes mest oppbrukte råforingsargument. Dagens domestiserte hunder er på ingen måte identiske med ulver, heller ikke med tanke på fordøyelse.

Edit: interessant studie om hunders utnyttelse av stivelse, kontra ulvers; http://news.sciencemag.org/plants-animals/2013/01/diet-shaped-dog-domestication

Skrevet

Det der må være tidenes mest oppbrukte råforingsargument. Dagens domestiserte hunder er på ingen måte identiske med ulver, heller ikke med tanke på fordøyelse.

Edit: interessant studie om hunders utnyttelse av stivelse, kontra ulvers; http://news.sciencemag.org/plants-animals/2013/01/diet-shaped-dog-domestication

Ulv og hund er så like at de biologisk betraktes som samme art (Canis lupus/Canis lupus familiaris), og på det meste er det kun 0.2% forskjell i DNA som skiller dem, det vil si at hunden er ganske mye mer lik ulven sammenliknet med slektskapet til for eksempel ulv og coyote.

Fordøyelsessystem deres er og så å si identisk.

Selvom hunden klarer å fordøye noe stivelse, er det ingen studier som tilsier at en kost på dette er optimalt iforhold til hvordan deres fordøyelse er skapt, nemlig for å fordøye og hente næring ut fra animalsk føde.

Skrevet

Det der må være tidenes mest oppbrukte råforingsargument. Dagens domestiserte hunder er på ingen måte identiske med ulver, heller ikke med tanke på fordøyelse.

Edit: interessant studie om hunders utnyttelse av stivelse, kontra ulvers; http://news.sciencemag.org/plants-animals/2013/01/diet-shaped-dog-domestication

Så fordi noen raser har utviklet bedre fordøyelse av stivelse enn andre (og ulven) så betyr det at valper må ha annen kost enn voksne, samt at forskjellige raser har forskjellige behov? Det er å dra det studiet vel langt...

Om du har lest det nøye, så er gapet på 4-30 alleler, dvs omtrent ingen fordøyelse til bedret fordøyelse av stivelse, kontra ulvens 2 alleler. Så rasen(e) med under 10 alleler burde iallefall råfôres.

Ellers mener jeg å huske at du skulle få noe dokumentasjon fra en vet/foreleser på skolen din om fôring av (gigant)valper som motstred noe jeg hadde skrevet (dvs at de hadde spesielle behov), har du fått tak i det ennå?

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Men kan ingen av dere, som mener at valper og voksene hunder har forskjellig behov, komme med eksempler på forskjeller? Argumentet faller litt når dere ikke kommer med eksempler på hva som er forskjellig. Bare at det er det. Jeg er ikke helt fremmed for tanken om at det kan være noen forskjeller i behovet hos et individ som skal vokse kontra et ferdigvokst individ som skal vedlikeholdes. Men jeg sliter hardt med å godta argumentet det bare er sånn. Uten noen eksempler på hva som er forskjellig.

Skrevet

Så fordi noen raser har utviklet bedre fordøyelse av stivelse enn andre (og ulven) så betyr det at valper må ha annen kost enn voksne, samt at forskjellige raser har forskjellige behov? Det er å dra det studiet vel langt...

Om du har lest det nøye, så er gapet på 4-30 alleler, dvs omtrent ingen fordøyelse til bedret fordøyelse av stivelse, kontra ulvens 2 alleler. Så rasen(e) med under 10 alleler burde iallefall råfôres.

Ellers mener jeg å huske at du skulle få noe dokumentasjon fra en vet/foreleser på skolen din om fôring av (gigant)valper som motstred noe jeg hadde skrevet (dvs at de hadde spesielle behov), har du fått tak i det ennå?

Nei, det var i grunn bare en regress, startet av påstanden om at man skulle se til foring av ulver som modellen. Når du sier alleler antar jeg du mener gener? Greit å ha terminologien i orden. Jeg er forøvrig åpen for at stivelse ikke er bra for hunden, men jeg sliter med å finne kilder som støtter opp om dette. Hunder kan nyttigjøre seg av stivelse, men allikevel så forstår jeg det slik som at du mener det ikke er bra for de? Hvorfor? Fagfolk er jo tydeligvis ikke helt enig med deg i det du skriver om råforing (fra siste avnitt), og jeg har nå prøvd å søke meg frem til noe studier som støtter det du sier, uten hell:

Robert Wayne, an evolutionary biologist who studies dogs at the University of California, Los Angeles, but was not involved with the work, is also pleased with the study. He says he gets contacted often by pet owners wondering if dogs, like wolves, should eat primarily meat. "This [study] suggests no, dogs are different from wolves and don't need a wolflike diet," he says. "They have coevolved with humans and their diet."

Til det siste, aner dessverre ikke hva du snakker om. Er nesten ett år siden jeg hadde ernæring, og går dessverre ikke rundt og husker på alle diskusjoner her inne. Har prøvd å søke rundt og finner ingen ting verken du eller jeg har skrevet om ernæring av store raser. Fant noe om kalsium og fosfor, men der tror jeg egentlig konklusjonen var at vi var enige.

Skrevet

Næringsbehovet til en valp og en voksen hund er ikke det samme. Hovedsaklig har de ulike krav i forhold til kalsium og fosfor (som påvirker knokkelvekst). Valper har også et høyere behov for kalorier, fordi de er i vekst og bruker mye mer energi i løpet av én dag, enn en voksen hund på samme aktivitetsnivå. Det anbefales a fôre med dette i bakhodet, til valpen når omtrent 80% av den forventede idealvekten (voksen størrelse). Det skjer normalt rundt 12 mnd alder hos små og medium store hunder, og rundt halvannet - 2 års alder hos store hunder og gigantraser. Feil fôring, som for tidlig overgang til voksenfôr hos f.eks grand danois, kan være katastrofalt for benutviklingen og resultere i unormal vekst og bøyninger i ledd. Voksenfôr og fôr som ikke er beregnet til de største rasene, inneholder et for høyt kalsiumnivå for disse hundene.

Livsstadiebasert fôr er ikke kun et salgstriks. Disse fôrtypene er skreddersydd med tanke på dyrets næringsbehov som valp, voksen og senior. (Alle disse rasefôrene til RC er et annet tema.. med unntak av gigantraser, som SKAL ha eget fôr i valpetiden). I tillegg til disse tre livsstadiene, tar fôrprodusentene også hensyn til at det f.eks fins både overvektige, normalvektige og tynne seniorer. Kanskje syns du det er for mye å velge mellom, men for de som har en tynn 13 åring, er det fint at det finnes et fôr som tar høyde for det.

Når jeg først er inne på seniorfôr, vil jeg også påpeke for de som ikke er klar over det; større raser eldres mye raskere enn mindre hunderaser. Det vil med andre ord si at; jo, det har noe å si både hvor gammel hunden er OG hvilken rase den er. For majoriteten av eldre hunder er overvekt et stort problem. Til forskjell fra en aktiv hund midt i livet, vil en eldre hund ha et lavere behov for energi (fett/karbohydrater) grunnet nedsatt stoffskifte. Denne endringen vil skje allerede i 5 års aldreren hos de største hundene, mens en chihuahua ikke vil regnes som en senior før den nærmer seg 7-8 år.

En gammel hund vil lettere kunne få problemer med nyrer, lever, fordøyelse, blodsukker (diabetes) og slitasjegikt (for å nevne noe). Det er viktig at hundens diett tar høyde for dette. Mindre salt for å skåne nyrene, mer stivelse for å hjelpe fordøyelsen, havre (og andre ingredienser) som gir et stabilt blodsukker, høyere proteininnhold for å forebygge muskelsvinn (sterke lårmuskler avlaster f.eks kneledd), og fiskeolje + condroitin for å "smøre" leddene og dempe smerte og innflammasjon fra slitasjegikt.

Steriliserte/kastrerte dyr vil være mer utsatt for å danne urinveisstein fordi markeringen avtar, og urinen blir liggende i blæren over lengre perioder enn tidligere. Salter og mineraler fra fôret vil ha tid til å synke sammen og danne krystaller. I tillegg til dette, fører neutralisering til et nedsatt stoffskifte fordi dette styres av hormonene - som var styrt av de nå ikke-eksisterende kjønnsorganene. Dette er grunnen til at det er svært viktig at neutraliserte hunder og katter bytter til et spesialfôr etter operasjonen.

Det vil ikke være særlig skadelig å fôre valpefôr i lengre perioder enn anbefalt, men det vil sansynligvis føre til en vektøkning hos normalt aktive hunder. Svært aktive hunder (f.eks sledehunder), trenger MYE energi. Da er det fint å gi valpefôr. Det samme gjelder til tisper som nærmer seg fødsel og i ammetiden, hvor valpene suger mye energi og næring ut av henne. På samme måte vil hunden din sannsynligvis oppleve muskelsvinn og andre seniorplager tettere på kroppen enn hva som strengt tatt er nødvendig, hvis du velger å fôre på et midt-i-livet vedlikeholdsfôr hele dens levetid.

For dere som fortsatt tviholder på ulve-sammenligningen; en ulv er en ulv. De ser alle like ut og har alle de samme behovene. De spiser det samme hele livet, og har en forventet levealder deretter. En ulv i naturen vil bli omtrent 6-9 år. Det kan sammenlignes med de hunderasene vi har som har tilsvarende størrelse og utseende. Men, vi mennesker har også tatt oss frihet til å alterere disse ulvene i alle mulige størrelser og fasonger. Med disse endringene kom også helseplager og andre skavanker og særegenheter som krever hensyn. Du finner ikke en ulv som vokser seg så stor som en grand danois. Du finner heller ikke en ulv på 3kg som er predisponert for merkelig tannstilling og overvekt. Og disse "ulvene" du har i hus, har ikke den samme levemåten som sine ville artsfrender - uansett hvor tett de er i slekt. Alt dette spiller inn på hvilke næringsbehov hunden din har. Ikke kun at den er i canisslekten.

Tulip; jeg ser du etterspør et slags bevis på at valper av gigantraser har spesielle fôringsbehov. Et kjapt søk på google burde gi deg alt du trenger. Hvis du ønsker mer avansert lesing (noe jeg tviler på at de fleste får så mye mer ut av), så vil sikkert de fleste dyrleger kunne gi deg mange spennende forskningsrapporter på dette området. Her har du én case, som omhandler grand danois og calsium/fosfor; http://vet.sagepub.com/content/19/5/464.full.pdf (1982 - dette er ikke noe nytt. Dette har vi visst om i flere tiår).

At en veterinær eller dyrepleier uttaler seg om fôring skal ikke på noen måte blandes med fôrprodusentene. Klinikkene velger selv å ta inn og selge, akkurat det fôret de ønsker. Og fôret velges fordi vi - med den utdanningen vi har - mener det er et fornuftig valg for våre pasienter.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...