Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå kan jeg egentlig ikke uttale meg på lengre sikt, men Khela byttet vi til valpefor på i noen mnd for at hun skulle legge mer på seg av det lille hun spiste, siden hun ikke ville ha høyenergifor. Men 3-4mnd er jo ikke nok til å vurdere langsiktige problemer selv om hun ikke tok noen skade av det.

Skrevet

Mulig det er forskjell på for, men på de vanligste så er det vell mer et salgstriks enn en nødvendighet, da det ikke er stor forskjell på valp og voksenfor, så jeg vil anta at det ikke har noe og si, nei.

Skrevet

Er ikke den største forskjellen at valpefor har mer energi siden de trenger det for å vokse, og at voksne hunder dermed kan bli lettere overvektige av det?

Skrevet

Det finnes jo fortyper som heter "all life stages" eller no slikt. Det foret er egentlig valpefor fordi valper trenger litt speshul nutrition, men en voksen hund kan også funke fint på det. Så joda, valpefor til voksen hund funker fint det.

Skrevet

Aner ikke hva forskjellene på tørrfôr er, men valper og voksne hunder har ikke forskjellige ernæringsbehov. Eneste er at det er viktig å ikke gi for mye kalsium til valper, da de ikke like enkelt skiller ut overskuddet.

Skrevet

Aner ikke hva forskjellene på tørrfôr er, men valper og voksne hunder har ikke forskjellige ernæringsbehov. Eneste er at det er viktig å ikke gi for mye kalsium til valper, da de ikke like enkelt skiller ut overskuddet.

... føler du motsier deg selv litt her. Om det er viktig å ikke gi for mye kalsium til valper har de jo andre behov enn voksne hunder hvor det ikke er så viktig.

En valp av stor rase har andre behov enn en valp av liten rase. Om du gir en valp av stor rase valpefor for små raser vil den vokse alt for fort og gjerne få med seg litt voksesmerter på veien.

Skrevet

Hundefôring er jo rene vitenskapen blitt. Når jeg står og ser i hyllene med tørrfôr, kan jeg kjøpe retrieverfôr og cocker spanielfôr og stor hund, liten hund, midt imellom hund og litt av hvert hund og agility-hund og high performance- hund og jeg tror mye er bare humbug-hund. Nei, det var litt enklere når vi hadde Snøgg og kværnet innmat og spedde på med et egg innimellom. Jammen meg ble hundene både gamle og blanke i pelsen, da også :)

  • Like 3
Skrevet

... føler du motsier deg selv litt her. Om det er viktig å ikke gi for mye kalsium til valper har de jo andre behov enn voksne hunder hvor det ikke er så viktig.

En valp av stor rase har andre behov enn en valp av liten rase. Om du gir en valp av stor rase valpefor for små raser vil den vokse alt for fort og gjerne få med seg litt voksesmerter på veien.

Det siste stemmer ikke. Og jeg motsier ikke meg selv, kun presiserer at det er viktig å ikke gi mer kalsium enn nødvendig, til valper i vekst og eldre hunder, men voksne, friske hunder bør jo heller ikke ha mer enn anbefalt selvom de kan skille ut overskuddet.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

JO, det har de så absolutt. Les litt før du kommer med en slik utalelse.

Hvilke forskjeller er det da?

Skrevet

JO, det har de så absolutt. Les litt før du kommer med en slik utalelse.

De har ikke det, nei, og forskjellige hunderaser har heller ikke forskjellige ernæringsbehov bare fordi de ser forskjellige ut utenpå, selvom flere tørrfôrprodusenter hevder dette.

Skrevet

De har ikke det, nei, og forskjellige hunderaser har heller ikke forskjellige ernæringsbehov bare fordi de ser forskjellige ut utenpå, selvom flere tørrfôrprodusenter hevder dette.

Litt OT, men du virker alltid så skråsikker i uttalelsene fine om mat og fôring. Jeg lurer på om du har noen kilder å vise til på dette, eller kan fortelle oss hvor du har kunnskapen fra? :)

Bonnie har gått på valpefôr en god stund nå, har ikke merket forskjell i hunden siden vi byttet. Hun er 4år.

  • Like 1
Skrevet

Litt OT, men du virker alltid så skråsikker i uttalelsene fine om mat og fôring. Jeg lurer på om du har noen kilder å vise til på dette, eller kan fortelle oss hvor du har kunnskapen fra? :)

Bonnie har gått på valpefôr en god stund nå, har ikke merket forskjell i hunden siden vi byttet. Hun er 4år.

Det er forsket mye på dette utenom fôrprodusentenes sfærer, men gamle myter er vonde og vende.. Søk på PubMed, eller google disse artiklene til å begynne med:

• Hedhammar Å, Wu Fu-ming, Krook L,

Schryver HF, Lahunta A, Whalen JP et al.

O v e r n u t r i t i o n a n d s k e l e t a l d i s e a s e . A n

experimental study in growing Great Dane

Dogs. Cornell Vet 1974; 64 Suppl 5.

• Kasström H. Nutrition, weight gain and the

development of hip dysplasia. Acta Radiol

1975; 344 Suppl: 135- 79.

• Lavelle RB. The effects of overfeeding of a

balanced complete commercial diet to a group

of growing Great Danes I: Burger IH, Rivers

JPS, red. Nutrition of the dog and cat. Cambridge: Cambridge University Press 1989:

303- 14.

• Dämmrich K. Relationship between nutrition

and bone growth in large and giant dogs. J

Nutr 1991; 121 Suppl 11: 114- 21.

• Kealy RD, Olsson SE, Monti KL, Lawler DF,

Biery DN, Helms RW et al. Effects of limited

food consumption on the incidence of hip

dysplasia in growing dogs. J. Am Vet Med

Assoc 1992; 201: 857- 63.

• Nap RC, Hazewinkel HAW, Voorhout G,

Van den Brom WE, Goedegebuure SA, Van T

Klooster AT. J Nutr 1991; 121: 107- 13.

• Belfield WO. Chronic subclinical scurvy and

canine hip dysplasia. Vet Med Small Anim

Clin 1976; 1399- 1403.

• Richardson DC. The role of nutrition in

canine hip dysplasia. Vet Clin North Am

Small Anim Pract 1992: 22:529- 40.

• Dzanis DA. The AAFCO dog and cat nutrient

profile. I Bonagura JD red. Current veterinary

therapy XII Philadelphia: WB Saunders 1995:

1418- 21.

• Hazewinkel HAW, Goedegebuure SA, Poulos

PW, Wolvekamp WThC. Influences of chronic

calcium excess on the skeletal development of

growing Great Danes. J Am Anim Hosp Assoc

1985; 21: 377- 91.

Skrevet (endret)

Jeg er også interessert i hva slags forskjellige næringsbehov de har som valper vs voksne?

Min valp fikk MER mat ift vekt som liten, men akkurat samme mat som han spiser den dag i dag. Når han blir gammel og ikke like aktiv lengre kommer jeg til å minke mengden tenker jeg, ikke bytte fór.

Den personen som kom på å lage rasespesifikke fórtyper må ha vært et genialt hode. Det selger som varmt hvetebrød, kunder kommer inn og skal ha "den med bilde av Yorkshireterrier på", noe annet er ikke aktuelt. Som om en YST har et annet ernæringsbehov enn en Chi.

Utvalget RC har av kattemat er jo helt vilt! Sikkert 50 forskjellige typer, bla. kastrert kattunge, kastrert voksen, kastrert over 7, kastrert over 12. Jeg blir helt paff, SÅ mange forskjellige behov har ikke en katt, det handler om å rette seg mot forbrukeren og selge inn noe de føler er skreddersydd for dem - noe de betaler mer for. Valpefor er dyrere enn voksenfor, f.eks.

Red: la inn avsnittene som tydeligvis ikke kom med fra mobil.

Endret av Bie
Skrevet

Litt OT, men du virker alltid så skråsikker i uttalelsene fine om mat og fôring. Jeg lurer på om du har noen kilder å vise til på dette, eller kan fortelle oss hvor du har kunnskapen fra? :)

Bonnie har gått på valpefôr en god stund nå, har ikke merket forskjell i hunden siden vi byttet. Hun er 4år.

Tulip har alltid mye godt å vise til. Handler rett og slett å lese seg opp på studier som ikke er i samarbeid med de som tjener på å selge forskjellige typer hundemat.

Og tenker man over spørsmålet selv, hva f.eks ulven spiser gjennom alle stadiene i sitt liv, så er det akkurat samme kost.

Skrevet

Og tenker man over spørsmålet selv, hva f.eks ulven spiser gjennom alle stadiene i sitt liv, så er det akkurat samme kost.

Det der må være tidenes mest oppbrukte råforingsargument. Dagens domestiserte hunder er på ingen måte identiske med ulver, heller ikke med tanke på fordøyelse.

Edit: interessant studie om hunders utnyttelse av stivelse, kontra ulvers; http://news.sciencemag.org/plants-animals/2013/01/diet-shaped-dog-domestication

Skrevet

Det der må være tidenes mest oppbrukte råforingsargument. Dagens domestiserte hunder er på ingen måte identiske med ulver, heller ikke med tanke på fordøyelse.

Edit: interessant studie om hunders utnyttelse av stivelse, kontra ulvers; http://news.sciencemag.org/plants-animals/2013/01/diet-shaped-dog-domestication

Ulv og hund er så like at de biologisk betraktes som samme art (Canis lupus/Canis lupus familiaris), og på det meste er det kun 0.2% forskjell i DNA som skiller dem, det vil si at hunden er ganske mye mer lik ulven sammenliknet med slektskapet til for eksempel ulv og coyote.

Fordøyelsessystem deres er og så å si identisk.

Selvom hunden klarer å fordøye noe stivelse, er det ingen studier som tilsier at en kost på dette er optimalt iforhold til hvordan deres fordøyelse er skapt, nemlig for å fordøye og hente næring ut fra animalsk føde.

Skrevet

Det der må være tidenes mest oppbrukte råforingsargument. Dagens domestiserte hunder er på ingen måte identiske med ulver, heller ikke med tanke på fordøyelse.

Edit: interessant studie om hunders utnyttelse av stivelse, kontra ulvers; http://news.sciencemag.org/plants-animals/2013/01/diet-shaped-dog-domestication

Så fordi noen raser har utviklet bedre fordøyelse av stivelse enn andre (og ulven) så betyr det at valper må ha annen kost enn voksne, samt at forskjellige raser har forskjellige behov? Det er å dra det studiet vel langt...

Om du har lest det nøye, så er gapet på 4-30 alleler, dvs omtrent ingen fordøyelse til bedret fordøyelse av stivelse, kontra ulvens 2 alleler. Så rasen(e) med under 10 alleler burde iallefall råfôres.

Ellers mener jeg å huske at du skulle få noe dokumentasjon fra en vet/foreleser på skolen din om fôring av (gigant)valper som motstred noe jeg hadde skrevet (dvs at de hadde spesielle behov), har du fått tak i det ennå?

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Men kan ingen av dere, som mener at valper og voksene hunder har forskjellig behov, komme med eksempler på forskjeller? Argumentet faller litt når dere ikke kommer med eksempler på hva som er forskjellig. Bare at det er det. Jeg er ikke helt fremmed for tanken om at det kan være noen forskjeller i behovet hos et individ som skal vokse kontra et ferdigvokst individ som skal vedlikeholdes. Men jeg sliter hardt med å godta argumentet det bare er sånn. Uten noen eksempler på hva som er forskjellig.

Skrevet

Så fordi noen raser har utviklet bedre fordøyelse av stivelse enn andre (og ulven) så betyr det at valper må ha annen kost enn voksne, samt at forskjellige raser har forskjellige behov? Det er å dra det studiet vel langt...

Om du har lest det nøye, så er gapet på 4-30 alleler, dvs omtrent ingen fordøyelse til bedret fordøyelse av stivelse, kontra ulvens 2 alleler. Så rasen(e) med under 10 alleler burde iallefall råfôres.

Ellers mener jeg å huske at du skulle få noe dokumentasjon fra en vet/foreleser på skolen din om fôring av (gigant)valper som motstred noe jeg hadde skrevet (dvs at de hadde spesielle behov), har du fått tak i det ennå?

Nei, det var i grunn bare en regress, startet av påstanden om at man skulle se til foring av ulver som modellen. Når du sier alleler antar jeg du mener gener? Greit å ha terminologien i orden. Jeg er forøvrig åpen for at stivelse ikke er bra for hunden, men jeg sliter med å finne kilder som støtter opp om dette. Hunder kan nyttigjøre seg av stivelse, men allikevel så forstår jeg det slik som at du mener det ikke er bra for de? Hvorfor? Fagfolk er jo tydeligvis ikke helt enig med deg i det du skriver om råforing (fra siste avnitt), og jeg har nå prøvd å søke meg frem til noe studier som støtter det du sier, uten hell:

Robert Wayne, an evolutionary biologist who studies dogs at the University of California, Los Angeles, but was not involved with the work, is also pleased with the study. He says he gets contacted often by pet owners wondering if dogs, like wolves, should eat primarily meat. "This [study] suggests no, dogs are different from wolves and don't need a wolflike diet," he says. "They have coevolved with humans and their diet."

Til det siste, aner dessverre ikke hva du snakker om. Er nesten ett år siden jeg hadde ernæring, og går dessverre ikke rundt og husker på alle diskusjoner her inne. Har prøvd å søke rundt og finner ingen ting verken du eller jeg har skrevet om ernæring av store raser. Fant noe om kalsium og fosfor, men der tror jeg egentlig konklusjonen var at vi var enige.

Skrevet

Næringsbehovet til en valp og en voksen hund er ikke det samme. Hovedsaklig har de ulike krav i forhold til kalsium og fosfor (som påvirker knokkelvekst). Valper har også et høyere behov for kalorier, fordi de er i vekst og bruker mye mer energi i løpet av én dag, enn en voksen hund på samme aktivitetsnivå. Det anbefales a fôre med dette i bakhodet, til valpen når omtrent 80% av den forventede idealvekten (voksen størrelse). Det skjer normalt rundt 12 mnd alder hos små og medium store hunder, og rundt halvannet - 2 års alder hos store hunder og gigantraser. Feil fôring, som for tidlig overgang til voksenfôr hos f.eks grand danois, kan være katastrofalt for benutviklingen og resultere i unormal vekst og bøyninger i ledd. Voksenfôr og fôr som ikke er beregnet til de største rasene, inneholder et for høyt kalsiumnivå for disse hundene.

Livsstadiebasert fôr er ikke kun et salgstriks. Disse fôrtypene er skreddersydd med tanke på dyrets næringsbehov som valp, voksen og senior. (Alle disse rasefôrene til RC er et annet tema.. med unntak av gigantraser, som SKAL ha eget fôr i valpetiden). I tillegg til disse tre livsstadiene, tar fôrprodusentene også hensyn til at det f.eks fins både overvektige, normalvektige og tynne seniorer. Kanskje syns du det er for mye å velge mellom, men for de som har en tynn 13 åring, er det fint at det finnes et fôr som tar høyde for det.

Når jeg først er inne på seniorfôr, vil jeg også påpeke for de som ikke er klar over det; større raser eldres mye raskere enn mindre hunderaser. Det vil med andre ord si at; jo, det har noe å si både hvor gammel hunden er OG hvilken rase den er. For majoriteten av eldre hunder er overvekt et stort problem. Til forskjell fra en aktiv hund midt i livet, vil en eldre hund ha et lavere behov for energi (fett/karbohydrater) grunnet nedsatt stoffskifte. Denne endringen vil skje allerede i 5 års aldreren hos de største hundene, mens en chihuahua ikke vil regnes som en senior før den nærmer seg 7-8 år.

En gammel hund vil lettere kunne få problemer med nyrer, lever, fordøyelse, blodsukker (diabetes) og slitasjegikt (for å nevne noe). Det er viktig at hundens diett tar høyde for dette. Mindre salt for å skåne nyrene, mer stivelse for å hjelpe fordøyelsen, havre (og andre ingredienser) som gir et stabilt blodsukker, høyere proteininnhold for å forebygge muskelsvinn (sterke lårmuskler avlaster f.eks kneledd), og fiskeolje + condroitin for å "smøre" leddene og dempe smerte og innflammasjon fra slitasjegikt.

Steriliserte/kastrerte dyr vil være mer utsatt for å danne urinveisstein fordi markeringen avtar, og urinen blir liggende i blæren over lengre perioder enn tidligere. Salter og mineraler fra fôret vil ha tid til å synke sammen og danne krystaller. I tillegg til dette, fører neutralisering til et nedsatt stoffskifte fordi dette styres av hormonene - som var styrt av de nå ikke-eksisterende kjønnsorganene. Dette er grunnen til at det er svært viktig at neutraliserte hunder og katter bytter til et spesialfôr etter operasjonen.

Det vil ikke være særlig skadelig å fôre valpefôr i lengre perioder enn anbefalt, men det vil sansynligvis føre til en vektøkning hos normalt aktive hunder. Svært aktive hunder (f.eks sledehunder), trenger MYE energi. Da er det fint å gi valpefôr. Det samme gjelder til tisper som nærmer seg fødsel og i ammetiden, hvor valpene suger mye energi og næring ut av henne. På samme måte vil hunden din sannsynligvis oppleve muskelsvinn og andre seniorplager tettere på kroppen enn hva som strengt tatt er nødvendig, hvis du velger å fôre på et midt-i-livet vedlikeholdsfôr hele dens levetid.

For dere som fortsatt tviholder på ulve-sammenligningen; en ulv er en ulv. De ser alle like ut og har alle de samme behovene. De spiser det samme hele livet, og har en forventet levealder deretter. En ulv i naturen vil bli omtrent 6-9 år. Det kan sammenlignes med de hunderasene vi har som har tilsvarende størrelse og utseende. Men, vi mennesker har også tatt oss frihet til å alterere disse ulvene i alle mulige størrelser og fasonger. Med disse endringene kom også helseplager og andre skavanker og særegenheter som krever hensyn. Du finner ikke en ulv som vokser seg så stor som en grand danois. Du finner heller ikke en ulv på 3kg som er predisponert for merkelig tannstilling og overvekt. Og disse "ulvene" du har i hus, har ikke den samme levemåten som sine ville artsfrender - uansett hvor tett de er i slekt. Alt dette spiller inn på hvilke næringsbehov hunden din har. Ikke kun at den er i canisslekten.

Tulip; jeg ser du etterspør et slags bevis på at valper av gigantraser har spesielle fôringsbehov. Et kjapt søk på google burde gi deg alt du trenger. Hvis du ønsker mer avansert lesing (noe jeg tviler på at de fleste får så mye mer ut av), så vil sikkert de fleste dyrleger kunne gi deg mange spennende forskningsrapporter på dette området. Her har du én case, som omhandler grand danois og calsium/fosfor; http://vet.sagepub.com/content/19/5/464.full.pdf (1982 - dette er ikke noe nytt. Dette har vi visst om i flere tiår).

At en veterinær eller dyrepleier uttaler seg om fôring skal ikke på noen måte blandes med fôrprodusentene. Klinikkene velger selv å ta inn og selge, akkurat det fôret de ønsker. Og fôret velges fordi vi - med den utdanningen vi har - mener det er et fornuftig valg for våre pasienter.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...