Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi er en familie som skal skaffe oss hund for første gang. 3 barn i alderen 10,14 og 21. Fra før har vi en katt. I samme huset som vi bor i er det to bichon frisere. Vi deler hage med disse og har mange andre hunder på besøk, derfor viktig at vår hund er positiv til andre hunder.

Som familie er vi helt grønne mht hund. Vi har derfor lest mye og leitet opp mye informasjon om hva som kreves av oss som hundeeiere. Vi har vurdert mange ulike hunderaser og vi har lest oss grønne på gemytt og pelsstell, allergi og hundesykdommer. Problemet er at informasjonen vi ha funnet spriker i alle retninger. Vi trodde vi hadde landet på en Cavalier King charles spaniel, men ser det kan bli vanskelig å finne et friskt eksemplar av arten. Rasen er visst befengt med endel alvorlige sykdommer. Så vi trenger hjelp. Hjelp til å finne en hund som kan passe oss og som har mindre sjangser for å få alvorlige sykdommer.

Vi ser etter en liten, til middelsstor hund. En som ikke røyter så mye og som ikke krever så mye pelsstell. Bad 1 gang i måneden kan vi greie og børsting nå og da. Mor er noe allergisk, men er innstilt på å ta antihistamin. Så det blir ikke et stort problem. Men vi ønsker ikke masse år rundt hele huset og vi er ikke overvettes glad i sikkel. Hunden må kunne læres opp til å være alene hjemme noen timer pr dag. Daglige gåturer står på planen, men noen fjellgjeiter er vi ikke.

Vi bor på landet, men likevel sentralt. Vår nabo har løse gjess, kveg og sauer. Så jakthund er ikke ideelt for oss. Det vi søker er vel egentlig en lydighetsvar hund som er god og positiv til alle og som aldri stikker langt fra eieren. Derfor var CKCS en ideel hundetype for oss.. Men altså.. ønsker jo ikke en hund som blir alvorlig syk.. Hva kan vi eventuelt gjøre for å sikre oss at vi får en sunn og frisk hund? Oppdrettskriterier og vurderinger av oppdrettere, valper, stamtavler og slikt er jo ikke så lett å sette seg inn i for en nybegynner. Litt rådvill her..

Skrevet

Nå skal ikke jeg påberope meg mye kjennskap til rasen, men jeg tenker kanskje at tibetansk spaniel kan være et alternativ til cavalieren?

@ToneS her inne har ialleall tibbe, også er det vel noen flere, de kan sikkert si litt mer, så kommer ikke jeg med feilinformasjon :P

Og hva med bichon frisè da? Kunne ikke det vært noe for dere og?

Velkommen hit forresten :)

  • Like 1
Skrevet

Hva med en bichon havanais? Det er en annen av bichon-rasene med annen pels enn den hvite krøllete nevnt over. Min meget begrensa erfaring er at de er veldig fine hunder, både mtp andre raser og menneskene sine. Det er jo en del pelsstell tilknytta en "allergivennlig" rase, men det er det kanskje verdt? Er flere brukere her inne som klipper ned havanaisen sin.

Skrevet

Hva med en bichon havanais? Det er en annen av bichon-rasene med annen pels enn den hvite krøllete nevnt over. Min meget begrensa erfaring er at de er veldig fine hunder, både mtp andre raser og menneskene sine. Det er jo en del pelsstell tilknytta en "allergivennlig" rase, men det er det kanskje verdt? Er flere brukere her inne som klipper ned havanaisen sin.

Kan underskrive SandyEyeCandy med sin begrensede erfaring med min 8 års erfaring med en havanais. Vi var selv grønn på hund og har en far som er allergisk.

En havanais faller innunder alle punktene TS nevner bortsett fra pelsstell. Det er en fantastisk familiehund som er med på alt, og ekstremt lærevillig (de ble tidligere brukt som sirkushund).

Men merk deg at finner du deg en allergivennlig rase følger det som regel med pelsstell (italiensk mynde og greyhound har jeg hørt er allergivennlig, trenger minimalt pelsstell, men de har noe jaktinnstinkt så er jo uaktuelt for dere). Ellers er det noen terriere og enkelte strihårede raser enkelte allergikere tåler, men de behøver jo napping.

En havanais er langhåret og alt mulig vil hekte seg i pelsen, og drasse det med seg inn. Skitt også, så titt og ofte burde den bades. Det er da en rase som tåler mye bading og mye børsting, og med mindre hunden har dårlig pelskvalitet(bare å skaffe seg en seriøs og ordentlig oppdretter) vil den tåle all påkjenningen. På vinteren vil også snø lage snøballer overalt. Har fått et tips om å påføre pelsen minkolje som gjør at snøen ikke fester seg.

Havanaisen "skal ikke" klippes bortsett fra under poten mellom putene, og rundt poten. Lang pels skal gres litt hver dag, da det er bedre enn å ta en ordentlig omgang 1 gang i uka. Har det først fått klabbet seg er det smertefult å gå rundt med de, og mye vondere å gre ut.

Som nevnt kan man klippe såkalt "puppy cut", men merk at den fortsatt kan bli ganske skitten og trenger regelmessige bad. Pelsen bør fortsatt børstes ofte, men mye sjeldnere enn når de forblir langpelset.

Velger man puppy cut burde den få seg et dekken på kalde dager, og uansett lengde på pelsen burde den ha et dekken til våte dager. Vann og pels som man ikke steller etter tur = floker. Det er også noen som trenger en rask børsteomgang etter å ha hatt på seg dekken, men det er mer overkommelig enn å tørke/føne og børste når den er våt.

Alle bichon-rasene kan være fine hunder for dere, men felles er at de trenger mye pelsstell, enkelte mer enn andre. Men allergikere reagerer ofte forskjellig fra rase til rase.

Som faren min, han reagerer på malteser og coton av bichon rasene, samt shih tzu og lhasa apso som er relativt like og også (tydeligvis) allergivennlig, men han reagerer ikke på bichon havanais. Noen reagerer også forskjellig fra individ til individ innenfor en rase, og ofte har pelskvalitet litt å si.

Så vil anbefale at moren din tester seg for mange raser, gjerne også flere individ innad i rasen. Et fint tips til noen som er grønn med hund er å overta eller kjøpe en eldre hund? En som er ferdig med valpe- og verste unghundtid?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Rufseskattene! :heart:

 

Postet bilde

 

Postet bilde

Litt OT men; Oi! Skremmende lik den siste hunden var min :o like brun nese og alt (den skal jo være svart i følge rasestandard). Hadde det ikke vært for selen hadde jeg blitt bekymret :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil også anbefale havanaisen. Jeg er en av de som holder min kortklippet og det letter pelsstellet veeeeldig :) Havanaisen er herlige små klovner, som elsker sin familie og å få være med på det familiemedlemmene foretar seg. Selv om den er liten er den ingen pingle, min går harde fjellturer uten problemer. Det eneste han har problem med er når det blir mye snø siden han har så korte bein ;)

Den til venstre på bildet er havanaisen min, her er han ganske kortklippet og selv om han blir skitten når det er bløtt i marka så er det lett å skylle av ham og tørke han når turen er ferdig - og jeg slipper å sitte i timesvis for å pille ut alt av skog og blader som har satt seg fast i pelsen :)

1236613_10151891901251352_1339762106_n.j

Skrevet

Velkommen hit!

Angående tibetansk spaniel, så tror jeg ikke det er helt hva dere ser etter. De fleste røyter en god del, ekstremt mye to ganger i året, men det er hår på klærne mine året rundt. Min tibbe (heretter bare nevnt som Maja) jakter, på katter, smådyr og vel ja, det meste egentlig. Hadde hun vokst opp med ei katt så hadde nok ikke det vært et problem, vet av mange tibber som bor med andre dyr. Maja jager alt av dyr, vet ikke helt om det er rasetypisk, men jeg tror det.

De kan ha noe problem med hoftene sine, det er desverre ikke mange som røngter hundene sine. Ellers er det ikke mye sykdom sånn sett. (så vidt jeg har fått med meg :) ) Tibetansk Spaniel er en flott rase, og passer til mange. Men jeg tror ikke det er helt hva dere ser etter :)

Siden det er en allergiker i hus vil jeg anbefale en allergivennlig rase, havanaisen virker som en fin rase - selv om jeg ikke kan så mye om den. Eller hvis det ikke blir allergivennlig hunderase så anbefaler jeg å hilse på mange individer (kanskje tilogmed prøvelåne en hund) av den rasen dere ender opp med for å se om det er mulig å leve med en slik i hus

  • Like 1
Skrevet

Ikke så mye rasetips fra meg, men et tips iom det finnes allergi i fmilien er å bruke PetalCleanse på hunden. Fungerer veldig bra for meg og andre jeg kjenner med allergi. :)

Skrevet

Jeg tenker at en cavalier absolutt er en passende hund, eventuelt en cocker spaniel? Jeg liker den engelske cocker spanielen best, men sett dere ned å led om både engelsk og amerikansk :-) Om det er cavalier dere gjerne vil ha, så ville jeg brukt tiden på å finne en god oppdretter og valgt den rasen. Det kan ta litt ekstra tid, men det er verdt det.

De cavalierene jeg har møtt og kjenner er superenkle og herlige hunder, en rase jeg fint synes kan gå som en førstegangshund. Men selvsagt, vær obs på oppdretter og gjør en grundig research i forhold til helse :-) Anbefaler at dere lager en ny tråd der dere konkret spør om tips til å finne oppdretter av cavalier :-)

Mor bør være med på oppdretterbesøk og virkelig kose og gni seg inn i hundene og valpene. Hehe

Skrevet

Jeg tenker at en cavalier absolutt er en passende hund, eventuelt en cocker spaniel? Jeg liker den engelske cocker spanielen best, men sett dere ned å led om både engelsk og amerikansk :-)

Passe på ressursforsvar mtp at der er barn i hus!
Skrevet

Jeg tenker at en cavalier absolutt er en passende hund, eventuelt en cocker spaniel? Jeg liker den engelske cocker spanielen best, men sett dere ned å led om både engelsk og amerikansk :-) Om det er cavalier dere gjerne vil ha, så ville jeg brukt tiden på å finne en god oppdretter og valgt den rasen. Det kan ta litt ekstra tid, men det er verdt det.

De cavalierene jeg har møtt og kjenner er superenkle og herlige hunder, en rase jeg fint synes kan gå som en førstegangshund. Men selvsagt, vær obs på oppdretter og gjør en grundig research i forhold til helse :-) Anbefaler at dere lager en ny tråd der dere konkret spør om tips til å finne oppdretter av cavalier :-)

Mor bør være med på oppdretterbesøk og virkelig kose og gni seg inn i hundene og valpene. Hehe

En cavalier ville passet, men den røyter ganske mye og er ikke allergivennlig. Med tanke på at det er allergi i huset bør de finne en rase moren i utgangspunktet ikke reagerer på. Hvis hun ikke tåler hunden vil nok ikke medisinene hjelpe stort. Og hvis da allergien forverrer seg (som den ofte kan gjøre).. Da vil man i verste fall måtte omplassere hunden :/

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

En cavalier ville passet, men den røyter ganske mye og er ikke allergivennlig. Med tanke på at det er allergi i huset bør de finne en rase moren i utgangspunktet ikke reagerer på. Hvis hun ikke tåler hunden vil nok ikke medisinene hjelpe stort. Og hvis da allergien forverrer seg (som den ofte kan gjøre).. Da vil man i verste fall måtte omplassere hunden :/

Sent from my iPhone using Tapatalk

Kan skrive under på at allergi gjerne utvikler seg. Jeg var ikke allergisk når vi skaffet oss hund, nå reagerer jeg om jeg ikke tar forhåndsregler (vasker hender etter å ha kost på bikkja, ikke gni ansiktet i pelsen, bruke PetalCleanse i røyteperioder/etter bruk av furminator Ikke hund i seng eller sofa etc). Er heldigvis så lite plaget at jeg ikke trenger å medisinere meg daglig, men har medisiner liggende til de gangene jeg reagerer.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...